Stortinget
Møte torsdag den 11. desember kl. 10 1997

Votering

• Sak nr. 1

Omstilling, mobilitet og overtallighet

       Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 1505 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte, post 01 Driftsutgifter, på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.

       IV.

Postering av bonus og rabatter

       Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

       V.

Merinntektsfullmakt Pensjonskassen

       Stortinget samtykker i at Statens Pensjonskasse kan overskride bevilgningen under kap. 1540 Statens Pensjonskasse, post 01, mot tilsvarende merinntekter på kap. 4540 Statens Pensjonskasse, postene 01, 02, 03, 04 og 05, samt merinntekter på kap. 4546 Yrkesskadeforsikring, post 02.

       VI.

Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte

       Stortinget samtykker i at Statsbygg i 1998 kan:

       VII.

Andre bygge- og eiendomsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 kan:

       Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak som ligger utenfor rammen.

       Komiteen hadde innstillet:
B. Tilråding utenfor rammen

       VIII.

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 kan godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

       Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme imot. Det gjelder også SV og Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 21.24.03)

       Videre var innstillet:
IX.

Mandat for en utredning om makt og demokrati

       På bakgrunn av premisser om makt og demokrati i St.prp.nr.1 (1997-1998) legges følgende mandat til grunn:

       Stortinget samtykker i at en forskergruppe gis følgende mandat for en utredning om makt og demokrati:

       Presidenten: Til IX foreligger det et avvikende forslag, forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre:

       « Stortinget legger følgende mandat til grunn for maktutredningen:

A)	Demokratiets ambisjonsnivå

       Grenser for offentlig politikk

-

Hvor går grensen mellom privat og offentlig produsentmakt vs. forbrukerinnflytelse. Hvor går grensen mellom markedsstyring og offentlig styring? Hvilket demokratiproblem skaper den stadig sterkere offentlige eiermakten i næringslivet? Mediemakten - hvordan skaper mediautviklingen utfordringer i forhold til individuell autonomi og til offentlig styring?

       Herunder:

-	Fokus på institusjonell makt. Herunder fordelingen av beslutningsmyndighet, retten til å stanse vedtak og interne institusjonelle forhold.

       Fordeling av ressurser og innflytelse mellom ulike områder i norsk samfunnsliv:

-	Offentlige sektor

-	Næringslivet

-	Organisasjonene

-	Opinionsdannere

-	Rammebetingelser for næringslivet. Herunder institusjonelle bindinger, avtalefestede og økonomiske rammer.

-	Organisering av staten i fremtiden. Hvordan sikre mer effektiv bruk av midler i en begrenset offentlig sektor som yter primæroppgaver til innbyggerne?

-	Hvordan kan offentlige og private maktkonsentrasjoner true de sentrale liberale verdiene i Grunnloven?

-	Maktens normative grenser. Hvor mye makt og handlefrihet bør f.eks statlige organer og private bedrifter ha. Dette gjelder også makt over enkeltindivider og minoritetsgrupper.

-	De demografiske endringene i samfunnet. Hvordan vil dette innvirke på generasjonsforholdene - færre og færre som betaler for pensjonistene?

B)	Demokratiets rammebetingelser

       Nasjonale styringsmuligheter vs. internasjonal/overnasjonal innflytelse

       Politikkens og demokratiets domene er i ferd med å reduseres ved at stadig flere beslutninger tas i markedene eller internasjonalt. Tradisjonell økonomisk politikk er i ferd med å miste sin virkning, og nærings- og distriktspolitikken begrenses av internasjonale avtaler.

       Herunder:

-	Globaliseringsvirkningen på det norske samfunn.

-

Kunnskapsøkonomien. Hvordan kan Norge opptre som en kunnskapsnasjon i fremtiden? Kunnskapssatsing som et komparativt fortrinn for Norge. Kunnskapsøkonomien stiller nye krav til kompetanse og livslang læring i alle deler av samfunnet, og arbeidslivet vil i fremtiden måtte organiseres etter stadig nye kunnskapsbehov.

-	Miljøutfordringen. Hvordan virker de globale miljøendringer inn på de nasjonale styringsmuligheter, næringslivets konkurranseevne på sikt? Forbrukerne synes å bli mer opptatt av miljø, helse og sikkerhet. Dette påvirker f.eks etterspørselen etter miljøriktige produkter.

C)	Demokratiets funksjonsmåte

       Myndighetsinnflytelse vs. borgerinnflytelse

       Ressursutnyttelsen i samfunnet avhenger på en viktig måte av hvordan kontroll over ressurser er fordelt mellom aktører i samfunnet, inkludert staten. Det må ses på maktressursenes fordeling, og innbyggernes innflytelse over sine livsvilkår. Mange samfunnsmessige beslutninger treffes i realiteten etter press fra media og interessegrupper, og tilliten til politikerne avtar stadig i befolkningen.

       Herunder:

-	Deltakelse og påvirkningsmuligheter - både for individer og kollektiver. Her må det fokuseres på et nedenfra og opp perspektiv.

-	Øker borgernes muligheter til innsyn og kontroll over ulike maktsentra?

-	Individfokus. Livskvaliteten for enkeltmennesker i dagens samfunn. Hvordan skaffe enkeltmennesker mer frihet og autonomi i en stadig mer omskiftelig verden?

-	Felles verdibase i et flerkulturelt samfunn? Det synes å være en økende verdimessig bevissthet i store deler av befolkningen, særlig med hensyn til miljø, helse og omsorg.

-	Samrøret mellom partier og organiserte særinteresser, økonomiske interesser og offentlige organer og hvorvidt dette kan utgjøre en trussel mot demokratiet og samfunnets styrbarhet.

-	Helhetshensyn vs. interesser. Hvordan kan hensynet til helhet styrkes sett i forhold til sterke gruppeinteresser? Hvordan sikre at reelt sett svake grupper, uten sterke talerør, ikke skyves i bakgrunnen?

-

Meningsdannelse hos velgerne. Hvordan styrke helhetlige og langsiktige vurderinger? Hva er vilkårene for at velgerne skal skifte standpunkt underveis i en valgperiode, og under valgkampen? Hva er betingelsene for at bestemte stridsspørsmål blir stående som sentrale i en valgkamp, mens andre emner skyves ut på sidelinjen?

       Oppsummering:

       Det er i utredningen av overordnet betydning å fokusere på fremtidige maktfaktorer i forhold til de fremtidige rammebetingelsene for dette. Nøkkelrammene for utredningen er den teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen av det norske samfunn.

       Organisering av utredningen:

       For å skape et helhetlig resultat bør utredningen foretas i samspill mellom ulike etablerte forskningsmiljø. Regjeringen oppnevner en tverrfaglig og uavhengig sammensatt forskergruppe på 3-5 personer. En av forskerne tillegges det faglige og administrative lederansvaret for utredningen. Ved å satse på etablerte forskningsmiljø som f.eks. UiO - Institutt for statsvitenskap og Handelshøyskolen BI kan man nyttiggjøre mye av den eksisterende viten på disse institusjonene. I det rådgivende utvalget for forskergruppen trekkes det inn internasjonale forskere i tillegg til personer med erfaringsbakgrunn fra partier, organisasjoner, arbeids-/næringsliv, forskning og presse. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.24.39)

       Videre var innstillet:
X.

       Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for teorifagbygg ved UiTø og legger dette frem for Stortinget til behandling i St.prp.nr.1 (1998-1999) .

       XI.

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å gi Statsbygg klarsignal om å starte prosjektering av utbygging av Høgskolen i Stavanger.

       Presidenten: Her har Arbeiderpartiet varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 21.25.04)

       Presidenten: Vi går da over på rammeområde 2, som er Barne- og familiedepartementets budsjett. Det voteres først over noen forslag som er utenfor rammen, men før det vil presidenten åpne for stemmeforklaring.

       Presidenten må be om at man gir en stemmeforklaring og ikke går inn i saksdebatten.

       May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Heilt kort: Eg vil oppfordre SV til å oversende forslag nr. 10, om prisjustering av barnetrygda. Det vil vere uheldig å få det nedstemt.

       Når det gjeld forslag nr. 11, om adopsjonsstøtta, er vi samde i at det skal vere ei opptrapping. Vi er også samde i det forslaget og vil be om at det blir oversendt, for det ville vere svært uheldig om det skulle bli nedstemt.

Kristin Halvorsen (SV) : Vi vil gjerne etterkomme ønsket fra komitelederen om å gjøre forslagene nr. 10 og 11 om til oversendelsesforslag.

       For øvrig vil jeg oppfordre SVs gruppe til å stemme mot innstillingen på rammeområde 2.

Grethe G Fossum (A) : Jeg vil oppfordre medlemmene fra Arbeiderpartiet til å stemme mot rammeområde 2, da vi har vårt eget rammeforslag.

Presidenten: Da skulle vi være klar for votering.

       Forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti, er omgjort til oversendelsesforslag.

       Forslag nr. 10 lyder i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringa å foreslå at barnetrygden prisjusteres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999. »

       Forslag nr. 11 lyder i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringen å vurdere adopsjonsstøtten på ny i forbindelse med neste års budsjettbehandling og øke den opp til et nivå som gir adoptivforeldre reell hjelp til dekning av kostnader forbundet med adopsjon. »

       Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Forslagene nr. 12, 13 og 14, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.

       Forslag nr. 12 lyder:

       « Regjeringa bes fremme en handlingsplan for opprustning av barnevernet, både ressurs- og personellmessig. »

       Forslag nr. 13 lyder:

       « Samtidig som barnehagetilbudet utvides ytterligere i forbindelse med neste års budsjett bes Regjeringa legge fram tiltak som bidrar til redusering av egenbetaling, samt utvikling av flere deltidstilbud. »

       Forslag nr. 14 lyder:

       « I den forestående stortingsmeldinga om en helhetlig forbrukerpolitikk bes Regjeringa også om å legge fram forslag til opptrappingsplan for forbrukerkontorene og Forbrukerrådet. »

       Presidenten: Forslag nr. 9, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innen Revidert nasjonalbudsjett 1998 i tråd med Stortingets vedtak i Velferdsmeldingen, fremme forslag til endring i folketrygdloven slik at fedre får fulle fødselspenger uavhengig av mors stillingsbrøk. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.27.39)

       Presidenten: Det skal så voteres over rammeområde 2. Det voteres først over forslagene nr. 8 og nr. 23, fra Arbeiderpartiet. Forslag nr. 23, fra Arbeiderpartiet, hører inn under rammeområde 2 og vil følgelig bli votert over sammen med forslag nr. 8.

       Forslag nr. 8 lyder:

« Rammeområde 2:

       I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

       II.

Satser for barnetrygd

       Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av Lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd, § 2, første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:

       For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 7.884 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn mellom 1 og 3 år. Med virkning fra 1. januar 1998 har Stortinget vedtatt å innføre et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden. Dette ekstra småbarnstillegget gis til enslig forsørger som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har ett eller flere barn i alderen 0 til 3 år. Det gis ett tillegg pr. enslig forsørger og uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. Det ekstra småbarnstillegget i barnetrygden skal tilsvare det ordinære småbarnstillegget og utgjør i 1998 kr 7.884 pr. år. På samme måte som Finnmarkstillegget og det ordinære småbarnstillegget fastsettes det ekstra småbarnstillegget ved årlig budsjettvedtak.

       For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord kommuner) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 pr. barn pr. år.

       Barnetrygd til barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første stønadsberettigede barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms.

       III.

       Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel

       Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998

       1998 i medhold av lov av 17. juni 1996 om folketrygd, kan utbetale:

       IV.

       Unntak fra bevilgningsreglementets § 4

       Statens institutt for forbruksforskning gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1.1.1998, jf. kap. 866.

       V.

       Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under kap. 860 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3860 postene 01, 02 og 05. »

       Forslag nr. 23 lyder:

       « Tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet (jf. kap. 852 post 70) settes til kr 15.000 pr. adopsjon. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.28.15)

       Presidenten: Det voteres så over innstillingen for rammeområde 2.

       Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 2

       I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

       II.

Satser for barnetrygd

       Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av Lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd, § 2, første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:

       For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 7.884 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn mellom 1 og 3 år. Med virkning fra 1. januar 1998 har Stortinget vedtatt å innføre et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden. Dette ekstra småbarnstillegget gis til enslig forsørger som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har ett eller flere barn i alderen 0 til 3 år. Det gis ett tillegg pr. enslig forsørger og uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. Det ekstra småbarnstillegget i barnetrygden skal tilsvare det ordinære småbarnstillegget og utgjør i 1998 kr 7.884 pr. år. På samme måte som Finnmarkstillegget og det ordinære småbarnstillegget fastsettes det ekstra småbarnstillegget ved årlig budsjettvedtak.

       For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord kommuner) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3.792 pr. barn pr. år.

       Barnetrygd til barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første stønadsberettigede barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms.

       III.

Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel

       Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av lov av 17. juni 1996 om folketrygd, kan utbetale:

       IV.

Unntak fra bevilgningsreglementets § 4

       Statens institutt for forbruksforskning gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1.1.1998, jf. kap. 866.

       V.

Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under kap. 860 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3860 postene 01, 02 og 05.

       (Voteringsutskrift kl. 21.28.48)

       Presidenten: Da gjenstår et romertall som er utenfor rammeområdet, nemlig VI. Det er Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti som har innstillingen, og så vidt presidenten har forstått, vil Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet stemme for innstillingen

       Komiteen hadde innstillet:
VI.

       Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen innenfor barnevernet nøye og bidra til at tiltak settes inn for å sikre at lovens krav til tidsfrister og kvalitet overholdes.

       Presidenten: Vi går så over til rammeområde 3, Kulturdepartementets budsjett. Det voteres først over noen forslag som ligger utenfor rammeområdet. Aller først: Er det noen som ber om ordet til stemmeforklaring?

       May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Først vil eg oppmode Arbeidarpartiet og SV til å gjere forslag nr. 17 om til oversendingsforslag. Og så, når Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet sitt forslag på ramme for kultur har falle, vil vi subsidiært støtte innstillinga.

Kristin Halvorsen (SV) : SVs gruppe oppfordres til å stemme mot innstillingen på rammeområde 3, og de verbalforslagene som er lagt inn, omgjøres til oversendelsesforslag.

Per Sandberg (Frp) : Fremskrittspartiets gruppe anbefales å stemme imot forliket mellom Arbeiderpartiet og Høyre og også Kristelig Folkeparti og Regjeringens forslag når våre har falt.

Grethe G Fossum (A) : Jeg er ikke helt sikker på om forslag nr. 17 er blitt gjort om til et oversendelsesforslag, men Arbeiderpartiet og SV ønsker dette.

Presidenten: Da er i løpet av debatten forslag nr. 17, fra Arbeiderpartiet og SV, og forslagene nr. 18, 19, 20 og 21, fra SV, foreslått omgjort til oversendelsesforslag, og de vil bli endret i tråd med det.

       Forslag nr. 17 lyder i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringa å endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 % av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking. »

       Forslag nr. 18 lyder i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringa å opprette en innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur for barn og unge. »

       Forslag nr. 19 lyder i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringa å vurdere ny organisering og omfang på presentasjon av norsk kunst i utlandet. »

       Forslag nr. 20 lyder i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringa å vurdere å opprette egen innkjøpsordning for design. »

       Og forslag nr. 21 lyder i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringa å utrede etablering av regionale formsentra. »

       Presidenten foreslår at forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering - og anser det vedtatt.

       Vi voterer så over rammeområde 3, og her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet og forslag nr. 16, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

       Forslaget nr. 15, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

       UII

Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at:

       III.

Dekning av forsikringstilfelle

       Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.

       IV.

Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen for 1998 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

       V.

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

       Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

       VI.

Fastsetting av gebyr og avgifter m.m.

       Stortinget samtykker i at:

       Forslag nr. 16, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, lyder:

       II.

Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at:

       III.

Dekning av forsikringstilfelle

       Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.

       IV.

Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen for 1998 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

       V.

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

       Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

       VI.

Fastsetting av gebyr og avgifter m .m.

       Stortinget samtykker i at:

       Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet og deretter over forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 21.32.55)

       Presidenten: Vi er så kommet til innstillingen, og det er Arbeiderpartiet og Høyre som har innstillingen.

       Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 3:

       I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

       II.

Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at:

       III.

Dekning av forsikringstilfelle

       Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.

       IV.

Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen for 1998 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

       V.

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

       Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

       VI.

Fastsetting av gebyr og avgifter m.m.

       Stortinget samtykker i at:

       (Voteringsutskrift kl. 21.33.23)

       Presidenten: Da gjenstår innstillingens VII utenom rammeområde 3. Her er det Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti som har innstillingen.

       Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme for.

       Komiteens hadde innstillet:
VII.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om innføring av digitale sendinger i fjernsynet og finansiering av dette.

       Presidenten: Vi er da ferdig med voteringen i sak nr. 1.

       Under sak nr. 2 er det intet voteringstema.