Tron Erik Hovind (Sp) (ordfører for saken): Så til tvillingbroren til den forrige meldingen vi behandlet, langtidsmeldingen om sivilt beredskap:

       Det er en samlet komite som i sin innstilling slutter seg til de hovedretningslinjene som Regjeringen har trukket opp for perioden. Det er kun på enkelte punkter komiteen deler seg i et flertall og et mindretall.

       En samlet komite stiller seg bak prinsippet om at ansvaret for de ulike beredskapstiltak skal ligge hos de myndigheter som har ansvaret for de samme aktiviteter i en normalsituasjon. Justisdepartementet skal ha en klar samordningsfunksjon. I forhold til planlegging av beredskapstiltak på regionalt og lokalt nivå skal fylkesmannen være sentral.

       320 kommuner er i gang med risiko- og sårbarhetsanalyser. En samlet komite ser det som viktig at også de øvrige kommuner starter opp et slikt arbeid. For at kommunene skal få bedre tilgang på kompetanse på dette området, er det viktig at det planlagte høyskolestudium ved Høgskolen i Stavanger kommer i gang.

       I tråd med intensjonene i forrige langtidsmelding er den totale mannskapsstyrken i Sivilforsvaret redusert fra 70.000 til 50.000 personer. Av budsjettmessige årsaker har man ikke nådd målsettingen om opplæring og øving til den tredjedel av mannskapsstyrken som skal være operativ i fred. Hittil har det blitt gitt slik opplæring til om lag en fjerdedel. Det bør imidlertid være et mål å nå målsettingen om en tredjedel i denne langtidsperioden.

       Det nåværende samarbeidet med Forsvarsdepartementet om felles planleggingsforutsetninger for den militære og sivile beredskapsplanlegging er positiv. I tillegg til planlegging for støtte til Forsvaret i en eventuell krise eller krigssituasjon er planlegging for fredskriser viktig. Det sivile beredskap skal også kunne møte og takle rene fredskriser av ulik karakter.

       Et moderne samfunn slik vi kjenner det, er langt mer utsatt og sårbart enn det som var tilfellet tidligere. Endret bosettingsmønster, nedbygging av varelagre og globalisering av økonomien virker negativt i forhold til beredskapssituasjonen. Høy grad av informasjonsteknologi, økt avhengighet av telekommunikasjoner, elektronisk betalingsformidling, effektive distribusjonssystemer og kraftproduksjon er viktige elementer for at dagens system skal fungere. Det vil ha store konsekvenser for samfunnet hvis disse skulle bli slått ut i en krisesituasjon. Sikkerhetsplanlegging må derfor bli en integrert del av planleggingsrutinene innen alle følsomme områder av vår samfunnsplanlegging.

       Regjeringen vil i denne perioden prioritere utvikling av krisehåndteringskompetanse hos lokale, regionale og sentrale myndigheter. Et viktig virkemiddel for å styrke denne er bruk av øvelser. En mer kostnadseffektiv øvelse av totalforsvaret kan gjennomføres gjennom å dra nytte av eksisterende militære øvelsesopplegg. Mange av kjerneoppgavene til den sivile beredskap må ses i sammenheng med den endrede sikkerhetspolitiske situasjon en har fått i perioden etter den kalde krigen. Det er derfor viktig at disse områdene endres i tråd med det som er trukket opp i meldingen.

       Det sivile beredskap blir i større og større grad gjort til gjenstand for samarbeid både innen NATO og mellom NATO og flere østeuropeiske land. Det er viktig at Norge i denne sammenheng ser på mulighetene for å styrke samarbeidet med Russland.

       Så kommer vi til de punktene det har vært litt uenighet om.

       Regjeringen foreslår å avslutte nåværende tilfluktsromkonsept og erstatte det med et nytt sikringskonsept. Et flertall i komiteen støtter Regjeringen i dette. Et mindretall har ønsket å beholde nåværende konsept fram til et nytt foreligger. Men flertallet forutsetter at i den perioden fra nåværende konsept for bygging av tilfluktsrom stoppes til det kommer et nytt, bør de som får byggetillatelse, gis melding om at de kan få krav i etterkant om enkelte sikringstiltak. Når stoppen kommer, må de prosjektene som er under planlegging/bygging, avsluttes på en fornuftig måte.

