Stortinget
Møte torsdag den 27. november kl. 10 1997

Votering

• Sak nr. 1
• Sak nr. 2
• Sak nr. 3
• Sak nr. 4
• Sak nr. 5
• Sak nr. 6

       Stortinget slutter seg til regjeringen Bondeviks opplegg til innvilgningsrammer for statsbankene for 1998, jf. St.prp.nr.1 Tl.03 (1997-1998) .

       Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.54.21)

       Videre var innstillet:
II.

Endring av Bevilgningsreglement

       Bestemmelsen om budsjetteringen av SDØE (statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten) i Bevilgningsreglementets § 6 endres til følgende:

       « For statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten budsjetteres det med et netto driftsresultat på budsjettets inntektsside. Driftsresultatet beregnes ved at driftsutgifter, lete- og feltutviklings utgifter, avskrivninger og renter trekkes fra driftsinntektene. »

       III.

Postbanken

       Postbanken får adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker.

       IV.

       St.meld.nr.1 (1997-1998) Nasjonalbudsjettet 1998 - vert å leggje ved protokollen.

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en redegjørelse om overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskontrakter, i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995), og legge dette frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 1998, med sikte på at endringer kan tre i kraft fra 1. september 1999. »

       (Voteringsutskrift kl. 22.59.32)

       Presidenten: Forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Regjeringen bes om å innrette bilavgiftssystemet slik at flerbruksbilen blir tilgjengelig for familier til en rimeligere pris. »

       Presidenten har forstått det slik at dette også støttes av Fremskrittspartiet og Høyre. - Det nikkes.

       (Voteringsutskrift kl. 23.00.11)

       Presidenten: Forslagene nr. 11 og 12, fra Høyre, tas opp til votering.

       Forslag nr. 11 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av beskatning av opsjoner i arbeidsforhold slik at opsjon beskattes som lønn når opsjonen blir innløst. »

       Forslag nr. 12 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 1998 med en vurdering av hvordan vilkårene ved generasjonsskifte for familieeide små- og mellomstore bedrifter kan forbedres. »

       Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet også skulle være medforslagsstiller her. - Det nikkes.

       (Voteringsutskrift kl. 23.00.52)

       Presidenten: Da går vi til votering over rammeområdene, og vi starter med rammeområde nr. 24. Mindretallsforslagene til dette rammeområdet er å finne på sidene 84-194 i innstillingen, og det dreier seg om forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 10, fra Høyre, og forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti.

       I henhold til regelverket kan ikke disse forslagene tas opp til votering, og de bortfaller dermed.

       Vi går så til votering over innstillingens forslag til vedtak under rammeområde nr. 24, som er å finne på sidene 195-222.

       Komiteen hadde innstillet:

Rammeområde 24.

A.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

       Inntekter

       B.

Om endring i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

       Ny § 3-6 skal lyde:

       § 3-6 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Av utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum, svares skatt til staten med 45 %

       C.

       Om endring i Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997

       § 1 Trygdeavgift skal lyde:

§ 1 Trygdeavgift

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

       D.

       Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3 Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4 Forskuddsutskriving

       Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1998. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-2 Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1 Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2, og med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 272.000 i klasse 0 og 1 og kr 305.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2 Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

§ 3-3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %

§ 3-4 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

       Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-6 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 %

§ 3-7 Skattefri inntekt

       Inntekt under kr 1.000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1 Ordinære skatter

       Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2 Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %

§ 4-3 Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1998 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7 Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensning

§ 5-1 Skattebegrensning

       Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 % av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1.000.000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formue.

       Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

§ 5-2 Avgrensning av skatter og inntekter

       Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

§ 5-3 Ektefeller

       Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§ 5-4 Anvendelsesområde

       Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§ 5-5 Fordeling mellom skattekreditorene

       Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Tonnasjeskatt

§ 6-1 Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

       Kr 0 for de første 1.000 nettotonn, deretter

       kr 18 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter

       kr 12 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter

       kr 6 pr dag pr 1.000 nettotonn.

Kapittel 7 - Skattested

§ 7-1 Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §§ 8 nr. 4 og 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 7-2 Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 20, 21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§ 18 og 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 8 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

§ 8-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 %

§ 8-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeids forhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 4,0 %

§ 8-3 Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 3 700 og ikke høyere enn kr 32 600. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 8-4 Foreldrefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr 20 700 for ett barn og kr 24 700 for to eller flere barn.

§ 8-5 Klassefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 25.000 i klasse 1 og kr 50.000 i klasse 2.

§ 8-6 Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum skal være kr 69 700 for enslige og kr 108.500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 16 tolvte ledd.

Kapittel 9 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 9-1 Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 9-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

       E.

       Om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

       F.

       Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998

§ 1

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1998 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

       Fradrag etter loven § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25.000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25.000 pr. år.

