TALERE:
Statsråd Odd Einar Dørum : For Regjeringen har det vært førende at en « så langt som praktisk mulig bringer forholdene i Østmarka tilbake til tilstanden før vannstandssenkingen startet », slik NVE uttaler i sin midlertidige konsesjon av 22. desember 1997. Det var derfor nødvendig å planlegge en beredskap for tilbringersystemet til den nye flyplassen på Gardermoen, som kunne settes i verk dersom Romeriksporten ikke kunne ferdigstilles som forutsatt. Samferdselsdepartementet startet arbeidet med beredskapsplanen i første halvdel av oktober 1997. Det var viktig å få beredskapsplanen på plass så tidlig som mulig for at arbeidet med å gjenvinne en tilnærmet naturlig vannbalanse ikke skulle påvirkes av at Romerikstunnelen må stå ferdig til åpningen av flyplassen 8. oktober 1998. Med Stortingets behandling av, og tilslutning til målsettingen for tettingsarbeidene og til beredskapsplanen i april i år som bakgrunn, har det vært viktig for meg ved flere anledninger å understreke at det er vannbalansen og miljøet i Østmarka som er målet for tettingen av Romeriksporten. Jeg er glad for at Stortinget har sluttet opp om Regjeringens arbeid og holdning i denne saken.
Det avgjørende for hvor lenge en kunne vente med å ta standpunkt til utsettelse av åpningen av Romeriksporten og dermed iverksettelse av beredskapsplanen har, foruten resultatene av tettearbeidet, vært følgende to forhold:
| 1. | Seneste beslutningstidspunkt med hensyn til tiltak for bussnæringen, Statens vegvesen og Jernbaneverket for å være sikker på å ha en operativ beredskap den 8. oktober i år. |
| 2. | Seneste tidspunkt for NSB BA for å beslutte hvilken ruteplan som skal gjelde for togtrafikken i Oslo-området den 8. oktober i år, dvs. nødvendig tid til å klargjøre en endring i den nåværende ruteplan, R98.1, for å innpasse flytogene i denne planen i beredskapsperioden. |
De mest tidskritiske tiltakene for Vegvesenet og Jernbaneverket ble iverksatt i mai. De resterende deler av beredskapsopplegget for veg- og jernbanenettet vil nå også bli gjennomført. Med de aktuelle busselskapene ble det inngått avtaler den 23. februar 1998, og planarbeid har pågått siden. På grunn av stor fleksibilitet og imøtekommenhet fra disse selskapene har det vært mulig å utsette de tunge økonomiske beslutningene, som f.eks innleie av ekstramateriell, helt til midten av juni.
Blant annet på grunn av tidsfristen for ruteplanlegging av togtrafikken i Oslo-området, vedtok konsernstyret i NSB BA den 10. juni at beredskapsplanen for alternativ togtransport i forbindelse med åpningen av flyplassen på Gardermoen skal settes i verk, og at en skal gå videre med tettingen av Romeriksporten med sikte på snarest mulig å oppnå de krav som NVE setter. Konsernstyrets flertall har i sitt vedtak trukket den konklusjon at dette vil føre til at Gardermobanen ikke åpner som forutsatt 8. oktober 1998.
Jeg er blitt løpende orientert av styrelederen i konsernstyret for NSB BA i denne saken. Blant annet ble hele situasjonen for Romeriksporten gjennomgått i det årlige møte som ledelsen i NSB Gardermobanen AS og morselskapet NSB BA har med statsråden, og som ble holdt 2. juni i år. Som jeg tidligere har uttalt, mener jeg at vedtaket flertallet i konsernstyret fattet på sitt møte 10. juni, var et riktig vedtak, og et vedtak i overensstemmelse med den prioritering både regjering og storting har lagt til grunn. En slik avgjørelse var nå også nødvendig for å ha tid til å iverksette de øvrige deler av beredskapsplanene som gjelder busselskapene, Vegvesenet og Jernbaneverket.
Når det gjelder situasjonen for tettingen av Romeriksporten, har jeg følgende kommentarer: Tettingen utføres ved at sementbaserte og andre kjemiske tettestoffer injiseres i fjellet i lekkasjesonene. Innlekkasjen i tunnelen er redusert fra samlet om lag 4000 l/min til om lag 2400 l/m. Lekkasjene er nå i hovedsak begrenset til gulvet og overgangen mellom gulv og vegg i tunnelen i et begrenset område. I Lutvannsonen, hvor innlekkasjekravet er satt til 400 l/m, er innlekkasjene pr. 2. juni redusert med ca 70 %, fra 1830 l/min til 570 l/min. I Puttjernsonen viste målingen en innlekkasje på 185 l/min. I denne sonen er kravet 100 l/min. I sonen vest for Lutvann var lekkasjen 158 l/min mot 120 l/min i konsesjonskravet. I sonen Puttjernbekken er lekkasjekravet på 300 l/min. Der er dette innlekkasjen, og dette kravet er dermed nådd.
Håndtering av små rester av giftstoffet akrylamid fra tidligere bruk av Rhoca-Gil er under kontroll, likeledes bruk av kjemiske tettemidler. Det er etablert et ozonrenseanlegg ved utløpet til Alna som har vist seg å ha god effekt.
Konsernstyret i NSB BA gjorde den 3. juni vedtak om at dersom NSB Gardermobanen AS innen 9. juni 1998 ikke har fått de nødvendige klarsignal fra NVE slik at beslutning om åpning av Romeriksporten kan fattes, gjennomføres beredskapsplanen for togtransporten til flyplassen.
Det heter i styrets vedtak:
« Dersom NSB Gardermobanen AS innen 9. juni 1998 ikke får de nødvendige klarsignaler fra NVE slik at beslutning om åpning av Romeriksporten kan fattes, gjennomføres beredskapsplanen. Hvis NVEs klarsignal ikke blir gitt, forutsetter konsernstyret at administrasjonen legger fram en helhetlig vurdering av den nye situasjonen. »
NVE har i brev til NSB Gardermobanen AS av 9. juni 1998 konkludert med at innlekkasjene i deler av tunnelen fortsatt er for høye i forhold til de konsesjonskrav som er satt om å opprettholde en tilnærmet naturlig vannbalanse i Østmarka.
Det heter i NVEs brev:
« NVE konstaterer at lekkasjene fremdeles er for høye i forhold til kravet om å opprettholde en tilnærmet naturlig vannbalanse, jf konsesjonen. »
På bakgrunn av NVEs brev til NSB Gardermobanen AS av 9. juni 1988 gjorde som tidligere nevnt flertallet i konsernstyret i NSB BA med 5 mot 2 stemmer på møte 10. juni 1998 følgende vedtak:
« Konsernstyret viser til sitt vedtak av 3. juni og fastslår at NVE i brev av 9. juni har meddelt at konsesjonsvilkår ikke er oppfylt pr. i dag, men at NSB-GMB er gitt frist til 31.12.99 senest å oppfylle kravene. »
På bakgrunn av disse forhold trekker konsernstyret den konklusjon at beredskapsplanen for alternativ transport iverksettes, og at en går videre i tettearbeidet med sikte på å snarest oppnå de krav NVE setter.
Konsernstyret er klar over at dette vil føre til at Gardermobanen ikke åpner som forutsatt 8. oktober 1998. Med de alvorlige miljøkonsekvensene dette har vil konsernstyret understreke viktigheten av at en intensiverer tettearbeidet. Konsernstyret legger til grunn at NSB-GMB arbeider nært sammen med departementets faglige rådgivere og andre faglige miljøer for snarest mulig å finne de riktige løsninger. »
Jeg er derfor som tidligere uttalt, glad for dette vedtaket i konsernstyret, som er i tråd med den forståelsen jeg har av NVEs brev av 9. juni år. Vedtaket er også i samsvar med Regjeringens klare standpunkt om at det er miljøet og vannbalansen i Østmarka som er viktigst.
NVE har i sitt konsesjonskrav når det gjelder innlekkasjegrensene tatt utgangspunkt i den tørreste periode over fire måneder som statistisk kan opptre i en tjue-årsperiode. I sitt brev uttaler NVE følgende om vanninfiltrasjon som NSB Gardermobanen AS har foreslått som tørrårssikring:
« Ut fra en faglig vurdering vil NVE ikke tilrå bruk av vanninfiltrasjon for å opprettholde vannbalansen. Vi har ikke kjennskap til at det er erfaring med slike anlegg for tilsvarende formål. Tunnelen vil i praksis være en mulig dreneringskilde i evig tid. Innretninger som krever permanent drift og vedlikehold, vil da ikke være tilfredsstillende. »
Samferdselsdepartementets kvalitetssikringsfirmaer Grøner AS og VBB Anläggning AB - Grøner/VBB - har utarbeidet en evalueringsrapport når det gjelder status for tettearbeidene pr. 9. juni 1998. Det framgår av rapporten at Grøner/VBB ikke er like skeptisk som NVE til eventuell bruk av vanninfiltrasjonsanlegg for å kompensere for innlekkasjer i tørrårsperioder. I sin konklusjon uttaler Grøner/VBB følgende:
« Injeksjonsarbeidene har nå kommet inn i den avsluttende fasen der effekten begynner å avta. Det er imidlertid etter Grøner/VBBs vurdering fortsatt mulig å nå grenseverdien for maksimalt tillatt innlekkasje både i Lutvann vest (120 l/min) og Lutvannsonen (400 l/min) gjennom nye omganger med systematisk injeksjon i de nå definerte problemområdene.
I Puttjernsonen synes det vanskelig å nå innlekkasjekriteriet. Det anbefales derfor å vurdere installert et mindre vanninfiltrasjonsanlegg i Puttjernsonen når lekkasjene har kommet ned i størrelsesorden 150 l/min. Vanninfiltrasjonsanlegget vil kompensere for innlekkasje utover grenseverdien på 100 l/min., og fungere som en tørrårssikring. Det forutsettes at de limnologiske og miljømessige forhold er tilstrekkelig avklart før anlegget tas i bruk.
Det er nå utredet et tilsvarende vanninfiltrasjonsanlegg i Lutvannsonen. Grøner/VBB anbefaler at et slikt anlegg vurderes installert dersom det skulle vise seg at videre etterinjeksjon ikke gir det tilsiktede resultat. »
Jeg forstår Grøner/VBB slik at mindre anlegg inne i tunnelen for vanninfiltrasjon ikke skal komme i stedet for full innsats i arbeidet med tettingen, men ha som formål at dersom tettingen ikke gir en tilfredsstillende effekt, bør en bruke vanninfiltrasjon som en ekstra sikring i tørre år. Dette krever etter min mening at de miljømessige og spesielt de limnologiske konsekvenser er tilstrekkelig utredet og akseptable. Arbeidet med ettertettingen er nå konsentrert til de delsoner hvor innlekkasjen er størst, og er begrenset til ulike delsoner med en samlet lengde på om lag 300 meter av en totallengde på tunnelen på ca 14 km. En ytterligere omgang med tetting i disse delsonene pågår og er planlagt fullført 17.-20. juni. Resultatene fra denne injeksjonsrunden vil foreligge i begynnelsen av uke 26, dvs. neste uke. Opplegget for den videre tetting og kostnadene for dette må vurderes etter en samlet gjennomgang og vurdering av resultatene fra denne injeksjonsrunden.
Det er ennå ikke foretatt en endelig samlet naturfaglig og hydrologisk vurdering av områdene utenfor problemsonene, slik som omtalt i St.prp.nr.40 (1997-1998) Om tetting av Romeriksporten. Jeg mener det nå er viktig at NSB Gardermobanen AS følger opp dette, og at de også foretar en vurdering av om det er områder utenfor problemsonene hvor det kan være riktig å etterinjisere tunnelen, f.eks under bebyggelsen på Hellerud.
Departementet har derfor i dag ikke grunnlag for å anslå kostnaden med det videre tettearbeid som er nødvendig for å nå målet om gjenvinning av en tilnærmet naturlig vannbalanse i Østmarka, men det synes klart at kostnaden vil bli høyere enn kostnadsanslaget på 750 mill. kr, som tidligere er forelagt Stortinget. At åpning av Romeriksporten blir utsatt, vil også få andre bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Samferdselsdepartementet har mottatt en rapport med vurderinger foretatt av NSB BA og NSB Gardermobanen AS av de samfunnsmessige kostnadene av ulike alternativer, hvor de samlede kostnadene av en utsatt åpning av Romeriksporten spenner fra 600 mill. kr til 2,2 milliarder kr. Departementet har ikke foretatt en nærmere gjen-
nomgang av denne analysen. Rapporten inneholder bl.a kostnadsoverslag for alternative tettemetoder. Kostnadene må gås gjennom på nytt i forbindelse med den totale vurdering av tettearbeidet som nå vil bli foretatt.
Når det gjelder skader på hus som har oppstått i forbindelse med terrengsetninger på Hellerud, kan jeg opplyse at jeg har hatt et møte med lederen av Hellerud Vel og talsmann for de 13 mest berørte huseierne. På møtet deltok også styrelederne i NSB BA og NSB Gardermobanen AS. På møtet ble det enighet om at beboerne på Hellerud skal få en garanti om at de heller ikke i framtida skal lide tap som følge av de skader de er påført som følge av byggingen av Romeriksporten. NSB Gardermobanen AS har senere i brev til styret i Hellerud Vel fulgt opp dette og meddelt at de omgående vil iverksette arbeidet med å få i stand avtaler/garantier for beboerne, som avtalt på møtet.
Tettingen av Romeriksporten og Regjeringens opplegg for beredskapsplan for tilbringersystemet til Gardermoen, som har pågått parallelt, ble lagt fram for Stortinget i St.prp.nr.40 (1997-1998) . Jeg viser til at Stortinget i behandlingen av proposisjonen sluttet seg til Regjeringens opplegg. På grunn av usikkerheten med tettingen av Romeriksporten, har det hele tiden vært nødvendig å ha fullt trykk på beredskapsplanen. Noen av tiltakene i planen har det av tidsmessige årsaker vært nødvendig å sette i verk på et tidligere tidspunkt, og før vi visste om Romeriksporten ville stå ferdig til åpningen av flyplassen.
Beredskapsplanen for tilbringertransporten til Gardermoen som nå vil bli gjennomført fullt ut, vil bety et godt kollektivtilbud for den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Når nødvendig godkjenning og tillatelser foreligger, vil alle de 16 flytogene og store deler av selve Gardermobanen bli brukt i beredskapsperioden. Beredskapsplanen innebærer at flytogene på strekningen Asker - Oslo S - Lillestrøm vil gå på dagens jernbanelinje, for så å bruke den nye Gardermobanen fra Lillestrøm og fram til Gardermoen.
Det vil ikke være kapasitet på dagens strekning - dvs. på Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm - til å avvikle både dagens trafikk med NSB BAs tog og den opprinnelig planlagte trafikken med seks avganger i timen med flytoget. Flytogene på Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm vil derfor gå med fire avganger i timen utenom rushtiden, og to avganger i timen i rushtiden. Det reduserte flytogtilbudet i rushtiden er valgt fordi beredskapsløsningen ikke skal gå ut over dagens lokaltogkunder. Reisetiden for flytoget fra Oslo S til Gardermoen vil i beredskapssituasjonen bli 32 - 34 minutter i stedet for 19 minutter.
På grunn av det reduserte togtilbudet vil det være behov for et styrket bussopplegg i rushtiden som et supplement til togtilbudet. Samferdselsdepartementet har derfor inngått en avtale med Nor-Way Bussekspress, SAS Transportservice og Stor-Oslo Lokaltrafikk, der disse selskapene vil tilby et utvidet bussruteopplegg i rushtiden i beredskapsperioden. Busselskapene har vist stor samarbeidsvilje og vil med sine totalt ca 80 busser sikre at vi samlet sett skal få et godt kollektivtilbud til Gardermoen når flyplassen åpner 8. oktober i år.
Det er lagt opp til bussavgang fra Bussterminalen i Oslo sentrum hvert femte minutt. Fra Asker og fra Bekkestua vil det bli avgang inntil hvert tiende minutt. De sistnevnte rutene vil fange opp mye av trafikken til flyplassen vestfra, og fra ulike deler av Oslo.
Det er selvsagt vanskelig helt nøyaktig å anslå kapasiteten på kollektivtilbudet i forhold til behov og etterspørsel. Med det planlagte opplegget vil busselskapene minst kunne tilby om lag 1.000 seter hver veg pr. time i rushtiden. Selskapene legger opp til stor fleksibilitet, slik at de på kort varsel kan øke kapasiteten hvis behovet er til stede. NSB Gardermobanen AS kan med sine to avganger i timen hver veg i rushtiden tilby om lag 700 togseter i timen hver veg i denne perioden. Kollektivtilbudet vil på denne måten samlet sett kunne dekke en stor del av de anslagsvis 2.500 flypassasjerer pr. time som ankommer eller skal reise fra Gardermoen i rushtiden - altså til sammen 1.700 seter på tog og buss og anslagsvis 2.500 flypassasjerer pr. time, og jeg må tilføye, også med den fleksibilitet som gjør at busstilbudet kan styrkes.
Beredskapsavtalen for tilbringertransporten til Gardermoen vil innebære et godt kollektivtilbud med et omfattende buss- og jernbanetilbud. Det må også i en slik situasjon tidvis påregnes kø på deler av vegnettet i rushtiden. For å unngå dette - trafikk- og miljøproblemer - er det viktig at flest mulig av de flyreisende og andre som skal til og fra flyplassen, benytter det gode kollektivtilbudet vi tross alt også vil ha i beredskapsperioden.
Jeg vil oppsummere slik: I beredskapsperioden vil vi ha et godt kollektivtilbud, men dette kollektivtilbudet blir enda bedre når Romeriksporten åpner for trafikk og flytoget kommer i ordinær drift, og vi får en avlastning av vegnettet, spesielt i Groruddalen. Når det blir, kan jeg ikke si i dag. Det jeg kan si, er at målet om å gjenvinne en tilnærmet naturlig vannbalanse og miljøet i Østmarka fortsatt er mål nr. 1, som avgjør når Romeriksporten åpner.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at samferdselsministerens redegjørelse om situasjonen i Romeriksporten vedlegges protokollen - og anser det som vedtatt.