Lars Gunnar Lie (KrF)
(leiar for komiteen og ordførar for sak nr. 11):

       Eg har nokre få merknader til sak nr. 11.

       Det er lite å leggja til i høve til denne innstillinga, då det stort sett er ein samla komite som står bak Regjeringa sine framlegg. Når eg likevel ber om ordet, er det for å gjera ei retting i innstillinga. Ved ein inkurie er det gjort framlegg om å endra nokre mindre avgifter i nysalderinga av statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1998. Det er ikkje grunnlag for å endra desse avgiftene, og derfor bør følgjande framlegg til vedtak i innstillinga takast ut: kap. 5527 post 73 Vinmonopolavgiften m.m., kap. 5545 post 71 Miljøavgift, plantevernmidler, kap. 5571 post 70 Totalisatoravgift og kap. 5577 post 70 Avgift til staten av apotekenes omsetning. Samla sett medfører dette at inntektene på statsbudsjettet vert reduserte med 24,5 mill. kr. Attendeføring frå Statens petroleumsfond under kap. 5800 må derfor aukast tilsvarande. Nytt framlegg til løyvingsvedtak vert då:

       Med desse endringane vil eg tilrå innstillinga.

       Jeg finner ikke noen grunn til å gi noen spesielle kommentarer til sak nr. 10, den er for så vidt grei slik den foreligger. Det gjelder i hovedsak også sak nr. 11, så den bør heller ikke være grunnlag for noen stor debatt her. Jeg bare viser til at Arbeiderpartiet i sine merknader under sak nr. 11 når det gjelder nysalderingen, peker på behovet for å legge opp til en økonomisk politikk som har et langsiktig perspektiv, og som på den måten også kan skape stabilitet.

       Det har vært betydelig uro omkring norsk pengepolitikk den senere tid, en pengepolitikk som faktisk et bredt flertall i Stortinget har stått bak. Flertallet i Stortinget har i løpet av de aller siste dagene også uttrykt sin klare støtte til den penge- og valutapolitikk som føres. Det er da med en viss undring vi har fulgt de siste dagers pressediskusjon mellom finansministeren og sentralbanksjefen om hvordan gjeldende valutaforskrift skal forstås. Det er i seg selv en merkverdig situasjon at finansministeren og sentralbanksjefen kommuniserer gjennom media, og det i en tid da det rundt oss er betydelig uro, betydelig usikkerhet - og det i seg selv er et problem for tilliten til norsk økonomi.

       Nå er det siste dag Stortinget er samlet før jul, og jeg syns det er naturlig å oppfordre finansministeren til overfor Stortinget i dag å forsøke å bringe klarhet i den uklarhet som er skapt gjennom de siste dagers mediedebatt mellom finansministeren og sentralbanksjefen. Jeg vil gjerne stille dette spørsmålet til finansministeren: Er det slik, som det er skapt et inntrykk av gjennom de siste dagene, at finansministeren i Finansdepartementet og Norges Bank har ulike oppfatninger av vår valutaforskrift? Jeg har ikke noe behov for at finansministeren i Stortinget skal tolke valutaforskriften, men det er viktig for Stortinget å vite at de som utøver pengepolitikken, har en lik forståelse av de forskriftene som faktisk ligger til grunn. Det er viktig for Stortinget, syns jeg, å få klarhet i om det er riktig, slik det fremgår av media, at finansminister Restad mener at Norges Bank tolker gjeldende valutaforskrift totalt feil, slik det var uttrykt.

       Til slutt. Syns finansministeren at en slik debatt mellom finansministeren og sentralbanksjefen i media bidrar til å styrke tilliten til norsk pengepolitikk?

Per-Kristian Foss (H) : Sak nr. 11 dreier seg altså om ny saldering av budsjettet for inneværende år, 1998. 1998 har vært et år preget av ganske betydelig uro, ikke minst i penge- og valutamarkedet, hvor markedet har vært i utakt med politiske myndigheters oppfatning. Det er sjelden at en finansminister i et land går ut og forteller at markedet tar feil og markedet svarer tilbake med å si at vi bekrefter vår oppfatning. Finansministerens oppfatning av norsk økonomi stemmer ikke med markedets oppfatning. Det er nok til å leve med. Det som er verre, er at tolkningen av den pengepolitikk som det er bred tilslutning til i Stortinget, vanskeliggjøres av aktørene selv, og da snakker jeg ikke om markedet. Det er slik at hver gang statsministeren eller finansministeren er ute og skal fortelle hva norsk valutapolitikk og norsk pengepolitikk egentlig er, forstår markedet mindre og mindre. Det kan selvfølgelig skyldes markedet, men i det lange løp tror jeg det er en vanskelig jobb å overtale markedet, særlig når man selv bringer økt uklarhet til torgs.

