Torstein Rudihagen (A) (ordførar for saka):

       Det han nå nevnte om hva som har stått i Adresseavisen, er oppsiktsvekkende. Det som jo bør være en statsråds og et departements oppgave, er å gjøre den jobben de er satt til ut fra hva Stortinget har sagt - ikke ekskludere en aktør på forhånd, slik som dette kan tyde på. Men jeg får komme tilbake til det i et treminuttersinnlegg, for dette kom veldig brått på meg.

       Ved behandlingen av Dok.nr.8:58 nylig, om å legge opplegget for oppretting av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget, var det et bredt flertall - alle partier i næringskomiteen, med unntak av Høyre - som ønsket at Regjeringen skulle legge fram en stortingsmelding i vårsesjonen med en oppdatering av saken og fremdriften i forhandlingene med de tre private interessenter.

       Etter å ha satt meg inn i meldingens innhold vil jeg understreke at alle tilbyderne må gis et opplegg slik at Stortinget på et selvstendig og tilnærmet likt grunnlag kan vurdere de tre tilbud. Dette er en nødvendighet fordi det er Stortinget som skal fatte det endelige vedtak om den videre fremdrift ved behandlingen. Det skal legges fram en proposisjon om saken senest 1. oktober, og Stortinget skal da ha en reell mulighet til å gå inn i saken og se hvem som er best egnet på bakgrunn av den informasjon Regjeringen har kommet med.

       I et brev av 15. juni sier departementet at forhandlingene vil bli konsentrert om det selskap departementet har valgt ut i siste fase, mens de andre selskapene stilles i bero. Videre går det fram at det vil være uvanlig og vesentlig kompliserende å sluttforhandle avtaler med alle de tre interessentene innen 1. oktober.

       La det være klinkende klart: Vi må ikke risikere å komme i en situasjon hvor det kåres en vinner på forhånd. Fremskrittspartiet mener det må forhandles med alle de tre aktørene så langt som mulig, slik at det kan foretas et reelt valg fra Stortingets side. Vi har selvfølgelig forståelse for at det kan være visse forhold som ikke kan offentliggjøres. Slik er det i næringslivet. Det må likevel være departementets ansvar å sette inn de nødvendige ressurser for at dette skal kunne realiseres, for at man skal få dette til.

       Merkostnadene er likevel minimale sett i forhold til de verdier som grunnet sendrektighet ikke blir forrentet på Fornebu. Hvis ikke alle tre får være med så langt som overhodet mulig i disse forhandlingene, risikerer vi nye forsinkelser. Går Stortinget inn for en annen aktør enn den som Regjeringen velger, kan det bety ytterligere forsinkelser hvis ikke alle blir fulgt helt fram.

       Stortingets flertall har ved en rekke anledninger påpekt at det haster med å komme i gang, bl.a for ikke å komme i bakleksa konkurransemessig. Det kan være på sin plass å minne om at Fornebu-saken har vært drøftet i Stortinget i desember 1997, i mai 1998, i juni 1998, i november 1998, i februar 1999 og i mai 1999. Dette skyldes bl.a trenering og liten vilje til å følge opp Stortingets og flertallets forutsetninger fra Regjeringens side, slik vi ser det.

       Fremskrittspartiet mener det ikke foreligger noe grunnlag for å hevde at det ikke er tid til å fremføre forhandlinger med de tre parter, slik at Stortinget får et sikkert grunnlag til å foreta en selvstendig vurdering og valg av det beste alternativet i tråd med de føringer Stortinget tidligere har lagt. Regjeringen har tre måneder på seg til å gjøre det arbeidet den burde ha gjort for lenge siden, og som vi mener er godt mulig med de ressurser sentralforvaltningen disponerer. Vi skal love å følge utviklingen også videre med argusøyne.

       Jeg har sagt det før, men gjentar det her: Ingen er tjent med at prosessen trekkes ut i tid. Ingen er tjent med at saken kan sammenlignes med en evigvarende amerikansk såpeopera som først tar slutt når den siste boblen brister, og den siste interessent kanskje har forlatt åstedet.

Anita Apelthun Sæle (KrF) : Nok ein gong har dramatikken stille lagt seg, og Regjeringa kan få arbeidsro. Sjeldan synest eg at ordtaket « mye skrål og lite ull » har passa betre.

       I sommar vil Regjeringa innleia forhandlingar med dei tre interessentane som har levert dei beste tilboda for utviklinga av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringa vil sjølvsagt fylgja Stortinget sitt vedtak og dei føringane som er gjevne, i det vidare arbeidet. Slik er no ein gong maktforholdet mellom storting og regjering.

       Det er tilfredsstillande for sentrum, og då for Kristeleg Folkeparti, at fleirtalet aksepterer at Regjeringa, slik det er normalt og rimeleg, innstiller det firmaet som best kan ta vare på dei mange krav og forventingar som nettopp fleirtalet har fremja i denne saka, saman med andre òg.

       Vi tar til etterretning at Arbeidarpartiet og Framstegspartiet vil at dei tre tilbydarane skal trekkjast med i prosessen så langt som mogleg. Det er også naturleg slik saka står. Naturlegvis er det ingen som på førehand er ekskludert. Det er tre gode, seriøse interessentar. Det er difor dei er plukka ut til den vidare prosessen. Det som likevel står fast, er at Regjeringa må velja i den siste runden, og då vel den naturlegvis den som er best skikka.

Ansgar Gabrielsen (H) : For n-te gang skal Stortinget debattere IT Fornebu-saken, som den så kjært er blitt kalt. Heller ikke denne gangen er det innholdet i det som skal komme der ute, som er hovedpoenget, men saksbehandlingen. Og i spillet om hvem som skal få tilgang til statens område på Fornebu, unnser ikke flertallet seg noen kraftanstrengelse og tar altså Stortinget med på en ny runde på spillebrettet i dag.

       Flertallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, tar på Stortingets avslutningsdag i vårsesjonen de absolutt siste kraftanstrengelsene. Det gjøres for at den proposisjonen som skal ligge klar på Stortingets første møtedag til høsten, skal ha en utforming og innretning som skal gjøre det så enkelt som mulig å sørge for at det resultatet de samme partiene har jobbet så intenst for så lenge, skal kunne realiseres uten for stor grad av oppmerksomhet.

