Sigrun Eng (A) (ordførar for saka):

       St.meld.nr.34, som vi har til behandling i dag, handlar om at Stortinget skal gi signal til Regjeringa om ei løyving på 6 mill. kr til eit forprosjekt for ein skipstunnel gjennom Stadlandet. Havet utanfor Stad er blant dei vanskelegaste strekningar vi har til sjøs. Bølgjer og understraumar er uføreseielege ved land. For nokre år sidan vart det montert eit bølgjevarslingssystem som gir ei tryggare farlei noko lenger frå land. Det har gitt ein forbetra situasjon for overfart, men fylkeskommunane, både Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, jobbar svært aktivt for å få denne saka fram att. Nye ønske og behov kjem òg til sjøs. Hurtigbåtar, mindre fiskefartøy og utvikling av reiseliv og næringsliv vil få nye sjansar til vekst med skipstunnelen, blir det hevda.

       Stortingsmeldinga vi behandlar i dag, er inga ny sak. Tanken om å finne løysingar for å krysse denne utfordrande og til tider farlege strekninga, er ikkje ny. Nei, i fleire tiår har saka vore til politisk behandling på fleire plan. Fylkeskommunane og Kystverket kan vise til ei rekkje instansar som har greidd ut alt på forskjellige område, det vere seg den miljømessige biten av vassutskifting, straumforhold i sjølve tunnelen, tryggleik, behov for ein ekstra rømmingstunnel, bemanningsbehov, kost-nytteverdien osb.

       Regjeringa får klarsignal i dag til å kome med løyvingsforslag i statsbudsjettet for 1999. Vi i Arbeidarpartiet og SV saknar Regjeringa sine klare standpunkt i meldinga. Kva slags tankar gjer statsråden seg om prosjektet? Eg veit at statsråden og departementet i dag har gjort leksa si berre delvis. Departementet har tidlegare fått beskjed frå Stortinget om å kome tilbake med Stadtunnelen som eiga sak. Men korleis dette eventuelt skal finansierast er meir diffust. Rammene på fiskeriministeren sine område er små og oppgåvene endelaust mange. Ei finansiering av denne tunnelen innanfor desse rammene verkar urealistisk, for ikkje å seie heilt håplaust. Statsråden har i svarbrev til komiteen svara på dette spørsmålet med at eit spleiselag med midlar frå dei fylkeskommunane det gjeld, og statlege midlar kanskje kan vere ei løysing. Ei anna løysing er ekstraløyvingar.

       Eg skal ikkje gi meg til å spekulere på dette. Med dei signala som har kome frå fylkeskommunen om at dei har vanskar med å framskaffe 1 mill. kr for å vere med på forprosjektet, verkar det uendeleg langt fram å få fullfinansiert Stadtunnelen.

       Eg reknar med at dei forskjellige partia vil legge fram sine syn i denne saka. Eg vil av den grunn seie kvifor Arbeidarpartiet har lagt inn sine merknader. Bakgrunnen ligg ikkje minst i dei signala vi sender ut til folk frå denne talarstolen.

       Vi har ikkje hatt denne saka som ei stor sak i valkampen og har ikkje gitt lovnader. Vi ønskjer ikkje å kaste blår i auga på folk. Vi meiner det har vore mange nok rapportar til at departementet kan ta sitt standpunkt og kome med ei anbefaling. Vi meiner saka kunne vore avgjord nå, ikkje skuva fram i tid med signal herifrå om bruk av 6 mill. kr i budsjettet til hausten. Vi meiner det er urealistisk å få gjennomført dette prosjektet innanfor budsjettrammene til Fiskeridepartementet.

       Arbeidarpartiet og SV har i sine merknader som avslutning peika på at dei vil kome tilbake med sine standpunkt når Regjeringa har signalisert sitt. Arbeidarpartiet og SV reknar med at så skjer i samband med statsbudsjettet for 1998-99. Der må det òg vere gitt konkrete forslag til finansiering og tidsplan for prosjektet.

Christopher Stensaker (Frp) : Stadlandet og det farlige havstykket utenfor har skapt en barriere som i all tid har lagt begrensninger på samfunnet og bestemt mønsteret for hele kysttrafikken på Vestlandet. Derfor vil en skipstunnel gjennom indre del av Stadlandet være et viktig bidrag for å sikre fartøy og menneskeliv. Det dreier seg om den verste værstrekningen på norskekysten, og kombinasjonen av strøm, vind, grunner og Stadveggen gjør at bølgemønstret tidvis er ekstremt. Derfor vil en skipstunnel gi nye muligheter for innenskjærs transport av varer og passasjerer langs kysten mellom Stavanger og Møre-byene. De minste frakteskutene er skreddersydd til visse frakteoppgaver og vil kunne utnytte disse fordeler maksimalt og derved redusere fraktkostnadene. I tillegg er det et nettverk av selskaper innenfor fiskerisektor og mekanisk virksomhet som har bedrifter nord og syd for Stad. Rasjonelle hurtigbåter og fraktebåter i sikker rute vil bedre kommunikasjonene mellom disse bedriftsenhetene og gi positive ringvirkninger. Sikrere tilførsel av råstoff til fiskeindustrien fra tradisjonelt fiske og oppdrettsnæring vil eliminere driftsavbrudd og permitteringer som i dag oppstår i vanskelige værperioder. Det er også en kjensgjerning at veinettet i dag ikke er i samsvar med den økte bruk av landveis transport. Derfor vil frakt med fartøy langs kysten bidra med en miljøvennlig transport og avlaste veinettet. Det er også ventet at småbåttrafikken vil øke kraftig, fordi Stadhavet i dag for mange er en for stor barriere også sommerstid. Jeg ser også viktigheten av å ha en gjennomgående hurtigbåtforbindelse forbi Stad.

       På bakgrunn av privat initiativ ble et skisseprosjekt utarbeidet i 1985, og det ble stiftet et aksjeselskap med ca 1 mill. kr samme år. Siden har det vært en utredningsfase hvor markeds-, miljø- og sikringsforhold, meteorologi, ingeniørgeologi, ventilasjon og finansieringsmodeller er blitt vurdert.

