Einar Olav Skogholt (A) (ordfører for saken):

       Stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen har i Dok.nr.8:22 fremmet følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen gi andre enn Arcus tillatelse til å tilvirke og omdestillere brennevin. »

       Som kjent vedtok Stortinget 30. november 1998 å privatisere Arcus AS med datterselskaper. Representantene fra Arbeiderpartiet og SV stemte mot å privatisere Arcus med datterselskaper.

       Spørsmålet om hva som skal skje med produksjonsmonopolet, monopolet for teknisk/medisinsk sprit, potetspritavtalen - og konsekvensene av en eventuell oppsplitting av Arcus-konsernet - var ikke utredet på forhånd.

       Nærings- og handelsdepartementet har fått hovedansvaret for å utrede aksjesalget. Dette skjer i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet og Landbruksdepartementet. En enstemmig sosialkomite vil avvente resultatet av dette utredningsarbeidet før man realitetsbehandler forslaget om å gi flere enn Arcus tillatelse til å tilvirke og omdestillere brennevin. Samtlige høringsinstanser, ledelsen og de ansatte i Arcus-selskapene samt Norske Potetindustrier - NOPO - ønsket primært en slik behandlingsmåte.

       Sosialministeren har i et brev av 9. mars dette år anbefalt Stortinget å avvise stortingsrepresentant Gundersens forslag til vedtak.

       Som jeg allerede har sagt, har sosialkomiteen utsatt realitetsbehandlingen av denne saken. For min egen del vil jeg få uttale at jeg vil finne det vanskelig å avvise forslaget fra stortingsrepresentant Gundersen hvis Arcus AS med datterselskaper blir privatisert, slik stortingsflertallet allerede har vedtatt.

       Jeg er overrasket over at regjeringspartiene stemte for privatiseringsforslaget, men de måtte vel akseptere også dette for å få et budsjettforlik med Fremskrittspartiet og Høyre.

       Jeg har registrert at representanter for regjeringspartiene fant privatiseringsvedtaket greit, bl.a fordi Arcus førte en aggressiv markedsføring. Jeg deler ikke denne oppfatningen og vil bli svært overrasket om en privat eier av Arcus vil legge en like lav markedsføringsstrategi som det statlig eide Arcus. Deler sosialministeren denne oppfatningen?

       Jeg er også overrasket over at Senterpartiets representanter ikke var mer bekymret over potetproduksjonen til de norske bøndene. Ca. 20.000 tonn poteter - småpoteter, restpoteter etter potetgullproduksjon m.v. - går til framstilling av sprit, som bl.a nyttes til framstillingen av norsk akevitt. Denne potetmengden utgjør 1/6 av det totale potetproduksjonsarealet i Norge. Hva skal disse produsentene produsere hvis de ikke blir sikret leveransen av poteter til spritproduksjonen? Om mulig vil jeg gjerne ha statsrådens vurdering også av dette spørsmålet.

       Arbeiderpartiets fraksjon i sosialkomiteen har i brev av 21. april i år spurt landbruksministeren om dette og stilt flere andre viktige landbrukspolitiske spørsmål i denne sammenheng. Noe svar på denne henvendelsen har Arbeiderpartiets stortingsgruppe ikke mottatt pr. dags dato.

       Jeg har en viss forståelse for at statsråd Gjønnes har problemer med å gi fyllestgjørende svar på disse spørsmålene, som jeg synes burde vært avklart før Stortinget fattet beslutningen om å privatisere Arcus AS med datterselskaper.

       Merkostnadene for Arcus ved å bruke norske poteter i spritproduksjonen utgjør ca 10 mill. kr årlig. Kan man forvente at private aktører - norske eller utenlandske - vil ta denne meromkostningen uten noen form for kompensasjon? Marginene er meget små i denne bransjen, og konkurransen er sterk.

