Johan J Jakobsen (Sp) : I St.prp.nr.59 ber Regjeringen om tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med mottak av inntil 6.000 flyktninger fra Kosovo. Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet for inneværende år er kvoten for såkalte overføringsflyktninger satt til 4.250 personer over en treårsperiode.

       Bakgrunnen for det Dok.nr.8-forslag som er fremmet, er at den eksisterende fullmakten vil være utnyttet fullt ut i løpet av denne uken - altså før Stortinget har behandlet St.prp.nr.59. For å unngå at flyktningmottaket fra Kosovo må stanse for en periode, er det derfor nødvendig med et vedtak om en utvidet fullmakt denne uken.

       Behovet for fullmakt til økt flyktningkvote har sammenheng med at Norge - etter henstilling fra FNs høykommissær for flyktninger - har økt takten i uttaket av flyktninger fra 300 til 750 i uken.

       Det var den 30. april at FNs høykommissær for flyktninger sendte en appell til bl.a. Norge om å øke takten i evakueringen av flyktninger fra Makedonia. Bakgrunnen for denne appellen var forverringen av flyktningkatastrofen i Kosovo og den prekære situasjonen som har oppstått i Makedonia, hvor myndighetene ikke er innstilt på å ta imot flere flyktninger hvis ikke takten i evakueringen av flyktninger fra Makedonia blir trappet opp. Skal Norge kunne følge opp henstillingen fra høykommissæren, er det som nevnt nødvendig med en utvidelse av den eksisterende fullmakten.

       Stortinget skal senere behandle spørsmålet om de tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet som Norges bidrag til NATO-operasjonene og innsatsen for Kosovo-flyktningene vil innebære. Det Dok.nr.8-forslag som ligger til grunn for Stortingets behandling i dag, er avgrenset til den nødvendige utvidelse av fullmakten til å ta imot overføringsflyktninger fra Kosovo. Jeg ser derfor ingen grunn til å gå nærmere inn på de øvrige spørsmål knyttet til Kosovo-krisen som Stortinget senere skal drøfte.

       To problemstillinger må imidlertid sies å ha tilknytning til kvotespørsmålet:

       Det ene spørsmålet angår begrepet overføringsflyktninger, som er den kategori flyktninger som både den eksisterende kvoten på 4.250 personer og tilleggskvoten dreier seg om. Fordi det her er snakk om flyktninger som er tatt ut fra høykommissærens lister, kan det etter min mening ikke være tvil om at det her dreier seg om reelle overføringsflyktninger. I høykommissærens brev av 30. april er det også presisert at henstillingen gjelder flyktninger som UNHCR - dvs. høykommissæren - har valgt ut.

       Det andre spørsmålet angår selve legitimiteten ved den fullmakt som Stortinget i dag inviteres til å gi, om det eksisterer et godt nok lovgrunnlag for å kunne gi Regjeringen fullmakt til å ta imot 6.000 flyktninger fra Kosovo. Departementet har opplyst at det ikke er behov for særskilt lovhjemmel for å kunne ta imot disse flyktningene. Det henvises her til utlendingsloven § 22 første ledd og til utlendingsforskriftens § 78 første ledd.

       På dette grunnlag vil jeg anbefale at Stortinget slutter seg til forslaget om å gi Regjeringen fullmakt til å ta imot inntil 6.000 flyktninger fra Kosovo.

Jørgen Kosmo (A) : Arbeiderpartiet slutter seg selvsagt til intensjonen i forslaget om at vi skal ta imot 6.000 kosovoalbanske flyktninger hit til landet. Det er ingen tvil om at Stortinget tidligere både har gitt fullmakt til Regjeringen om å utforme de fullmakter som er nødvendige i tilknytning til utlendingsloven § 8 for å få det juridiske på plass, og faktisk også sagt ja til at Norge skal ta imot 6.000 flyktninger. Slik sett hadde egentlig ikke forslaget vært nødvendig.

       Den 9. april - som er en viktig dato i norsk historie - fremmet Regjeringen en proposisjon for Stortinget om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo. I det dokumentet beskriver Utenriksdepartementet at Regjeringen har sagt seg villig til å ta imot 6.000 flyktninger. Norge har vært svært tidlig ute med et slikt tilsagn, og andre land følger nå etter.

