Per Ove Width (Frp) (ordfører for sak nr. 3):

       Hovedhensikten med innstillingen om forsvarets materiell-, bygg- og anleggsinvesteringer er å informere Stortinget om investeringsvirksomheten i Forsvaret og eventuelle endringer i allerede godkjente prosjekter.

       Det ble i St.prp.nr.59 også orientert om store investeringsprosjekter som er startet opp i 1998, og som ikke ble lagt fram i budsjettet. Det er viktig å understreke at godkjenning av investeringer fremdeles skal skje i forbindelse med budsjettet hver høst.

       Stortingsproposisjonen omhandler i år i tillegg et viktig tema som komiteen har brukt en del tid på, og det er temaet fremtidig strategi for norsk forsvarsindustri med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.prp.nr.48 (1994-1995) om en næringspolitisk strategi for anskaffelser til Forsvaret.

       Flertallet i komiteen, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, er enig i departementets beskrivelser, prioriteringer og målsettinger med strategien.

       Jeg forutsetter at mindretallet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil argumentere for sine standpunkter, noe representanten Width allerede har gjort.

       For flertallet har det vært viktig, nå som vi står foran store materiellanskaffelser, å få en felles forståelse mellom myndighetene og næringslivet. Krav om gjenkjøp, internasjonalt teknologisamarbeid og vilje til å opprettholde en nasjonal og statlig forsvarsindustri, er viktig, og stiller store krav til økt kompetanse innen alle de utvalgte satsingsområder som proposisjonen beskriver.

       Det er grunn til å vise til at internasjonal konkurranse og samarbeid ofte setter våre egne verdier og prinsipper opp mot andre normer og prinsipper. Jeg mener det vil være naivt å tro at ikke denne typen industri i de fleste land i verden drives ved bruk av statlige subsidier og beskyttelse av egen industri.

       Det er uansett viktig at norsk forsvarsindustri knytter utenlandske allianser for å øke den teknologiske kompetanse og er med og utvikler nye produkter som også kan brukes i det sivile. Det er derfor etter flertallets mening riktig å etablere en koordineringsgruppe på nasjonalt plan.

       Norsk industri har nå innsett at de må samarbeide. Noreskort er et eksempel på at Sjøforsvarets forsyningskommando sammen med Umoe, Kværner og Kongsberg nå er et realistisk alternativ til bygging av nye fregatter.

       Det er også viktig at næringslivet samarbeider i de tre hovedgruppene for prosjekter og gjenkjøp som er beskrevet i St.prp.nr.59. Jeg er også enig i at der hvor norsk industri er konkurransedyktig, skal man anskaffe norsk materiell.

       Når det gjelder materiellprosjekter, er det de forventede overskridelsene på KV Svalbard, som Stortinget orienteres om. Ifølge tidsskriftet Militærteknikk er prisen steget fra 465 mill. kr til 715 mill. kr. Komiteen vil derfor ikke ta stilling til realitetene i prosjektet før til høsten, i forbindelse med St.prp.nr.1, og komiteen forventer at det der redegjøres nærmere for de varslede overskridelser i prosjektet. Komiteen forventer i tillegg en mulig konsekvensanalyse av overskridelsene med hensyn til framdriften av andre store materiellinvesteringer i fremtiden.

       Det er dessverre igjen store overskridelser for mange bygg- og anleggsprosjekter. Når det gjelder Forsvarets skolesenter Akershus festning, Horten lager og administrasjonsbygg, Haakonsvern og NATOs investeringsprogram for sikkerhet, viser jeg til innstillingen.

       Kolsås leir er derimot en sak som gjelder så store tall og en slik fortid at prosjektet trenger en nærmere kommentar. Økningen på 145,5 mill. kr er dramatisk og overraskende, for selv om saken har vært fremmet for Stortinget flere ganger tidligere, har det aldri vært nevnt muligheter for overskridelser i denne størrelsesorden. At overskridelsen dekkes med penger fra andre prosjekter som blir utsatt eller ikke gjennomført, er greit økonomisk, men for de prosjekter som pengene blir tatt fra, og som Stortinget formelt har vedtatt, er det ikke like bra. Det er en omprioritering.