       De som sitter mellom markedet og de politiske aktører, er gjerne pressen, og det kan selvfølgelig også tenkes at en samlet presse tar feil, det skal man heller ikke utelukke. Jeg antar at finansministeren nå vil si at det gjør en samlet norsk presse, for kommentarene om finansministerens og statsministerens uttalelser i går og også de som ble gitt dagen før, gir et temmelig entydig inntrykk, nemlig at finansministeren og sentralbanksjefen har ulik tolkning av valutaforskriften.

       Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til, i likhet med foregående taler, å be finansministeren om en klargjøring. Jeg skal stille to konkrete spørsmål. Hvorfor vil ikke statsministeren og finansministeren - jeg sikter da til uttalelsen som ble gitt i tilknytning til konferansen med arbeidslivets organisasjoner i går - nå tallfeste utgangsleiet for den norske krone i forhold til ecu-indeksen, slik statsministeren gjorde offentlig så sent som i oktober i år? Er dette en ny holdning og en ny politikk fra Regjeringens side?

       Jeg har også lyst til å sitere følgende fra en aviskommentar i dag, som ender opp som et spørsmål:

« Hvordan skal vi forstå det, når sentralbanksjefen kl. 11.00 forteller at utgangsleiet for den norske kronen ligger mellom 103 og 105 målt mot ecu-indeksen, mens Restad noen timer senere hardnakket hevder at utgangsleiet er langt bredere. »

« Det er « totalt feil » å forstå retningslinjene for pengepolitikken, slik Norges Bank gjør »,

       er finansministerens uttalelse ifølge avisen. Spørsmålet mitt blir da: Er det mulig fra talerstolen å få bekreftet - eller avkreftet - om det er uenighet, og i så fall hva den består i?

       Jeg må bare legge til en kommentar til slutt: Jeg syns det er uakseptabelt at denne type spørsmål gjøres til gjenstand for avispolemikk. Egentlig burde det vært unødvendig å ta det opp i Stortinget, men tatt i betraktning den uklarhet som nå er skapt, syns jeg at finansministeren bør benytte denne siste anledning - formodentlig - i år til å gjøre det ytterligere klart hva som er den norske regjerings valtuapolitikk på en måte som også kan bli forstått av aktører utenfor denne salen.

Statsråd Gudmund Restad : Regjeringens syn på pengepolitikken ble grundig presentert i revidert nasjonalbudsjett. Jeg henviser derfor til det for dem som ønsker å lese i detalj om hva som er Regjeringens syn på pengepolitikken.

       Det er riktig, som påpekt av både Hill-Marta Solberg og Per-Kristian Foss, at det i den senere tid har vært stor medieoppmerksomhet om pengepolitikken, og at det senest i går var et oppslag i Dagens Næringsliv om at det angivelig skulle være uenighet mellom sentralbanksjefen og meg om retningslinjene for pengepolitikken.

       Det er ingen slik uenighet, og oppslaget får dermed stå for Dagens Næringslivs regning. Og de som har lest Dagens Næringsliv grundig, vil selvfølgelig ha oppdaget at finansministeren aldri har sagt at sentralbanksjefen tar feil. Det er en utlegning fra avisens side. Utover det vil jeg ikke kommentere det som står, verken i Dagens Næringsliv eller i andre aviser, for det tjener ikke saken. Jeg er enig med Per-Kristian Foss i at en offentlig debatt om pengepolitikken er bare skadelig. Så det vil jeg ikke bidra til.

       Og for å klargjøre: I valutaforskriften er det ikke fastsatt noen sentralkurs med svingningsmarginer og med tilhørende plikt for Norges Bank til å intervenere i valutamarkedet, slik vi hadde det under fastkursregimet som gjaldt fram til 10. desember 1992. I forskriften legges det derfor opp til fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken. Men valutaforskriften pålegger Norges Bank å holde kronekursen stabil mot europeiske valutaer. Rentenivået må dessuten tilpasses slik at en unngår vedvarende og omfattende intervensjoner. Samtidig er det begrenset hvor sterke virkemidler i form av renteendringer og kjøp og salg av valuta banken kan benytte for å holde kronekursen stabil. Det følger av dette at dersom presset på kronekursen skulle bli særlig sterkt i den ene eller den andre retningen, skal banken la kronekursen endre seg på kort sikt, men innrette bruken av virkemidlene med sikte på at kursen bringes tilbake til utgangsleiet - etter hvert, som det heter i forskriften. Forskriften tar på denne måten høyde for at valutakursen kan avvike fra utgangsleiet, slik situasjonen bl.a har vært nå i den senere tid, og slik den også var i begynnelsen av 1997. I forskriften heter det at

« Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte 10. desember 1992. »

       Utgangsleiet for kronekursen er således ikke tallfestet i forskriften. Norges Bank utøver pengepolitikken på dette grunnlaget. Det tilligger Norges Bank å fastsette signalrente som ledd i bankens pengepolitiske virkemiddelbruk. La meg også si at det er vedtatt i statsbudsjettet, og en pengepolitikk rettet inn mot stabil valutakurs gir et grunnlag for moderate inntektsoppgjør neste år. På den måten legges det også til rette for en normalisering av kronekursen og en lavere rente. Regjeringen legger stor vekt på kontinuitet i pengepolitikken. Det pengepolitiske regimet ligger fast og er en viktig del av grunnlaget for det inntektspolitiske samarbeidet.

       Det var vel det jeg føler jeg burde si - jeg tror ikke jeg har hoppet over noen av de spørsmålene som var stilt av de to representantene.

Siv Jensen (Frp) : Jeg forstår at finansministeren ønsker å skape ro og tillit knyttet til norsk pengepolitikk, men det er altså slik at de siste dagers uttalelser på ingen måte har bidratt til det.

       Det er velkjent at Fremskrittspartiet er uenig i dagens pengepolitikk, men ikke desto mindre er det når finansministeren og i og for seg også sentralbanksjefen uttaler seg om disse spørsmål, av overveldende betydning at de er klare, konsise og i samsvar med hverandre. Det har jeg ikke oppfattet har vært tilfellet i de siste dagene.

       Jeg registrerte at finansministeren sa at det ikke hersket noen uenighet mellom ham og sentralbanksjefen, og at man, hvis man leste avisen grundig, ville oppfatte at uenigheten ikke var der. Ja, jeg har lest Dagens Næringsliv svært grundig - både i går og i dag - og har ikke klart å konstatere at det som står der, skulle skape grunnlag for at det er enighet mellom finansministeren og sentralbanksjefen i dette spørsmålet.

       Så sier finansministeren at valutaforskriften ikke tallfester utgangsleiet for den norske kronen. Nei, det er rett. Men den tidfester i forhold til utgangspunktet for når kronekursen skulle ligge mest mulig stabil i forhold til ecu. Og hvis den tidfester, ja, da vil den antakeligvis også tallfeste utgangsleiet samtidig.

       Det jeg har behov for å spørre finansministeren om, er: Er det slik at det er Norges Bank som nå utøver praktiseringen av valutaforskriften og norsk pengepolitikk, eller er det Finansdepartementet som gjør det - eller er det en blanding av Finansdepartementet og Norges Bank, litt avhengig av når departementet finner grunn til å blande seg inn i dette spørsmålet?

       Statsråden sa at valutaforskriften åpner for at man skal la krona kunne flyte fritt på kort sikt. Det andre spørsmålet mitt er da: Hva er kort sikt? Nå har krona såkalt flytt i relativt mange uker, og det eneste resultatet vi har sett av det, er at rentene har forblitt høye, og at kronekursen har svekket seg ytterligere i forhold til det man åpenbart anser som et naturlig leie for den norske kronen i henhold til denne stabiliteten. Så hvis « kort sikt » er begrepet man her benytter, ville det være interessant å få vite hvilken avgrensning man mener at dette aspektet har. Men det viktigste spørsmålet jeg ville ha svar på, var det første, nemlig: Hvem er det som nå utøver norsk pengepolitikk? Og skal Stortinget og markedet lytte til det sentralbanksjefen sier, eller til det finansministeren sier om dette spørsmålet?

