Lars Gunnar Lie (KrF)
(leiar i komiteen):

       Debatten om hovudspørsmåla i statsbudsjettet for 1999 hadde vi i Stortinget den 30. november, og det som er grunnlaget for B.innst.S.nr.6, vart lagt då. Derfor er det berre nokre få område eg vil omtala i dette innlegget.

       For det første vil eg peika på den merknaden sentrumspartia og Høgre står saman om under avsnittet som omhandlar GIEK. Det er viktig at når trekkfullmakta er føreslått teken bort, må det ikkje føra til at ein har ei ordning som er unødvendig tungvinn å administrera. Det same kan seiast om dei forenklingane som er gjorde under SUS/Baltikum-ordninga. GIEK administrerer også anbodsgarantiordningar, som har mykje å seia for dei små eksportverksemdene. Eg vil be statsrådane i Finansdepartementet og Næringsdepartementet om å vurdera på kva måte eit slikt system kan haldast oppe.

       Det andre området eg vil omtala, gjeld kap. 5605 Renter av statskassas kontantbehaldning og andre fordringar. I merknadene frå sentrumspartia er det ved ein inkurie kome inn ei setning som gjev uttrykk for at vi skal føreslå ein prosentsats for bustadlån til statstilsette. Dette er ikkje rett. Vi gjer ikkje framlegg om nokon prosentsats. Prosentsatsen vert fastsett av departementet i samsvar med hovudtariffavtalen mellom dei tilsette og staten.

       Eg syner også til debatten tidlegare i dag under handsaminga av budsjettet for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, der dette var tema.

       Som saksordførar for kap. 2800 Statens petroleumsfond vil eg i denne samanhengen kort peika på at det er brei politisk oppslutnad om at det er viktig for utviklinga av samfunnet vårt at statsbudsjettet kan gjerast mest mogleg uavhengig av inntektene frå petroleumsverksemda. Oljeprisen har i det siste vore svært låg, og sjølv om det no ikkje er grunnlag for å endra føresetnadene for statsbudsjettet for 1999, meiner eg det er viktig at Regjeringa og Finansdepartementet følgjer utviklinga og eventuelt kjem attende til Stortinget om det viser seg naudsynt.

       Med dette vil eg tilrå innstillinga.

Erik Dalheim (A) : Omorganiseringene i tolletaten har så langt vært vellykket. Nye organisasjonsstrukturer er innført i alle distriktene. Omorganiseringene har ført til at antall ledere er redusert med ca 50 personer. Kontrolloppgavene er styrket.

       I en kort begrunnelse hadde departementet nå som mål å foreta sammenslåing av Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland. Her har vi etter spørsmål fra komiteen blitt kjent med at Fredrikstad skulle bli det nye felles distriktstollstedet.

       På den andre siden av Oslofjorden ble spørsmålet om sammenslåing av Buskerud tolldistrikt med Vestold og Telemark igjen reist. I tidligere framlegg var Drammen forutsatt å bli det nye felles distriktstollstedet der. Nå konkluderes det ikke på den siden av fjorden. Ytterligere vurderinger av behovet for strukturendringer skal nå også foretas der. Det samme forutsetter flertallet i komiteen at man gjør i forhold til sammenslåing av Østfold, Hedmark og Oppland tolldistrikter. Det er spesielt avstandene i dette grenseområdet som det har vært fokusert på.

       I alle de berørte distriktene er det usikkerhet knyttet til hensiktsmessigheten av ytterligere strukturendringer. Av denne grunn vil det være av avgjørende betydning at alle berørte interessegrupper i forhold til tolldistriktenes arbeidsoppgaver høres, altså ikke bare de interne organisasjoner og ledelsen i etatene, men også interesseorganisasjonene til brukergruppene, slike som NHO og LO, og berørte kommuner og fylkeskommuner.

       Det er altså behov for en grundig gjennomgang som bakgrunn for de utfordringer som mange føler at nye sammenslåinger, strukturendringer, vil føre med seg. Så får vi avvente de konklusjoner som dette utredningsarbeidet resulterer i. Dersom disse utredninger skulle føre til at det blir nødvendig, vil jeg anta at saken vil bli å finne på Stortingets dagsorden ved en senere anledning.