       Arcus AS ble opprettet 1. januar 1996 for å overta Vinmonopolets produksjons-, import-, engros- og eksportvirksomhet. Arcus-gruppen består av to hovedvirksomheter, organisert i datterselskapene Arcus Produkter AS og Vectura AS. Konsernet har anlegg i Oslo, Trondheim, Hamar og Bergen. Jeg har stor forståelse for at de ca 550 ansatte i Arcus-konsernet er overrasket over at det bare skulle gå tre-fire år fra forrige omorganisering til privatisering av virksomheten..

       Fredag 4. juni dette år kunne man i avisen Nationen lese: « Akevitt-krig i regjeringen. » Statsråd Sponheim uttalte at det er lite aktuelt å stille vilkår til kjøperne av Arcus om å benytte norsk potetsprit i aktuelle brennevinssorter. Og kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen står fast på at akevitt og annet norsk brennevin skal produseres på norske poteter når Arcus privatiseres, kan man videre lese i samme artikkel.

       Hvem kan vi stole på? Og hva mener Regjeringen egentlig i denne saken?

       Av revidert nasjonalbudsjett framgår det bl.a at Regjeringen forutsetter at det arbeides videre med de forskjellige spørsmål som bør avklares, men legger også til grunn at staten ikke bør utsette salgsprosessen til alle slike forhold er klarlagt. Målet må være å gjennomføre en full privatisering av virksomheten innenfor Arcus-gruppen, hevder Regjeringen videre i revidert nasjonalbudsjett.

       I spontanspørretimen for fire uker siden stilte jeg spørsmål til sosialministeren om privatiseringen av Arcus AS med datterselskaper. Statsråden svarte bl.a følgende:

« Men det er visse spørsmål som må utgreiast, avklarast og takast stilling til, før det kan vera snakk om å selja aksjane i Arcus. »

Videre sa hun i denne forbindelse:

« I dette ligg også at om det skulla dukka opp problem og spørsmål som det viser seg at ein ikkje kan avklara i tråd med det som Regjeringa har lagt til grunn for å føreslå sal av desse aksjane, kan det vera aktuelt å vurdera heile saka på nytt. »

       Mitt spørsmål til sosialministeren blir da: Vedstår sosialministeren seg fortsatt dette utsagnet?

       Jeg vil videre spørre om dette innebærer at Senterpartiet kan være innstilt på å omgjøre sitt tidligere standpunkt om å privatisere Arcus AS med datterselskaper. Hvis Senterpartiet inntar en slik holdning, vil det være flertall i Stortinget mot å privatisere denne virksomheten.

Harald T Nesvik (Frp) : Pr. i dag er det ingen andre enn Arcus som har lov til å tilvirke eller omdestillere brennevin i Norge. Dette kan ikke være grunnet i alkoholpolitiske årsaker, for når det gjelder salg til forbruker, går det via Vinmonopolet, og ikke via Arcus.

       Arcus er ikke det samme som Vinmonopolet. Det er et eget selskap. Jeg vil vise til at Stortinget 30. november 1998 vedtok å privatisere Arcus AS med dets datterselskaper. Slik jeg leser dette vedtaket, er det et vedtak om salg av aksjene i Arcus, og ikke en invitasjon til Regjeringen om å utrede videre hva som var ment med selve vedtaket.

       Fremskrittspartiet vil imidlertid ikke fremme noe eget forslag i denne saken nå utover det som er komiteens innstilling. Vi vil avvente den innstilling som vil komme fra statsråd Lars Sponheim som på svar på komiteens henvendelse av 21. april 1999. Jeg vil imidlertid be om at statsråden i dag redegjør for hva som er Regjeringens syn i denne saken.

       Det er en kjensgjerning, når man har lest opptil flere artikler om denne saken, om hvorvidt man skal selge Arcus eller ikke, at det har kommet til dels sprikende syn fra enkelte statsråder. Det er på tide at Stortinget nå får oppgitt hva som er Regjeringens syn i denne saken. Man kan ikke lenger holdes på pinebenken, eller i uvisshet om hva som er Regjeringens eller forskjellige statsråders syn. Jeg håper virkelig at statsråden nå kan gi oss svar på dette.