       Me har òg slutta oss til forslaget når det gjeld vedlikehald av F-16. Me har fått ein del brev etter at innstillinga vart avgitt som me ikkje kan ta opp til vurdering, så om det er noko der, går eg ut frå at statsråden vurderer det.

       Når det gjeld samlokalisering av grunnleggande befalsutdanning, har det oppstått ein del uklare ting i denne saka som saksordføraren gjorde greie for. Me er sympatisk innstilte til tanken, me synest det kan vera mykje fornuftig i det, men me har etter kvart hatt så solid erfaring for at utgreiingar av slikt slag ikkje har vore gode nok når me har fått dei lagde fram. Difor er me no relativt raske til å sende sakene tilbake når tvil oppstår i slike samanhenger.

       Når det gjeld Banak, er Høgre, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet einige om at Banak har ei slik plassering i geografien at saka ikkje bør få status som informasjonssak i forhold til Stortinget. Det er mange sider knytte til Banak. Eg treng ikkje gå nærmare inn på det, men det er utruleg viktig at militær aktivitet blir sett på som rutine, og ikkje som noko nytt i ein gitt, litt spent situasjon. Difor synest me det er riktig å utsette det spørsmålet til Banaks framtidige freds- og kriseoppgåver er utgreidde.

       Når det gjeld nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri, sluttar me oss til departementet sitt forslag. Eg har lyst til å streka under at samarbeid mellom norske bedrifter for å bli konkurransedyktige er veldig viktig, og det er òg viktig å arbeide for likeverdige konkurranseforhold internasjonalt også på dette området.

       Når det gjeld eksportreglane, er dei nemnde i proposisjonen. Me synest det er veldig viktig så langt råd er å få dei harmoniserte med land som me har eit industrielt samarbeid med. Det er ein stor hemsko for norske bedrifter å ha eit strengare eksportregime enn dei dei samarbeider med. Då vil det vera freistande for samarbeidspartnarane i andre land å velja andre enn Noreg, og det er jo ting på gong i europeisk samanheng for å samordne dette.

       Det eg synest er viktigast i denne proposisjonen om Forsvarets materiell-, bygg- og anleggsinvesteringar, er dei nye eksempla me i den samanhengen har fått når det gjeld overskridingar. Dette er heilt uakseptabelt, og det

       er svært alvorleg. Me hadde i fjor saka om Lutvann, som jo nærmast gjekk så langt at det vart diskutert om det burde stillast mistillitsforslag til forsvarsministeren. Det gjorde ein ikkje, men han fekk veldig klar beskjed frå eit breitt fleirtal i Stortinget om at der måtte det ryddast skikkeleg opp. Berre eit år etterpå sit me altså med ein tilsvarande situasjon når det gjeld skulesenteret på Akershus og Kolsås leir. Kolsås er i denne samanhengen spesielt alvorleg. Då me hadde den saka her i fjor, gjekk ho - som andre har vore inne på - fram og tilbake fordi me fekk innspel frå dei tilsette som påstod at dei reknestykka me hadde fått frå departementet, ikkje heldt mål. Me sende saka fram og tilbake, og til slutt måtte me seia at me måtte akseptere departementet sitt reknestykke under statsråden sitt konstitusjonelle ansvar - og så får me altså saka tilbake no med ei overskriding på 145 mill. kr. Eg vil tru at om Stortinget hadde kjent til dei reelle kostnadene på det tidspunktet, kunne utfallet av den saka ha vorte eit heilt anna enn det vart - og då er saka svært alvorleg.