Per Erik Monsen (Frp) : Som følge av behandlingen av budsjettets rammeområder, som ble vedtatt med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, falt også Fremskrittspartiets primære forslag til rammer for de områdene vi behandler i kveld. Derfor vil Fremskrittspartiet slutte seg subsidiært til forslag til fordeling av rammeområdene 21, 22, 90-poster og Statens petroleumsfond, selv om vi hadde avvikende primærforslag på enkelte kapitler og poster.

       Et solid komiteflertall ber departementet vurdere på nytt om en sammenslåing av Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt vil gi den tilsiktede økonomiske og effektivitetsmessige gevinst. Fremskrittspartiet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med denne saken.

       Fremskrittspartiet har foreslått å evaluere ordningen med boliglån til statsansatte, og ønsker at Regjeringen fremmer dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for år 2000. Dessverre står vi helt alene om dette forslaget.

       Videre har vi foreslått å evaluere Husbanken og dens rolle som statlig låneformidler. Dette får vi heller ingen støtte til. Vi er derimot glade for at det er etablert et flertall for å omgjøre Kommunalbanken til aksjeselskap.

       Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag.

       Vi peker på miljø- og energisektoren. Den vil være sentral, både fordi vi selvfølgelig har et miljøansvar som en rik nasjon og som en storforbruker av ressurser, og fordi det ville være veldig smart av Norge som nasjon å sikre seg en billett til noen av de mest framtidsrettede næringsområdene, nemlig det som går på fornybare energikilder og miljøteknologi. Vi har derfor lagt inn forslag om styrking av ulike ordninger, og vi fremmer også de forslagene i dag.

       Vi har også et forslag som går på Husbanken. Vi ønsker at Husbanken skal styrkes ytterligere i forhold til det som har vært tilfellet til nå, spesielt på lånesida. Man kan se på det løftet som låneramma har fått i år. Det er bra, men det er ikke nok. Det trengs absolutt mye mer. Vi har nå antakelig Vest-Europas billigste boligpolitikk, men vi må ikke la den bli altfor billig. Markedet kan ikke løse alle oppgaver på boligsektoren. Bolig er et velferdsgode som alle har krav på, og det tar lang tid å bygge det opp, slik at det kan stå litt sterkere både for de behov som samfunnet har, og ikke minst for den enkelte, slik at de ikke blir så sterkt rammet av de markedssvingningene som vi nå ser, med høye renter og veldig høye priser. Derfor må staten styrke Husbanken. Og Husbanken må styrkes som en allmenn bank og ikke som en selektiv lånebank, ikke som en såkalt førstehjemsbank. Dette er viktig, for det er flere og flere som har problemer med å skaffe seg et sted å bo. Det er mange som ikke engang har noe sted å bo, og derfor ønsker vi å legge inn midler her. Stortinget skal senere i år behandle flere saker, bl.a en stortingsmelding om boliger for unge og vanskeligstilte, og da er det svært viktig at Husbanken har rammer til å følge opp på dette viktige området og bl.a utvikle en allmennyttig utleiesektor som kan løse problemene på denne sida.

       Vi har videre lagt inn forslag om flytting av midler i SND fra lavrisikoordningen og over i risikolånordningen. Det gjør vi fordi det er størst mangel på risikovillig kapital, og det er viktigere å bidra til dette enn å tilby lavrisikoordningen. Den har en større rolle å spille når tilbudet av vanlig lånekapital er liten. Det er den ikke nå, bortsett fra i noen områder av landet. Og hvis lavrisikoordningen var tenkt å brukes der, som en viktig ordning der det ikke var et lånetilbud, eller som et viktig konkurranseelement der det var få andre finansieringsinstitusjoner til stede, måtte dette ha vært en distriktsrettet ordning. Det er den ikke. Dette er en landsdekkende ordning. Derfor ønsker vi heller å styrke de ordningene som både er lagt inn for å ta større risiko - det trenger bedriftene - og som er de mest distriktsrettede.

