Jon Olav Alstad (A)
(ordfører for saken):

       Dette er kanskje en av de få årsmeldingene det ikke er så veldig mye krutt i - for første gang. Det kan jo være greit på tampen av dagen.

       Da årsmeldingene for kringkasting og dagspresse i sin tid ble innført, var det i utgangspunktet for å få et bedre styringsverktøy i mediepolitikken og en mer løpende oversikt over utviklingen. Nå har det vist seg etter hvert at det er ganske vanskelig å få fram disse meldingene slik at de kommer til rett tid, og dermed har de endt opp med å bli behandlet i Stortinget opp til over et år etter det året det rapporteres fra. Dermed har ikke disse meldingene blitt så aktuelle som vi hadde håpet på. Nå har Regjeringen foreslått, etter initiativ fra komiteen, å erstatte disse med en egen redegjørelse fra statsråden, noe en samlet komite for så vidt støtter. Nå er det en forutsetning at det i så fall blir en redegjørelse som kommer på vårparten, slik at det blir en mer dagsaktuell behandling enn det en melding medfører. Så er det åpenbart at det blir flere mediesaker som blir fremmet som egne saker, og muligheten for komiteen til å gripe tak i saker på egen hånd vil bli mindre. Derfor vil jeg understreke at dette skal være en prøveordning, som vi etter en tid får vurdere om blir et mer effektivt styringsverktøy.

       Jeg har som saksordfører benyttet anledningen til å prøve å foreta en mer prinsipiell oppgang av hvor langt den politiske styringen av mediene skal gå. Når vi gir særfordeler og konsesjoner, har vi også satt krav til programprofil og krav om allmennkringkasting. Derfor gjelder det å ha tungen rett i munnen for ikke å tråkke over grensen for innblanding i det som er redaktørinstituttets ansvar. Derfor blir de vurderingene som gjøres av Allmennkringkastingsrådet, også viktig og rådgivende for de vurderingene som skal gjøres av en konsesjonærs evne til å fylle opp en konsesjons krav.

       Allmennkringkastingen som virkemiddel i fordelingspolitikken har ikke vært spesielt fokusert, men Allmennkringkastingsrådet peker på at medieutviklingen kan bidra til å øke forskjellene fordi den øker informasjonskløften.

       Kunnskap vil være viktig for å nå viktige fordelingspolitiske mål i framtiden, og et flertall i komiteen peker også på det ansvaret allmennkringkasterne har for å være informasjonsleverandører.

       Så til slutt til to spesifikke saker: Et flertall har uttalt seg om lokalradioenes mulighet til å drive bingo. Det er ingen tvil om at det har vært en avgjørende inntektskilde - og en av de inntektskildene Stortinget tidligere har pekt på som mulig - for mange av de små lokalradioene. Nå har vi opplevd i den senere tid at det har vært en del usikkerhet knyttet til at det ble innført en ny praksis rundt omkring ved mange av landets politikamre, bl.a som følge av et rundskriv som ble sendt ut. Nå sier flertallet klart ifra at vi ikke ønsker endringer i praksisen når vi vet at vi også snart får lotteriloven til behandling. Da bør praksisen videreføres inntil det eventuelt er vedtatt noe nytt.

       Det siste punktet jeg skal bruke litt tid på, er situasjonen for døve og hørselshemmede. Fjernsynet begynner etter hvert å bli en svært betydelig faktor i den politiske debatten og dermed også i det demokratiske systemet vi har bygd opp. Derfor er det lite tilfredsstillende at det er 400.000 mennesker som har problemer med å følge den løpende debatten. Til nå har vi ventet på en utvikling av teknikken slik at direkteteksting skulle bli mulig. Nå begynner stortingsflertallet etter hvert å bli litt utålmodig. Vi vet at andre lands allmennkringkastere har maktet å gi et godt tilbud til disse gruppene. Derfor har stortingsflertallet også endt opp med å be om at Regjeringen vurderer å lovfeste tekstingen av direktesendte programmer dersom man i løpet av rimelig kort tid ikke klarer å finne fram til gode løsninger.