       Heile fenomenet er totalt uakseptabelt, og det vitnar om ein ukultur på dette området som ikkje berre er å finne i Forsvarsdepartementet - men òg i ei rekke andre departement. Denne ukulturen kan berre skuldast to forhold: Anten gjer det seg gjeldande taktikk i form av underbudsjettering for å oppnå bestemte resultat, og så tek ein smellen som kjem etterpå, eller så dreier det seg om inkompetanse. I båe tilfelle er det heilt nødvendig med både organisatoriske og personellmesssige konsekvensar, og eg er glad for at ein samla komite har gått inn for det. Eg har lyst til å seia til statsråden at me er klare over at statsråden der må basere seg på det materiellet han får, og difor er det vanskeleg å stille statsråden personleg til ansvar i slike samanhenger. Det me er nøydde til å vurdere, er måten statsråden ryddar opp i slike saker på. Og om me skal kunne ha tillit til forsvarsministeren i framtida, vil bli avgjort av den måten han ryddar opp i desse tinga på.

       I Høgre finn me det svært vanskeleg at me skal pøse hundrevis av millionar kroner inn i overskridingar i det sentrale austlandsområdet - eg kan berre nemne Romeriksporten, Lutvann, Kolsås osv. samtidig som me må spinke og spara på viktige investeringar i andre delar av landet. Me finn - i og med at dette er andre gongen på to år - at me i dette tilfellet er nøydde til å koma med eit forslag om at Regjeringa i samband med budsjettet for neste år legg fram eit revidert opplegg for byggeprosjektet på Kolsås der ein prøver å halde seg innanfor dei gitte løyvingar.

       På denne bakgrunnen tek eg opp Høgres forslag.

       Et hovedprinsipp er at en skal kjøpe norsk når norsk er konkurransedyktig. Bakgrunnen for strategien er å utnytte den gjensidige nytte en kan få ved at Forsvaret får egnet materiell og utstyr og norsk industri kan bygge opp sin egen kompetanse. Det er med glede jeg registrerer at et solid flertall i komiteen står bak denne strategien.

       Meldingen inneholder status på en del materiellprosjekter. De to store er anskaffelse av nye fregatter og nye kampfly. Disse sakene kommer en tilbake til ved neste behandling, i 1999. Vi vil understreke at dette er viktige prosjekter for den framtidige forsvarsstrukturen.

       Nytt kystvaktfartøy er etter Senterpartiets mening viktig for at Kystvakten skal kunne løse sine oppgaver i årene framover. Dessverre er prosjektet blitt dyrere enn forutsatt. Realitetene i denne saken vil vi komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for neste år.

       Meldingen inneholder en rekke bygg- og anleggsprosjekter med til dels kraftige overskridelser. Det kan virke som om det ikke er bygd opp gode nok rutiner på dette området der en klart skiller mellom planleggingsfase og gjennomføringsfase. Tidligere har en dessverre også hatt prosjekter med liknende overskridelser. En samlet komite ser alvorlig på dette og ber departementet vurdere hvilke tiltak som må settes inn for å få denne typen prosjekter inn i riktige former. Konsekvensene av disse beklagelige overskridelsene er jo at andre prosjekter innen Forsvaret må skyves ut i tid. Det gjør at Forsvaret selv til sjuende og sist blir skadelidende, og Forsvaret bør derfor ha egeninteresse av å rydde opp i rutinene og få bedre rutiner på plass.

       I St.prp.nr.45 legges det fram endringer i Luftforsvarets freds- og krigsorganisasjon som over en tiårsperiode vil medføre en netto reduksjon på 309 mill. kr.

       Flystasjonene deles inn i tre kategorier: hovedflystasjon, kadrestatus og mobiliseringsstatus. Omorganisering av flystasjonene vil foregå gradvis og over tid. Luftforsvaret skal i en krise- eller krigssituasjon kunne operere fra alle disse flystasjonene samt andre flyplasser. Det er en del uenighet i komiteen om denne strukturen, men vi mener dette er en fremtidsrettet struktur som både ivaretar Luftforsvarets fredsdrift, behovet for opplæring og støtte til alliert trening/forhåndslagring samt visse spesialfunksjoner som ligger til enkelte flystasjoner.