       Til slutt skal jeg ta fram et eksempel på at det at denne regjeringen har høy profil på distriktspolitikk og også på samordning, kanskje ikke har nådd helt inn i Finans- og tolldepartementet. Representanten Dalheim fra Arbeiderpartiet var inne på den samme saken i stad. Det er et forslag om sentralisering av stillinger og sammenslåinger av tolldistrikter. Hvis en skal ha en politikk for å beholde arbeidsplasser utenfor pressområdene, må jobb nr. 1 være å passe på at statens egne etater ikke sentraliserer uten at det er en meget god grunn til det. Regjeringen har ønsket å ha en høy profil på slike saker, og de har bl.a lagt fram en annen proposisjon, St.prp.nr.1 Tl.06 om samordning og delvis utlokalisering av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler. Vi kommer til å støtte dette, men man tar altså sikte på å bruke flere hundre millioner kroner på å flytte arbeidsplasser ut av sentrale områder. Da syns vi at Finansdepartementet er nødt til å kunne begrunne sentraliseringsvedtak i egne etater langt bedre enn det de har gjort til nå. Jeg vil vise til det Regjeringa sjøl sier i denne proposisjonen:

« Staten må gå foran når det gjelder å desentralisere sin virksomhet. ... Offentlig virksomhet har bidratt til at det er skapt kreative miljøer og tilført kompetanse som har bidratt til en positiv utvikling i næringsfattige strøk av landet. Informasjonsteknologien har bidratt til å redusere avstandsulemper og skapt nye muligheter for desentralisering av statlig virksomhet. »

       Dette er midt i blinken for det som skjer med tolletaten, og det bør være et meget godt argument for finansministeren når han skal tilbake til Finansdepartementet og ta fatt i denne saken. Jeg regner med at denne saken glapp litt forbi de distriktspolitiske nysatsingsområdene som Regjeringa tok fatt i, og ber om at man på ny ser på de viktige samordningsoppgavene som jeg forstår Regjeringa har sett trengs, men som kanskje ikke har nådd helt inn i alle departementer, at man tar en ny omdreining på dette og får etatene til å legge slike vurderinger inn i alle saker, for det hjelper lite å drive distriktspolitikk med den ene hånda hvis den andre hånda sentraliserer.

       Jeg er glad for at komiteen har tatt tak i saken og har sendt den tilbake. Dersom departementet finner at de vil tilrå at endringene gjennomføres, vil jeg på SVs vegne be om at saken legges fram for Stortinget.

       Det er grunn til å legge merke til at dette forslaget ble lagt fram som sentrumspartienes justerte budsjettopplegg, altså før det var inngått noe forlik med Høyre og Arbeiderpartiet. Og for ordens skyld: Det var også før Arbeiderpartiet hadde sitt landsmøte, så i denne saken kan de heller ikke bruke Arbeiderpartiets landsmøte som begrunnelse for linjeskift, slik man stadig ellers har gjort i de forskjellige budsjettdebattene som vi har hatt de siste dagene. Det var et påfunn fra sentrum - åpenbart for å fri i retning av Høyre og Fremskrittspartiet.

       Når vi stiller spørsmålet til finansministeren om ikke et slikt selskap skal ha en aksjekapital, blir det bekreftet at det er riktig. De skal ha 660 mill. kr i aksjekapital, men vi får ikke noe svar fra Finansdepartementet om hvor de pengene skal tas fra. Nei, vi får et svar om at det er bevegelser under 90-streken, så de pengene de kan få sugd inn ved å tappe fondet i Kommunalbanken, skal altså inn for å saldere budsjettet, uten at det foreligger utredning, uten at de forslag som er nødvendige for å realisere den omdanningen, foreligger.

       Dette føyer seg inn i rekken av merkelige budsjettbehandlinger som regjeringspartiene har stått for, denne rekken som bl.a består av en utbytteprosent på 866, i enkelte selskaper under Landbruksdepartementet tar man 5 mill. kr av et overskudd på 3 mill. kr, det føyer seg inn i rekken av kutt på ymseposten uten noen begrunnelse for hvorfor en kan gjøre det, og det føyer seg inn i rekken av kuttforslag fra sentrumspartiene der det følger med en tekst som sier at her kan det bli for lite penger - og blir det for lite, får man diskutere det og fylle på senere i året.

       Det blir sagt mye rart om denne Regjeringen, og det kan sies mye om denne Regjeringen, men det er i hvert fall ingen som skal påstå at de er grundige i de forberedelsene de gjør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 1334)