       Den 13. april i år hadde sosialkomiteen høringer i denne saken. Da hørte jeg ikke noen alkoholpolitiske argument for ikke å gå inn for dette forslaget. Argumentene som ble brukt, var potetavtalen. Det virker som om det er potetavtalen som er det springende punktet i denne saken, og ikke det alkoholpolitiske. Jeg ser derfor virkelig fram til å høre statsrådens mening. Både Arcus selv, fagforeningen ved Arcus og Norske Potetindustrier var inne til høring i komiteen, og det store punktet var nettopp potetavtalen. Det ble bl.a sagt fra fagforeningen ved Arcus at faren ved å godta dette forslaget var at man gikk vekk fra potetavtalen fordi man kunne spare inntil 10 mill. kr ved å bruke andre leverandører av poteter. Og da kan man ikke lenger bruke alkoholpolitiske argument i denne saken, man må forholde seg til det som er.

       Jeg vil minne om at komiteen ikke avviser dette forslaget. Jeg vil også minne om det representanten Skogholt sa, at dersom man privatiserer selskapet Arcus, vil man også gå videre og se på saken og vurdere om man da ikke lenger kan opprettholde det monopolet som Arcus har pr. i dag.

       Til slutt vil jeg be om at statsråden i dag gjør det helt klart og tydelig for oss representantene som jobber med dette, hva som er Regjeringens syn når det gjelder aksjene i Arcus. Skal de selges, slik det står i avtalen og i Stortingets vedtak - det står vitterlig at aksjene i dette selskapet skal selges - eller vil man fortsette med å uttale seg i denne saken fra forskjellig hold og skape usikkerhet om hvorvidt det er deler av selskapet som skal selges, om det er innmaten i selskapet som skal selges - eller hva det er som skal selges? Jeg håper svaret foreligger i dag.

Bjarne Håkon Hanssen (A) : Den saken Stortinget nå diskuterer, har også viktige næringspolitiske sider. I dag foreligger det en avtale mellom Arcus, Norske Potetindustrier og Landbruksdepartementet som sikrer at norske poteter brukes som råstoff i de produkter Arcus fremstiller for salg nasjonalt og internasjonalt. Norske Potetindustrier er en samvirkebedrift bestående av norske potetprodusenter.

       Den omtalte avtalen går ut på at Arcus forplikter seg til å kjøpe det de har behov for av potetsprit, fra Norske Potetindustrier. Denne potetspriten danner grunnlaget for en tredjedel av Vinmonopolets totale spritsalg. Ikke minst danner denne potetspriten basisen for den norske akevitten.

       Hvor stor betydning har så denne leveransen av potetsprit for norske potetprodusenter? Noen faktaopplysninger kan beskrive det. Norske Potetindustrier leverer hvert år ca 2 mill. liter potetråsprit til Arcus. Dette er sprit som måler 96 % alkoholvolum. Det trengs 10 kg poteter for å lage én liter sprit. Det går altså årlig med 20.000 tonn poteter til norsk potetspritproduksjon.

       Den totale norske salgsproduksjonen av poteter er på til sammen 350.000 tonn. I så måte er en leveranse på 20.000 tonn betydelig, men ikke avgjørende. Poenget er imidlertid at potetprodusentene gjennom spritproduksjonen får avsetning på det som kalles ukurante poteter. Det er altså poteter som enten er for små, for store eller har andre feil som gjør at de ikke kan omsettes på andre måter. Bortfall av spritproduksjonen vil altså av den grunn føre til store problemer for norske potetprodusenter.

       Norsk landbruksproduksjon er av ulike årsaker dyrere enn den produksjonen som danner grunnlaget for verdenspris på poteter. Dette har sammenheng med klimatiske forhold, men det har først og fremst sammenheng med at vi i Norge ønsker å bruke landbrukspolitikken som et distriktspolitisk virkemiddel.

       Men Arcus må både nasjonalt og internasjonalt konkurrere med andre på like vilkår. Ferdigvaren brennevin kommer tollfritt inn til Norge. For at Arcus skal være konkurransedyktig, finnes det over jordbruksavtalen en prisnedskrivningsordning for norsk potetsprit.