       En sideeffekt av skipstunnelprosjektet vil være den planlagte redningstunnelen, som vil gi raskere og billigere bygging og ventilasjon samtidig som den letter vedlikehold og blir rømningsvei i en brannsituasjon. Ved en slik tunnel vil også veien mellom Moldefjorden og Kjødepollen bli vesentlig forbedret.

       Siden det nå har gått over 13 år siden starten på planene om en skipstunnel, er det på tide at forprosjektet for skipstunnelen blir fullført og avsluttet. Jeg kan ikke se nytten av å starte opp et helt nytt forprosjekt da Norges fremste ekspertise på tunnelplanlegging har foretatt utredninger som er oversendt myndighetene. Dette har til nå kostet ca 3 mill. kr fra lokalt hold, og selskapet Stad Skipstunnel trenger 4,5 mill. kr for å fullføre utredningene. Fremskrittspartiet finner det derfor naturlig at staten påtar seg resten av kostnadene ved forprosjekteringen slik at denne blir fullført. Jeg finner det merkelig at det i stortingsmeldingen ikke står ett ord om hva Regjeringens syn på skipstunnelen er, eller hva forprosjektet vil koste, selv om de tre regjeringspartiene brukte store ord før de kom i regjering. Både fylkestingene i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane har fattet vedtak om at en tunnel skal bygges. Fylkesutvalget i Hordaland og formannskapet i Bergen har støttet dette. Spørsmålet om bygging av en skipstunnel gjennom Stadlandet har vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, senest i forbindelse med behandlingen av St.prp.nr.58 (1995-1996), der arbeiderpartiregjeringen konkluderte med at den ikke ville gå inn for at det bygges en skipstunnel ved Stad. Det har rent en del vann i havet siden den gang, og det er å håpe at også Arbeiderpartiet ser nytten av at resten av forprosjektet blir fullført.

       Når det gjelder kost-nytteverdien, er det vanskelig å vurdere tap av menneskeliv på sjøen kontra veitunneler, men det er min personlige mening at Stad skipstunnel bare koster en bagatell sammenlignet med f.eks. Romeriksporten. Der har man problemer med å få vann ut. I dette tilfellet gjelder det å få vann inn, så lekkasje skulle ikke være noe problem. Når det gjelder kostnadene for fullføring av forprosjektet, er det også bare bagateller sammenlignet med f.eks markering av tusenårsskiftet som er stipulert til 280 mill. kr. og feiring av åpningen av Gardermoen med 10 mill. kr. En slik skipstunnel er også en bagatell i forhold til bygging av f.eks opera, og man kan kanskje spørre også i disse tilfellene om kost-nytteverdien, men da er det ikke måte på hvor mye penger man har til rådighet.

       Jeg tror at befolkningen på vestkysten nå venter på handling og ikke bare fagre ord i en valgkamp. Det man sier og det man gjør, bør være i samsvar hvis ikke troverdigheten skal forsvinne. En snakker om politikerforakt og manglende interesse blant velgerne for politiske saker. Dette kan jo være et godt eksempel på hva en av grunnene er. Jeg mener at politikere bør sette seg grundig inn i de saker de behandler, og i denne saken dro begge av Fremskrittspartiets medlemmer av samferdselskomiteen på befaring i området før saken ble behandlet av komiteen og nå i Stortinget. Når Arbeiderpartiet nevner at det nå er satt i gang et bølgevarslingssystem, gjør ikke det at båtene går noe bedre forbi Stad av den grunn, når været står på som verst.

       Til slutt vil jeg fremsette forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, om at det overføres 6 mill. kr fra kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen til forprosjekt for skipstunnel gjennom Stadlandet, og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, om at resten av forprosjektet for skipstunnel gjennom Stadlandet fullføres med statlige midler.

       I meldingen er det redegjort for delutredninger og foreløpige kostnadsoverslag for en skipstunnel gjennom Stadlandet. Disse er gjennomført dels i statlig regi, dels i lokal regi. Fiskeridepartementet påpeker også at det ikke tidligere har vært bygd noen tilsvarende skipstunnel. Fortsatt er det etter departementets syn store usikkerheter knyttet til prosjektet. Vurderingen er at forutsetningene og tallmaterialet som er klarlagt fram til i dag, ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre noe endelig vedtak om et prosjekt av denne størrelsen - derfor et fullstendig forprosjekt.

       Engasjementet for skipstunnelen bunner i et sterkt ønske om å øke sikkerheten for småskipstrafikken forbi Stad. Havområdene utenfor Stadlandet er som kjent et av de mest utsatte langs hele vår langstrakte kyst. Tunnelen vil være viktig for næringslivet på Vestlandet, og den kan også legge til rette for et gjennomgående hurtigbåtsamband forbi Stad.

       Jeg har lyst til å trekke fram det store lokale engasjementet som har vært i denne saken. Begge fylkeskommunene, både Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, har gjort vedtak om at en tunnel skal bli bygd. Regjeringen legger da også opp til at forprosjektet skal finansieres i fellesskap mellom staten og fylkeskommunene.

       Nå har vi fått en melding fra Regjeringen. Regjeringen framhever at et forprosjekt er nødvendig for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en endelig beslutning om utbygging. Fra Arbeiderpartiets og SVs side etterlyses det et konkret standpunkt til utbyggingen fra Regjeringens side. Jeg opplever det som en noe unødvendig innvending. Regjeringen ville ikke lagt fram forslag om forprosjekt dersom den ikke hadde intensjoner om faktisk å realisere prosjektet.

       Jeg vil imidlertid legge til for Kristelig Folkepartis del at vi selvsagt vil måtte ta stilling til selve utbyggingen når forprosjektet er gjennomført.