§ 3

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares

§ 5

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

       G.

       Om tollavgifter for budsjetterminen 1998

       I.

       De bestemmelser om tollavgifter som gjelder 31. desember 1997, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1998, med følgende endringer:

       For industrivarer som 31. desember 1997 er oppført i tolltariffen med høyere sats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen.

       Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i undervedleggene 3.5, 3.6 og 3.7.

       Tolltariffen endres slik som fremgår av undervedleggene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4.

(Tolltariffens innledende bestemmelser:)

§ 7 nr. 1 skal lyde:

       Ved fortolling etter vekt skal varens nettovekt legges til grunn ved beregning av tollen, når ikke noe annet er bestemt. Hvis en vare er blitt gjennomtrukket av vann, beregnes vekten som for samme vare i tørr tilstand. Om en vare ellers har større fuktighet enn vanlig, skal det ikke gjøres noe fradrag i vekten for det.

§ 14 første ledd nr. 10 ny bokstav c skal lyde:

       Det må på forhånd søkes om tillatelse til bearbeidingen. Tillatelsen er betinget av at landbruksmyndighetene ut fra hensynet til norsk landbruk og næringsmiddelindustri, gir sitt samtykke.

       Ved innførselen skal det oppkreves toll av restprodukter som fremkommer under bearbeidingen og som skal nyttes eller forbrukes i Norge.

       Det bearbeidede produkt må gjenutføres innen 6 måneder etter innførselen.

       Dersom varen skal innføres av en annen næringsdrivende enn den som skal eksportere varen, kan det i særskilt bevilling gis tillatelse til at flere næringsdrivende i fellesskap står for bearbeidingen. Det skal i så fall fremgå av tillatelsen hvilke næringsdrivende som skal forestå bearbeidingen.

       Det kan etter søknad gis tillatelse til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som innføres. Varene tillates i så fall utført før innførselen har funnet sted.

       Innførselen må i disse tilfeller finne sted senest innen utgangen av det påfølgende kalenderår.

       Finansdepartementet kan fastsette nærmere vilkår for bearbeidingen, herunder krav til bedriftens produksjonsforhold og organisering, hva som regnes som varer av samme slag og samme kvalitet, vareomfang, reaksjoner ved overtredelse m.m.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for tollfrihet etter første ledd at varene eies av person, firma eller institusjon bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder ikke for varer som omfattes av første ledd nr. 7, nr. 10 bokstav c og nr. 14.

       II.

       Tollsatsene på tekstilvarer med opprinnelse i Bulgaria eller Romania og omfattet av tabell C til vedlegg 3 til EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Bulgaria og Romania, jf. St.prp.nr.98 (1992-1993) og St.prp.nr.59 (1992-1993), settes til 0 fra 1. januar 1998.

       III.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen og fastsette nye tollsatser for enkelte varer.

       IV.

       Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettperioden 1998 å iverksette de tollmessige sider av frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Marokko og Tunisia.

       H.

       Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1998

       I.

§ 1

§ 2

       Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

       II.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m.v.

§ 2

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som « fabrikkmessig produksjon » og « bergverk ».

§ 3

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.

§ 7

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 11

       Departementet kan

       I.

       Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1998

AVGIFTER PÅ ALKOHOL

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

§ 3

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Avgift på øl

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje for drikkevarer med kr 0,76 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 8

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

Avgiftsgruppe b:

       20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

       28 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

       35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

       3. Understell med motor for slike motorvogner: 36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

Avgiftsgruppe g:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

       30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

       40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 085,90.

§ 2

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - i skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

       Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

       § 4

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

§ 6

       Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

§ 7

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8

       Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1

       For 1998 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

§ 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

§ 3

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

§ 4

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3

       Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4

       Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

§ 5

       Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

§ 2

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

§ 3

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

eller under: kr 4,36,

       b) for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,87,

       c) for blyfri bensin: kr 4,11

       Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

§ 3

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,43 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

§ 2

       Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

§ 3

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

§ 4

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2

       Avgiftssatsen er kr 114,50 pr. hk.

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 3.

§ 8

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

       Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE

A. Avgift på mineralolje

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂-avgiftssatsen være 22,25 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

§ 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly.

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

§ 4

       På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på smøreolje m.v.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§ 2

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

       2. Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.

       3. Legges inn å tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

       4. Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

       5. Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets maskineri, maskiner o l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt utstyr skal funksjonere i sin helhet

       6. Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.

       7. Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg til museumssektoren.

§ 3

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KULL OG KOKS M.V.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 44,5 øre pr. kg.

§ 2

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 3

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

       I.

§ 1

       Fra 1. januar til og med 31. mars 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1 pkt. 1 anses:

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

       Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

§ 3

       Fritatt for avgiftsplikt etter § 1 pkt. 1 er varer som anses som legemidler i henhold til § 2 i lov om legemidler m.v.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o l), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m.v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m.v.

