Morten Lund (Sp)
(ordfører for saken):

       Et flertall i kommunalkomiteen, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, støtter Regjeringens forslag om å styrke egenkapitalen i SIVA med 100 mill. kr med virkning fra 1. januar 1998. Dette skal gjøres ved at lån i statskassen gjøres om til statlig innskuddskapital, og får ingen budsjettkonsekvenser. Det nevnte flertallet var i forrige periode enige om å styrke SIVA som et distriktspolitisk virkemiddel, bl.a ved å styrke egenkapitalen som etter hvert var blitt en sterkt begrensende faktor for SIVA.

       Høyre går imot å utvide egenkapitalen i SIVA på det grunnlag som nå er lagt fram. Jeg øyner imidlertid en mulighet for at Høyre vil tilhøre et flertall for å styrke SIVA ved neste korsvei. Jeg vil minne om at Høyre i forrige periode var aktiv for å få de statlige såkornkapitalfond til SIVA med hovedkontor i Trondheim. Høyre-ordføreren i Trondheim har i brev til komiteen bedt om at SIVA blir styrket på den måten som Regjeringen har foreslått.

       SIVA har større pågang om deltagelse i nye prosjekter enn noen gang. Vi har fått høre at prosjekt med samlede investeringer på 1 milliard kr står i kø. Vi vet at SIVA prøver å styrke sin likviditet ved å selge sine eierandeler der det finnes aktuelle kjøpere. Det er dårlig butikk å måtte selge på steder - og tidspunkt - der kjøpere mangler.

       Det forekommer motforestillinger av prinsipiell karakter mot statlige SIVA som eiendomsaktør. Jeg håper det vil bli større vilje til å se hva SIVA gjør i praksis for å avlaste egenkapitalbehovet i områder med liten kapitaltilgang, koble privat kapital, lokale banker og kompetanse fra annet næringsliv og fra forskning for å få til en ny verdiskaping.

       Så vil jeg også si at jeg er glad for at vi nå har fått en formell samarbeidsavtale mellom SIVA og SND.

       SIVA vil nå bli avkrevd avkastning på den nye innskuddskapitalen. Avkastningen skal ikke være høyere enn det som er gjennomsnittlig effektiv rente i statskassen i dag. Dette vil bli billigere for SIVA ved at utbyttet fastsettes først når regnskapet er klart. Også for SIVA skal det nå vurderes om foretaksmøtet i tillegg skal kreve et utbytte. Flertallet i komiteen fastholder tidligere standpunkt om at et eventuelt utbytte skal brukes til å styrke selskapets egenkapital istedenfor å bli betalt til statskassen.

       Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten vil spørre om noen av representantene har noe imot at presidenten setter lengste taletid til 5 minutter i denne debatten.

       Det er det ikke kommet noen innvandringer mot - og det anses vedtatt.

Signe Øye (A) : Arbeiderpartiet mener at SIVA spiller en viktig og positiv rolle for næringsutviklingen i distriktene. Derfor støtter vi innstillingen fra Regjeringen om å overføre 100 mill. kr fra lån i statskassen til innskuddskapital, og følger opp våre tidligere vedtak.

       Det er nok med litt undring vi i Arbeiderpartiet konstaterer at Regjeringen med en statsråd fra Senterpartiet ikke foreslår å tilføre frisk kapital til SIVA, et av de viktigste instrumentene for å få etablert nye arbeidsplasser i distriktene - ikke minst da vi hørte hva statsråden sa i sin distrikts- og regionalpolitiske redegjørelse for bare 2 måned siden:

« Regjeringen vil allerede i vår fremme forslag til Stortinget om å øke egenkapitalen til SIVA med 100 mill. kr for å sikre det finansielle grunnlaget for SIVAs investeringer i næringshagene. »

       Det var vel ikke mange her i denne salen som ikke trodde det gjaldt nye, friske penger, men det var det altså ikke.

       Det var fornøyelig å lese Senterpartiets merknader om distriktspolitikken i innstillingen for et år siden. Der mente Senterpartiet at det var nødvendig å overbevise folk om at det var vilje til en annen utvikling i distriktene, og at det trengtes både et regjeringsskifte og en ny regjering som markerte en ny kurs i distriktspolitikken. Det var nødvendig å forsterke samordningen mellom departementene - et samordningsdepartement.

       Ny regjering har vi fått. Nytt region- og samordningsdepartement har vi fått. Men hvor er den nye kursen? Og hvor finner vi den nye satsingen på distriktene? Det er det vel grunn til å spørre saksordføreren om, som også var medansvarlig for disse merknadene. Overbevist folket har denne regjeringen heller ikke gjort, for VG har spurt folket om de mener det har skjedd en kursendring for å snu flyttestrømmen fra distriktene til byene. Hele 63 % svarer nei, det har ikke skjedd noen endring - selv blant Senterpartiets velgere svarer over 50 % at det ikke har skjedd noen endring.

       Så vidt jeg kjenner til, foreligger det nå søknader hos SIVA for mer enn 1 milliard kr i investeringer, og det er før de planlagte 20 næringshagene, som er beregnet til 200 mill. kr, er tatt med. Departementet bekrefter også i svarbrev til Arbeiderpartiet at omgjøring av lån til egenkapital ikke er tilstrekkelig for å møte det utbyggingsbehovet som allerede ligger der i dag, fordi dette grepet som nå foretas, ikke vil øke investeringskapasiteten. Med andre ord: ingen ny satsing slik det var lovet.

       Arbeiderpartiet og Høyre har i flere brev til departementet prøvd å få vite noe mer konkret vedrørende næringshagene. Vi har etterlyst en nærmere konkretisering av mandatet, innholdet og målsettingen, men det har ikke lyktes å få svar. Derfor vil Arbeiderpartiet sammen med Høyre, som da utgjør et flertall i komiteen, ikke ta stilling til etablering av de 20 næringshagene nå. Vi mener altså at Stortinget må få en nærmere konkretisering av disse spørsmålene før det gis klarsignal til SIVA om å gå i gang med den praktiske etableringen av de 20 næringshagene som statsråden har signalisert.

Torbjørn Andersen (Frp) : En viktig årsak til at Fremskrittspartiet avviser å styrke egenkapitalandelen i SIVA ved å omgjøre lånekapital til egenkapital, er at vi ikke vil være med på å la politikere og byråkrater få drive statlig næringsvirksomhet på skattebetalernes regning.

       Statens eierandel i det norske næringsliv er fra før i overkant av 50 %, og etter mitt syn er det 50 % for mye. Politikere og offentlige byråkrater har etter mitt syn ikke de nødvendige profesjonelle kvalifikasjoner til å fatte de riktige beslutninger av ren næringsmessig karakter.

       Når det så gjelder SIVA, Selskapet for industrivekst, mener Fremskrittspartiet at dette statlige selskapet må avvikles ved at alle eiendommer og anleggsmidler selges ut, fortrinnsvis til private interessenter. Statlig engasjement i næringsvirksomhet har bidratt til milliarder av tapte skattekroner opp gjennom historien. Hadde vi blitt presentert et regnskap over hvor mange skattemilliarder norske politikere har sløst bort på håpløse industriprosjekter gjennom historien, ville summene ha vært skremmende. Men på tross av all lærdom fortsetter altså flertallet av norske politikere å bruke skattebetalernes penger på statlig engasjement i næringslivet.

       Fremskrittspartiet vil ha et sterkt skille mellom hva det offentlige skal ta seg av, og hva det private skal ta seg av. Når SIVA nå vil utvide sitt statlige engasjement på skattebetalernes regning og risiko, er det i seg selv et betenkelig prinsipp når det gjelder næringsvirksomhet. For å opprettholde et mest mulig fleksibelt og omstillingsdyktig næringsliv bør ingen bedrifter ved hjelp av statlige midler kunne hente inn kapital til sin videre drift. Enhver privat bedrifts viktigste leveregel er å innrette sin produksjon i tråd med markedets behov og etterspørsel. Og Fremskrittspartiet tar prinsipielt avstand fra at statlige foretak straks de har behov for det, bare kan gå til sin eier, staten, og tigge om mer penger.

       Fremskrittspartiet vil avvikle mest mulig offentlig engasjement i næringsvirksomhet, og tror slett ikke at næringsutvikling i distriktene er avhengig av at politikere og byråkrater må gripe inn gjennom direkte statlig engasjement.

       På denne bakgrunn avviser Fremskrittspartiet forslaget om å omgjøre statlig lånekapital til egenkapital i SIVA.

Sverre J Hoddevik (H) : SIVA har lenge hatt eit ønske om å styrkje sin eigenkapital. Bakgrunnen for det er også ønsket om å kunne utnytte låneramma i staten og dermed ekspandere. Fleirtalet, utanom Høgre, gav positive signal om å imøtekome dette ønsket under behandlinga av utgreiinga om distrikts- og regionalpolitikken i fjor. Regjeringa skulle legge til rette for dette, vart det sagt - og i utgreiinga for inneverande år har ein for så vidt kome med ei ekstra grunngjeving for denne kapitalutvidinga. Regjeringa ønskjer no SIVA som krumtapp i den nye satsinga på innovative hus eller næringshagar rundt om i landet. Frå Høgre si side har vi ikkje kategorisk avvist tanken om kapitalutviding, heller ikkje tanken om etablering av næringshagar, men vi manglar den avgjerande grunngjevinga.

       Det er eit faktum at SIVA har utvikla seg på langt fleire område enn infrastruktur og bygg, som var den opphavlege ideen. Dette var grunnen til vår reservasjon ved førre krossveg. Lat meg her nemne at det å selje seg ut frå tidlegare engasjement for å gjere nye grep, som alternativ må vere ein aktuell og naturleg tanke for SIVA.

       Med omsyn til den nye ideen om næringshagar har vi i utgangspunktet ei positiv haldning. Men det har ikkje late seg gjere å teikne eit klart bilete av korleis SIVA skal samarbeide med andre aktørar om denne etableringa, heller ikkje kven den mest aktuelle medarbeidaren skal vere. I alle høve er denne skissa nokså laus.

       Vi registrerer at trass i at Arbeidarpartiet i samsvar med tidlegare signal har valt å styrkje eigenkapitalen i SIVA, er det ein klar reservasjon også frå dette partiet med omsyn til å slutte seg til ein ukjend organisasjonsmodell for næringshagar på det noverande tidspunktet.

       Dermed medverkar denne reservasjonen faktisk til eit politisk fleirtal.

       Vi forventar derfor at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med eit klarare bilete av dei framtidige næringshagane.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 3909)