Terje Knudsen (Frp) (ordfører for saken):

       Bakgrunnen for dette forslaget er at kravene som stilles fra Fiskeridirektoratets kontrollverk i tråd med EØS-reglene, blir en så stor økonomisk belastning for spesielt små og mellomstore bedrifter at disse ikke makter å oppfylle kravene. Det fremholdes videre at det i regelverket ikke skilles mellom store industriforetak og små og konvensjonelle bedrifter med inntil 20 ansatte.

       De kravene som stilles, er at bygningsmassen og de hygieniske forhold oppgraderes til gjeldende standard, og i de bakenforliggende EU-direktiver skilles det ikke mellom store og små bedrifter. Det forutsettes at de hygieniske forhold er på det samme nivået.

       I brevet fra Fiskeridepartementet som var stilet til komiteen 2. juni, understrekes følgende:

       « Langt de fleste fiskeindustribedrifter har i dag en standard som stilles fra Fiskeridirektoratets kontrollverk i henhold til EØS-regelverket. De fleste anlegg som ikke har oppfylt EØS-regelverket når det gjelder standard, er mindre bedrifter i utkantstrøk med en gammel bygningsmasse. Aktivitetene på disse anleggene er i stor grad basert på sesongfiske.

       Som følge av at Fiskeridepartementet har anmodet SND om å prioritere positiv oppgradering av anleggene, anser jeg det som unødvendig å etablere ett nytt fond der fiskeindustrien kan søke om tilskudd og eventuelt langsiktige rentefrie lån slik at bedriftene kan bli i stand til å etterkomme de krav som er pålagt i tråd med EØS-reglene.

       Et eventuelt nytt fond vil måtte overholde de samme forpliktelser som SND på statsstøtteområdet, herunder ta hensyn til lønnsomhet og kapasitet i industrien. Det vil dessuten også måtte forholde seg til gitte økonomiske rammer. »

       Disse vurderingene har deretter en enstemmig komite sluttet seg til, og da blir tilrådingen å avvise forslaget.

Steinar Bastesen (TF) : Saksordføreren redegjorde greit for bakgrunnen for forslaget. Jeg skal bare knytte noen få kommentarer til det han sa, og for så vidt også til forslaget mitt.

       Ved håndhevelse av EØS-direktivene som blir trædd nedover hodet på folk via direktoratet i Bergen, føles det for folk som at norske myndigheter er mer katolske enn paven når det gjelder å innføre EØS-regelverket i fiskeindustrien. Det er mange, mange regler som er helt uforståelige for dem som driver konvensjonelt fiskebruk. Jeg skal ta ett eksempel som er helt bak mål, hvis jeg kan få lov å bruke det uttrykket.

       Når man skal henge fisk på hjell, transporteres fisken fra båten og inn på fiskebruket. Den sperres der, og så blir den lagt i plastkar. Så bruker man vanligvis en truck og kjører fisken bort til hjellen, og så bruker man trucken til å løfte fisken opp for å henge den på hjellen i friluft. Men kravet til transporten av fisken er at det skal være lokk på karet når man kjører fisken fra fiskebruket til hjellen for å henge den opp i luften. Og vet du hva begrunnelsen er, president? Jo, det er for at det ikke skal komme måseskitt på fisken. Det er begrunnelsen fra ESA og fra Fiskeridirektoratets kontrollverk. Det skal være lokk på karet, men når fisken kommer til hjellen, har man lov å ta av lokket, og så henger man fisken i luften. Og da flyr det vitterlig måser over den hele tiden. Da blir det en virkelighet som ikke stemmer med sunn fornuft.