Per Roar Bredvold (Frp) : St.meld.nr.12 er melding om den årlige virksomheten på medieområdet. Stortingsmeldingen behandler året 1997, og grunnlaget for meldingen er i hovedsak årsmeldingene fra allmennkringkasterne. Meldingen omfatter derfor kun disse. Fremskrittspartiet ser det derfor som positivt at kulturministeren i fremtiden vil holde en muntlig redegjørelse for Stortinget om dette temaet i stedet for å sende denne meldingen til Stortinget. Bakgrunnen for dette er at det da vil bli en mer aktuell debatt fordi man da kan få den på et mer hensiktsmessig tidspunkt enn i dag.

       Meldingen peker bl.a på en del uheldige sider ved utviklingen hos allmennkringkasterne, som f.eks liten nynorsk andel, få programmer for samer og andre minoriteter og ellers liten språklig variasjon. Fremskrittspartiet mener at dette er noe markedet må bestemme i henhold til ønsket fra forbrukerne, og ikke ut fra en fast prosentsats.

       Fremskrittspartiet mener at det skal være mindre statlig styring med mediebedriftenes virksomhet. En fri og uregulert presse er en forutsetning for opprettholdelsen av det demokratiske samfunn. Vi må derfor reagere mot Kulturdepartementets iver etter å styre mediebedriftene stadig mer.

       Det viktige for samfunnet må være at mediebedriftene sender programmer som et stort antall av seerene ønsker å se på. Kommersielle kanaler er ofte bedre til å fange opp det som er folkets smak til enhver tid, enn det statsstyrte, offentlige kringkastere er. Dette er fordi den kommersielle aktør på en helt annen måte enn den offentlige er avhengig av seerne for å kunne overleve.

       Høy oppslutning om et program viser at dette er noe seerne er opptatt av. Det skal ikke være noe mål for staten å styre mediebedriftene slik at de må sende programmer for smale grupper På sikt vil samfunnet tape kvalitetsmessig på at dette blir gjort.

       Både TV2 og P4 har i løpet av forholdsvis kort tid skaffet seg et meget bredt fotfeste i den norske befolkning. Det må bety at valg av programprofil har vært vellykket. Det som må telle, er om kringkasterne fenger hos et bredt publikum, slik at de får skapt et godt økonomisk grunnlag for sin virksomhet. Da vil de på sikt bli i stand til å lage programmer som interesserer et enda bredere publikum.

       Når det gjelder manglende programmer for såkalte minoritetsgrupper, som f.eks samer, må det påpekes at også minoritetsgruppene ser på de vanlige programmene. Det skal ikke være noe krav til allmennkringkasterne at de sender programmer som kun henvender seg til smale grupper. Dersom man skulle kreve det, ville de store allmennkringkasterne miste store deler av sitt publikum. Målet må være at flest mulig av kringkasterne fenger hos et bredest mulig publikum.

       Til dette kan det påpekes at vi nå i et internasjonalt perspektiv får flere og flere tv- og radiokanaler som er spesialisert innenfor en egen genre. Dette bidrar til at spesielt interesserte får sine behov bedre dekket. Svært mange nordmenn får i dag inn disse kanalene fordi de er tilknyttet enten et kabelnett eller et parabolanlegg. Flere slike kanaler vil komme i fremtiden og vil også være med på å berike det norske tv- og radiopublikummet. Dette bidrar til at vi her i landet får tilgang til langt flere kvalitetsprogrammer på spesialområder enn det våre egne kringkastere er i stand til å lage og sende.