       Regjeringen legger opp til at en vil komme tilbake med forslag til bevilgning til forprosjektet på budsjettet for 1999. Det ville selvsagt vært en fordel om en kunne ha funnet midler allerede nå, men vi har funnet det vanskelig uten å ramme andre viktige tiltak. Det viktigste er at vi nå får saken fram, og da tror ikke jeg de månedene det nå er snakk om i forhold til forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil medføre de store skadevirkningene.

       La meg til slutt legge til følgende: Det vi i dag tar stilling til, er forprosjektet. Det er i proposisjonen lagt vekt på at forprosjektet vil skaffe den kunnskapen som er nødvendig før en kan ta den endelige beslutning om utbygging. I en tid da vi opplever at omtrent alle store utbyggingsprosjekter, enten det er bygninger, veiprosjekter eller togtunneler, blir langt dyrere enn planlagt, er det gledelig at det legges opp til et omfattende forprosjekt.

       Dersom kostnadene skulle bli i en helt annen størrelsesorden enn de anslag som hittil har vært lagt fram, er det i denne saken som alltid ellers grunnlag for å tenke seg om to ganger. Men Kristelig Folkeparti er i dag glad for at det nå blir gitt klarsignal for et fullstendig forprosjekt for skipstunnel gjennom Stadlandet.

Sverre J Hoddevik (H) : Fyrst vil eg seie meg glad for at fiskeriministeren i denne regjeringa har ei meir positiv haldning til dette prosjektet enn sin forgjengar. Noko anna var knapt mogleg ettersom Stortinget har bedt om ei melding og Senterpartiet til liks med Kristeleg Folkeparti har programfesta gjennomføring av Stad skipstunnel.

       Deretter vil eg seie meg lei for at dei nemnde regjeringspartia ikkje kan reflektere sin eigen profil frå valkampen, då deira utolmod og skråsikkerheit ikkje let seg diskutere. Vi hadde grunn til å håpe på støtte for vårt forslag om å framskunde forprosjektet til inneverande år.

       Utan at vi i dag skal realitetsbehandle sjølve prosjektet, vil eg likevel ha sagt at Stad skipstunnel er eineståande og fantastisk, men ikkje noko fantasiprosjekt. Riktignok tok langspurten til på 1980-talet, ei tid med mange spenstige forslag og realiseringar, men vi veit at idéen er langt eldre.

       For å underbyggje dette er det nok å vise til hamnedirektøren i Christiania, som for over 100 år sidan presenterte den fyrste planen om skipstunnel gjennom Stadlandet. Dette var før våre kreative samferdsleministrar og vegsjefar fekk rutine i gjennomholing av norske fjell. Den gamle planen fortel om eit registrert behov som er velfundert, og som kuriositet kan eg kanskje nemne at i 1887 var prisen rekna til å vere mellom 3,8 og 5,7 mill. kr.

       Dei nyare dokumenta i saka er refererte i meldinga og i innstillinga. Det viser at mangt er gjort som neppe trengst gjerast på nytt. Så er det sjølvsagt, som referert, også tema til vidare avklaring.

       Som deltiltak under utarbeiding av den eine SINTEF-rapporten vart det gjort ei synfaring til Korinth-kanalen. Det gav nokre avklaringar, og i tillegg poengterer det at ein skipstunnel ikkje er meir nytt enn ein kanal med fjellhimling over. Kanaleffektane er dei same her som ellers. Totalkostnad og nytte-kost-brøken for prosjektet vil vere avgjerande for mange si haldning til realiseringa. Slik er det også i vårt parti. I dag er ikkje dagen for å skifte sol og vind mellom dei ulike reknemeistrane vi til no kjenner. La oss berre poengtere at ikkje alle budsjettpostane i dette reknestykket til no har fått tal i det heile. Slik er det med posten for sprengsteinsmassane, som er eit positivt biprodukt av tunneldrifta. Prosjektet må gjerne starte som eit steinbrot og slutte som tunnel. Steinmassane har i alle høve ein verdi som må budsjettførast i nytte-kostanalysen.

       Tryggleik - det å hindre ulukker - var og er eit sterkt motiv for arbeidet med tunnelprosjektet. I tillegg kjem dei elles samfunnsbyggande elementa. Samanbinding av ei skjerma innaskjers lei frå sør med ei tilsvarande lei i nord opnar for mange nytteeffektar som lèt seg kalkulere, m.a. moderne hurtigbåttrafikk. Betre framkommelegheit og regularitet vil gi fantastiske moglegheiter i framtida for heile Vest- og Nordvestlandet. Kva er vel betre distrikts- og regionalpolitikk enn å fjerne trafikkhinder og avstandsulemper? Høgre vil ha ei rask avklaring av om dette prosjektet er innanfor rekkevidde.

       Til slutt: Høgre har føresett ein viss fylkeskommunal medverknad. Dette er i samsvar med fylkeskommunane sine signal då dei i 1991 vedtok å engasjere seg i saka. Det er også i samsvar med Regjeringa si melding. Vårt fellesframlegg er allereie teke opp av Framstegspartiet.

Jorunn Ringstad (Sp) : Stadhavet er eit av dei mest vêrharde havstykka på kysten, og har vore og er ei hindring for samferdsla på vestlandskysten.

       Stadhavet og dei spesielle forholda der har ført til mange forlis og mange omkomne. Godt sjømannskap blant dei som ferdast langs kysten, har hindra at ulukkene har vorte endå fleire, men mange kan fortelje om farlege situasjonar der det har vore nære på. I periodar kvart einaste år ligg båtar i dagevis og ventar på at vêret skal bli slik at det er forsvarleg å passere Stadhavet. Dette fører til auka transportkostnader, råstoff og varer kjem ikkje fram til avtala tid, og det kan bli dårlegare kvalitet på råstoff som f.eks fisk. Alt dette fører til vanskar og auka kostnader for næringslivet.