       Norske Potetindustrier får betalt 13,50 kr pr. liter potetsprit. Arcus betaler imidlertid bare 6,50 kr for hver liter. Differansen på 7 kr betales av staten over jordbruksavtalen. Til tross for denne prisnedskrivingen er det helt klart at Arcus kunne ha skaffet seg potetråsprit billigere på verdensmarkedet.

       Dette tilsier at en privatisering av Arcus hvor avtalen mellom Arcus, Norske Potetindustrier og staten ikke videreføres, vil få den konsekvens at norske potetprodusenter får et dramatisk fall i inntekt. Det samme vil være tilfellet dersom andre enn Arcus får tillatelse til å produsere sprit i Norge. Andre produsenter vil nemlig ha klare konkurransefortrinn framfor Arcus. De kan kjøpe inn potetråsprit til verdensmarkedspris.

       Dette bekymrer neppe forslagsstilleren. I så måte føyer dette Dok.nr.8-forslaget seg pent inn i rekken av politiske tiltak fra Fremskrittspartiet, hvor distriktspolitisk tenkning er totalt fraværende. Men det burde kanskje bekymre Regjeringen.

       Jeg har da også bare lyst til å henvise til at i Dagens Næringsliv mandag i denne uken har den norske industriattacheen en uhyre interessant artikkel om hvordan det er mulig å forene disse hensyn, konkurranse i forhold til de monopoler, de beskyttelsesmekanismer, som vi hittil har hatt, som ivaretar både hensynet til konkurransen og hensynet til å få til en verdiskaping, slik man f.eks har sett det i produksjonen av mat og andre verdifulle næringsstoffer gjennom en prosess som har i seg beskyttelseselementer, men i et konkurransekonsept.

       Der viser den norske industriattacheen til hva som har skjedd med konjakk. Jeg har i all beskjedenhet tatt et initiativ overfor næringsministeren der jeg ber om at vi får undersøkt hva som skal til for å få staten inn som et kontrollorgan. På samme måten som den franske stat sørger for at nasjonalstoltheten i Frankrike tas vare på, bør vi kunne gjøre det samme med produkter som vi ikke er mindre stolt av i Norge.

       Hvis det er noen som synes at norsk potetproduksjon ikke er fornemt nok, så håper jeg at de finner å kunne ha bedre følelser i forhold til det mer foredlede produktet, Løiten Linie Aquavit, som har i seg potetproduksjon, norske resepter, et enestående konsept med Wilhelmsens båter over ekvator og tilbake. Hele dette konseptet bør vi nå kunne utnytte på en positiv måte til glede for alle.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Til innstillinga frå komiteen ligg det ved eit svarbrev frå næringsminister Lars Sponheim om korleis saka no blir handtert. I tillegg har òg sosialministeren blitt bedt om, før Lars Sponheim fekk sitt spørsmål, å vurdera det forslaget som er fremma av Fridtjof Frank Gundersen. Der viser eg til Stortingets vedtak 30. november 1998 og seier at arbeidet med privatisering reiser fleire spørsmål som bør sjåast i samanheng, viser til Arcus Produkter sine eigne rettar etter alkohollova og etter lovgjeving under Finansdepartementets ansvarsområde knytt til m.a. brennevin og teknisk sprit.

       Eg oppfattar komiteen si handtering av denne saka som at ein vil venta på den utgreiinga som Regjeringa vil koma med, som vi begge i breva våre har sagt inneber at det er fleire sider som skal vurderast.

       Dersom vi tek utgangspunkt i det vedtaket som ligg til grunn frå Stortinget si side den 30. november, er det slik:

« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i 1999 om delprivatisering og om børsnotering av Telenor og salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper. »

       Lat meg svara til dei spørsmåla som er stilte, at eg kan opplysa om at Regjeringa står ved vedtaket om å leggja fram forslag i 1999 om sal av aksjar i Arcus AS, og at eit slikt forslag vil bli lagt fram når saka er ferdig greidd ut.