       Når det gjelder manglende oppfyllelse av å ha en bred språklig og kulturell profil, mener Fremskrittspartiet de fleste allmennkringkasterne har et stort utvalg av medarbeidere som bruker et varierende utvalg av norske dialekter, bl.a i nynorsk. Det er derfor feil at man kun regner med standard nynorsk. Norge er et land med særdeles mange forskjellige dialekter. Hva som er god kultur, er et uklart spørsmål, og vil være et begrep som er i stadig endring. Vi har tro på at mediebedriftene selv vil være gode til å fange opp det som et flertall mener er « god » kultur til enhver tid.

       Når det gjelder lokalkringkasting, som Fremskrittspartiet ønsker å styrke og bedre arbeidsforholdene for, ser vi med en viss uro på lokalradioenes muligheter til å drive bingo som inntektskilde. Heldigvis støtter flertallet i komiteen det syn at lotteriloven må praktiseres slik at lokalradioer som har et ideelt og samfunnsnyttig formål og som ikke betaler utbytte til eierne, får adgang til å drive bingo som inntektskilde inntil ny lotterilov har trådt i kraft.

Ola T Lånke (KrF) : Mediene opptar stadig mer av vår oppmerksomhet. De fyller ikke bare mer og mer av vår tid, men de virker også i økende grad inn på de valg vi foretar. Samtidig øker antall medier år for år, og den teknologiske utviklingen går med stormskritt. På denne bakgrunn kan den årlige debatten om virksomheten på medieområdet fortone seg som nærmest et verbalt pliktløp over temaet « snøen som falt i fjor ». Å diskutere virksomheten for året 1997 langt ut på året 1999 kjennes ikke direkte meningsfylt.

       Fra Kristelig Folkepartis side ser vi med tilfredshet fram til at vi får en prøveordning med en årlig muntlig redegjørelse som vil omhandle både aktiviteten i allmennkringkastingen og lokalkringkastingen og den generelle mediepolitiske utviklingen for øvrig. Det vil være med på å gjøre debatten mer aktuell, og Stortingets synspunkter vil kunne bli kjent på et tidligere tidspunkt. I tillegg har Regjeringen varslet flere viktige enkeltsaker om ulike mediepolitiske spørsmål i vår, slik at det vil bli rik anledning til å diskutere mediepolitikk i tiden framover.

       Jeg vil derfor nøye meg med å komme med noen få merknader til den årsmeldingen som er lagt fram. Som kjent må alle som vil drive offentlig kringkasting i Norge, søke om konsesjon. For allmennkringkastingens del er det Allmennkringkastingsrådets ansvar å kontrollere de konsesjoner som er gitt, og følge opp med eventuelle påpekninger overfor departementet. Stortinget har derfor i liten grad anledning til å gripe inn i programvirksomheten. Det er, som understreket i innstillingen, viktig at redaktørinstituttet respekteres.

       Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at Allmennkringkastingsrådet har kommet med viktige anmerkninger som angår flere konsesjonshavere, i særlig grad gjelder dette TV2 og P4. Rådet har reist betydelig kritikk når det gjelder flere sider av virksomheten i begge kanalene. Uten å gå inn i enkeltsider av denne kritikken her vil jeg bare understreke at det må være en forutsetning at alle som har fått konsesjon, gjør sitt ytterste for å etterleve de vilkår som er gitt ved konsesjonen.

       Kristelig Folkeparti mener videre det ikke er tilstrekkelig at bare konsesjonsvilkårene legges til grunn, men at også selve konsesjonssøknadene tas med i betraktningen ved vurderingen av selskapenes virksomhet i forhold til konsesjonen. Jeg viser til at det å inneha en konsesjon for å drive reklamefinansiert kringkasting, er et privilegium. For å kunne oppebære dette privilegiet over tid må det være selvsagt at også de signaler som ble gitt i forbindelse med søknaden og som konsesjonstildelingen ble vurdert på bakgrunn av, senere følger med som en del av konsesjonsgrunnlaget.