       St.meld.nr.42, som næringskomiteen behandlet i løpet av 11 timer, er i realiteten en melding utenom det vanlige. Dette kommer sannsynligvis ikke som et sjokk på noen, da det meste i denne saken har vært utenom det vanlige. Den meldingen vi behandler i dag, inneholder ingen nyheter, den etterlater ingen spørsmål, den inneholder bare selvfølgeligheter, men opplyser om det, nær sagt, helt innlysende, nemlig at Regjeringen vil forhandle om å behandle saken på det vis som slike saker normalt blir håndtert.

       Regjeringen har beskrevet den valgte fremgangsmåte i meldingen. Det går i korte trekk ut på at man innleder forhandlinger med alle tre selskapene. Så sluttforhandler man med det selskapet som fremstår som best egnet, og forelegger en proposisjon for Stortinget, som Stortinget selv har utbedt seg innen 1. oktober. En slik fremgangsmåte for Regjeringens saksbehandling er imidlertid ikke flertallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, fornøyd med. Som det fremgår av innstillingen, ønsker man å gripe inn i den forhandlingsstrategien som Regjeringen har valgt. Flertallet sier at Regjeringen må

« legge en forhandlingsstrategi/opplegg for alle de tre aktuelle tilbyderne slik at Stortinget på selvstendig grunnlag kan vurdere de tre tilbudene ».

       Flertallet går altså inn og pålegger Regjeringen en annen måte å saksbehandle den proposisjonen på som Stortinget har utbedt seg, som altså skal ligge klar når vi kommer tilbake 1. oktober. Det gjøres til tross for at statsråden i brev har uttalt at en slik fremgangsmåte både må anses som helt uvanlig og vesentlig kompliserende. Han skriver også at en slik fremgangsmåte vil være umulig hvis man skal opprettholde datoen 1. oktober.

       Jeg må si at da jeg hørte representanten Rudihagens innlegg i dag, der han liksom hadde behov for å presisere at flertallet ikke på noen måte har pekt ut en kandidat, synes jeg hele utsagnet og kroppsspråket nærmest vitnet om det stikk motsatte. Og når representanten Hedstrøm snakker om såpeopera, må jeg si at de som har hatt regien har gjort en rimelig god jobb. Noe av det mest interessante som Rudihagen pekte på, var kanskje dette med at offentligheten burde få tilgang til og størst mulig innsyn i denne saken, ikke minst i forbindelse med de tilbudene som nå foreligger. Jeg tror allmennheten og offentligheten ville hatt meget stor interesse av å få tilgang til det materialet som departementet sitter på, helt fra 1993 da Rudihagen var statssekretær i Samferdselsdepartementet, og like fram til denne dato. Så vidt jeg har sett, er ikke bokmarkedet bedre enn at dette kunne ha blitt en bestselger, selv midt i en fellesferie som snart står for døren.

       Det som er helt sikkert, er at den proposisjonen vi får til behandling til høsten, må ha en klar anbefaling om hva vi bør gjøre. For Høyres del er det slik at vi ikke har « hang up » verken den ene veien eller den andre veien. Det som for oss er viktig, er at de velger det selskapet som er best egnet til å etablere det som stortingsflertallet har bestemt.

       Av meldingen som vi nå har til behandling, går det også fram at det er statsråd Dåvøy og Administrasjonsdepartementet som skal overta stafettpinnen. Jeg vil egentlig bare benytte anledningen til å ønske lykke til, takke statsråd Sponheim for bra innsats på oppløpssiden og håpe at stafettpinnen blir overlevert på en grei måte. Men jeg må si at denne saken i sum viser hvor farlig det er når Stortinget skal gå inn tidlig i prosesser på et detaljeringsnivå som er langt fra det tilrådelige. Og det ville undre meg veldig om vi til høsten skulle oppleve at når vi setter strek for dette, er liksom alle spørsmål besvart. Jeg tror dessverre det vil være slik som jeg har opplevd i denne saken: For hver debatt som foregår, så blir spørsmålstegnene større og større.

Øystein Djupedal (SV) : Parodien om IT Fornebu fortsetter. Dagens innstilling og den saksbehandling som har vært, er slik at det egentlig er vanskelig å ta det helt alvorlig. Men dessverre må en jo det siden vi befinner oss i landets nasjonalforsamling og det, dessverre, også er flertall for det som står i innstillingen.

       Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gjør her det som egentlig har vært deres eneste anliggende helt fra starten av behandlingen av denne saken, og det er to ting. Det første er å ydmyke statsråden mest mulig uten å ha mot til å fremme det som hadde vært en naturlig konsekvens av alt man sier, har sagt og skrevet, nemlig et mistillitsforslag. Og nok en gang viser de at deres eneste anliggende er å sikre at én investorgruppe, Fred. Olsens gruppe, skal få tilslaget på den attraktive eiendommen på Fornebu. Det ble til alt overmål understreket spesielt i saksordfører Rudihagens innlegg, som ikke kan oppfattes som annet enn en ren forsvarstale for Investorforums konsept på Fornebu.

       Flertallet skriver i innstillingen:

       « Flertallet forutsetter at alle konkrete føringer Stortinget har framsatt i ulike innstillinger og vedtak blir lagt til grunn i forhandlingene som utvalget skal gjennomføre. »

       Og videre skriver de at « Stortinget på selvstendig grunnlag kan vurdere de tre tilbudene ». Dette kan i beste fall ikke oppfattes som annet enn dyp mistro, i verste fall som mistillit. Og et slikt forslag bør man da - hvis man ønsker det - ha mot nok til å fremme istedenfor å drive med dette som bare er en parodi.

       Jeg har ikke noe behov for å forsvare statsråd Sponheim, men etter at sentrumspartiene i starten tullet seg bort og også gav sin aksept til at det var nødvendig å bygge et kunnskapssenter på Fornebu, så har sentrumsregjeringen etter min vurdering håndtert saken bra. Det er rystende å oppleve at landets to største partier opptrer på en måte som så åpenbart svekker deres egen troverdighet og deres integritet i denne saken. Motivene for hva landet trenger når det gjelder IT-kompetanse i framtiden, har kommet helt i bakgrunnen, og spillet og ikke minst det å sikre én investorgruppe en attraktiv eiendom, til og med med statssubsidier, har kommet helt i forgrunnen.

       Så noen få ord om saksbehandlingen her. Jeg kjenner ikke til at det finnes paralleller til den i vår forvaltning, men jeg skal ikke utelukke at det finnes. Det som nå skal skje, er at det skal forhandles fram tre parallelle tilbud som i utgangspunktet nesten skal sluttforhandles. Så skal Stortinget få anledning til å velge det tilbudet som man mener er best, og ut fra de føringene som her er gitt, vet en jo hva det er.