Per-Kristian Foss (H) : Finansministeren uttalte at enhver offentlig debatt om penge- og valutapolitikken er skadelig. Jeg vil nok ikke gå fullt så langt, men jeg er enig i at det kan være skadelig for enkelte typer aktører iallfall å drive en debatt om dette som øker uklarheten. Men jeg må få lov til å minne om at det var altså ikke representanter i Stortinget som startet med å uttale seg på en måte som gav grunnlag for en betydelig avisdebatt, det var det finansministeren selv som gjorde, gjengitt i Dagens Næringsliv i går.

       Når først saken er brakt opp, mener jeg det også er vår plikt å bidra til å søke en mulig klarhet. For meg synes det som om det fortsatt er en betydelig uenighet når man leser sentralbanksjefens uttalelser og hører finansministeren. Og det dreier seg om følgende: Finansministeren sier at retningslinjene omtalt i bl.a revidert nasjonalbudsjett ikke definerer et så smalt utgangsleie som 103-105. Samtidig er det klart at det er Norges Banks rettighet å tolke de retningslinjer som foreligger. Norges Bank tolker retningslinjene slik at utgangsleiet er 103-105, og at kronen en eller annen gang skal tilbake dit. Det er to versjoner. Det er ikke én versjon - det er to versjoner.

       Jeg vil ikke blande meg borti en debatt om hva som er rett eller galt - det synes jeg i og for seg ikke er Stortingets jobb i denne sammenheng - men jeg konstaterer at vi fortsatt ikke har fått den nødvendige avklaring når det gjelder disse to tolkninger. Det er mulig at jeg er dårlig til å forstå, men jeg konstaterer at samtlige såkalte markedsaktører, økonomer, som altså har ulik oppfatning, slik f.eks. Høyre og Fremskrittspartiet har, om valutapolitikken som sådan, på tross av ulikt ståsted er enige om én ting, nemlig at de ikke skjønner hva finansministeren sier om valutapolitikk. Samtlige av dem som er gjengitt både i Finansavisen, Dagens Næringsliv og i Aftenposten i dag, har denne oppfatning. Og da tror jeg finansministeren har et problem. Det er mulig man kan si at markedet også har det, men det er tross alt markedet som da avgjør. Og hvis man ikke kan klare å fremstille dette så klart at aktørene forstår det - hvis det fortsatt står igjen et inntrykk av at Norges Bank og finansministeren har to ulike versjoner av hva som er utgangsleiet, eller friheten til å definere utgangsleiet - har Norge også et problem, og jeg hadde håpet at finansministeren benyttet denne anledning til å rydde uklarheten til side.

Hill-Marta Solberg (A) : Jeg tar til etterretning at Restad i sitt svar her stadfestet at det ikke er noen uenighet mellom finansministeren og sentralbanksjefen om hvordan valutapolitikken skal forstås, og hvordan forskriftene skal tolkes. Ikke desto mindre er det kommet uttalelser de senere dagene som tyder på det motsatte. Men når finansministeren bruker den anledning han her har - som han er oppfordret til - til å bringe klarhet i dette, må vi legge til grunn at det som finansministeren understreker i Stortinget, også er det som er gjeldende. Likevel gjenstår det et betydelig problem når uttalelser gitt til pressen og uttalelser som, slik jeg forstår, ikke er trukket tilbake, tyder på noe annet.

       Til slutt vil jeg understreke at jeg helt og fullt deler den oppfatningen som både finansministeren og flere her har gitt uttrykk for, at det i det hele tatt er lite tjenlig for vår situasjon med en løpende debatt om vår valutapolitikk. Arbeiderpartiet har også forsøkt å etterleve det og har ikke vært en aktør i den diskusjonen som har pågått, verken de senere dagene eller tidligere. Men jeg benytter også gjerne den anledningen jeg har akkurat her og nå til på vegne av Arbeiderpartiet å slå fast og konstatere at vi mener det er riktig å stå på den politikk som føres. Vi mener det er riktig ikke minst i urolige og turbulente tider å ha ro og ha is i magen, som det heter, for å stå gjennom vindkastene. Det tror vi tjener norsk økonomi, og det uttrykker vi gjerne vår fulle støtte til.