       Fra Kristelig Folkepartis side vil vi dessuten understreke det kulturansvar den enkelte konsesjonsinnehaver påtar seg å forvalte på vegne av samfunnet. Det er en stor utfordring i et pluralistisk samfunn å bidra til å ta vare på og styrke det verdi- og kulturgrunnlag som det norske samfunnet er tuftet på. Vi møter i dag en økende internasjonalisering og en strøm av ulike kulturelle og åndelige impulser fra ulike kanter, og mye av dette er positivt. Men i denne sammenheng har mediene et stort ansvar når det gjelder å bidra til bevisstgjøring av de verdier som ligger i vår egen historie og livstolkning.

       Ett punkt i innstillingen har skapt en viss diskusjon og ført til en dissens. Det gjelder lokalradioenes mulighet til å drive bingo som inntektskilde. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre beskriver i en merknad det de oppfatter som en innstramming av lotteriloven. Etter Justisdepartementets syn er det en forutsetning at en lokalradio som drives av et rent kommersielt foretak, i praksis et tradisjonelt aksjeselskap, ikke vil kunne få lotteritillatelse etter loven. Justisdepartementet hevder imidlertid at dette ikke innebærer noen endring av den tolkning som har vært lagt til grunn tidligere, men bare en presisering av gjeldende praksis.

       Komiteens flertall ber på sin side om at lotteriloven praktiseres slik at lokalradioer som har et ideelt samfunnsnyttig formål og som ikke betaler utbytte til eierne, får adgang til å drive bingo som inntektskilde inntil ny lotterilov er trådt i kraft. Med andre ord: Det kommer ikke an på hvilken eierform som står bak nærradioen, men om det utbetales utbytte til eierne. Justisdepartementet mener imidlertid at det etter loven må settes visse krav til eierforhold og at dette må vurderes i det enkelte tilfellet. Departementet har samtidig gitt en frist ut dette året for alle lokalradioer som er berørt, til å omdanne sin eierstruktur. Samtidig arbeider Justisdepartementet med en revisjon av forskriftene til lotteriloven, og varsler en gjennomgang av reglene om bingo i nærradio og nærfjernsyn. Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet her. Jeg vil bare uttrykke håp om at man raskt finner løsninger som sikrer lokalradioene inntekter uten at det skaper konflikt i forhold til loven.

       Også pressens vilkår er nevnt i innstillingen. Det settes i disse dager ned et utvalg for å vurdere nettopp pressens rammevilkår. Det borger for at vi vil komme tilbake til den saken og få en debatt om pressens framtidige situasjon og rammevilkår.

Presidenten: Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er over. Presidenten foreslår at møtet nå avbrytes, og at nytt møte settes kl. 18 for fortsatt behandling av dagens kart. - Det anses bifalt.

       Trond Helleland (H) : Årsmeldingen om kringkasting og dagspresse for 1997 følger opp de intensjonene komiteen la i fjorårets debatt. Det naturlige vil være å behandle mediepolitiske saker som egne saker, samtidig som vi gjennom årsmeldingen gir generelle kommentarer knyttet til allmennkringkasternes virksomhet. Når det gjelder dagspressen, er den summarisk behandlet gjennom et kort avsnitt i årsmeldingen, med henvisning til årsmeldingen fra Statens medieforvaltning. Jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på dette.