       Mange enkeltpersonar, næringslivsorganisasjonar og selskap, i tillegg til kommunar og fylkeskommunar, har lagt ned mykje tid, pengar og krefter for å få fram prosjektet om Stad skipstunnel, fordi ein såg at dette var einaste måten å få ein tryggare heilårsveg langs vestlandskysten på. I 1991 gjorde Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommunar vedtak om at dei skulle føre saka vidare overfor statlege styresmakter. Den fylkeskommunale styringsgruppa som etter den tida har arbeidd med saka, har hatt medlemmer frå dei to nemnde fylkeskommunane og i tillegg frå Hordaland og Rogaland. Dette viser at alle vestlandsfylka står bak Stad skipstunnel.

       Spørsmålet om bygging av Stad skipstunnel har vore teke opp i Stortinget fleire gonger. Siste gongen dette var oppe, var i samband med St.prp.nr.58 (1995-1996), der konklusjonen var at arbeidarpartiregjeringa ikkje ville gå inn for at det skulle byggjast skipstunnel ved Stad, og derfor heller ikkje ville støtte vidare prosjektering. I staden foreslo regjeringa støtte til eit bylgjevarslingssystem. Bylgjevarslingssystemet vart samrøystes vedteke, samtidig som eit fleirtal i Stortinget også bad Regjeringa leggje fram spørsmålet om Stad skipstunnel som eiga sak.

       Bylgjevarslingssystemet er for lengst kome i drift. Eg har snakka med mange skipperar på fiskebåtar og fraktebåtar som ofte passerer Stad. Deira vurdering av bylgjevarslingssystemet kan oppsummerast slik: Det er betre enn ikkje noko, men med dei tøffe og raskt skiftande forholda som er på dette havstykket, er det avgrensa kor stor nytte ein kan ha av systemet. Eller som ein sa det: Bylgjevarslingssystemet er ikkje til skade dersom du berre ikkje stolar for mykje på det. Eg konkluderer med at bylgjevarslingsanlegget ikkje på nokon måte kan erstatte Stad skipstunnel.

       Eg er glad for at vi i dag er komne så langt at vi debatterer meldinga om Stad skipstunnel som Regjeringa - utgått frå sentrumspartia - har lagt fram. Regjeringa er positiv til prosjektet og går inn for å utarbeide eit fullstendig forprosjekt. Midlar til forprosjektet vil Regjeringa kome tilbake til i budsjettet for 1999.

       Eg er glad for at eit fleirtal i komiteen også ser verdien av å få utarbeidd eit fullstendig forprosjekt, slik at ein har eit godt grunnlag for å vurdere prosjektet. Så langt ligg det føre fleire utgreiingar som gjeld tunnelen, men ikkje eit fullstendig forprosjekt der alle sider er gjennomgått, vurderte og dokumenterte - dei geologiske og byggjetekniske sidene, straumforholda, dei miljømessige sidene, kor store fartøy som skal kunne gå gjennom, tryggingstiltak i tunnelen og kostnader, for å nemne noko.

       Stad skipstunnel er ikkje noko gigantprosjekt samanlikna med mange samferdsleprosjekt på land. Teknisk sett er det nok heller ikkje hindringar i vegen for å realisere prosjektet. Men Stad skipstunnel er spesiell fordi det ikkje tidlegare er bygt tilsvarande tunnel. Det er difor grunn til å gjennomføre eit grundig forprosjekt. Også med tanke på dei mange til dels store overskridingane vi har i andre samferdsleprosjekt, bør ein i samband med eit slikt spesielt prosjekt ha eit fullstendig forprosjekt.

       Eg skulle gjerne sett at Regjeringa hadde funne midlar til dette prosjektet i revidert budsjett, slik at arbeidet med forprosjektet kunne kome i gang snarast. Eg har merka meg at Høgre og Framstegspartiet ynskjer å ta midlar frå krengjetogsatsinga til dette forprosjektet. Krengjetogsatsinga er det tiltaket innanfor samferdslesektoren som har fått ein viss auke i revidert nasjonalbudsjett. Men å ta frå denne posten, sjølv om det berre er 6 mill. kr, er lite ynskjeleg. Eg aksepterer difor at midlar til forprosjektet fyrst kjem på neste års budsjett.

       Til slutt: Eg har merka meg at Arbeidarpartiet i merknadene sine i det heile ikkje tek stilling til innhaldet i meldinga. Eg vurderer dette slik at Arbeidarpartiet framleis er negativ til Stad skipstunnel, og at dette er ein måte å seie nei på. Men eg hadde forventa at også Arbeidarpartiet såg verdien av å ha eit best mogeleg grunnlag, slik eit fullstendig forprosjekt ville vere, før ein tok endeleg stilling til sjølve prosjektet.

Inge Myrvoll (SV) : Det har vært mye snakk om hva man sier og hva man gjør. Her har vi i SV ikke noe problem: Vi har aldri lovet noen skipstunnel gjennom Stadlandet, og vi kan fortsatt ikke love det. Og det har vi tenkt å holde.

       Jeg må si at når sentrum nå kritiseres for hva de lover og det de gjør, er det helt rett. Men det gjelder jo på så veldig mange områder, den lista er så lang, så jeg håper at når de skal gjennomføre noen av sine løfter fra valgkampen eller fra tidligere innstillinger, kommer denne tunnelen litt langt nede på denne lista og ikke øverst, for de har mange andre løfter som er mye viktigere enn denne tunnelen, og som de bør gjennomføre før den. Så det håper jeg på en måte kan ligge som en premiss også for sentrum når de skal vurdere om de kan greie å gjennomføre noen av sine løfter.

       Jeg tror denne tunnelen har begrenset betydning. Det er så mye overdrivelser i hva den kommer til å bety. Den har litt sikkerhetsmessig betydning for mindre fartøyer, men betydningen for næringslivet osv. tror jeg er veldig sterkt overdrevet. Men det er klart at man fra fylkeskommunenes og kommunenes side gjerne vil ha den hvis staten betaler den. Jeg har ennå ikke opplevd en fylkeskommune, kommune eller andre som ikke vil ha et prosjekt hvis staten bygger det. Det vil bli en stor opplevelse for meg når det skjer. Så akkurat det og argumentet at man har jobbet så og så lenge med saken, er ikke noe argument. Argumentet er: Er det et godt og viktig prosjekt som skal prioriteres? Altså hvis det ikke er et nødvendig prosjekt som bør prioriteres, hjelper det ikke hvor lenge man har jobbet med det. Det er ikke noe vesentlig argument.