       Jeg har tidligere vært i dialog med fiskeriministeren om vannkvalitet. Som presidenten vet, har jeg ved flere anledninger hatt spørsmål til forskjellige statsråder - de vet ikke riktig hvem som skal håndtere dem, men det er helseministeren som har ansvaret for godkjennelse av vannverk. Det er også et problem som fiskebrukerne sliter med, at de som leverer vannet, skal ha et godkjent vannverk. Det er Næringsmiddeltilsynet som foretar kontroll og godkjennelse, og det ligger under helseministeren. Men denne ansvarsfraskrivelsen både fra helseministeren, fra kommunalministeren, fra fiskeriministeren - ingen vil påta seg ansvaret! Problemet er at hvis EØS-avtalen skal oppfylles, skal anleggene være godkjent, eller det skal i det minste være søkt om godkjenning. Av de ca 1.100 vannverk i dette landet er det ca 400 i dag som har søkt om godkjenning, etter de siste tallene jeg har fått, men det kan muligens være forandret. Det er et problem.

       Men det er enda et problem med vannet. Min påstand om at man må ha bedre vannkvalitet for å skylle fisken i henhold til EØS-kravene og Fiskeridirektoratets kontrollverk, er rett: Næringsmiddeltilsynet kontrollerer om vannet er godt nok for å drikke, men Fiskeridirektoratet skal ha en prøve i tillegg for at vannet skal godkjennes som godt nok for å skylle fisken! Sånn fungerer det i praksis.

       Når regelverket er så rigid og ekstremt som dette, er det opplagt for enhver at da kreves det penger, det kreves voldsomme midler for at man i det hele tatt skal klare å oppfylle kravene. Og man må stille spørsmålet: Hva er hensikten med disse kravene? Er det det som jeg tror, at distriktene og utkantstrøkene skal avfolkes, og at dette er midlet som brukes? Det er et relevant spørsmål. Derfor har jeg fremmet dette forslaget. Jeg har gjort det om til oversendelsesforslag, og jeg viser i den forbindelse til det forslaget som er omdelt i salen, og håper at vi kan få tilslutning til det.

       Nå er det blitt hevdet mange ganger at Norge er mer katolsk enn paven når det gjelder gjennomføring av slikt regelverk, og at det er et kontrollverk i Norge som er rigid og strengt. Ved siste kontrollrunde fra ESAs kontrollorgan var det faktisk det som påla vårt kontrollverk å føre en strengere kontroll med gjennomføringen av regelverket. Så det er ikke riktig at man fra norsk side har lagt opp til en meget streng praksis med gjennomføring av regelverket. Men fra norske myndigheters side vil vi så langt det er mulig, forsøke å tilpasse de norske forholdene til det regelverket man har.

       Når det gjelder selve saken som er oppe her, å ha et fond til rådighet for de bedriftene som har behov for å foreta større investeringer, viser vi til at vi har SND som det offentlige virkemiddelapparatet når det gjelder utvikling og oppbygging av næringsaktivitet. SND har betydelige midler til det, så det er unødvendig med et nytt fond til å gjennomføre slike tiltak.

       Det som ligger i forslaget om rentefritak, er vi engstelig for vil komme i strid med de handelsreglene som man har internasjonalt om subsidiering, som Norge har blitt presset på ved de ordningene vi har gjennom SND. Lakseavtalen med EU er et eksempel på det, og også de problemene vi fikk på USA-markedet med laks. Det har sammenheng med de offentlige finansieringsordningene man har hatt for næringsaktivitet. Vi må vise forsiktighet også når det gjelder bruken av offentlige midler som skal støtte opp om næringsaktivitet, slik at de er klart innenfor det internasjonale regelverk man har for handel. Derfor er vi fra departementets side engstelig for å gå inn på en ordning som her er foreslått. Fra departementets side vil vi legge opp til at SND kan prioritere de bedriftene som har behov for en oppgradering, men at den støtte de får fra SND, skal være innenfor det internasjonale handelsregimet.

       Det er selvsagt helt riktig som fiskeriministeren sier, at det er både rett, nødvendig og viktig å imøtekomme krav og forventninger fra markedet. Det er viktig at man gjør det som er mulig for å levere fisk av høyest mulig kvalitet, og man skal selvsagt også forholde seg til de regelverk og de avtaler som man har inngått. Men ofte er det sånn at det er summen av små tiltak som gjør at ting blir uforståelig for folk flest. Steinar Bastesen nevnte ett eksempel - jeg kan nevne noe annet, selv om det er en detalj: Det er ikke så enkelt å forstå at det skal gi bedre fiskekvalitet om takhøyden i et fiskemottak er 2,50 m enn om den er 2,40 m - bare for å ta et lite eksempel.