       Et flertall ønsker også å skjerme den stedsavhengige kystflåten for rekvisisjon til militære formål i en krisesituasjon. Flertallet begrunner dette med denne flåtetypens viktighet for matforsyning langs kysten i en krisesituasjon. Fremskrittspartiet og Høyre er ikke med i det flertallet.

       Komiteen sier også litt om mobilisering av politifolk. Det er et samarbeid i gang mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet for å ordne opp i det. Det er bra.

       Med dette, som ble en omtale av noen hovedpunkter i meldingen, vil jeg anbefale at meldingen om det sivile beredskap vedlegges protokollen .

Anne Helen Rui (A) : For første gang har vi nå behandlet langtidsmeldingen for Forsvaret og det sivile beredskap samtidig, som har vært Stortingets målsetting i lang tid.

       Det er nyttig å se den totale sammenheng på sivil og militær side. Det er fint å se at omstillingene som ble bestemt i St.meld.nr.24 (1992-1993), er i god gjenge, og at arbeidet har gått bra. Selv om det ennå er behov for oppfølging, går man nå videre på den veien som ble staket ut i forrige melding. Samordningsansvaret ved kriser og krig er blitt lagt til fylkesmannen. Nå venter vi spent på hva Justisdepartementet kommer til når de får vurdert ferdig om det trengs en lovregulering eller ikke. Uansett er det en stor pedagogisk oppgave å få kommunepolitikerne og administrasjonene i kommunene til å se nødvendigheten av høy kommunal beredskap, når de i sin hverdag strever med økende krav til tjenestetilbudene, mangel på fagfolk og å få økonomien til å strekke til i forhold til innbyggernes forventninger. Fylkeskommunene, som har ansvaret for bl.a sykehusene våre, bør etter min mening absolutt ta mer tak i sitt beredskapsarbeid. Det er ikke lenge siden jeg fikk høre at nødaggregatene ved flere sykehus ikke fungerte som de burde. Med alle de tekniske apparatene som er nødvendige i behandlingene nå, er det ikke lenge en strømstans kan vare, før det kan få katastrofale følger.

       Hele vårt samfunn er gjennomsyret av tekniske løsninger i hverdagen. Det er gode og praktiske hjelpemidler når de fungerer og alt er ved det normale, men denne utviklingen har også skapt et mer sårbart samfunn. Denne sårbarheten må så langt som råd identifiseres, og man må prioritere planarbeid som kan tre i kraft når eller hvis uhellet oppstår, for å trygge samfunnets innbyggere best mulig.

       Flertallet støtter Regjeringen i ikke å videreføre nåværende konsept for bygging av tilfluktsrom. Det foretas nå en vurdering i Justisdepartementet som skal samordnes med Forsvarsdepartementet, av hvilket konsept for sikring av innbyggerne som vil være best i framtida. Flertallet håper at denne vurderingen kan gjøres raskt, og at man vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling så fort som mulig.

       De som nå slipper å bygge tilfluktsrom i denne overgangstiden, må få vite at pålegg om sikringstiltak kan komme senere, når utredningen er ferdig og nytt vedtak er blitt fattet her i Stortinget.

       Komiteen er glad for at også varslingskonseptet blir vurdert på nytt i lys av ny teknologisk utvikling og nye muligheter. Men vi forutsetter at eksisterende konsept blir vedlikeholdt til nytt konsept foreligger.

       Øvelser er av stor betydning om man skal kunne dra nytte av de mannskaper man til enhver tid trenger ved fredstidskriser. Jeg håper at man kan nå målet om å øve opp en tredjedel av mannskapsstyrken i inneværende periode.

Hallgeir H Langeland (SV) : Den sivile beredskapen speler ei svært viktig rolle i den totale beredskapen for landet i fall det blir krig eller krise. I førre periode, 1995-98, har den sivile beredskapen vore igjennom ein del endringar som i hovudsak går på betre samordning mellom dei forskjellige etatane og ei større effektivisering av beredskapen. Slik SV tolkar endringane, har dei i hovudsak vore positive. Samtidig er det viktig at det eg vel å kalla « moderniseringsprosessen », held fram, slik at Noreg har ein beredskap som er effektiv, som er godt utrusta, og som samhandlar i tråd med det som er dei reelle truslane mot landet.

       Den sivile beredskapen heng nøye saman med resten av beredskapen for krise og krig. Den sivile beredskapen må derfor følgje og planlegge ut frå det aktuelle trusselbiletet. Komiteen seier i innstillinga at ein viktig føresetnad for planlegginga av samarbeidet mellom den militære og sivile beredskapen, er evna til å kunna møta eit militært angrep mot ein landsdel i Noreg. SV meiner dette er eit uttrykk for eit forelda syn på den tryggingspolitiske situasjonen.

       Mange har i debatten i dag sagt at me ikkje har nokon konkrete truslar mot tryggleiken, og at uvissa er vår viktigaste fiende. Samtidig skal både Forsvaret og den sivile beredskapen leggast opp etter det same mønsteret som før, nemleg tesen om at den russiske bjørnen kjem inn i Noreg gjennom Aust-Finnmark støtta av flyangrep. Eg meiner at dette er heilt feil - truslane finst der, men dei er konkrete, og dei er heilt annleis enn tidlegare.

       Det var venstresida som først sette ressursmangelen og miljøproblema opp som ei sentral tryggingspolitisk utfordring, som ein del av det utvida tryggingsomgrepet. I dag er dette pensum på Forsvarets høgskole. Det har eg sjølv fått oppleve som elev der. Andre eksempel er atomkatastrofen i Tsjernobyl, som gjorde det umogleg å leva i store område, med det resultatet at 400.000 menneske måtte flytta. Fredelege land som Canada og Spania har vore villige til å setta inn krigsskip mot fiskebåtane til kvarandre. Det må ikkje vere tvil om at miljøøydelegging og mangel på ressursar kan skapa konfliktar. I arbeidet med å førebygga for å gripa inn ved større miljøkatastrofar må den sivile beredskapen spela ei meir aktiv rolle enn den gjer i dag.

       Verdssamfunnets konflikt med Saddam Hussein, giftangrepa på tunnelbanen i Tokyo for eit par år sidan og dei nye atomprøvesprengingane til India og Pakistan viser heilt klårt at trusselen frå masseøydeleggingsvåpna er til stades sjølv om den kalde krigen er over. Det viktigaste arbeidet mot desse våpna må skje i internasjonale organ. Det er uhyre viktig at verdssamfunnet held fram med sitt arbeid for å hindra spreiing av atomvåpen og andre masseøydeleggingsvåpen. Dette inneber bl.a at me må opna for dialog med dei regima som ligg i startgropa for å bygga ut ein atomindustri - land som Libya, Israel, Irak og Nord-Korea. Samtidig må det skapast globale og regionale avtaleverk, som NPT-avtalen, som hindrar spreiing av masseøydeleggingsvåpen.

       Men masseøydeleggingsvåpen, både atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen, er ein trussel som ein også må bygga opp ein konkret beredskap mot i dagens samfunn. Her er planverket og tiltaka ikkje gode nok. SV vil at den sivile beredskapen i sitt arbeid skal fokusera meir på dette området.

       SV sit ikkje i forsvarskomiteen, så eg vil berre kommentera eit par punkt i innstillinga.

       SV er einig i det komiteen skriv generelt om den lokale beredskapsplanlegginga. Når det gjeld bygging av tilfluktsrom, støttar SV komiteens fleirtal frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, som følgjer opp departementets innstilling når det gjeld stans i det nåverande konseptet for bygging av tilfluktsrom. Men det er viktig at den nyvurderinga som skal skje, kjem raskt. Tilfluktsrom er framleis nødvendige. Dessverre har ein dei siste åra sett at ein del kommunar og andre offentlege byggherrar søkjer og får dispensasjon frå reglane. SV vil derfor understreka at dette arbeidet er viktig. (Presidenten klubber.)

       - Det var det eg fekk sagt!

Statsråd Aud-Inger Aure : Det har i de senere år funnet sted et omfattende endringsarbeid innen det sivile beredskap. Det er fokusert på samfunnets sårbarhet og på at det sivile beredskap også skal være i stand til å håndtere kriser i fred.

       Hovedretningslinjene for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002 gjør opp status for det endringsarbeid som har pågått de senere år. Konklusjonen er at omleggingen i det alt vesentlige har vært vellykket, men at det ennå gjenstår enkelte utfordringer før den er ferdigstilt.

       Hovedstrategien er å videreføre og forsterke den kurs som har vært fulgt de senere år, med vekt på å redusere samfunnets sårbarhet. Utfordringene det moderne samfunn står overfor, er blitt så store at de krever en styrket fokusering. Jeg vil også legge vekt på evnen til å tilpasse planleggingen til eventuelle endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon. Jeg vil derfor understreke at langtidsplanen ikke gir signaler om en vesentlig svekkelse av krigsberedskapet, men jeg mener det må foretas en kritisk vurdering av disse tiltakenes kosteffektivitet og hvilke tiltak det er nødvendig å iverksette nå.

       Det har gjennom meldingsarbeidet vært et nært og godt samarbeid med Forsvarsdepartementet for å sikre at de to meldingene bygger på et felles fundament. Jeg har merket meg at komiteen understreker behovet for fleksibilitet i planleggingen, og vil arbeide for at dette blir ivaretatt på en god måte.

       Vi vil i arbeidet med det sivile beredskap arbeide for å identifisere sektorer hvor sårbarheten i samfunnet er for høy. Dette medfører at forskning og utvikling må prioriteres. Hvis det avdekkes at sårbarheten innen enkelte områder er uakseptabelt høy, og det vil ta for lang tid å få etablert et tilfredsstillende beredskap på området, vil jeg komme tilbake til Stortinget med særlige satsingsforslag.

       Utviklingen av Justisdepartementets samordningsrolle kommer til å være en prioritert oppgave. Jeg registrerer at komiteen deler denne oppfatningen.

       Justisdepartementets rolle er å være pådriver overfor departementene og andre aktører for å sikre at disse opprettholder et forsvarlig beredskap som ledd i sin ordinære virksomhet. Det sivile beredskap preges av mange aktører. Justisdepartementets viktigste oppgave blir å kunne se helheten i de forberedelser som gjøres.

       Komiteen har rettet sin oppmerksomhet mot spørsmålet om vi bør ta initiativ til å etablere en kommunal beredskapsplikt. Det kommunale beredskap har fått en god del oppmerksomhet de senere årene, bl.a i arbeidet med å utvikle kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Grunnen til dette er at kommunene spiller en nøkkelrolle, også i forhold til hvordan samfunnet evner å takle kriser og krig. Jeg registrerer at komiteen mener at tiltak for å motivere den politiske og administrative ledelsen i kommunene til å erkjenne de beredskapsmessige utfordringene og derigjennom innarbeide gode rutiner i det daglige arbeidet, kan ha like god effekt som et lovpålegg. Jeg registrerer denne lille advarende pekefinger. Jeg kan forsikre om at alle hensyn vil bli avveid når vi nå går i gang med å utrede spørsmålet.

       Jeg er opptatt av at det skapes en helhet i samfunnets beredskapsforberedelser, og at tiltak på ulike forvaltningsnivåer samordnes på en god måte. I leddet mellom de kommunale og de statlige beredskapsforberedelsene har fylkesmennene en sentral rolle.

       Jeg vil ta initiativ til at det utvikles et nytt konsept for beskyttelse av befolkningen, bl.a innen områdene tilfluktsrom og varsling. Utgangspunktet for arbeidet med et nytt konsept skal være at befolkningen skal gis en mest mulig effektiv beskyttelse mot det 21. århundrets krigføring. Når forslaget til nytt konsept er utviklet, vil saken bli forelagt Stortinget. Tilfluktsrombyggingen etter dagens konsept skal stanses inntil et nytt beskyttelseskonsept er lagt fram for Stortinget, slik komiteen har bedt om. Arbeidet vil bli gitt høy prioritet. Det nye konseptet skal utvikles i nært samarbeid med militære myndigheter. Spørsmålet om et endret varslingskonsept vil bli vurdert i sammenheng med utredningen av tilfluktsromkonseptet.

       Den styrkede fokuseringen på fred har gitt ny vitalitet og driv i beredskapsarbeidet i sivil sektor. Årene som kommer, vil også bli preget av omstilling. Vi skal i enda sterkere grad tilpasse det sivile beredskapsarbeidet til den sikkerhetspolitiske situasjon og de utfordringer det 21. århundret stiller oss overfor. En ledetråd for arbeidet vil fortsatt være at tiltak for å gjøre samfunnet mer robust også styrker evnen til å motstå en krise- eller krigssituasjon.

       Avslutningsvis vil jeg understreke at år 2000-problematikken er en utfordring og en test for det sivile beredskap.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 3905)

       Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett. - Det anses vedtatt.