       Derimot vil jeg fokusere på forholdet mellom departementet, Allmennkringkastingsrådet og de reklamefinansierte allmennkringkasterne P4 og TV2. Jeg vil understreke at Høyre har vært skeptisk til oppretting av Allmennkringkastingsrådet. Hva skulle de gjøre? Hvordan skulle de gjøre det? Allmennkringkastingsrådet har etablert seg som et råd med sterke meninger om hva som er allmennkringkasting, og ut fra disse meningene tildeler de kanalene karakterer. Men Allmennkringkastingsrådet er - og det er grunn til å understreke dette - et råd som skal gi råd til departementet. Allmennkringkastingsrådet må ikke oppfattes som en domsinstans, det må aldri skapes tvil om at kanalenes redaksjonelle frihet ligger fast. Vi velger derfor å se på Allmennkringkastingsrådets uttalelser som anbefalinger til Kulturdepartementet, ikke som pålegg. Det er på denne bakgrunn Høyre uttaler at vi tar departementets vurdering av Allmennkringkastingsrådets anbefalinger til orientering - en litt tungvint formulering, men det er fordi komiteen ellers sier at de tar departementets vurdering av Allmennkringkastingsrådet til orientering, og på en måte godkjenner Allmennkringkastingsrådets kritikk av TV2 og P4. Vi vil ikke forholde oss til Allmennkringkastingsrådet, men til departementet, og regner med at departementet på selvstendig grunnlag vurderer sitt forhold til NRK, TV2 og P4. Når så mye av kritikken mot TV2 og P4 baserer seg på disses konsesjonssøknader og ikke de faktiske konsesjonene kanalene har fått, finner Høyre grunn til å si stopp. Etter vår mening er man på tynn juridisk is når man legger konsesjonssøknadene til grunn ved vurdering av om konsesjonsforpliktelsene er overholdt.

       Når så Allmennkringkastingsrådet i sin rapport hevder at « konkurranse og kommersielle hensyn fører til mindre plass til sammenhengsskapende og fordypende elementer », er det grunn til å sperre øynene opp. Etter vår mening er det ingenting som skaper bredere tilfang av informasjon enn konkurranse. Hvis man trekker en parallell til avissektoren, ser man nettopp at det mangfoldet vi har av aviser, skaper tilgang på informasjon og ikke ensretting. Hvis man trekker parallellen til mediesektoren generelt og snakker om fjernsyn og radio, er det åpenbart at flere kanaler gir større tilfang av informasjon og ikke skaper en informasjonskløft, slik flertallet i komiteen nå legger opp til i sine merknader. Mener Allmennkringkastingsrådet at det beste hadde vært et tilbaketog til det gamle NRK-monopolet? Det går jeg ut fra at de ikke mener. Det må være bedre med konkurrerende norske kanaler enn å overlate eteren til utenlandske kanaler. Allmennkringkastingsrådet etterlater dessverre det inntrykket at det ideelle kringkastingsbildet er kanaler uten seer- og lytterappell, misjonerende og folkeopplysende. Etter min mening er den tidsepoken for lengst avsluttet, og jeg mener at den miksen vi har i dag mellom underholdning og opplysning, er en god miks, noe som også vises ved at både NRK, TV2 og P4 har god oppslutning og lager gode program som har tilbud til alle.

       En annen sak som har stått i fokus den siste tiden, er lokalradioenes mulighet til fortsatt å bruke bingo som en del av sitt inntektsgrunnlag. Flertallet støtter ikke den innstramningen som er gjort i praksis når det gjelder mulighet for å drive bingo. Lotteriloven må praktiseres slik at lokalradioer som har et ideelt og samfunnsnyttig formål, og som ikke betaler utbytte til eierne, får adgang til å drive bingo som inntektskilde inntil ny lotterilov er trådt i kraft. Jeg registrerer at Justisdepartementet nå vil gi dispensasjon fram til nyttår, slik at radioene får den nødvendige tid til omstilling. Det er tvil om noen ganske få av radioene er lotteriverdige. Høyre vil vurdere vilkårene for lotteriverdighet i forbindelse med den kommende behandling av lotteriloven. Inntil den er behandlet, regner vi med at lokalradioene fortsatt kan drive radiobingo uten å bli stoppet av lokale politimyndigheter.