       Det er godt mulig at representanten Kosmo har en viss rett i at forslaget ikke er nødvendig, men vi fant det riktig når det var reist tvil fra flere hold om hjemmelsgrunnlaget for å kunne gjennomføre den økte takten i uttaket av flyktninger fra Kosovo. På denne bakgrunn mente man - og det var faktisk en konklusjon på dette møtet - at dette var en hensiktsmessig måte å gå fram på i denne saken.

       Jeg vil gjerne få lov til å understreke at det ikke er Arbeiderpartiet, men et annet parti i dette stortinget, et parti som konsekvent har vært imot denne flyktningpolitikken, som har reist denne tvilen og i og for seg provosert fram dette Dok.nr.8-forslaget. Fra Arbeiderpartiets side har vi hele tiden gjort det klart at vi støtter dette, og vi trodde faktisk at Kommunal- og regionaldepartementet tidligere hadde bekreftet at de hadde denne hjemmelen, men hvis så ikke er tilfellet - så gjerne en gang til.

Carl I Hagen (Frp) : Det er ofte at politiske partier utenfor stortingssalen, og for så vidt også i stortingssalen, muntlig gir uttrykk for standpunkter og synspunkter, men det er vanligvis ikke godt nok. For når f.eks. Riksrevisjonen skal foreta konstitusjonell kontroll av at man ikke har brukt mer penger enn det er bevilget, må det være fattet et formelt vedtak i stortingssalen om bevilgningen av de pengene. Det er ikke godt nok at et flertall utenfor, i avisene, har gitt uttrykk for noe. Det er vel slik at det ikke alltid er tilstrekkelig bare å gjøre det. Så jeg vil gjerne stille representanten Kosmo et spørsmål når han sier at det ikke er nødvendig å fatte et formelt vedtak.

       Hvis ikke jeg tar helt feil, ble det fattet et formelt vedtak i Stortinget om en kvote for overføringsflyktninger på 4.250 for inneværende treårsperiode, og det er grunnlaget for Regjeringens håndtering. Før det møtet i går, som ble nevnt, fikk vi bl.a et brev fra kommunalministeren til kommunalkomiteen basert på spørsmål fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, hvor Regjeringen gjorde det kjent at de vurderte flyktninger som kommer fra Kosovo, som en del av overføringsflyktningene. Det var Regjeringen som gjorde kjent at de anså disse flyktningene for å være omfattet av kvoten, og det var Regjeringen som gjorde kjent at de ikke hadde hjemmel til å gå utover kvoten uten et formelt stortingsvedtak. Da skjønner jeg ikke hvorfor representanten Kosmo protesterer når man ønsker et formelt vedtak som gir hjemmel til Regjeringen og til de myndigheter som skal gjennomføre vedtakene. Er ikke representanten Kosmo enig i at av og til er det nødvendig med formelle vedtak?

       I den foreliggende proposisjon fra forrige mandag, som han nevnte, var det ingen vedtak som ble fattet. Det var en opplysning fra Regjeringen, og det er ikke det samme som et vedtak som de kontrollerende myndigheter, herunder Riksrevisjonen, trenger for sin kontroll.

Jørgen Kosmo (A) : Det var omtrent som jeg trodde. Mens Makedonia og Albania nesten sprenges av flyktninger og Makedonia har så store problemer at de i denne alvorlige situasjonen vurderer å stenge grensene, skal representanten Hagen kjøre en prosedyredebatt i Stortinget om bevilgninger som et flertall i Stortinget har sagt at vi kommer til å gi. Kommunalkomiteen avgir innstilling i kveld om disse pengene, og jeg synes ærlig talt at når vi står i en slik situasjon som vi nå har i Europa, er det Stortinget lite verdig at et parti som Fremskrittspartiet skal få lov til å provosere fram debatter om dette basert på prosedyreønsker.

       Selvsagt har jeg en like klar oppfatning som representanten Hagen av at vi trenger vedtak, men på samme måte som man i budsjettproposisjonen for Kommunal- og regionaldepartementet kom med en antydning om, et anslag over, hvor mange flyktninger man hadde tenkt å ta inn, og som Stortinget gav sin tilslutning til, ble det i budsjettet etterpå gjort vedtak om den konkrete kronebevilgningen, og det vil komme. Men det må kunne være forståelig at Stortinget også må vise litt romslighet og åpenhet når det gjelder å bistå med å løse meget vanskelige flyktningsituasjoner i Europa. Jeg trodde at de tilsagn som Stortinget hadde gitt, skulle være tilstrekkelig. Vi får ikke gjort noe bevilgningsvedtak i kveld allikevel, så formelt sett gjentar vi bare tidligere tilslutninger til Regjeringens opplegg.