       Førebels ligg det føre i dette utgreiingsarbeidet ein rapport frå Nærings- og handelsdepartementet sin rådgivar, Christiania Markets. Som næringsministeren er inne på i sitt brev til komiteen, kan det tenkjast fleire metodar for sal av aksjane. Eg viser òg der til omtalen i revidert nasjonalbudsjett. Etter Christiania Markets sine vurderingar vil det optimale tidspunktet for sal av aksjane i Arcus vera etter at selskapet kan visa truverd med omsyn til inntening samt at uklåre rammevilkår er avklarte. Eg føreset at slik som komiteen i dag behandlar saka, ligg det i det at vi vurderer salet og førebur ei sak i samsvar med det som tidlegare er sagt. I det ligg det alkoholpolitiske vurderingar. Når det gjeld distribusjonsselskapet Vectura, er eineretten i engrosmarknaden der avvikla allereie frå 1. januar 1996, så det er særleg sal av Arcus Produkter, som i dag har eineretten til produksjon av brennevin og dessutan eineretten på området teknisk sprit, ein må sjå nærmare på.

       Så er det òg, som mange har vore inne på her, reist fleire spørsmål som må sjåast i samanheng med rettar og plikter som fylgjer av avtalar og regelverk under Landbruksdepartementet og under Finansdepartementet. Regjeringa har òg merka seg innspelet frå den norske industriattacheen i Paris, Einar Alme, og forholdet til norsk tradisjon og norsk produksjon.

       Lat meg frå Regjeringa si side seia at det i denne debatten har kome mange interessante innspel. Det har så langt blitt fremma synspunkt som eg skal syta for blir formidla vidare både til næringsministeren, som formelt handterer denne utgreiinga, og òg til dei andre statsrådane. Så er eg glad for at komiteen ventar til ei eiga sak om dette spørsmålet kjem til Stortinget.

       Regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet har i forbindelse med budsjettet for 1999 vedtatt å privatisere Vinmonopolets produksjons-, import-, engros-, distribusjons- og eksportvirksomhet. Disse virksomhetene utgjør Arcus-gruppen. Med dette har et borgerlig flertall med Regjeringen i spissen etter min mening sparket ett bein under en restriktiv norsk alkoholpolitikk.

       Selv om landets statsminister, som også er representant for Kristelig Folkeparti, har uttalt at Arcus ikke lenger har noen edruskapspolitisk betydning, deler jeg overhodet ikke denne vurdering. Det har fra borgerlig hold vært hevdet at Arcus skulle ha holdt en aggressiv markedsprofil. Jeg har ikke merket noe til det. Men om dette skulle ha et snev av sannhet, så vil det påtrengende spørsmålet være: Tror noen at et privateid Arcus ikke ville drive etter et rent forretningsmessig prinsipp, dvs. prøve å få mest mulig salg av sine produkter? Uansett hvilken privat eier som måtte komme inn, tror jeg at kapitalens enkle lov vil gjelde: mest mulig avkastning på investert kapital.

       Etter min mening vil dette legge et svært sterkt press på økt salg og dermed fare for økt forbruk særlig av spritprodukter, noe som vil være stikk i strid med det vi etterstreber i norsk alkoholpolitikk, dvs. en gradvis overgang fra alkoholsterke til alkoholsvake drikkevarer.

       Jeg har merket meg med bekymring at næringsministeren i sitt brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe om denne saken ville stille et privateid selskap helt fritt i sin forretningsdrift. Dette kan føre til at det ikke lenger vil være aktuelt med norske poteter i spritproduksjonen. Hvis landbruksnæringen taper deler av eller hele leveransen av poteter til spritproduksjonen, vil lønnsomheten på svært mange gårdsbruk forsvinne - med nedlegging som resultat. Det er vel høyst usannsynlig at et privateid selskap vil kjøpe norske råvarer når dette kan kjøpes fra andre land til lavere pris. Et privatisert Arcus vil dermed være et anslag mot vår landbruksnæring.