       Det er veldig mange usikkerheter. Det har ofte vært påpekt, også fra sentrum, bl.a sikkerheten i tunnelen. Og som det står i meldinga:

       « Etter hva Fiskeridepartementet kjenner til, er det ikke tidligere bygget noen skipstunnel tilsvarende en Stad skipstunnel. Det foreligger derfor ikke direkte overførbart erfaringsmateriale hva angår krav til sikkerhetstiltak m.m. »

       Og man har en del innsigelser mot det.

       Men det som jeg syns er viktig her, er: Hva har man av ressurser? I fjor høst måtte man kutte 8 mill. kr til fiskerihavnene, man hadde problemer med å få budsjettet til å henge sammen. Men det er ikke noe problem å si at nå skal man finne 6 mill. kr til å prosjektere noe man ikke er sikker på om man vil ha. Så sier man at man må jo gjøre det for å finne ut om det blir dyrere enn anslaget. Ja, anslaget er nå på omkring 350 mill. kr. Det kan man si ikke er mye penger i forhold til en del andre store prosjekter, men i forhold til det som fiskeriministeren f.eks har til havner og farleier i hele landet, er det allerede nesten to års budsjett - to år. Hva kunne han ha brukt de pengene til når det gjelder fiskerihavner og farleier og viktige tiltak langs kysten? Så sier man at man kan ikke hente det der. Da lurer jeg på: Hvor skal man hente det da? Man kan ikke hente alt fra krengetogene, sjøl om man - i alle fall Høyre og Fremskrittspartiet - har tenkt å hente forprosjekteringsmidlene derfra. Jeg føler at dette på en måte er skrift i sand. Man har noen løfter, og man har ikke lyst til å si at dette legger man til side, i alle fall for en tid framover. Derfor skal man prosjektere videre, og det koster ikke så veldig mye, men man har egentlig ikke lyst til å si at dette skal vi bygge. Jeg føler at det snakkes med to tunger i denne sammenhengen.

       Når fiskeriministeren får ordet, lurer jeg på om han kan si hva han kunne tenke seg å bruke 350 mill. kr til - hvis han får det - om han ville ha brukt det til en Stad skipstunnel eller om han har mange andre spennende og viktige prosjekter for et næringsliv langs kysten som det kanskje er bedre å bruke pengene på - hvis han skulle få de pengene i tillegg til sine årlige budsjetter.

       Men nå er det jo mange andre ting også - det er ikke bare spørsmål om å få vann inn i en tunnel, man skal faktisk ha massene ut. Da kan man si at massene er en ressurs, men det har jo ofte vist seg at de er et problem. Og her er det rimelig store masser som skal ut, så jeg ser jo at her kan vi også ha et miljømessig problem.

       Men framfor alt - jeg syns det brukes for lite penger på havner, farleier og slikt, og jeg har lyst til å prioritere opp det hvis jeg greier å skaffe mer penger til disse formålene, og ikke prioritere det til en tunnel som jeg tror faktisk har begrenset effekt.

       Sikkerhet på sjøen er viktig, men vi kan ikke legge hele den norske skipstrafikken langs vår værharde kyst i tunnel. Det tror jeg er håpløst, det er ikke den løsningen som peker seg ut av det vi skal prioritere framover.

Leif Helge Kongshaug (V) : Når det gjelder mange av de faktiske forholdene i forbindelse med Stad skipstunnel, har så mange vært innom det at det skal jeg ikke bruke videre tid på her og nå. Likevel vil jeg med noen få ord få lov å uttrykke at Venstre er svært glad for at Regjeringen ser med velvilje på å bygge en skipstunnel gjennom Stadlandet. Som det er sagt, vil en slik tunnel kunne få positive virkninger for kysttrafikken generelt og dermed for næringslivet på store deler av kysten. For områdene rundt Stad i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vil en skipstunnel gi grunnlag for bedre interne samband og dermed for utvikling og vekst. Dessuten vil en skipstunnel gjennom Stadlandet ha stor positiv virkning for regularitet og trygghet ved passering av det mest værharde punktet på kysten med små og mellomstore fartøy. Verdien vil være stor både direkte for næringen og arbeidsplasser på sjøen, så der registrerer jeg at jeg er uenig med representanten som hadde ordet like før meg. Men vi må også se på de ringvirkningene som blir av økt fritidsferdsel i dette kystområdet som følge av tunnelprosjektet. Videre vil skipstunnelen danne et helt nytt grunnlag for å kunne etablere et stabilt, sammenhengende helårs ekspresstilbud for strekningen Stavanger-Trondheim, som det har vært syslet med planer om.

       Venstre er glad for initiativet som nå er tatt fra Regjeringens side for å få gjennomført et grundig forprosjekt. Det er nødvendig. Dette er et pilotprosjekt, og liknende prosjekt har, som det står i meldingen, ikke vært gjennomført tidligere, og da er det viktig med grundige utredninger. Vi ser eksempler på hvorledes det kan gå når det har vært gjennomført liknende prosjekt på land - forberedelsene har ikke vært gode nok. Alle skjønner vel hvilket prosjekt jeg her tenker på.