       Det er ingen tvil om at norske myndigheter har et ansvar for å gjøre det som er mulig for å tilpasse regelverket til norske forhold og praktisere det med den grad av fornuft som er mulig innenfor de rammene som avtalene setter.

       Vi skal selvsagt forholde oss til avtaler og regelverk som vi er forpliktet av. Men vi har også som nasjon et ansvar for å se på næringsstruktur og på de konsekvenser dette regelverket vil ha for mulighetene til å opprettholde en desentralisert småskalafiskeindustri. Skal den type bedrifter vi her snakker om, makte de investeringene som er nødvendige, tror jeg det vil være behov for at staten deltar økonomisk i større grad enn hittil. Jeg tror også det er nødvendig at man gjør det man kan for å tilpasse regelverket til norske forhold.

       Ifølge Fiskeridirektoratets telefaks til Fiskeridepartementet, datert 2. juni 1998, er det 40-50 anlegg som står i fare for å miste godkjenning. Det framgår også at det over tid vil kunne være flere anlegg som står i fare for å

       miste denne godkjenningen. Dette er alvorlig nok, men ikke grunn god nok til å opprette et eget fond, som forslagsstilleren tar til orde for. Vi har allerede etablert ordninger, og jeg er tilfreds med at Fiskeridepartementet har bedt SND om å prioritere oppgradering av de små anleggene. På bakgrunn av det statsråden har sagt i sitt innlegg, ser Senterpartiet ingen grunn til å opprette et eget fond i tråd med forslaget i Dok.nr.8:102, men forutsetter at de allerede etablerte ordninger blir benyttet.

Leif Helge Kongshaug (V) : Bare noen få kommentarer til slutt for å gi uttrykk for Venstres holdning i denne sammenhengen. Vi er helt på linje med dem fra sentrumsfraksjonen som har hatt ordet tidligere.

       Representanten Bastesen tar opp et utrolig viktig tema når han tar opp denne saken. Vi møter i det daglige rundt om i Distrikts-Norge småbedrifter som har problemer med å tilpasse seg de investeringene som er nødvendige for at regelverket skal bli imøtekommet. Vi hører også mange historier om at regelverket oppfattes som rimelig rigid og av og til uforståelig. Men når det er sagt, må jeg tilføye at det allerede er gjort mye i næringen for å tilpasse seg regelverket og for å få godkjent sine anlegg. Mange ting er på gang, og jeg tror det må være den rette måten å angripe det på å se hva vi kan gjøre og gjøre det fortest råd.

       Vi vet likevel at det er mange bedrifter i denne næringen som strir med økonomien og ofte også med rekrutteringen, slik at situasjonen totalt sett ikke fortoner seg så lys. Men uansett hvordan vi ser på dette, tror jeg at i framtiden vil kvalitet være i fokus. Kvalitet sammen med videreforedling innenfor fiskerinæringen må vektlegges sterkt - ikke på bekostning av volum, men for å sette fingeren mer på de vesentlige tingene for å bli konkurransedyktig. Jeg tror volumet har sine begrensninger ut fra ressursene som finnes.

       Så konkret til saken: Hvorfor skal en så opprette et nytt fond? Det finnes det egentlig ikke argument for. Vi har i dag SNDs virkemiddelapparat, og det er naturlig at det er SND som tar seg av dette ut fra helhetsvurderinger og ut fra det regelverket som finnes der. Opprettelsen av et nytt fond ville føre til at vi måtte hatt et regelverk som likner det vi har i SND. Da kan jeg ikke forstå noe annet enn at det bare fører til økt byråkrati uten at det fører til gevinster for næringen og brukerne. Virkemiddelapparatet ligger der i dag. Det er bare om å gjøre å utnytte det på en mest mulig konstruktiv måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 3420)