       Flertallet vil ta Banak ut av denne strukturen og opprettholde den som en selvstendig flystasjon på utsiden av den nye strukturen. Dette beklager jeg. Jeg tror dessverre ikke det vil tjene driften på lang sikt. Det er ikke så lett over år å operere på utsiden av et etablert system.

       På ett punkt i Regjeringens tilråding mener vi i Senterpartiet en må avvente en avgjørelse. Det gjelder nedleggelse av befalsutdanningen i Stavern og Kjevik, med etterfølgende opprettelse av ny befalsutdanning i Kjevik.

       Det pågår for tiden en utredning knyttet til Luftforsvarets egen skole- og utdanningsstruktur samt Forsvarets overordnede utdannelsesstruktur på forvaltningssiden. Det er klare berøringspunkter mellom forslaget om endringer i grunnleggende befalsutdanning som nå er fremmet, og de utredninger som pågår. Vi mener det er riktig å vente med realitetsbehandling til hele bildet er på plass.

Hallgeir H Langeland (SV) : Mange lever i den villfaringa at SV kuttar i alle løyvingane til Forsvaret. Det er ikkje tilfellet. Eitt av dei områda der me har auka løyvingane, er kystvakttenesta. SV har gjennom mange år vore forkjemparar for å auka ressursane til Kystvakta i tråd med auken i talet på oppgåver Kystvakta er pålagde å utføra. Det er difor synd at det nok ein gong blir avdekt ein til dels omfattande kostnadsauke i eit forsvarsprosjekt, denne gongen eit nytt kystvaktfartøy. At desse nye kostnadsaukane fører til seinking og kanskje revurdering av delar av prosjektet, er etter SVs meining uheldig. SV vil likevel avventa den konsekvensanalysen som blir lagt fram i statsbudsjettet til hausten, før me tek endeleg stilling til vidare framdrift for prosjektet.

       I meldinga om materiell, bygg- og anleggsinvesteringar blir det gitt ei kort utgreiing for innkjøp av nye jagarfly. SV vil allereie nå markera at vi er imot innkjøp av eit stort tal nye fly. Men det er teikn som tyder på at Forsvaret allereie har bestemt seg for så vel tal som at flya skal vera amerikanske. Noreg har nemleg inngått eit samarbeid med amerikanske styresmakter om utvikling av jagarflytypen Joint Strike Fighter. Ved å inngå eit slikt samarbeid kan det sjå ut som det norske luftforsvaret har bestemt seg for kva slags jagarflytype som skal erstatta dagens F-16, før Stortinget har tatt stilling til saka. Det er lite sannsynleg at Noreg vil ha eit samarbeid om utvikling av ein ny flytype med amerikanarane samtidig som me kjøper våre eigne fly frå andre. Det vil difor vera interessant å få ei avklaring på dette punktet slik at den reelle debatten om om Noreg verkeleg treng nye jagarfly, kan starta.

       Tidlegare i dag var eg inne på at SV ikkje har tatt stilling til talet på fregattar. Det me trur, og håpar på, er at industristrategien, som Hovind var inne på, gjer at ein så stor kontrakt som dette går til norsk industri. Den må sikra norske arbeidsplassar. Noko anna ville vera heilt urimeleg og vonleg utenkjeleg. Eg håpar komiteen og forsvarsministeren fylgjer opp den profilen som EØS-avtala gjev høve til.

       Regjeringa foreslår å legga ned kontroll- og varslingssenteret ved Reitan innan utgangen av 1999. SV forstår både dei økonomiske og dei tryggleikspolitiske vurderingane som ligg bak dette forslaget, og støttar derfor synet til fleirtalet i komiteen. Samtidig vil eg retta kritikk mot den måten Forsvaret har takla nedlegginga på så langt i forhold til dei kommunale myndigheitene. Det er svært viktig at den nedbemanninga av Forsvaret som skjer, og som SV støttar, skjer så skånsamt som mogleg. God kommunikasjon mellom Forsvaret og lokalsamfunnet er avgjerande i så måte.