       Det er elles verdt å merka seg eit par av utsegnene i meldinga frå Allmennkringkastingsrådet, om dei er aldri så mykje rådgivande. Dei peikar m.a. på at talet på nynorske radiosendingar er for lågt, noko departementet òg er samd i. Dette gjeld for begge fjernsynskanalane til NRK. Når NRK 2 berre har ein nynorskprosent på 11,1 - som er langt under grensa - er det grunn til å undrast, noko òg Allmennkringkastingsrådet klart har peika på. NRK, allmennkringkastingskanalen betalt med lisenspengar, burde gå i bresjen her. Det verkar som den største rivalen, TV2, er flinkare her, òg når det gjeld dialektbruk. Eg er klar over at departementet har teke dette opp med NRK, men dette må ikkje få kvila.

       Når det gjeld TV2, er det verdt å merka seg at svært mykje av sendingane består av drama, og at det aller meste av dette er innanfor det lette slaget. Dette samsvarar heller ikkje med løfta som vart gitt frå TV2 om å

« legge vekt på å markere at vi er noe annet og mer enn en satellitt- og kabelkanal for utenlandsk masseprodusert underholdning ».

       TV2 dreiv heller ikkje i 1997 med teksting for høyrselshemma. Det ser òg ut til at det heller ikkje har vore teksting i 1998, etter opplysningar komiteen har fått frå Hørselshemmedes Landsforbund, HLF. TV2 og NRK har kvar for seg ei plikt til å forvalta tilbodet sitt, slik at dei gir ei breidd og eit mangfald i tilbodet som forsvarar dei særfordelane dei har fått som allmennkringkastarar.

       Etter tal frå Folkehelsa har 14,5 % av folket store høyrselsproblem, men det har vore vanskeleg å få gjennomslag for dette med omsyn til teksting for høyrselshemma. Her kan det verka som TV2 vel å tenkja inntening framfor å fylla kravet som allmennkringkastar. Dessutan seier demokratiomsyn at alle skal ha rett til informasjon og mest mogleg lik tilgang på dette. Eg vonar at me slepp å lovfesta dette før TV2 ser at dei bør gjennomføra teksting.

       Deltaking i samfunnsdebatten er eit viktig element i demokratiet. Med den raske utviklinga me har i dag, er det viktig å vera med frå første stund. Nå slit 600.000 nordmenn etter opplysningar frå HLF med eit slitsamt handikap. Det burde me prøva å avhjelpa gjennom teksting på fjernsynet.

       Eg er klar over at gjennom ein handlingsplan for funksjonshemma har Regjeringa stilt midlar til rådvelde for NRK og SINTEF. Desse midlane skal sikra utviklinga av teknologi som gjer det mogleg å teksta fjernsynsprogram direkte ved hjelp av taleregistrator. Det finst òg andre teknikkar ein kan bruka her. Me veit at både i Sverige, England og USA vert direktesende TV-program teksta.

       Me får vona at det vert fortgang i dette arbeidet. Det er oss ikkje verdig ikkje å meistra eller vilja dette for alle dei dette verkeleg gjeld.

       Heilt til slutt vil eg berre nemna at ein i seinare år har følgt lite opp dei tidlegare årsmeldingane som har peika på behovet for å styrkja det etiske arbeidet i pressa - ikkje minst når det gjeld stadig å trekkja grensene lenger for enkelte media, er det viktig å følgja opp. Det reknar eg nå med at departementet tek initiativ til å gjera.

       NRKs beslutning er også et uttrykk for en uakseptabel holdning overfor Stortinget fra institusjonens side. Det går ikke an å argumentere for lisensøkning og i neste omgang løpe fra de samme argumentene og begrunnelsene når lisensøkningen er vedtatt. At styreleder Kåre Willoch i et intervju med VG peker på at endrede forhold for NRK gjør det nødvendig med en omprioritering, gjør ikke saken noe bedre. Willoch burde bedre enn de fleste vite at styret ikke kan sjonglere med forutsetningene for et stortingsvedtak på en slik måte. At det ikke framgår klart og entydig av selve stortingsvedtaket at lisensøkningen er øremerket tiltakene, gir ikke styret rett til å se bort fra premissene, som er helt entydige. Dersom noe skulle tilsi en annen prioritering fra NRKs side, har de etter mitt syn bare én ting å gjøre, nemlig å komme tilbake til Stortinget med saken.