Lars Gunnar Lie (KrF) : Eg meiner statsråden med det innlegget han hadde, har klargjort at det ikkje er noka usemje mellom sentralbanksjefen og finansministeren i forståinga av valutaforskrifta som Noregs Bank skal styra etter.

       For å vera på den sikre sida har eg lyst til å sitera korleis den lyder:

« Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet etter at kronen begynte å flyte 10. desember 1992. »

       Med andre ord: Penge- og valutapolitikken ligg fast og skal styrast av Noregs Bank etter dei retningslinene som er gjevne, og som eg her har sitert, dvs. valutaforskrifta frå 1994. Det er eit breitt fleirtal i Stortinget - Arbeidarpartiet, Høgre og sentrumspartia - som har gjeve uttrykk for støtte til dette gjennom finansinnstillingane, både i revidert i fjor, i revidert i vår og no seinast i den siste finansinnstillinga.

       Det er også viktig for oss som stortingsrepresentantar å medverka til å skapa den roa omkring valutapolitikken som er naudsynt av omsyn til landet.

Statsråd Gudmund Restad : Jeg tror jeg vil kommentere innleggene i motsatt rekkefølge av det de ble holdt.

       Jeg skal ikke gi for mye ros til komiteens leder, for han skal selvfølgelig stille opp, og det gjør han alltid, så det er dermed sagt. Det skulle nå bare mangle, for vi er fullstendig enige om den pengepolitikken som skal føres.

       La meg også si at jeg verdsetter Hill-Marta Solbergs innlegg. Det er et godt bidrag til å skape den ro som jeg går ut fra at de fleste av oss ønsker omkring pengepolitikken.

       Nå er det ikke så mye presse til stede her, men den er så vidt representert, så derfor må jeg regne med at også det som sies av oss alle her og nå, kan bli omtalt i mediene. Man vet jo hvor lite som skal til før man får i gang en offentlig debatt. Jeg viser bare til at Per-Kristian Foss for ikke mange dager siden kom til å uttale seg på en måte som gjorde at han deretter måtte ut i Dagens Næringsliv for å presisere hva han egentlig hadde ment. Det er ikke lett å bli forstått på den måten man ønsker.

       Jeg har vel ikke så mye mer å si enn det jeg sa i mitt forrige innlegg, som for øvrig var mer eller mindre ord for ord nøyaktig det samme som jeg sa til et stort pressekorps på Thorbjørnrud i går, men som allikevel tydeligvis ikke er blitt forstått, ut fra oppslagene i mediene i dag. Da får man vurdere om det jeg har sagt her, som altså er det samme som ble sagt på Thorbjørnrud i går, er av en slik art at det gir grunnlag for stor misforståelse.

       Jeg viser igjen til at valutaforskriften ikke inneholder noen tallfesting av utgangsleie. Jeg siterte, og komiteens leder siterte enda mer grundig, valutaforskriften på det aktuelle området. Det er den forskrift som sentralbanken forvalter pengepolitikken med utgangspunkt i. Det er selvsagt riktig at det er sentralbanken som må definere hvordan denne forskriften er å forstå, og utøve pengepolitikken ut fra det.

       Så var det vel et par spørsmål som Siv Jensen stilte, som jeg ikke har besvart, bl.a.: Hvor lenge skal man akseptere at kronen er utenfor utgangsleiet? Det er det heller ikke noe definert svar på. Nå har den vært ca fire måneder utenfor leiet. I 1997 var den vel omtrent dobbelt så lenge utenfor leiet, men den kom tilbake igjen. Utover det vil jeg ikke definere hva som er en akseptabel periode, hvor lenge kronen kan få lov til å svinge seg utenfor utgangsleiet før den må tilbake igjen.

       Så er det riktig som Siv Jensen innledet med, at finansministeren ønsker å skape ro om pengepolitikken. Det synes jeg også andre politikere burde ønske, å bidra til at det skapes ro om pengepolitikken, uavhengig av hva man måtte mene om den. Det vil vi alle sammen, ikke minst landet, tjene på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.

       (Votering, se side 1444)