       Lokalt engasjement og de to direkte berørte fylkeskommunene hilser velkommen tiltak som fører til framdrift i prosjektet. Det er nødvendig å få en gjennomgang og en grundig dokumentasjon av de ulike sidene ved prosjektet. Dette gjelder selve byggingen, men en må også utrede nærmere konsekvensene når det gjelder driften av prosjektet. Alle er best tjent med å ha et sikrest mulig avgjørelsesgrunnlag når konkrete vedtak om realisering av prosjektet skal foretas. Venstre ser fram til at det gjennom statsbudsjettet for 1999 vil bli konkretisert en organisering av forprosjektet og bevilgninger for å få gjennomført forprosjektet. Dette er nødvendig for at prosjektet skal komme på skinner og en dag bli en realitet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) : Det er utvilsomt en meget spesiell sak som foreligger til behandling i dag. Det er relativt sjelden at en regjering kommer til Stortinget med en stortingsmelding hvor den faktisk ikke gir uttrykk for hvilket standpunkt den har. Regjeringen gir ikke uttrykk for om den ønsker å bygge en skipstunnel eller ikke. Man ber om å få et forprosjekt som grunnlag for å treffe en slik beslutning, men uten at det ligger et prinsipielt standpunkt i bunnen. Man kan undre seg mer over dette, ettersom både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti hadde meget klare standpunkter sist vår, men ikke har det nå. Men også når det gjelder forholdet mellom Stortinget og Regjeringen, er dette, iallfall etter min oppfatning, meget spesielt.

       Det andre som er spesielt, er at man redegjør for ønsket om å gjennomføre et forprosjekt med økonomiske konsekvenser, uten at det i meldingen i det hele tatt redegjøres for hvilke økonomiske konsekvenser. Nå har for så vidt komiteen drevet et visst arbeid på egen hånd for å få fram svar på det spørsmålet. Men det er også utvilsomt meget spesielt at man ønsker å få avklart en tilslutning til noe som har økonomiske konsekvenser, uten å redegjøre for dem i meldingen.

       Det er slik at vi fra Arbeiderpartiets side mener at før Stortinget tar standpunkt til forprosjektet for skipstunnel gjennom Stadlandet, så må det være rimelig at Regjeringen for det første tar et prinsippstandpunkt til saken og dernest foreslår bevilgninger til prosjektet. Når det foreligger, vil også Arbeiderpartiet ta et standpunkt. Så langt tar vi til orientering de synspunktene som Regjeringen gir uttrykk for i meldingen.

       Jeg registrerer at resultatet av Stortingets behandling blir like mangelfull som Regjeringens melding. Det er riktig at et flertall i komiteen sier at man er enig med Regjeringen i at det blir gjennomført et forprosjekt. Men så langt man kan lese av innstillingen, er det altså slik at man sier ja til et forprosjekt, men samtidig stemmer ned forslaget om statlig fullfinansiering. Det får ikke tilslutning her i dag. Det er altså slik at Stortinget ikke ønsker et fullt ut statlig finansiert forprosjekt. Det er også slik at det eneste forslaget som ligger på bordet om bevilgning til prosjektet, også kommer til å bli nedstemt i dag. Det eneste som så langt er klart, er at det i utgangspunket altså er et flertall i Stortinget som ønsker et forprosjekt. Man vet ikke med hvilket formål, for det er ingen som har gitt uttrykk for sitt syn på selve saken. Det er avklart at det ikke er tilslutning til at staten skal betale alt, men det er heller ikke tilslutning til det forslaget til bevilgning som ligger der.

       Så sier regjeringsfraksjonens hovedtaler, fru Kofoed-Larsen, at man gjerne skulle ha funnet en finansiering nå, men at det er vanskelig å finne innenfor de rammene som er. Ja, nå er det jo slik at regjeringspartiene faktisk har lovet økninger i samferdselsbevilgningene på opp mot 10 milliarder kr utover det regjeringen Jagland fant plass til. Det kunne være grunn til å spørre om det vil bli enklere i framtiden å finne plass til disse millionene enn det er i dag.

       Dessuten er det slik, som representanten Myrvoll etter mitt syn på en godt beskrivende måte var inne på, at det er meget store utfordringer innenfor havnesektoren. Samtidig som fiskeriministeren foretar en vurdering av spørsmålet om et forprosjekt og en gjennomføring av en skipstunnel gjennom Stadlandet, blir det selvsagt også naturlig å foreta en avveining når det gjelder hvordan fiskeriministeren vil disponere de ressurser som han samlet sett har til havneutbygging. Vil han prioritere havneutbygginger framfor en bygging av en skipstunnel gjennom Stadlandet, eller mener han at andre tiltak innenfor havne- og farleiområdet har høyere prioritet? Det blir i realiteten det spørsmålet koker ned til. Er det slik at det prosjektet man til slutt kommer opp med, har tilstrekkelig høy prioritet i forhold til andre utfordringer som kunne ha vært finansiert med de samme bevilgninger? Det er ikke opplagt. Jeg imøteser at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et prinsipielt standpunkt - om de ønsker å utrede spørsmålet med sikte på realisering, eller om de bare ønsker å utrede for å få grunnlag for å ta eget standpunkt. I så fall vil jeg mene at denne saken er så vidt godt utredet at et grunnlag for et prinsippstandpunkt fra Regjeringens side burde være til stede. Men når Regjeringen etter å ha tatt et prinsippstandpunkt kommer tilbake til Stortinget, vil Arbeiderpartiet med utgangspunkt i de vurderingene Regjeringen legger fram, også gå gjennom saken og redegjøre for sitt prinsippstandpunkt. Jeg forutsetter også at det kommer et forslag om finansiering, som man da får anledning til å ta standpunkt til. Det foreligger ikke i den meldingen vi i dag har til behandling.

Statsråd Peter Angelsen : Siden det i debatten har blitt gjort til et hovedpoeng hvorvidt Regjeringen har tatt standpunkt til om den ønsker å bygge en skipstunnel gjennom Stadlandet, vil jeg bare vise til det som står i innstillingen, at Regjeringen går inn for å bygge en skipstunnel gjennom Stadlandet, men ønsker å gjennomføre et fullstendig forprosjekt for å se om det er grunnlag for å bygge en slik tunnel.