       Når det gjelder Nordland, har NRK faktisk ikke bare gitt uttrykk for at de ønsker å utsette tiltaket, men ønsker å skrinlegge hele prosjektet.

       Det er verdt å merke seg at lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Jørgen Kosmo, har gitt uttrykk for at NRK bryter forutsetningene for lisensøkningen. Jeg deler også hans oppfatning om at det i framtida kan bli vanskeligere å få gehør for at lisensen må økes, når Stortinget ikke kan føle seg trygg på at premissene blir fulgt opp av NRK.

       Jeg gir min fulle tilslutning til distriktsprogramrådet for Nordland når de viser til at NRKs avgjørelse er et klart løftebrudd overfor befolkningen, og til kravet om at distriktssendingene må komme i gang som planlagt i løpet av året.

       Jeg vil også vise til at det ble lagt klare føringer for lokale nyhetssendinger da det nye NRK-bygget i Bodø ble vedtatt bygd. I dag står nye bygg med nytt utstyr klare både i Fredrikstad og Bodø. La meg også vise til det meningsløse i at befolkningen i et fylke som er like stort i utstrekning som avstanden fra Moss til Steinkjer, ikke skal få sitt eget distriktsfjernsyn når andre har det. Nordland har dessuten en større befolkning enn Finnmark og Troms til sammen.

       Jeg er glad for at kontroll- og konstitusjonskomiteen har engasjert seg i saken ved brev til kulturministeren, hvor det bl.a blir bedt om en redegjørelse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg har merket meg at statsråden har bekreftet at en slik redegjørelse vil bli gitt, og jeg forventer en positiv utgang på saken. Om nødvendig må statsråden benytte sin rett som generalforsamling til å gi det nødvendige pålegg. Også nordlendingene har krav på å få det tilbudet de i lengre tid har betalt ekstra for å få.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : Eit fleirtal i komiteen har på alle punkt slutta seg til departementets forslag i stortingsmeldinga om kringkasting og dagspresse for 1997. Det er eg svært nøgd med.

       Det er gledeleg at komiteen går inn for ei prøveordning der den årlege meldinga blir avløyst av ei munnleg mediepolitisk utgreiing. Dette vil gjera det mogleg å gi Stortinget ei langt meir oppdatert utgreiing for mediepolitikken enn ei melding tillèt. Dette er av stor verdi på mediefeltet der utviklinga går så fort, og der det stadig kan melda seg nye og uventa problemstillingar. Kulturministeren tar sikte på å halda ei mediepolitisk utgreiing seinare i inneverande sesjon.

       Større og viktige prinsippsaker vil som før bli lagde fram for Stortinget i eigne meldingar eller proposisjonar. I løpet av denne sesjonen vil fylgjande saker bli lagde fram for Stortinget:

       Det er avklarande og nyttig at komiteen i innstillinga strekar under allmennkringkastingas rolle i forhold til NRK, P4 og TV2. Departementet vil halda fram med dialogen med NRK, TV2 og P4 når det gjeld allmennkringkastingspliktene.

       Etter planen vil NRK innan år 2000 ha på plass eit nytt tekstsystem for hørselshemma basert på direkteteksting via taleregistrator. Selskap med allmennkringkastingsplikter har eit særskilt ansvar for å tilby teksting av program for hørselshemma. Departementet vil derfor fylgja opp dette i forhold til TV2 og NRK. Dersom dette ikkje fører fram, vil det vera naturleg å vurdera om det vil vera på sin plass med lovgiving på dette feltet, slik komiteen peikar på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2472)