§ 4

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 5

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       II.

§ 1

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 3

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie

drikkevarer m.m.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2

       For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,50 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,33 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3

       Unntatt for avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

§ 4

       Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 6

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 3 og 4.

§ 10

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,21 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

       Avgiftsplikten omfatter:

§ 3

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

§ 5

       Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 pkt. c.

§ 6

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 2, 3 og 4.

§ 10

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,00.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000,00 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

       Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

§ 3

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING

       A.

Avgift på flyging av passasjerer

§ 1

       Fra 1. januar 1998 til og med 31. mars skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       B.

Flyseteavgift

§ 1

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

§ 2

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KASSETTER

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

       Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

       Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

       Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 4

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V.

§ 1

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 %

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2

       Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       J.

       Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven §§ 23-2, 23-3 og 23-9 fastsettes:

       For året 1998 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

§ 2 Trygdeavgift

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

§ 4 Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

       K.

       Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

       I.

       I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

       II.

       Produktavgiften skal være 3,5 % for 1998.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

       L.

       Avgifter i telesektoren

       Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 1998 kan:

       (Voteringsutskrift kl. 23.02.42)

       Presidenten: Vi går så til rammeområde nr. 20. Her foreligger det følgende mindretallsforslag - inntatt på sidene 229-231: forslagene 14 - 16, fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 18, fra Høyre, og forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Disse forslagene bortfaller, og vi går til votering over innstillingens forslag til vedtak, som er å finne på sidene 231 og 232.

       Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 20.

       I

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under

Om nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997.

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. B.

Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1998 skal:

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

       III.

Forskudd på rammetilskudd

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet kan:

       (Voteringsutskrift kl. 23.03.43)

       Presidenten: Vi har da kommet til rammeområde nr. 25, og her foreligger følgende mindretallsforslag - som nå bortfaller: forslag nr. 20, fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 22, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 23, fra Høyre, og forslag nr. 24, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslagene befinner seg på sidene 245-252.

       Det gjenstår da et mindretallsforslag som ligger utenfor rammeområdet, og det er forslag nr. 21, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

       « Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantier på 0,1 % av bankens innlån. »

       (Voteringsutskrift kl. 23.04.52)

       Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak for rammeområde 25, som er å finne på sidene 252-254 i innstillingen.

       Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 25.

       I.

På statsbudsjettet for 1998 bevilges under

Inntekter

       (Voteringsutskrift kl. 23.05.34)

       Videre var innstillet:
II.

Norges Kommunalbank - garantiprovisjon

       Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,15 % av bankens innlån.

       Presidenten: De som stemmer for innstillingen, bruker FOR-knapp og sitter, de som stemmer imot, bruker MOT-knapp og reiser seg. Det voteres!

       Hill-Marta Solberg (A) (fra salen):

       Hr. president! Til stemmeforklaring.

Presidenten: Hill-Marta Solberg til voteringen.

       Hill-Marta Solberg (A) : Jeg har grunn til å anta at det er oppstått en misforståelse rundt denne voteringen. Her foreligger et annet flertall bak tilrådingen, og det kom ikke fram under noen stemmeforklaring. Arbeiderpartiets gruppe anbefales å stemme for innstillingens II. Det inngår i den tilrådingen.

Lars Gunnar Lie (KrF) (fra salen):

       Hr. president! Til stemmeforklaring.

Presidenten: Lars Gunnar Lie får ordet.

       Lars Gunnar Lie (KrF) : Ei kort stemmeforklaring til representantane frå sentrumsregjeringa. Då vårt framlegg, nr. 21, er nedstemt, vil eg tilrå at vi røystar for II, slik at vi får eit vedtak.

Øystein Djupedal (SV) (fra salen):

       Hr. president!

Presidenten: Øystein Djupedal får ordet til voteringen.

       Øystein Djupedal (SV) (fra salen):

       SVs gruppe skal også stemme for.

       Presidenten: Presidenten tar da II opp igjen til votering.

       Presidenten: Da gjenstår rammeområde 21. Her foreligger følgende mindretallsforslag på sidene 256-258: forslag nr. 25, fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 26, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 27, fra Høyre, og forslag nr. 28, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Også her bortfaller forslagene, og vi går til votering over innstillingens forslag til vedtak for rammeområde 21.

       Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 21.

       I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under

Utgifter

       II.

Fullmakt til å fordele midler til maktutredning

       Stortinget samtykker i at Kongen gis fullmakt til å disponere inntil 5 mill. kroner fra kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter, i forbindelse med en utredning om makt og demokrati.

       (Voteringsutskrift kl. 23.08.34)

       Presidenten: Voteringen over sakene 1, 2 og 3 er dermed ferdig.