       Jeg vil bare understreke at jeg regnet med at det var Stortingets ønske før man starter på et slikt ukjent prosjekt, å få lagt et best mulig grunnlag fra statens side, sånn at man ikke fatter vedtak på et feilaktig teknisk grunnlag, slik som man har opplevd i en del samferdselsprosjekter - bare ta Romeriksporten og for så vidt FATIMA-tunnelen til Magerøya i Karl Eirik Schjøtt-Pedersens fylke - noe som har ført til at kostnadene har gått opp med 100 % og muligens enda mer, flere hundre prosent, for enkelte prosjekt.

       Bakgrunnen for at Regjeringen ønsket å få utredet å bygge tunnel gjennom Stadlandet, er at farvannet ved Stad regnes blant de vanskeligste farvannene langs kysten vår. Dette gjelder ikke bare i dårlig vær, men også i relativt godt vær, og det skyldes de spesielle bølgeforholdene som dannes der. For de mindre fartøyene kan dette farvannet være særlig farlig i dårlig vær. Det er mulig å seile utenom de farligste områdene ved å gå lenger vestover, godt klar av Stad, men denne leden er lenger, og den går over åpent hav. Ved å bygge en skipstunnel gjennom Stadlandet vil de mindre kystfartøyene kunne unngå det farlige farvannet. Regjeringen ser det også som viktig at en slik tunnel vil kunne bidra positivt til utviklingen av samferdselen og næringslivet på Nordvestlandet og Vestlandet ved å fjerne den vanskelige terskelen Stadhavet innebærer.

       Det bør imidlertid være et meget godt beslutningsgrunnlag for å fatte endelig vedtak i en sak av denne typen. Regjeringen mener at det er flere forhold som krever en nærmere utredning før en kan ta endelig standpunkt i denne saken. Dette gjelder særlig de sikkerhetsmessige forholdene og kostnadene ved et slikt prosjekt. Regjeringen tilrår derfor at det gjennomføres et fullstendig forprosjekt for en skipstunnel gjennom Stadlandet før beslutning fattes.

       Jeg vil i denne sammenheng knytte en kommentar til merknadene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse partiene mener at Regjeringen må ta standpunkt i saken før det settes i gang et forprosjekt. Jeg viser til at Regjeringen i meldingen har gitt uttrykk for en positiv holdning til prosjektet, men jeg mener det ville være feil om vi inntok et absolutt standpunkt nå. Formålet med forprosjektet er jo nettopp å få et best mulig grunnlag for å ta en slik beslutning.

       Departementet kjenner ikke til at det er bygd noen skipstunnel av denne typen tidligere. Det reiser seg derfor flere spørsmål i tilknytning til et slikt prosjekt som ikke kan besvares ved hjelp av erfaringsmateriale fra andre lignende tunneler. Det har heller ikke vært foretatt faglige vurderinger hvor alle sider ved en slik tunnel ses i sammenheng. De utredninger for en skipstunnel gjennom Stadlandet som fram til nå er gjennomført, er delutredninger hvor enkelte sider ved prosjektet er vurdert. Men dette betyr ikke at disse utredningene er uinteressante. Så langt det er mulig bør man bygge videre på disse utredningene, også i det fullstendige forprosjektet.

       Som jeg allerede har nevnt, er de sikkerhetsmessige sider ved en slik tunnel blant de områdene en må se nærmere på. Det er behov for å få en faglig vurdering av hvilke sikkerhetstiltak som må gjennomføres i tunnelen. Dette gjelder både nødvendige tiltak for at seilasen gjennom tunnelen skal kunne skje på en sikker måte, og nødvendige tiltak for å kunne evakuere tunnelen dersom en ulykke skulle inntreffe.

       Det kreves også en bedre kartlegging av de geologiske og byggtekniske forholdene samt en kartlegging av tidevanns- og strømforhold. Det må også foretas en vurdering av prosjektets miljømessige sider både under anleggsfasen og i driftsfasen.

       La meg bare helt til slutt gi noen kommentarer til det som er sagt. Jeg vil minne om at den forrige regjering har bevilget penger til det prosjekteringsarbeidet som allerede er gjennomført, uten å ta stilling til saken. Det er helt naturlig at man før man tar stilling til en sak, foretar en konsekvensutredning av prosjektet, og det er det som ligger til grunn for den meldingen vi nå har fremmet for Stortinget.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) (fra salen):

       President - en åpenbar misforståelse.

       Men det er ingen grunn til, slik Arbeidarpartiet og SV skriv i merknadene, å tvila på Regjeringa sin vilje til å realisera prosjektet. La det vera heilt klart.

       Løysinga på kollektiv transport nord-sør på Vestlandet vert i dag i stor grad snøggbåtsambandet Bergen-Selje. Når Stadtunnelen står ferdig, kan denne ruta forlengjast til Ålesund eller Molde. Dermed vil òg Vigra flyplass verta endå meir sentral enn i dag.

       Når det gjeld næringslivets behov for sjøtransport i den regionen vi her snakkar om, går det både på transport av fisk og andre varer, men òg persontransport. Det er ein tung næringslivsakse denne ytre aksen Måløy-Ålesund. Mange av oss meinte at kyststamvegen på Vestlandet burde gå i ytre strøk, men vi tapte på dette. No er det ei ny moglegheit til å laga eit effektivt ytre trafikkmønster gjennom denne båttunnelen. Eg har tru på at denne gongen vil vi lukkast.

Inge Myrvoll (SV) : Jeg har begynt å tvile alvorlig på Regjeringas vilje i en rekke sammenhenger. Derimot er jeg ikke i tvil om Regjeringas manglende evne til å gjennomføre alle sine løfter, for sentrumsprofilen skifter fra dag til dag. At saken er gammel, betyr heller ikke at den er moden. At saken er gammel, kan bety at den bør skrinlegges så folk ikke føres bak lyset stort lenger.