       Jeg vil anbefale Fremskrittspartiets stortingsgruppe å stemme mot dette Dok.nr.8-forslaget, og jeg vil i stor grad bruke den begrunnelsen som hr. Kosmo og hr. Jakobsen selv har benyttet. De har sagt helt korrekt, det som har vært kjent for Stortinget veldig lenge, at det er et meget akutt behov for å få evakuert mange flyktninger fra Makedonia, slik at Makedonia ikke stenger sine grenser. Det er varslet at det er et prekært behov. Da sier vi i Fremskrittspartiet: La oss hjelpe så det monner! La oss sørge for å hjelpe til slik at vi kan få flyttet flere titusener av flyktninger fra Kosovo ut av Makedonia, slik at Makedonia ikke stenger sine grenser.

       Vi fremmet forrige mandag et forslag, som ble nedstemt, om å styrke hjelpen i nærområdene og gjøre det mulig å etablere flyktningleirer i Romania og Albania for å kunne ta ut flyktninger fra Makedonia. Vi foreslo 300 mill. kr til det formålet. Det ble nedstemt. Det ville ha hjulpet ganske betydelig og gitt et stort antall flyktningplasser, noe som altså ikke ble gjennomført.

       Det rare er at flertallet sier at nå haster det med hjelp. Istedenfor å sette inn hjelp i stort monn, som får en stor betydning, begrenser man det Norge kan gjøre, til å ta ut 6.000 flyktninger som skal komme til Norge. Vi har stilt spørsmål om hvorfor ikke Norge f.eks kan bygge og drive flyktningleirer i Albania, slik bl.a. Italia gjør, og om det er kommet noen signaler fra Albania om hva Albania ønsker. I et brev vi fikk fra kommunalministeren i går, skriver kommunalministeren følgende:

       «Sammen med justisminister Dørum hadde jeg for kort tid tilbake møter med flere representanter for den albanske regjeringen samt landets president. Det ble da foreslått fra albansk side at Norge kunne etablere og drive en flyktningleir i Albania. Saka er for tida til vurdering i Utenriksdepartementet. De praktiske sidene ved en slik etablering vurderes i dialog med albanske myndigheter.»

       Hvorfor i all verden har ikke Regjeringen fått fortgang i dette? Hvorfor har ikke Regjeringen arbeidet for å få etablert noen flyktningleirer i Albania for kanskje 10.000, 20.000, 30.000, 40.000 flyktninger istedenfor å bruke store beløp på å ta imot et begrenset antall flyktninger til Norge? Her er saken stilt i bero. Det kunne betydd mye, langt mer enn disse 6.000. Der tar man tiden til hjelp, mens flyktningene lider.

       Så har vi stilt spørsmål om det er noe på gang for at vi kan se om det går an å etablere flyktningleirer andre steder. I brevet sier kommunalministeren følgende:

       «Norske myndigheter har tatt et initiativ overfor Romania og tilbudt å dekke kostnadene (10 mill kr) ved evakuering av 5000 flyktninger som oppholder seg i Makedonia, og tilbyr ytterligere 5 mill kr som et bidrag til å dekke oppholdsutgifter for disse flyktningene, dvs. midler til drift av en flyktningleir. Leiren skal drives av UNHCR. Denne evakueringen har allerede startet.»

       Her slår altså Regjeringen fast at den er vel vitende om at det er mulig å etablere en flyktningleir i Romania for 5.000 flyktninger innenfor rammen av en sum på 15 mill. kr. Når man sier at det haster å få etablert noe for å ta ut flyktninger fra Makedonia, er det klart at dette er løsningen - å få etablert flere flyktningleirer f.eks i Romania. Når man ser at man skal bruke 1,2 milliarder kr i en annen sak, er det fantastisk at man ikke vil bruke det for virkelig å gjøre noe som monner. For 100 mill. kr kunne man fått ut rundt 25.000 flyktninger fra Makedonia til Romania. I denne problemstillingen er egentlig 6.000 ikke som en dråpe i havet, for det monner ikke. I det øyeblikket det er kommet 6.000 flere fra Kosovo til Makedonia, er man tilbake til utgangspunktet for makedonerne. Da er det vi sier at da må det være mer fornuftig å satse på å gjøre det der enn å bruke tid, krefter og penger på å ta imot flyktninger til Norge.