       På en måte hadde det vært mer ryddig, mer ærlig og mer redelig at de to partier som utgjør flertallet i denne sak, bare hadde sagt rett ut: Vi ønsker at Fornebu skal bygges ut av Investorforum - la dem like gjerne få det med en gang, så slipper Stortinget denne parodiske behandlingen.

       SV har som eneste parti hele tiden advart mot IT Fornebu, advart mot det konseptet som her foreligger. Det er ikke det landet trenger inn i det neste årtusen. Dette er en gammeldags idé, en gammeldags idé som ikke støttes av noen av de datamiljøene vi har i Norge, og det bør i seg selv være et tankekors for dem som her utgjør flertallet. Det finnes altså ikke én større databedrift i Norge som ønsker dette. Det finnes ikke én høyskole eller ett universitet som ønsker dette. Det finnes ingen kompetente mennesker - kanskje med noen få unntak - som har sagt at det å bruke en masse milliarder på Fornebu og sentralisere en desentralisert utdanning eller desentralisert teknologi er meningsfylt. Tvert imot trenger landet noe helt annet, og det fremheves også av alle kompetente mennesker som har sitt virke innenfor denne bransjen. Det vi burde ha gjort, var å bygge høyhastighetslinjer til hele landet med maksimalpris, satse på høyskolene, på universitetene, opprette studieplasser ved høyskolene, bygge opp de mange datamiljøene vi har rundt i Norge, satse på forskningsparker som vi har. Mange deler av landet har forskningsparker med oppegående IT-miljø som er langt framme både teknologisk og ikke minst når det gjelder menneskelige ressurser. Det vi også burde ha gjort, var å ta en bit av IT Fornebu og gi til alle landets klasserom, slik at man i alle klasserom i landet i løpet av neste år hadde hatt tilgang til den moderne teknologien - med Internett, med oppkobling, med programvare, maskinvare, alt det vi trenger. Det er et paradoks at vi her har en teknologi - det første store kvantespranget i teknologien - som i sin natur er desentraliserende, og så velger stortingsflertallet her det stikk motsatte, å sentralisere en desentralisert teknologi. På toppen av alt vil ikke dette bringe oss et skritt fremover. Vi får ikke flere dataingeniører av dette, vi får ikke mer kompetanse til landet av dette. Tvert imot kan dette fungere som en støvsuger, en støvsuger for å sentralisere mye av den kompetansen som Stortinget og mange ulike fagmiljø har brukt årevis på å bygge opp mange steder i Norge. Vi er en liten utdanningsnasjon, vi er en liten forskningsnasjon, vi er en liten industrinasjon. Da må vi bruke de ressursene vi har, på en best mulig måte. Dette er å rygge inn i framtida, det er misbruk av statlige midler, det er misbruk av offentlig eiendom, og ikke minst er det et blindspor for framtidas Norge.

Leif Helge Kongshaug (V) : Etter mye politisk dramatikk og mange omganger her i Stortinget er saken om et IT-senter på Fornebu brakt inn i et positivt spor, med politisk styring, åpenhet og åpen konkurranse.

       Også i forkant av denne meldingen som Stortinget nå har til behandling, var det et visst tilløp til dramatikk, med oppslag i media om nye forsøk på overstyring av næringsminister og regjering. Det er også et visst forsøk på å vedlikeholde den dramatikken. Men jeg er glad for at dette ikke gjenspeiler seg i dagens innstilling.

       I St.meld.nr.42 har Regjeringen dokumentert at den følger de vedtak som Stortinget tidligere har gjort i saken, og de vanlige prosedyrer for forhandlinger. Selv om det er avgitt to ulike merknader fra komiteen, er realiteten full tilslutning til Regjeringens linje i saken.

       Så var det av representanten Hedstrøm nevnt at dette var en såpeopera. Hva såpeopera angår, får hver enkelt danne seg en oppfatning om hvem som er de fremste premissleverandørene og de mest aktive aktørene i den sammenheng.

       Saken er i det spor og ligger på det nivå den skal være. Fra Venstre er det ikke nødvendig med flere kommentarer i den sammenhengen utover de merknadene som står i innstillingen.

       Så er det slik at når Stortinget har bedt Regjeringen om å komme med en proposisjon, så ligger det i det at Regjeringen skal invitere Stortinget til et vedtak, og da må Regjeringen for sin del ha tatt en beslutning om hvem de mener er best. Men det er selvsagt slik at en proposisjon vil inneholde alt det materialet Stortinget trenger for å kunne gjøre sin beslutning og sine overlegninger for å ta et valg, enten - og det håper jeg - i samsvar med det Regjeringen måtte fatte vedtak om, eller om man skulle komme fram til et annet valg i Stortinget. I så måte er innstillingen i dag i samsvar med det som er Regjeringens holdning til den videre saksbehandling.

       Jeg vil understreke at nettopp denne måten å gjøre det på blir nødvendig fordi vi her står overfor den situasjon at tre av de syv tilbyderne er så gode, at det er nødvendig å ha en videre saksbehandling og ha forhandlinger med alle tre. Og jeg vil understreke at det er ingen motsetning mellom hvordan Regjeringen tenker rundt dette, og det flertallet gir uttrykk for, at man ønsker at samtalene og forhandlingene med disse tre skal gå så langt at Stortinget får et reelt beslutningsgrunnlag. Men det er en proposisjon, og det gjør at Regjeringen må invitere til et vedtak ut fra det som er Regjeringens standpunkt i saken. Det er ganske åpenbart.

       Så har representanten Rudihagen reist to konkrete problemstillinger. Jeg forstår det slik at det er noen overskrifter i Adresseavisen som har vakt reaksjoner. Jeg må si jeg stiller meg undrende til det. Jeg har gitt uttrykk for det litt selvfølgelige overfor det spennende og gode prosjektet i IT-byen Steinkjer at for å lykkes må de samarbeide med alle gode krefter. Det er bra at de samarbeider med IT Fornebu, men de må også samarbeide med andre som kan tilføre prosjektet noe. Og de bekreftet også at de tenker slik. Så jeg synes at det å få til en regional utvikling rundt omkring i landet er altfor viktig til at suksess eller ikke suksess skal være avhengig av de konkrete beslutninger som måtte gjøres på Fornebu. Det ekskluderer definitivt ikke noen av tilbyderne, men det inviterer disse regionale IT-miljøene til å trekke veksler på de mange gode miljøer vi har rundt omkring i landet.

       Når det gjelder det siste spørsmålet, om offentliggjøring, er det slik at alle tilbydernes tilbud nå er offentlig tilgjengelig. Jeg tror også at det er noen representanter som har fått det tilsendt, så det vil være tilgjengelig og kunne gjøres kjent for alle. Men jeg vil understreke at det er mange som fortsatt holder kortene tett mot brystet, så forhandlingene vil nok bringe fram veldig mange viktige og spennende realiteter.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg vil ta utgangspunkt i det Rudihagen var inne på som stod i Adresseavisen, og som nå statsråden også kommenterte. Jeg fikk se utskriften her og hva som stod i Adresseavisen, men med den erfaringen enkelte av oss kan ha hatt med journalister, så behøver ikke det som skrives, nødvendigvis være riktig. Men det som ifølge Adresseavisen skal være sagt fra statsrådens side, er at IT Fornebu med oppbygging av nettverk for fjernundervisning ikke har noe distriktspolitisk fortrinn, og at det ikke er grunn til å tro at IT Fornebu er best av de tre kandidatene på regionale løsninger.

       Jeg vil gjerne at statsråd Sponheim bekrefter eller avkrefter dette. Dette er relativt runde formuleringer, men jeg føler at det som et departement og en statsråd nå bør prioritere, er å gå inn i materien og finne ut hvem som tilfredsstiller forutsetningene best, altså de forutsetningene som er lagt av Stortinget i saken, og som har vært oppe gjentatte ganger.

       Jeg vil også minne statsråden om høringen i komiteen en tid tilbake, hvor han bekreftet på spørsmål fra meg at i konkurransen om Fornebu-området skulle departementet vektlegge, innenfor en samlet plan, ikke bare utnyttelsen av det fysiske Fornebu, men også at den regionale satsing og kobling til det internasjonale miljøet var viktig.

       Til dette at departementet ikke har tid nok, ifølge det svarbrevet komiteen har fått, til å forhandle helt frem med alle tre selskaper, vil jeg understreke: Dette må prioriteres. Det må settes inn ressurser slik at Stortinget til høsten kan ta stilling, og at departementet i en proposisjon har gjort så grundig arbeid at Stortinget kan velge det beste på et faglig grunnlag. Kostnadene ved dette blir i alle tilfelle minimale i forhold til milliardverdiene som nå ikke kan forrentes på Fornebu i dag. Anslår vi arealverdiene til 2 milliarder kr - dette er et løselig anslag fra min side - og setter 5 % i rente, blir det et tap på 100 mill. kr siden vi her i Stortinget behandlet IT-meldingen i fjor. Ytterligere utsettelse har en prislapp på 10 mill. kr i måneden! Det hadde vært godt å ha det, statsråd - man kunne finansiert mange sykehjemsplasser og andre viktige oppgaver.

       Helt til slutt: Nå må Regjeringen gjøre jobben, man må forhandle helt frem med de tre interessentene, og ikke forsøke å ta fra Stortinget bestemmelsesretten. La oss slippe flere utsettelser, flertallet vil holde Regjeringen ansvarlig for nye utsettelser.

Inge Lønning (H) : Selv skinnfeller kan røre på seg - hvis det ellers er liv i pelsen. Det man kan lese ut av flertallsmerknadene i denne innstilling og det som har vært fremført fra talerstolen av saksordfører Rudihagen og hr. Hedstrøm, viser at det fremdeles er en slags forunderlig bevegelse. Hr. Rudihagen besværet seg over at noen i denne sal har mistenkt koalisjonen av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for å ha særlig interesse av én aktør i dette bildet. Deretter brukte han resten av innlegget til å bekrefte at den mistanken er mer en velbegrunnet, for resten av innlegget var opplesning av en middels reklamebrosjyre fra nettopp vedkommende aktør.

       Representanten Hedstrøm snakket om at dette var en såpeopera. Det er kanskje et godt bilde, men det partituret som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hele tiden har sunget etter, er åpenbart laget av tekstforfattere utenfor Stortinget. Og det er ikke vanskelig å kjenne igjen forfatteren, fordi det er den samme terminologi det dreier seg om hele tiden.

       Saksordføreren sa at det viktige er at Stortinget omsider får « eit skikkeleg grunnlag for å gjere sine sjølvstendige vurderingar ». Men problemet her er jo at den vurderingen har flertallet vært ferdig med hele tiden, og konklusjonen har stått fast. Premissene har man riktignok skiftet underveis, men konklusjonen har ligget der hele tiden. Hvis det er slik å forstå at den konklusjonen har man hatt uten at man hittil har hatt grunnlag for noen selvstendig vurdering, blir det enda mer oppsiktsvekkende det vi har vært vitne til i denne sak.

       Det ble sagt av hr. Hedstrøm, og det samme har vært sagt gjentatte ganger fra Arbeiderpartiets sangere i denne opera, at man skal følge denne saken med argusøyne. Det høres betryggende ut. Jeg er ikke helt sikker på at man kjenner den antikke mytologi helt godt og riktig vet hva argusøyne er, så jeg kunne tenke meg å foreslå at man i de kommende akter går over til et litt annet uttrykk og snakker om at man vil følge denne saken med gåseøyne, på godt norsk heter det « hermeteikn ».

Torstein Rudihagen (A) : Det er tydeleg at både Djupedal og Lønning synest å høyre det dei gjerne ville høyre, nemleg at Arbeidarpartiet og Framstegspartiet spring ærend for IT Fornebu.

       Poenget mitt var nettopp at i ein demokratisk rettferdig prosess kan ein ikkje gå ut og ekskludere ein av interessentane. Det vil vere like udemokratisk å seie at IT Fornebu ikkje er kvalifisert til å kunne vere med i denne sluttspurten, som å seie at det er dei som skal ha det. Det finst ikkje eit ord i det eg har sagt, om at vi har føretrekt IT Fornebu. Eg berre peikte på eit avisoppslag i Adresseavisen som gjekk ut på at statsråd Sponheim hadde åtvara mot IT- Fornebu, og eg åtvara mot at nokon skulle begynne å ekskludere ein av interessentane på dette stadiet i prosessen. Det er noko heilt anna enn å halde ein forsvarstale for IT Fornebu.

       Så dreg Djupedal opp att spørsmålet om det er riktig å etablere eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Det har vore diskutert så mange gonger at det kanskje ikkje er det som er tema her i dag. Men poenget er at eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu ikkje må setjast opp mot utviklinga ute i regionane på eksisterande høgskular og universitet - dei utviklingsmiljøa som er rundt omkring. Konkurransen er ikkje mellom distrikta og Fornebu, men mellom Noreg og resten av Europa. For det vi nå ser, er at vi har kome på etterskott når det gjeld IT-kompetanse i dette landet. Det gjer at distrikta taper i forhold til sentrale strøk, små bedrifter taper i forhold til store bedrifter, og vi får ikkje den utviklinga som denne teknologien gir moglegheiter for.

       På Fornebu vart det frigjort eit stort område etter at flyplassen vart nedlagd, og spørsmålet er: Kva skal ein bruke ein del av dette området til? Det er Bærum kommune som er reguleringsmyndigheit, og det vil same kva skje ei nokså stor utvikling ute på Fornebu som i seg sjølv kan verke sentraliserande - frå distrikta og inn mot sentrumsområdet. Da meiner eg faktisk at det må vere mykje betre at staten går inn og har ei hand med på noko av det som skal skje der, og syter for at vi får ei etablering som landet sårt treng, nemleg for å styrke IT-kompetansen i dette landet. Og det skal skje under nokre klare føresetnader, nemleg at dette senteret skal tilføre dei regionale utviklingsområda element som dei treng nettopp for å kunne vere der dei er. Det gir teknologien moglegheiter for.

Karin Andersen (SV) : Noe av problemet med flertallets troverdighet i denne saken er jo nettopp at de ikke lytter på dem som har stor kunnskap om og innsikt i hvordan både utdanning og slik næring bør organiseres og utvikles.

       Vi mangler dette, sier Rudihagen. Ja visst gjør vi det! Men hvorfor gjør vi det? Det er fordi vi slett ikke har lyttet. Og så skal det ikke settes opp mot det som skjer på universiteter, høgskoler og i næringsmiljøer rundt omkring i landet. Men jeg spør meg sjøl: Hvordan i all verden skal det kunne skje, hvis stortingsflertallet ikke engang følger opp med en skikkelig satsing på høgskolene og i denne næringa ellers i landet, slik at de faktisk har et valg? Slik det er nå, vil de bli tvunget til å samarbeide med IT Fornebu uansett om de vil eller ikke, for senteret vil bli en voldsomt sentraliserende kraft, som i kraft av bl.a sin store gavepakke fra staten vil være i stand til å tilby noe som et forholdsvis sylslankt høgskolesystem ellers i Norge ikke kan fordi de aldri har fått ressurser til å utvikle dette på en skikkelig måte.

       Så sier Rudihagen at man ikke kan ekskludere en av interessentene i utgangspunktet, hvis det er dette man vil. Men hvis den ikke er best, må man jo kunne gjøre det. Og det er jo det som virker så merkelig nå, at når man har funnet ut at noen er bedre enn andre, skal fremdeles alle være med, på tross av at enkelte kvaliteter mangler. Jeg lurer på hva som vil skje hvis det viser seg at Investorforums prosjekt ikke er det beste, og Regjeringa kommer med noe annet til Stortinget, noe som kan være velbegrunnet ut fra en intensjon om at man ønsker å bygge et IT Fornebu. Jeg tror vi da vil få se forhåpentligvis siste akt i denne operaen, og jeg tror at den blir akkurat like falsk og atonal som den har vært hittil.

       Jeg kunne også ha lyst til å spørre Høyre om noe, for da vi behandlet denne saken i februar, var det en viss åpenhet både i mellompartiene og i Høyre for å si at man hadde vasset litt inn i dette uten helt å vite hva det var. Bordet hadde fanget litt under behandlingen, og plutselig var liksom IT Fornebu en slags konstruksjon som man ikke kom seg ut av. Og Jan Petersen gikk ganske langt i å si at han slett ikke var så sikker på at dette var noen god idé, men hvis det var slik at det var mange tilbydere, var det markedet som ville avgjøre om dette var noen god idé. Da syns jeg det er grunn til å spørre Høyre nå: Har de fremdeles den oppfatningen? Eller kan det ikke være slik at tilbyderne i denne saken faktisk er interessert nettopp fordi det er en stor og verdifull tomt her, og ikke fordi ideen er spesielt god?

Statsråd Lars Sponheim : Først til representanten Hedstrøm: Jeg tror det skulle vakt betydelige reaksjoner i denne sal hvis jeg på mine mange turer rundt omkring i landet, der jeg treffer disse IT-miljøene, på spørsmål fra journalistene skulle begynne å gi uttrykk for min oppfatning av hvem som er best på de ulike områdene i denne fasen av prosessen. Jeg svarer faktisk at jeg ikke vil si hvem som er best på noe område, selv om jeg hadde hatt en oppfatning om det. Det er det jeg har gitt uttrykk for. Jeg har heller ikke sagt at noen er dårligst. Jeg har sagt at dette skal det nå forhandles om og vurderes, og så vil Regjeringen ta et standpunkt.

       Jeg vil understreke at vi legger vekt på alle de elementene som man har sagt skal være til stede. Det skal være et godt senter. Det skal få en regional betydning. Det er ikke minst denne regjering opptatt av. Det var derfor vi også startet arbeidet med denne saken med en stortingsmelding om den regionale IT-utvikling. Men vi må også sørge for at dette senteret får en internasjonal konkurransekraft for å kunne trekke dyktige arbeidsfolk til seg, ikke bare fra ulike deler av landet inn til Oslo, men fra utlandet og til Norge. Dette er vi enige om. Men det er altså ikke slik at jeg har gitt uttrykk for at noen er best eller dårligst på noen av områdene. Jeg har heller ikke gitt uttrykk for at f.eks. Fornebu Technoports alternativ, er best når det gjelder distriktsutvikling, selv om de har et helt forskningsparknett. Dette vil Regjeringen ha en mening om når proposisjonen kommer.

       Så til disse 2 milliardene i tap og renteberegningen som representanten Hedstrøm var inne på. Jeg håper ikke det er slik Fremskrittspartiet salderer sine budsjetter; det er vanskelig for oss å synliggjøre eller realisere disse verdiene før vi har fått en reguleringsplan for dette store eiendomsområdet. Det har jeg gitt uttrykk for mange ganger. Da først er det mulig å si hva eiendommene kan brukes til, og dermed få fram de reelle verdiene og gjennomføre dette. Som kjent ble reguleringsplanen for Bærum, kommunedelplan 2, behandlet i kommunestyret i Bærum for to dager siden, slik at det hadde vært vanskelig å realisere noe av dette før vi faktisk hadde et reguleringsformål og kunne selge eiendommene etter det.

       Jeg vil igjen understreke at jeg ikke på noe tidspunkt har gitt uttrykk for at noen av de tre interessentene som nå er med i den siste fase av konkurransen, er ekskludert. Jeg har tvert imot sagt at alle er gode og har kvaliteter på litt ulike områder. Dette skal vi gå dypere inn i gjennom forhandlinger. Regjeringen vil ta sin beslutning om hvem som er best, og så inviterer vi Stortinget til å gjøre sin beslutning på bakgrunn av en grundig proposisjon. Men jeg registrerer jo at når det nå plutselig står tre likeverdige på startstreken til dette finaleheatet, er det en betydelig grad av nervøsitet å spore hos interessentene, og spesielt kanskje hos dem som lenge selv har følt at de har hatt et forsprang. Nå står disse likt. Regjeringen legger til grunn at det nå er den beste som skal vinne, og det registrerer jeg at også Stortinget gir uttrykk for. Og nå starter forhandlingene. Statsbygg vil lede forhandlingene fra Regjeringens side, komplettert med dyktige IT-folk og -kunnskap. Og så håper jeg at man etter dette ikke må stå igjen med det inntrykk at det spennende IT-Norge starter med et prosjekt på Fornebu, for det har skjedd veldig mye spennende rundt omkring i landet. Dette kan kanskje komplettere et nasjonalt bilde, for prosjektet på Fornebu har faktisk et langt stykke igjen å gå før det er like bra som veldig mange av de andre miljøene vi har i landet.

Kjell Opseth (A) : Eg må vedgå at statsråd Sponheim i dag heldt eit avklarande innlegg om den vidare prosessen. Eg tar statsråden på alvor når han seier at han vil leggje fram alle opplysningar som er turvande for at Stortinget skal kunne ta eit val mellom dei tre aktørane som det no skal forhandlast med.

       Eg er også nøgd med at statsråd Sponheim no har tatt initiativ til å offentleggjere dei tre tilboda, slik at vi og andre kan få gå inn i tilboda og gjere oss opp ei meining om kva for eit som er best, ut frå dei føresetnadene som vi meiner det bør liggje i eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Eg synest at statsråd Sponheim no legg opp til ei handsaming som gjer at temperaturen kanskje kan gå ned noko i denne saka.

       Så: Inge Lønning var svært oppteken av skinnfellar og at dei rører på seg. Ja, det er jo Inge Lønning sjølv eit godt eksempel på. Alle innlegga eg har høyrt frå Inge Lønning om denne saka her i salen, har stort sett vore innlegg som dreier seg om kva vi andre meiner, og knapt eit ord om kva Inge Lønning meiner om utviklinga av IT-kompetanse og IT-relatert næringsverksemd i dette landet. Det kunne vore artig å vite om han hadde andre tankar enn berre om skinnfellar, og helst andre sine skinnfellar, ikkje sin eigen.

       Så til Djupedal, som slår til med å seie at dette er « en gammeldags idé ». Det er ikkje noka bedrift og ikkje noko universitet som vil ha dette IT-kunnskapssenteret på Fornebu.

       Eg har vore med i politikken så lenge at eg veit at nye ting ofte må kjempast fram i strid, og dette er nok også ei slik sak. Eg oppmodar representantane Djupedal, Gabrielsen og Lønning til å ta seg ein tur til Øresund og sjå kva Sverige og Danmark er i ferd med å etablere der. Det kan hende at alle desse tre har noko å lære. Det kunne kanskje vere ein god bruk av sommarferien.

Øystein Djupedal (SV) : Først til saksordfører Rudihagen, som i sitt innlegg nok en gang bekreftet det som flere har påpekt fra talerstolen. Han prøver frenetisk å fri seg fra det hodet er så fullt av, nemlig at man til enhver tid må sørge for at premissene legges så godt til rette at Fred Olsen og en gjeng med avdankede redere og politikere skal få tilgang til den attraktive eiendommen. Jeg oppfordrer Rudihagen til å lese nøye gjennom sine innlegg og se hva han egentlig har sagt fra talerstolen i dag. Hvis man da har på seg de brillene som jeg har, og som mange andre i denne sal har, nemlig at vi nærer en dyp skepsis til den saksbehandlingen som næringskomiteens flertall hele tiden har hatt, og de motivene man har hatt for den saksbehandlingen, vil man kanskje kunne se at innleggene ikke oppfattes på annen måte enn at de like gjerne kunne vært skrevet av en av de sannsynligvis mange dyktige menneskene som Investorforum har på sine lønningslister.

       Så til hr. Opseth: Da denne saken kom opp første gang, var det slik at mange universitetsmiljøer fryktet hva dette skulle bli, og i en periode uttalte mange seg - av frykt for å stå utenfor et tog man så komme - på en slik måte at man gjerne så at det kunne etableres et eller annet på Fornebu. Etter hvert som universitetene og også høgskolemiljøene og mange bedrifter har sett nøyere på saken, har man blitt klarere og sterkere i troen på at dette ikke er det Utdannings-Norge eller Forsknings-Norge trenger.

       Senest har den nyvalgte rektor ved Universitetet i Oslo gått ut og sagt klart at dette ikke er noe Universitetet i Oslo støtter opp om. Universitetet i Oslo har også bestemt at det nye Senter for informatikk skal bygges i Gaustadbekkdalen, og ikke på Fornebu. Her skulle man altså bygge et nytt forskningssenter, kombinert med universitetet, men valgte altså å si at IT Fornebu er ikke det vi trenger, vi har nok tomter og kompetanse i Blindern-området, og der vil det også bli bygd.

       Det samme gjelder NTNU- og SINTEF-miljøet som er det tyngste forskningsmiljøet innenfor teknologi i Norge, som sterkt har advart mot dette hele veien. I starten var man også der redd for å bli stående på sidelinjen hvis det gikk et tog man var nødt til å være med på, men etter at det har blitt mer og mer klart at det er helt andre motiv enn norsk kompetanse som ligger bak, så har også NTNU- og SINTEF-miljøet advart sterkt. Senest i dagens avis går direktøren ved SINTEF, Gunnar Sand, sterkt ut og advarer mot IT Fornebu.

       Og hvorfor gjør man det? Man gjør det av den enkle grunn at man ser at dette er ikke det Norge trenger. Dette er mennesker som daglig administrerer og underviser framtidige norske ingeniører og studenter. Hvis dette var en så genial idé, hadde jo selvfølgelig de mest kompetente menneskene i Norge sagt: Ja, dette er vi med på, dette hiver vi oss på, og dette er bra! Tvert imot, det er så langt ingen som har gått ut og sagt det - ikke engang lederne av de store norske databedriftene, eller de utenlandske store databedriftene, har gått ut og sagt at dette er det landet trenger. (Presidenten klubber.)

       Og jeg tilbringer gjerne ferien ved Øresund (presidenten klubber), hr. Opseth, men neppe for å se på et kompetansesenter, for det er ikke bygd ennå - det er en løs plan.

Presidenten: Taletiden er omme.

       Presidenten mener at vi har en lang dag foran oss, og presidenten vil ikke tillate at noen går utover den tilmålte taletid.

       Inge Lønning (H) : Representanten Karin Andersen etterlyste Høyres syn i denne saken. Det kan jeg ikke se at det er noen grunn til, fordi Høyre har gitt uttrykk for den samme oppfatning fra første ferd av i behandlingen av denne sak, nemlig at vi forutsetter at det tomtearealet som staten, Oslo kommune og andre eier på Fornebu, antagelig landets mest verdifulle, skal selges til markedspris, og at det ikke skal være hverken noen direkte eller indirekte form for subsidiering av noen i den sammenheng. Og vi har sagt at det som er statens rolle i et fremtidig bilde på Fornebu, er det som er statens primæroppgave, nemlig utdanning og forskning.

       Og i den utstrekning fagmiljøer for utdanning og forskning på dette området sier at dette er meningsfylt, og ønsker å delta og utnytte den mulige synergieffekten med sterke IT-miljøer på Fornebu, så er det utmerket.

       Representanten Opseth hadde problemer med å oppfatte hva jeg og Høyre stod for i denne sak. Ja, når folk har forståelsesproblemer, kan det tenkes å ha opptil flere årsaker, bl.a at lytteapparatet ikke er den sterkest utviklede del av vedkommende persons utrustning. Representanten Opseth har mange sterke sider, men akkurat lytteapparatet har vel aldri vært den aller sterkeste, vil jeg tro.

       Høyres syn i denne sak er nøyaktig det syn som man i dag kan lese i en meget innsiktsfull artikkel av SINTEF-direktør Gunnar Sand i Dagens Næringsliv. Det er det samme syn som alle universitetene og særlig de to største og tyngste, NTNU og Universitetet i Oslo, hele tiden har gitt utrykk for i denne sak. Det burde sant å si ikke være særlig vanskelig å oppfatte, dersom man i det hele tatt var interessert i andre forestillinger enn de visjonene man til enhver tid har i sitt eget hode.

       Nå har terminologien fra koalisjonen Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet skiftet underveis. Denne gangen heter det i flertallsinnstillingen at det er et senter av internasjonalt format man skal ha. Tidligere har det hett et senter av internasjonal betydning. Hvis jeg forstår hr. Opseth riktig, er formatet å anse som antallet m2 som skal brukes. Det finnes som kjent mange slags formater i denne verden.

       Sammenligningen med Øresund og hva Danmark og Sverige holder på med der, er i denne sammenheng etter mitt skjønn revnende uinteressant, for det er ikke i den enden man begynner. Det er innholdet som er det interessante, og ikke antall m2 som skal brukes.

Eirin Faldet (A) : Dette ble en høyttravende diskusjon.

       Jeg tar ordet fordi det faktisk er enkelte i denne sal som nærmest har fremstilt IT Fornebu som en magnet som suger kompetanse fra distriktene. Jeg har bare lyst til å si at i Hedmark, der jeg kommer fra, er det dannet et selskap, og vi har mange bedrifter som driver med IT og videre kompetanse innenfor den grenen. Mjøsregionen har som følge av OL-utbyggingen fått den beste infrastruktur for informasjonsteknologi i landet, og dette ønsker Viking Venture å videreutvikle. Og de uttaler i positive vendinger at det bør dannes et kompetansesenter for IT på Fornebu.

       Det vil være svært viktig for Norge å utvikle industrielle planer med tilstrekkelig perspektiv og visjoner, og det er viktig at IT Fornebu nå kan spre satellitter utover landet, og spre kompetansen. Jeg skjønner ikke hva vi er så redde for. Jeg er klar over at mange mener at det er helt galt, at det er sentraliseringstanker osv., men la oss i hvert fall ikke fremstille det slik. Det er faktisk slik at distriktene er opptatt av å videreutvikle kompetansen.

       Jeg skal ikke gå noe nærmere inn på hva representanten Lønning var inne på. På bakgrunn av hans replisering til Opseth vil jeg si at det er mange i denne salen som kunne trenge en teleslynge fra tid til annen. Og når det gjelder skinnfeller, har jeg lest at skinnfeller kan få liv dersom de får hjelp utenfra, nemlig via loppa.

       Poenget er nettopp det som statsråd Sponheim nå har understreka, at det er tre gode, kanskje likeverdige interessentar. Det eg da åtvara mot, var at nokon i denne perioden skulle gå ut og åtvare mot ein av interessentane, da den interessenten visseleg var i ferd med å bygge opp eit nettverk rundt i landet, noko som faktisk er i tråd med dei føresetnadene som Stortinget har trekt opp.

       Eg trur representanten Djupedal må vise kor i mitt innlegg eg har gjort meg til talsmann for ein av interessentane, når ein går så langt at ein insinuerer slike ting.

       Så gjentek han at ingen vil ha senteret, verken høgskular, universitet eller næringslivet. I denne saka har vi hatt ein lang prosess med mange høyringar. Og det er faktisk veldig mange av nettopp dei miljøa som har uttrykt ei positiv haldning til eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Det går fram i St.meld.nr.13, via eit brev som er kome frå Næringsdepartementet:

Grete Knudsen (A) : Det var representanten Djupedal som fikk meg til å ta ordet, fordi han med stor tyngde fortalte at Institutt for Informatikk hadde et så sterkt ønske om å være ved Universitetet i Oslo og ikke flytte til Fornebu. Ja, det sikret faktisk et flertall her i Stortinget ved initiativ fra Arbeiderpartiet og Høyre. Statsråd Lilletun hadde nemlig tatt opp med instituttet om de kanskje burde flytte til Fornebu, og det ble en sak i komiteen, der komiteen og senere Stortinget satte en stopper for det, slik at det nye senteret for informatikk nå blir bygd i Gaustadbekkdalen for å være integrert i de andre områder ved universitetet.

       Jeg har også lyst til bare å gjenta at når det gjelder utdanningsinstitusjonene, er det på deres egne premisser og etter deres egne ønsker de eventuelt skal delta i et eventuelt IT-senter ved Fornebu, noe som er slått fast i all dokumentasjon under hele prosessen fra både kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og fra næringskomiteen.

       Til slutt: Det aller viktigste er at Stortingets flertall ønsker et integrert senter på Fornebu. Samtidig ønsker en på fritt grunnlag å kunne vurdere hvilket prosjekt fra de tre aktørene/interessentene som nå går videre, som er det beste. Dette har nærings- og handelsministeren bekreftet skal skje.

       Vanskeligere er det ikke. Denne saken kan sammenlignes med fregattsaken, der man på samme vis skal foreta den endelige avgjørelsen i dette hus på selvstendig grunnlag.

       Næringskomiteen har nylig behandlet både eierskapsmeldingen og næringsmeldingen, og de signalene og grepene som kom i samband med dem, var jo ikke noe konkret som kunne skape nye, verdiskapende arbeidsplasser i Fastlands-Norge. Og med verdiskaping mener jeg at innsatsfaktorene har mindre verdi enn det som kommer ut i andre enden av produksjonsprosessen (presidenten klubber).

       Så vær litt mer positiv, slik at Sponheim slipper å administrere en næringspolitikk for utflytting.

Karin Andersen (SV) : De som sier at det ikke har vært noen som har ønsket å satse på forskning og utdanning på dette området, tror jeg må ha sovet veldig godt lenge. Dette har SV foreslått i mange år, vi har lagt fram flere planer, og vi har også lagt fram forslag om fond for å satse på dette. Men vi har altså hatt en annen tilnærming, vi har hatt den tilnærmingen som både Utdannings-Norge og hele bransjen ønsker seg.

       Jeg hørte på en debatt om IT Fornebu før vi hadde den store debatten i februar, og der var det en representant for næringen som sa det jeg mener er riktig: Selg Fornebu! Selg Fornebu til høystbydende og bruk pengene i skolen, helt fra barneskolen og oppover til universitetene. Sjølsagt må vi også bruke mer penger enn det vi får for tomta, fordi dette er et satsingsområde, dette er viktig, men strategien er feil, og det er det som er poenget. Og etter både å ha hørt på debatten nå og fulgt denne saken nøye, er jeg sikker på at hvis vi hadde visst det vi vet i dag - hvis vi hadde fått de reelle og ærlige utsagnene fra bransjen og fra Utdannings-Norge som vi sitter med i dag - hadde verken Høyre eller sentrum gått på limpinnen. Da hadde vi hatt et valg til å gjøre noe langt mer fornuftig, og det er det dette dreier seg om. Det dreier seg ikke om hvorvidt man er for utvikling og utdanning eller ikke, men det dreier seg om hvilken strategi vi skal ha.

       Så til Grete Knudsen som sier at dette skal virke, dette skal være et samarbeid mellom høyskolene og utdanningsinstitusjonene og IT Fornebu, og de skal kunne velge sjøl. Jeg skjønner ikke hvordan de skal kunne ha et valg hvis ressursene blir lagt i dette senteret, og de er i stand til å betale lønninger f.eks og gi utviklingsmuligheter til både bransjefolk og til folk innenfor utdanningsinstitusjonene som vi ikke kan, fordi vi lar dem gå på sparebluss. Det er klart det vil bli en magnet, og hvis vi her ikke legger inn noen premisser for utdanningsinstitusjonene utover landet slik at de kan velge, slik at de kan velge om de vil utvikle dette på egen kjøl, kanskje i samarbeid med andre i bransjen andre steder, hvordan i all verden skal de få gjort det da? Her blir det lagt ut noen sukkertøy på IT Fornebu, men det blir ikke slik at man får noen sukkertøy hjemsendt i posten, og da må man reise dit for å få dem. Forutsetningen for at det kunne bli en realitet at dette skal virke desentraliserende, som Arbeiderpartiet nå sier det vil gjøre, er at man måtte ha en forpliktende plan som sa at slik var det. Og man måtte tilføre ressurser til utdanningsinstitusjonene utover hele Norge, slik at de

       Slik er det ikke nå, og desentralisering skjer ikke av seg sjøl.

Per-Kristian Foss (H) : Jeg lyttet med interesse til representanten Hedstrøms engasjerte innlegg, hvor han uttalte ordet « verdiskapende » med fynd og klem. Jeg tror ikke det er noe nytt at vi ønsker en internasjonalt konkurransedyktig verdiskapende virksomhet i Norge. Så langt jeg har klart å lytte til bransjen, bl.a. IT-bransjen, så ber de om bedre skatte- og avgiftsvilkår, bl.a fjerning av formuesskatten, kf. lederen for Merkantildata. Det vil hr. Hedstrøm få anledning til å stemme for eller mot senere i dag. Hvis han følger sitt parti, må han stemme mot det.

       Jeg har aldri hørt representanter for bransjen gi uttrykk for at det som mangler, er mer statssubsidierte tomter. Det er mulig hr. Hedstrøm har slike kanaler at han kan formidle slike synspunkter, men jeg har aldri registrert at IT-bransjen ber om det. At IT-bransjen ber om mer statlig engasjement og deltakelse i hva bransjen skal drive med, eller hvor de skal utvikle seg tomtemessig, har jeg heller aldri registrert. Jeg må si det som det er, jeg har også vært på slike presentasjonsmøter med hr. Vigtel og andre. Jeg har lyttet. Jeg føler på en måte at det er noe rart med dette, for jeg synes jeg hører det samme sies fra Stortingets talerstol av enkelte representanter. Det er mulig det ikke er en opplesing av en brosjyre, men det er i hvert fall opplesing av et veldig sterkt engasjement for et prosjekt.

       La nå det ligge. Sommeren vil sikkert hjelpe godt. Det avslutningsvis viktigste synes jeg ble sagt av representanten Grete Knudsen, som bekreftet at statsråden har den frihet, i denne saken som i fregattsaken, å forhandle med dem han vil og ende opp med den han vil. Og det er intet pålegg om å forhandle parallelt med alle. Vi skal ha en anbefaling i denne saken, som i fregattsaken, fra statsråden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 4226)
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett. - Det anses vedtatt.