       God kommunikasjon synest det ikkje å ha vore i denne saka. Eg vil derfor utfordra forsvarsministeren på dette punktet: Korleis kan Forsvaret betra kontakten med Fauske kommune i denne spesielle saka og med Kommune-Noreg spesielt når det gjeld nedbemanning? Elles viser eg til SV sine forsvarsbudsjett dei siste åra, der me har satsa monaleg med midlar - 100 mill. kr i 1998 - til omstillingstiltak for forsvarsavhengige kommunar.

       Til slutt det som fleire har vore inne på, dette med overskridingane, som SV òg sjølvsagt sterkt seier seg leie for. Nå har dagens forsvarsminister berre fungert i underkant av eitt år, men dessverre er det ikkje noko som tyder på at dagens forsvarsminister har betre kontroll med sine utgifter enn tidlegare forsvarsministrar. Eg vil derfor spørja forsvarsministeren kva han vil gjera for å betra økonomistyringa innan Forsvaret. Når skal dei mange store overskridingane ta slutt, og vil han bli den første forsvarsministeren som klarar å fylla budsjetta?

Grethe Fossli (A) : Dette synes jeg har vært en vanskelig proposisjon å behandle. Det har vært svært mange reaksjoner på grunnlaget for beslutningene som komiteen skal ta. Dette har medført at vi fra vår side har sendt en rekke spørsmål til departementet samt bedt om noen av de bakgrunnsdokumenter som er lagt til grunn for de forslag som departementet har fremmet i proposisjonen.

       Jeg kan forstå reaksjonene fra de ansatte i Luftforsvaret som blir berørt av nedleggelser og flyttinger. Samtidig må vi erkjenne at det er behov for organisasjonsendringer i Forsvaret. En så stor organisasjon kan ikke stå stille uten å foreta endringer og følge med i tiden. Det er nok å vise til langtidsmeldingen som vi diskuterte tidligere i dag. Som politikere er det vår plikt å medvirke til at Luftforsvaret er tilpasset fremtiden og bruker ressursene på en fornuftig måte.

       Så til de enkelte forslag i proposisjonen. Regjeringen har foreslått å omorganisere Sola flystasjon til kadrestasjon og Torp og Flesland til mobiliseringsstatus, alt dette innen utløpet av 1999. Dette støtter vi. Imidlertid har de også foreslått å omorganisere Evenes og Værnes til mobiliseringsstatus innen utløpet av år 2000. Dette er vi ikke enige i. Begge disse flystasjonene har hatt og vil ha en viktig rolle i forbindelse med øvelser av allierte styrker i Norge. Jeg minner om at NALMEB, eller oversatt til forståelige ord: Norwegian Air Landed Marine Expeditionary Brigade, har sin destinasjon i Værnes, og i området rundt har de også de største forhåndslagrene hvor de henter ut sitt utstyr. I tillegg har Værnes fått beholde uttaksflygingen til flygerutdanningen.

       I proposisjonen er det foreslått at Ørlandet flystasjon skal overta ansvaret både for den operative delen av Værnes, alliert lageravdeling, øvelsesplanlegging og planverksarbeid samt lagret MOB-utstyr. Det sies i proposisjonen at hovedflystasjonene, i dette tilfellet Ørlandet, vil bli tilført to til tre stillinger. Jeg spør: Er dette nok? I tillegg går vi ut fra at ved å fjernstyre Værnes fra Ørlandet, må det nødvendigvis bli en del reising mellom de to stasjonene. Hvordan skal dette foregå? Det er tross alt noen mil mellom de to stasjonene - på vei.