       Jeg har lurt på: Hva med de frivillige organisasjoner som nå samler inn en masse penger for å hjelpe der nede? Har de bedt om flere ting? Kan de gjøre noe for at de flyktningene som kommer, får mat, medisiner, klær, telt eller annet husrom? Det ligger søknader til behandling, sier kommunalministeren, fra frivillige organisasjoner og FN. Det er søkt om over 100 mill. kr til ulike prosjekter. Der har altså ikke stortingsflertallet interesse av å si: Ja, fint, la FN få dette, slik at de kan sørge for at den hjelpen som trengs de første døgnene og de første ukene etter at flyktningene er kommet, blir gitt. Det gjør man ikke. Man prioriterer dette.

       Så vil jeg til slutt si: Noen hevder at Fremskrittspartiet er fæle folk, enda vi egentlig står for det som de fleste ute i Europa også gjør i praksis. Presidenten i Vestunionens parlamentariske forsamling, Luís Maria de Puig, foretok en reise til Albania fra 20. april -  22. april. I den anledning skrev han et brev til organisasjonens generalsekretær, hvor han bl.a gav uttrykk for følgende:

       Når det gjelder flyktningene, bør man merke seg at kosovarene selv, så vel som befolkningen i Albania, regjeringen i Tirana og representanter for FNs høykommissær, OSSE og de frivillige hjelpeorganisasjoner, alle mener at den eneste fremtiden for flyktningene ligger i at de kan vende tilbake til Kosovo. Utvandring til en rekke forskjellige land blir ikke ansett som en god løsning. Alle disse organisasjoner mener at våre land må yte bistand til å få opprettet leirer i Albania, Makedonia og, i fremtiden, Kosovo. Spredning av flyktninger er, selv om det skjer i solidaritetens navn, en dårlig løsning.

       Presidenten i Vestunionen fortsatte:

       De - albanerne - oppfordrer det internasjonale samfunn til å yte økonomisk bistand til albanske familier som tar seg av flyktninger.

       Det er nøyaktig det samme.

       Jeg er klar over at FNs høykommissær etter 20.-  22. april har sagt at man må ta ut flere flyktninger fra Makedonia. Men meg bekjent har ikke FNs høykommissær sagt at det er om å gjøre å ta dem rundt omkring til vestlige land. Poenget er å få dem ut av Makedonia, slik at det landet ikke blir destabilisert, og det samme gjelder Montenegro. Da må det være bedre å sette inn kreftene for å ta et stort antall ut av Makedonia og Montenegro, og det kan man gjøre ved å etablere flyktningleire i Albania og Romania, som allerede sier ja til å gjøre det. Regjeringen har ikke svart på om den har spurt Bulgaria om de ville være villig til å gjøre det. Men det må være langt bedre politikk å bruke de ressurser man har, til å hjelpe mange istedenfor å hjelpe bare noen få, slik som flertallet åpenbart går inn for. Vi vil derfor avvise dette forslaget, fordi det hindrer oss i å gjøre en skikkelig innsats for de mange i nærområdene.

       Da FNs høykommissær for flyktninger i en tidligere fase bad enkelte land om å bremse uttaket av flyktninger, trykte Carl Ivar Hagen høykommissæren til sitt bryst. Det som har skjedd siden, etter at høykommissæren har sett den katastrofale utvikling av situasjonen, er at høykommissæren har kommet med en sterk internasjonal appell, til Norge og mange andre land, om å øke takten i uttaket av flyktninger. Hagen prøvde å skape inntrykk av at høykommissæren ikke har gitt uttrykk for at en ønsker å øke takten i uttaket av flyktninger til enkelte land. Men i det brev som jeg refererte til i mitt innlegg, går det krystallklart fram at FNs høykommissær ønsker og henstiller sterkt til andre land å gjøre det, og viser bl.a til at USA, Canada og Australia faktisk nå også har meldt seg for å kunne ta flyktninger ut av Makedonia.

       Mitt spørsmål til Carl Ivar Hagen er: Hvorfor har Carl I Hagen så mye mindre tiltro til høykommissærens vurderinger denne gangen enn han hadde i tidligere fase av denne konflikten?

Carl I Hagen (Frp) : Johan J Jakobsen henviser til brev. Det ville vel kanskje vært en fordel om Regjeringen hadde sørget for at Stortinget og den relevante komite hadde fått kopi av disse brevene. Vi har tidligere bedt om det uten å få det, og kunne gjenta igjen overfor kommunalministeren om han vennligst kunne la oss få kopi av disse brevene.

       Jeg har absolutt erkjent ønsket om å ta flyktninger ut fra Makedonia. Vi vil jo ta ut langt flere enn stortingsflertallet vil, fordi vi vil etablere leirer som vi bør tilby oss å drive i Albania og Romania. Langt flere kan vi hjelpe på den måten. Og det er det vi burde ha gjort fra begynnelsen av. Italia driver, som en fjernsynsreportasje viste forleden dag, mange leirer i Albania. Hvorfor gjør ikke Norge det? Fordi vi har brukt tid og krefter på å planlegge å ta 6.000 flyktninger hit i stedet!

       FNs høykommissær har fremdeles den samme hovedlinje. Men når man har bønnfalt mange land om å ta ut flyktninger, har man istedenfor at vi og andre ved å etablere flyktningleirer i Albania og Romania kunne ha tatt ut et stort antall, altså konsentrert kreftene om helt andre ting, og man har ikke fått den hjelpen. Og da er det helt naturlig, når man hos høykommissæren skjønner at den eneste måten å få Norge til å hjelpe til med å ta ut flyktninger på, er å ta dem til Norge, at da ber man jo om det. Det er helt naturlig, når det er det eneste som Norge egentlig er villig til skikkelig å vurdere.

       Så sier Johan J Jakobsen at man gjør begge deler. Ja, man har altså satt av 225 mill. kr. Meg bekjent, er langt fra alt brukt -man sitter på det. De er bevilget av Stortinget og satt av til hjelp i nærområdene. Men man vil bruke 1.200 mill. kr til å hjelpe de 6.000, på varige utgifter i det norske samfunn.

       Mitt svar er: Norge burde nå i norske myndigheters regi, i samarbeid med norske frivillige organisasjoner, ha drevet flyktningleirer i Albania og i Romania -ikke for de 5.000 som her nevnes, men for langt over 50.000 flyktninger. Hadde man fulgt denne linjen fra begynnelsen av, hadde også FNs høykommissær holdt seg på den linje som vi vet høykommissæren egentlig vil ha.

Karin Andersen (SV) : Altfor tydelig i denne alvorlige saken blir det klart at for Hagen og Fremskrittspartiet er det problematiske ikke at dette koster penger, men at flyktningene kommer hit. Hva begrepet «vestlige land» ble brukt om, hvorfor begrepet «vestlig» er viktig, må Hagen forklare, i og med at han forsøker å gi et skinn av at han på linje med andre ønsker å bruke penger til flyktninger. Da er det kanskje ikke prisen det kommer an på, men problemet for Hagen er at flyktningene kommer hit.

       Jeg har også behov for å spørre Hagen: Hvem er «vi» som Hagen snakker om, som skal kunne bestemme at Romania og Bulgaria skal ta imot de flyktningene som Hagen sjøl mener han ikke vil ha? Mener Hagen at norske myndigheter har slik myndighet som dette i andre land?

       Jeg hadde håpet at vi skulle ha sluppet denne runden her. Jeg har behov for å sette dette inn i en liten sammenheng, og det har dagens Dagsavisen gjort i en liten leder, der det står at det ikke er noen tvil: «Trass i akutt fare for epidemier i overfylte leirer» trapper man opp kampanjen «mot å redde mennesker i ytterste nød til Norge». Og vi skal kanskje være glad for, som det står her, at vi har Øystein Hedstrøm som tør å si dette høyt når Hagen ikke gjør det sjøl, slik at det ikke skal være noen tvil om at vi vet hva Fremskrittspartiet virkelig står for.

Carl I Hagen (Frp) : Representanten Karin Andersen snakker om at Hagens problem er ditt og datt. Hagen har ingen problemer med dette. Jeg tror faktisk det er de andre som kommer til å få en god del problemer etter hvert, med denne måten å gjøre det på. Vi behøver ikke å lete etter noen som helst vikarierende argumenter i det hele tatt. De daglige reportasjer i fjernsynet viser problemene som er, med mangel på husrom, mat, klær og medisiner. Det er derfor vi forrige mandag foreslo 300 mill. kr til - til å hjelpe de albanske myndigheter, til å hjelpe de makedonske myndigheter, for å prøve å få penger slik at geriljaen kunne frakte mat og annet inn i Kosovo til dem som lider nød der. Det var derfor vi ville gjøre noe mer enn flertallet forrige mandag.

       Fortsatt er det ingen tiltak, utover det som Regjeringen foreslo og Stortinget bevilget forrige mandag, som flertallet ønsker å sette inn overfor de mange. Vårt ønske er å hjelpe flest mulig. Derfor bruker vi alle disse pengene til å hjelpe i nærområdene. Regjeringen selv erkjenner kostnadene - Regjeringen mener det er fire til en, et annet regnestykke viser 13 til en når det gjelder kostnadene.

       Hvis man skal legge noe i begrepet «vestlig», er det at man oftest snakker om NATO-landene, som her har et stort ansvar, som de vestlige land. I denne sammenhengen tar jeg også med Tyrkia, som har deltatt aktivt med hjelp.

       Så jeg kan bare si at vår linje er den som også Regjeringen av og til snakker om. Utenriksministeren, og jeg tror også representanten Kosmo, sa at man skal hjelpe i nærområdene. Altså er det også for flertallet et forhold man må se på: Hvor mye skal man hjelpe i nærområdene, og hvor mye skal man hjelpe ved å ta flyktninger til Norge? Det er hele forskjellen. Vi ønsker å hjelpe flest mulig, og da bruker vi pengene der hvor vi kan hjelpe flest mulig.

Inge Lønning (H) : Det kan være grunn til å minne om at det Stortinget behandler, er et forslag som lyder slik:

       «Stortinget gir Regjeringen samtykke til å ta imot inntil 6.000 flyktninger fra Kosovo.»

       Representanten Hagen talte lenge - jeg er i tvil om jeg tør si talte varmt - om noe annet. Det som står fast, er imidlertid at essensen i hans innlegg var et budskap som går ut på at han som den eneste parlamentariske leder i denne sal har en robust nok samvittighet til å be sin gruppe om å stemme nei til dette forslaget. Og så vidt jeg har registrert, er han også den eneste som har fantasi nok til å late som om vi står overfor et alternativ: enten å ta disse 6.000 flyktningene til Norge, eller å hjelpe flyktninger i nærområdene. Det mener ikke FNs høykommissær. Det mener ingen av de norske hjelpeorganisasjonene som hr. Hagen forsøkte å ta til inntekt. Det mener kort sagt ingen andre enn Fremskrittspartiet. Det har aldri i norsk politikk tidligere vært definert som et alternativ enten å hjelpe i nærområdene eller å ta noen flyktninger til Norge, for å vise at Norge har et innlysende medansvar - ikke for bare å løse problemer på andres vegne, men for å vise at vi også er villige til å bære noen av byrdene selv.

       Det er med respekt å melde litt trist at det finnes et politisk parti i Norge som ikke er i stand til å oppfatte dette.

Carl I Hagen (Frp) : Jeg vender gjerne tilbake til det som er utgangspunktet, nemlig at etter en nøye vurdering fastsatte stortingsflertallet, inkludert Høyre, i fjor høst at Norge i en treårsperiode skulle ta imot 4.250 flyktninger fra FNs høykommisær for flyktninger, på tross av at man vet at det vel er noen millioner flyktninger i forskjellige leirer rundt omkring i verden. Med andre ord: Mengden av folk man kunne hjelpe, og som trengte det, er meget, meget stor. Men flertallet sa at det som Norge er i stand til å ta imot, er 4.250. Og så - knips - plusser man på 6.000. Det var rart man ikke gjorde det i fjor høst, for nøden var jo like stor. Jeg er helt enig i at NATO selvsagt har et spesielt ansvar fordi det har skjedd ting nå, men derfor er det vi også må sette inn midlene på den mest hensiktsmessige og fornuftige måten. Og det er også slik at Inge Lønning kan faktisk ikke bruke pengene mer enn en gang han heller. Det kan heller ikke noen andre.

       Flertallet har satt av 225 mill. kr til hjelp i nærområdene. Og i dag, gjennom vedtak om 6.000 til Norge, sier man implisitt ja til å bruke 1.200 mill. kr i 1999 til de 6.000 i Norge. Da kan man ikke bruke de samme pengene til å hjelpe i nærområdene - og hjelpe det store antallet. Det er hele forskjellen. Vi vil gjøre dette på en fornuftig måte, i samsvar med det presidenten i Vestunionen sa og det som de aller fleste ute i Europa gjør. Og som sagt: Italia er i full gang med å bygge og drive mange flyktningleirer i Albania, som hjelper de mange. Det burde Norge også ha gjort, og viet sin tid og krefter og penger til det istedenfor å hjelpe et begrenset antall til Norge og på en måte ikke gjøre noe med det store antallet som virkelig lider nød.

Heikki Holmås (SV) : Hver gang det blir snakk om krise og vi snakker om å vise en smule solidaritet med folk som er uskyldig rammet av krig, spretter Hagen opp og snakker om at vi må hjelpe flyktningene i deres eget nærområde.

       Har Fremskrittspartiet greie på hvor stor kloden er? Det er ikke spesielt mye lenger fra denne sal til Albania enn det er til Finnmark. Hvis det oppstod borgerkrig i Russland og to millioner russere strømmet over grensen fra Murmansk fylke, ville Fremskrittspartiet motsette seg å evakuere flyktningene sørover fra lavvoer på Finnmarksvidda, med begrunnelse: de må hjelpes i sitt eget nærområde? Ja, vi vet jo hva Fremskrittspartiet mener om lavvoer. Jeg vet at det ikke ville skjedd. Jeg vet at den dagen to millioner russere kom over grensen ville Fremskrittspartiet kjapt definert dem som fjernkulturelle og ropt til resten av Europa at Norge ikke kunne ta imot flyktningene alene.

       Å ta imot 6.000 flyktninger til Norge handler om å vise solidaritet. Og i dette stortinget skal vi vise at vi er solidariske med de som er på flukt, rammet av den krigen vi har vært med på å sette i gang.

       Etter å ha hørt representanten Hagens hovedinnlegg og replikkvekslingen, føler jeg meg egentlig sterkt provosert, men jeg skal forsøke å la det i hovedsak ligge og bare si følgende: Det er å snu saken fullstendig på hodet å fremstille det slik at en bevilgning for å ta imot flyktninger, som er en del av et vestlig medansvar, skulle stå i motsetning til - nå og senere - å gjøre en skikkelig innsats i nærområdene. Det er i nærområdene hovedinnsatsen kommer til å bli gjort, beløpsmessig og antallsmessig. Det er fullstendig å stille det på hodet å late som den bevilgning som nå gjøres, betyr at man bruker opp penger som skal brukes senere, både i et akutt nødhjelpsarbeid i nærområdene - etter hvert som man får forhandlet seg frem til løsninger med de land man nå så enkelt omtaler som nærområdene - og etter hvert som gjenoppbyggingsarbeidet kommer i stand. Høyre vil støtte dette arbeidet, når det kommer i stand. Jeg har registrert at en rekke humanitære organisasjoner allerede har bedt om penger til innsats i nærområdene. Jeg regner med at Regjeringen behandler det på raskest mulig måte. Vi skal stille opp også for å støtte det.

       Jeg føler også behov for å si at jeg synes det ligger noe under en nasjonalforsamlings verdighet å bidra til en debatt om Norge skal ta en del av dette nå, når land som USA, Canada, Australia, kanskje også New Zealand, som ligger langt utenfor det europeiske området - og man kan nesten også si den europeiske kulturkrets, i hvert fall politisk - tar imot flyktninger fra vårt nærområde, fra Europas nærområde. Så skulle vi starte en debatt om dette! Det er vel ikke rammende å si det på annen måte enn at noen av representanten Hagens meningsfeller fra USA nok ville synes at dette var en rar debatt, en underlig debatt.

       Det er, for å vende tilbake til saken, nødvendig at Regjeringen også følger opp byrdefordelingsspørsmålet, for det er en del andre vestlige land i Europa som heller ikke tar tilstrekkelig del i medansvaret - jeg skal ikke begynne å navngi landene. Norge har gått foran her. Det har vært viktig politisk for å få åpnet det som syntes å bli stengte grenser mot Makedonia. Men andre land bør også ta sin del av ansvaret. Byrdefordeling var vesentlig sist utenriksministeren begrunnet dette. Det er fortsatt viktig.

       Jeg har til slutt lyst til å legge til at jeg ikke føler behov for å tilføre noe særlig til debatten om hvorvidt det var nødvendig å få denne fullmakten. Regjeringen har ment - og det er Regjeringen som har tatt initiativet, selv om dette er et Dok.nr.8-forslag fra et regjeringsparti - at de trenger denne fullmakten. Når Regjeringen - og den nye kommunalministeren - legger såpass vekt på formkrav ved beslutninger, tror jeg ikke vi skal motsette oss det. Vi støtter denne fullmakten, om den så skulle vært gitt tidligere.

Karin Andersen (SV) : SV støtter selvfølgelig forslaget som er lagt fram i dag. Norge har i denne saken et direkte ansvar som er annerledes, langt mer annerledes enn det er i svært mange andre konflikter, fordi vi er direkte involvert på de krigførende parters side. Det betyr ikke at SV anser at vårt ansvar også for andre flyktninger blir mindre, det er minst like stort nå. Men dette ansvaret for kosovo-albanske flyktninger er spesielt stort.

       SV ser også klart at behovet kan bli større, hvis det skulle gå så ille at konflikten fortsetter. Da vil SV gi et signal nå om at SV er rede til å utvide kvoten, slik at vi uten for store og ødeleggende opphold kan fortsette å ta ut flyktninger som har behov for det, og i samarbeid med høykommisæren bidra til at spenningen i nærområdene minskes.

       For mitt vedkommende og for SVs vedkommende - og jeg tror for flertallet i denne salen - må vi bare bøye oss i dyp respekt for folk og for myndigheter i Makedonia, i Albania og i Montenegro, som nå har håndtert flyktningstrømmer som vi omtrent ikke kan forestille oss. Og vi skal heller ikke glemme at Norge er til stede i nærområdene. Vi kan ikke late som om dette er et valg mellom å hjelpe her og å hjelpe der.

       Det har vært nevnt i dag at kommunalkomiteen behandler St.prp.nr.59. Jeg kan si at den er avgitt nå rett før Stortingets møte. Et stort flertall, alle bortsett fra Fremskrittspartiet, har gått inn for de bevilgninger som Regjeringen går inn for, og har også sagt at hvis situasjonen skulle bli slik at det blir bedre i det området som det nå er konflikt i, og at behovet for å ta så mange flyktninger til Norge ikke er til stede, ønsker vi å bruke disse pengene direkte i nærområdene. Det er et viktig signal.

       Til slutt noe jeg har sittet og tenkt på under denne debatten: Det er et tankekors at vi hvert år når vi debatterer hvordan vi skal finansiere flyktningmottaket i Norge, opplever det merkverdige at de som snakker mest om å hjelpe folk i nærområdene, er de som bruker mest av u-hjelpspengene i Norge, til å ta imot flyktningene her. Jeg håper at denne debatten i hvert fall kan være med på å skape et flertall for å få slutt på den praksisen.

       Jeg synes det er grunn til å berømme Regjeringen for dens handlekraft i forhold til flyktningproblematikken. Norge har hatt en pådriverrolle i dette arbeidet, og det vedtaket som ble gjort da en åpnet for 6.000 flyktninger, var ikke bare et eksempel til etterfølgelse for andre land; det var rett og slett en forutsetning for en framdrift i arbeidet som gjorde at Makedonia ikke stengte grensene. Vedtaket om å ta imot flyktninger i Norge var rett og slett en forutsetning for å kunne legge til rette for å hjelpe i nærområdene. Vi vet at det i dag er 396.000 flyktninger i Albania. I den situasjonen må det fortone seg som relativt absurd at vi diskuterer om Norge skal ta imot 6.000 flyktninger. Det vi gjør, er vårt bidrag til en solidarisk samhandling mellom flere land, hvor det å hjelpe i nærområdene og det å ta imot flyktninger i Norge er en del av en totalitet hvor ting henger sammen.

       Det er et lite antall flyktninger vi skal ta imot i Norge, sier Hagen. Nettopp derfor burde det være så kurant, så selvsagt, å få full tilslutning til det forslaget til vedtak som foreligger her i dag. Hagen har rett i at hovedjobben må gjøres i nærområdene. Det vil i lang tid være behov for stor innsats fra alle land som har vært involvert i dette arbeidet så langt, i nærområdet, for å rette opp de skadene som følger av krigen og for å legge forholdene til rette for at flyktningene kan vende tilbake til Kosovo. Så de som har et engasjement i forhold til å hjelpe i nærområdene, vil de kommende årene til fulle få anledning til å følge opp det engasjementet. Det skal bli spennende å se om Hagen vil være blant de ivrigste som ønsker å bevilge midler de kommende år til det arbeidet som må gjøres for å komme i mål i forhold til de voldsomme utfordringene vi står overfor i dette området.

       (Votering, se nedenfor.)

       Vi går tilbake til den ordinære dagsordenen.

       Ein heldt så fram med handsaminga av