       Statsråden var inne på at han var litt usikker på driftskostnader, miljøproblematikk og sikkerhet i en sånn tunnel, og det ville han finne ut av. Da vil jeg stille ham helt konkrete spørsmål på et annet felt, og det gjelder ressursbruken: Dersom statsråden må hente penger til en tunnel som i dag er beregnet til 350 mill. kr, og som sannsynligvis kan komme til å bli dyrere ut fra de erfaringene man har, er han da villig til å hente ut penger til den fra sine rammer? Dersom det er sånn at han ikke er villig til det, men at han har et håp om få 350, 400 eller 500 mill. kr eller hva det blir, i tillegg til det som nå er hans rammer - ville han ha brukt dem på en sånn skipstunnel, eller ville han ha brukt dem til andre tiltak dersom han hadde hatt valget? Ville han ha prioritert tunnelen foran alt det andre han ønsker å få gjort langs kysten? Eller er det sånn at han bare har et håp om at han skal få disse pengene i tillegg til rammene, men at han ikke har noen frihet til å bruke dem, og at det er derfor han kan si ja?

Statsråd Peter Angelsen : Nå er det slik at statsråden med sine 16 år i Stortinget kanskje ikke har den samme erfaring med å love bygging av tunneler som representanten Inge Myrvoll refererer til her, og som kanskje ikke blir bygd. Vi har i hvert fall som utgangspunkt at den tunnelen skal bygges hvis det rent teknisk og sikkerhetsmessig er tilrådelig å bygge den.

       La meg bare kort si at det som er opplegget fra departementet og Regjeringens side, er at man har lagt fram en melding for Stortinget hvor man tilrår et forprosjekt som skal danne et grunnlag for å ta beslutning - for Stortinget ikke minst - om bygging av tunnelen. Og man har lagt det opp slik at får man nå ved behandlingen av denne meldingen Stortingets tilslutning til at man starter et slikt stort forprosjekt, vil vi i budsjettproposisjonen til høsten legge fram en fullstendig beskrivelse av prosjektet. Det skal vi utarbeide i departementet og Kystdirektoratet innenfor de rammene vi har til rådighet. Så skal man i budsjettproposisjonen til høsten legge fram hvordan vi ønsker å finansiere den. Hvis forprosjektet, som vi regner med å gjennomføre i løpet av 1999, gir positiv tilråding om å bygge tunnelen, vil man i neste budsjett legge fram sak om bygging av tunnelen, enten som egen sak eller i forbindelse med budsjettet. Det kan tidligst skje med byggestart i 2000. Hvorvidt man greier å holde den tidsplanen, er en annen sak, det kan jeg ikke her og nå love 100 %, men det er i hvert fall intensjonen vår.

       Når det så gjelder hvorledes man skal finansiere et slikt prosjekt, har det alltid vært slik at store statlige investeringer tas av et totalbudsjett. Det er ikke slik at Gardermobanen og andre store prosjekter blir finansiert innenfor såkalt egne rammer. Det blir i det totale budsjett som Regjeringen legger fram at man må prioritere de statlige investeringene. Slik vil det også være med Stad skipstunnel.

       Men la meg også understreke at jeg ikke er enig med representanten Myrvoll i at denne tunnelen er unødvendig. Stadhavet er sikkerhetsmessig en terskel som er vanskelig å komme over. Det skaper problemer for samferdselen, for transport og for integrering mellom de to folkerike regionene nord og sør for Stad. Det kan bli veldig positivt hvis man får fjernet terskelen slik at samferdselen, mindre fartøyer, kan passere uavhengig av været. La meg bare også gjøre oppmerksom på at landverts transport mellom disse regionene er vanskelig også på grunn av vanskeligheter med å bygge sammenhengende veiforbindelser.

       nelen allikevel, fordi den foregår med båter som tunnelen faktisk ikke er dimensjonert for.

       Men jeg prøvde å være presis. Jeg prøvde å spørre: Er statsråden villig til å bruke av sine rammer og prioritere tunnelen foran andre prosjekter? Og hvis han skulle greie å få mer enn det som er rammen i dag, mener han at den tunnelen er viktigere enn de øvrige behovene langs kysten, havner, farleier osv.? Er han villig til å prioritere den foran andre formål, prøvde jeg å spørre han om. Da er jeg ikke tilfreds med svaret om Stortingets rammer, budsjettrammer og alt dette. Jeg vet at dette departementet har særdeles trange rammer, og da er spørsmålet: Er det dette han vil prioritere, eller er det ikke det? Ønsker han at Stortinget svarer nei til noe, så han slipper å gjøre det selv?

Statsråd Peter Angelsen : La meg bare understreke at jeg svarte på det spørsmålet i mitt svar, der jeg sa at det er naturlig at større statlige investeringer av denne karakter også, i likhet med det man har gjort tidligere, tas av den totale budsjettramme som fremmes for Stortinget. Det er ikke snakk om at dette skal finansieres innenfor de rammer som Fiskeridepartementet har til rådighet. Det ville være helt urimelig. Regjeringen og departementet legger til grunn at man skal ha et høyt nivå på både utbygging av fiskerihavner og forbedringer av farvann. Og Stad skipstunnel kommer innenfor det området at man forsøker å gjøre leia langs kysten bedre farbar for både større og mindre skip.

       Når det gjelder budsjettet, ble det vist til at vi i fjor høst kuttet budsjettet med 8 mill. kr. Det er riktig det. Men det har vi kompensert for, faktisk mer enn det, med 5 mill. kr ved fremleggelsen av det reviderte nasjonalbudsjett. Det viser den prioriteringen som Regjeringen har av havnesektoren.

Christopher Stensaker (Frp) : Jeg konstaterer at denne debatten viser at SV, ved Inge Myrvoll, vil prioritere havner fremfor skipstunnel, og at Arbeiderpartiet, ved Sigrun Eng, mener at bølgevarselsystemet forbi Stad er bra nok. Da ser jeg for meg at med bølgevarselsystem sørger SV for at båtene kan ligge i en trygg havn, men det er ikke det som er tingen her, det er vel å få båtene forbi Stad.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, se side 3613 f.)