       Et ytterligere slag mot norsk alkoholpolitikk vil være muligheten for å få flere produsenter av sprit i Norge.

       Jeg kan vanskelig forestille meg at vi ved å få et privatisert produksjonsselskap kan opprettholde et produksjonsmonopol, slik det statseide selskapet er i dag. Jeg tror dette raskt står for fall og at en fort får flere spritprodusenter i Norge og dermed ytterligere markedsføringspress overfor også det norske markedet.

       Regjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet har med dette skapt stor usikkerhet om den framtidige alkoholpolitikken, og vanskeliggjort arbeidet med å få redusert alkoholforbruket i Norge.

       Statsråd Kleppa viste til et brev fra næringsministeren som følger ved innstillingen. Jeg synes næringsministeren har gitt et greit svar til vår komite, men det som ikke er greit, er de forskjellige utspillene som regjeringspartiene har kommet med nå i ukevis. Signalene der er meget motstridende, og den ene statsrådens argumenter slår i hjel argumentene til den andre, til og med i samme avisartikkel, jf. intervjuene i Nationen. Grunnen til at vi får en slik debatt her i salen, er jo at det er reist så stor tvil omkring siktemålet til Regjeringen når det gjelder behandlingen av denne saken.

       Jeg registrerer nå at sosialministeren har gitt et klart svar på spørsmålet om privatiseringen av Arcus, at det vil skje i tråd med Stortingets flertallsvedtak, fullt og helt. Men det er et svar som strider fullstendig mot det svaret statsråden gav i spontanspørretimen for fire uker siden. Vi har i den ordinære saksbehandlingen i komiteen og i de forskjellige grupperingene forsøkt å få svar både om potetleveransene og problemene rundt dette, i et brev til landbruksministeren 21. april i år, og slik jeg sa i mitt hovedinnlegg, er de spørsmålene overhodet ikke besvart.

Ola D Gløtvold (Sp) : Som flere talere har vist til, er det en enstemmig komite som nå utsetter denne saken til en ser hva som blir resultatet når det gjelder Arcus, og, som bl.a representanten Hernæs sa, komiteen har med god grunn utsatt saken.

       Det er klart at Arcus-spørsmålet etter mitt syn har både en alkoholpolitisk betydning og en næringspolitisk betydning. Jeg regner med at det vil bli lagt vekt på det i forbindelse med den videre håndtering av og prosedyre i denne saken.

       Jeg er også enig i at det er en viktig sak næringspolitisk, slik som bl.a representanten Hanssen fra næringskomiteen redegjorde for her. Om lag en sjettedel av potetproduksjonen blir i dag levert til råspritproduksjon i regi av Arcus, og det er klart at dette har stor betydning for den produksjonen som er av poteter i store deler av landet vårt, og i de distriktene hvor det er stor næringsvirksomhet i den sammenheng.

       Jeg er faktisk enig med representanten Bjørn Hernæs i at det er visse verdier og tradisjoner, også i produksjonssammenheng, som en bør prøve å ivareta og sikre. Jeg tror at det bør være mulig. Det er også mitt signal tilbake til dem som representerer Regjeringen her i dag, at det må man bestrebe seg på. Det kan hende at Hernæs » og mine veier skilles når det gjelder den alkoholpolitiske betydning dette har og de tradisjoner som ligger der, og den næringspolitiske betydning. Men uansett om vi kanskje har litt ulikt syn på både markedsliberalisme, frihandel og andre ting, er det verdier her som vi må ta tak i og forsvare i forbindelse med denne saken - og så kommer vi tilbake til realitetene i Dok.nr.8:22.

Harald T Nesvik (Frp) : Jeg kan berolige representanten Hernæs med at jeg ikke er ute etter å prøve å ødelegge noe for Løiten-akevitten, det skal jeg i hvert fall garantere.

       Men det er én ting jeg gjerne vil ha avklart fra statsråden. Jeg antar at når statsråden snakket om en utredning i forbindelse med det næringsmessige, er det selvfølgelig ut fra at et salg av Arcus skal foregå, som hun var inne på i innlegget sitt. Det vil jeg - i og med at statsråden skal ha ordet etter meg - be om en avklaring på. Representanten Skogholt tolket i hvert fall innlegget til statsråden på en slik måte at man skulle selge Arcus. Det håper jeg at jeg også kan gjøre, for da får vi i hvert fall ryddet den biten av veien. Det synes jeg det er på tide at man nå kan få gjort.

       Eller er det slik at det ikke var det statsråden sa, og at kaoset er fullkomment, at vi stadig kan motta nye signal fra de enkelte statsråder i denne saken? Det er den avklaringen jeg ber statsråden komme med her. Står man ved stortingsvedtaket om at aksjene i Arcus skal selges? Når det gjelder omdestillering og produksjonsbiten, har man monopol. Vectura er utsatt for konkurranse, og det er konkurranse i det markedet. Så dette gjelder salg av Arcus med datterselskaper, dvs. også salg av Vectura.

       Jeg håper vi kan få en avklaring fra statsråden nå. Vil man selge hele selskapet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Det er ei spesiell og interessant oppleving å lytta til dei ulike innlegga når eg er her som sosialminister, og sjå dei i lys av ein del debattar som vi har hatt før i denne salen om alkoholpolitiske spørsmål, der eg frå tid til annan har vorte skulda for å visa litt for lite romslegheit i alkoholpolitikken, medan situasjonen i dag er slik at eg er skulda for det motsette. Eg veit ikkje om det er heilt klart for meg om det i denne saka fyrst og fremst er omsynet til alkoholpolitiske vurderingar eller om det er omsynet til poteten og landbruket - eller om det er andre omsyn - som blir tillagt mest vekt. Slik sett synest eg denne debatten nettopp avspeglar det behovet ein har for å greia ut dei ulike sidene nøye. Det skal altså Stortinget få seg førelagt.

       Til spørsmålet om kva det er som skal seljast, lat meg sitera frå næringsminister Lars Sponheim sitt brev, der han peikar på at det etter hans oppfatning kan vera ulike måtar å fylgja opp Stortinget sitt vedtak på. Han skriv:

« - Salg av aksjer til én kjøper.

- Salg av Arcus Produkter og Vectura til ulike kjøpere.

- Salg av innmat.

- Børsnotering av Arcus.

- Delprivatisering; del vil si enten: delvis salg av hele konsernet, salg av ett av datterselskapene, eller delvis salg av ett eller begge datterselskapene. »

       Ei eiga sak vil avklara kva råd Regjeringa gjev her.

       Så forstår eg at representanten Skogholt oppfatta innlegget mitt som at eg i dag seier noko anna enn det eg sa i spontanspørjetimen den 12. mai i år. Då sa eg:

« Eg står bak det forslaget som Regjeringa fremja i haust ».

       Det har eg òg sagt i dag. Eg sa òg at om det skulle dukka opp noko uventa, kan det danna grunnlag for ei ny vurdering. Eg er ikkje kjend med at det så langt har dukka opp noko uventa, men det vil òg få si avklaring i ei samla sak.

       Det er ikke salg av Arcus, og det er ikke aksjene i Arcus.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Salg av Arcus synliggjør på en grei måte det dilemma som denne regjeringen befinner seg i. Man får altså et salg som Regjeringen egentlig ikke ønsker, man får en alkoholpolitikk som Kristelig Folkeparti ikke ønsker, en landbrukspolitikk som Senterpartiet ikke ønsker og uttalelser fra næringsministeren som Venstre ikke ønsker.

       Jeg kan med en gang si at SV hele tiden har vært imot dette salget. Vi står naturligvis sammen med Arbeiderpartiet og for den redegjørelsen som representanten Kristoffersen gav her. Jeg synes at dagens debatt på en uhyre grei og konstruktiv måte synliggjør hvor ufornuftig dette salget er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 3766)