       Når det gjelder nedleggelse av CRC Reitan har vi fått mange henvendelser og motargumenter. Vi forstår at dette er en vanskelig sak for de ansatte og for deres organisasjoner, men vi har valgt å følge departementets anbefalinger i denne saken. Dette er et ledd i en større omstrukturering av NATOs kontroll- og varslingstjeneste.

       Også på sentralisering av mellomnivåvedlikehold for F-16 har det vært reaksjoner. Det er spesielt fra Rygge disse har kommet. Også her bestrides regnestykkene samt at en mener at vedlikehold av motorer på Kjeller ikke er lønnsomt på grunn av transportkostnader mellom Bodø og Kjeller. Vi har forstått fra andre miljøer at denne sentraliseringen er ønsket velkommen i de øvrige miljøene, og vi støtter derfor disse endringene.

       Den saken vi har brukt mest tid på, og hvor vi har hatt behov for mest dokumentasjon, er forslaget om samlokalisering av grunnleggende befalsutdanning. Nå har saksordfører også omtalt denne saken, og andre fra Arbeiderpartiet vil kommentere den ytterligere. Men jeg må få si en ting: Vi sendte over et notat som vi hadde mottatt fra fagforeningene ved Stavern, hvor de bestrider de innsparingsbeløp som departementet har oppgitt til komiteen. I notatet fremkommer det et regnestykke som de har satt opp etter de opplysningene de har.

       I svarbrevet fra departementet står det:

« De tall som fremkommer i et ikke undertegnet notat fra Orgforum ved LSS av 12. mai 98 kan ikke departementet forholde seg til fordi grunnlaget for disse beregningene er ukjent. »

       Hva slags svar er dette? Hvis dette er ukjent område for departementet, burde de ikke da tatt kontakt med fagforeningene og de tillitsvalgte og bedt om grunnlaget for deres beregninger? Dette er en høyst underlig saksbehandling, og vår skepsis til sakens grunnlag øker av et slikt svar. I tillegg har det vært i arbeid to utvalg som begge har sett på en fremtidig struktur ved Luftforsvarets skoleavdelinger. Det første, Arbeidsgruppe « Skole 2000 » var ferdig i april 1995 og hadde følgende anbefaling:

« Til tross for at mangelfull økonomisk beregning av konsekvensene ved å slå sammen GBU for LBSK og LTBSK, anbefaler AG at arbeidet med en sammenslåing videreføres. De kvalitative forbedringene synes såpass åpenbare at Luftforsvaret ikke har råd til å forkaste tanken om en sammenslåing. Dette vil gi Luftforsvaret et fortrinn i det videre arbeidet med en eventuell samordning av GBU på tvers av forsvarsgrensene. »

       Det neste utvalget som fikk arbeidstittelen « Skole 2000 » - sammenslåing av grunnleggende befalsutdanning (GBU) - avgav sin innstilling i mars 1996.

       Deres anbefaling var som følger:

« Arbeidsgruppen anbefaler at Luftforsvaret opprettholder GBU både på Stavern og Kjevik - delt løsning. »

       På kort tid har to utvalg kommet fram til ulike konklusjoner, men det første, som anbefaler sammenslåing, har altså ikke sett på økonomien i det. Samtidig vet vi at det foregår utredninger rundt andre utdanninger i Luftforsvaret hvor lokalisering er et av spørsmålene. Vi anbefaler derfor at en utsetter hele saken til alle fakta er på bordet og departementet kan svare på alle spørsmål om endringer i utdanningen samt presentere en total lokaliseringspakke.

       Til slutt sakene til orientering: I proposisjonen blir vi orientert om at Banak flystasjon skal underlegges Bodø flystasjon. Igjen ser vi at en foretar endringer uten at alle forhold rundt flystasjonens oppgaver er ferdigbehandlet. Departementet sier selv:

       « Fastleggelse av framtidens freds- og kriseoppgaver for Banak flystasjon er for øvrig avhengig av utfallet av: