Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Stortinget går da til
votering.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram to forslag. Det er: Vi går rett på votering over
innstillingens forslag til vedtak. Mindretallsforslagene vil bli tatt opp
til votering under de respektive punkter i innstillingen.
Anne Helen Rui - til stemmeforklaring.
Anne Helen Rui (A) : Jeg råder
Arbeiderpartiets gruppe til å stemme for I. Under II punkt 1 stemmer
Arbeiderpartiet for sitt eget forslag, nr. 2. Vi stemmer videre for
punktene 2 og 3 under II i innstillingen. Vi stemmer for hele III, imot IV
og for V.
Per Ove Width (Frp) : Jeg vil anbefale Fremskrittspartiets gruppe å stemme
mot forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, mot
forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, og for komiteens innstilling i sin
helhet.
Trond Erik Hovind (Sp) : Jeg vil råde Senterpartiets gruppe til å stemme for
I i innstillingen.
Når det gjelder II, råder jeg gruppen
til å stemme for punktene 1 og 2. Når det så gjelder punkt 3, anbefaler jeg
gruppen å stemme for vårt forslag, som er forslag nr. 1, og mot
innstillingens punkt 3.
Videre råder jeg gruppen til å stemme
for III i sin helhet, mot IV og for V.
Dagrun Eriksen (KrF) : Jeg vil råde Kristelig Folkeparti til å stemme for I.
Når det gjelder II, vil jeg råde
gruppen til å stemme for punktene 1 og 2, men når det gjelder punkt 3, vil
jeg råde den til å stemme for vårt forslag, forslag nr. 1.
Videre vil jeg råde gruppen til å
stemme for III, for IV, for V og mot forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet.
Ingvald Godal (H) : Eg vil rå Høgres gruppe til å stemme for I.
Når det gjeld II, vil eg rå dei til å
stemme for punkta 1 og 2. Eg rår dei til å stemme mot punkt 3, men for vårt
forslag, nr. 1.
Elles vil eg rå gruppa til å stemme
for III, IV og V og mot forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet.
Er nokon i tvil, kan dei berre kikke
på det eg gjer!
Presidenten: Presidenten skal også søke å rettlede så godt hun kan. Hallgeir H Langeland (SV) : Eg vil rå
SVs gruppe til å stemma for I.
Når det gjeld II, rår eg gruppa til å
stemma mot punkta 1 og 3, og altså for forslaga nr. 1 og 2.
Eg rår vidare gruppa til å stemma for
III, mot IV og for V.
Presidenten: Vi får håpe at dette var tilstrekkelig rettledning.
Da er vi klare for votering.
Komiteen hadde innstillet: Følgende syv sjøforsvarsdistrikt blir
lagt ned med virkning fra 31. desember 2000:
- Austlandet sjøforsvarsdistrikt
- Sørlandet sjøforsvarsdistrikt
- Rogaland sjøforsvarsdistrikt
- Vestlandet sjøforsvarsdistrikt
- Trøndelag sjøforsvarsdistrikt
- Hålogaland sjøforsvarsdistrikt
- Tromsø sjøforsvarsdistrikt.
Videre var innstillet: Følgende tre sjøforsvarsdistrikt blir
opprettet med virkning fra 1. januar 2001: Presidenten: Her vil det bli votert
punktvis, og vi begynner med punkt 1.
Her foreligger det et alternativt
forslag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
![]()
- forslag
nr. 1, fra Einar Holstad på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet
- forslag
nr. 2, fra Bjørn Tore Godal på vegne av Arbeiderpartiet
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
1. Sjøforsvarsdistrikt
nord, som legges til Olavsvern, Tromsø
2. Sjøforsvarsdistrikt
vest, som legges til Haakonsvern, Bergen
3. Sjøforsvarsdistrikt
sør, som legges til Karljohansvern, Horten.
« Sjøforsvarsdistrikt nord, opprettes med virkning fra 1. januar 2001 og legges til Ramsund. »
(Voteringsutskrift kl. 20.56.24)
Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til punkt 2.
Presidenten: Det skal så voteres over punkt 3. Her foreligger det et alternativt forslag, nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Sjøforsvarsdistrikt sør, opprettes med virkning fra 1. januar 2001 og legges til Marvika, Kristiansand. »
(Voteringsutskrift kl. 20.57.14)
Videre var innstillet:
Følgende orlogsstasjoner blir opprettet med virkning fra 1. januar 2001:
| 1. | Olavsvern orlogsstasjon |
| 2. | Hysnes orlogsstasjon |
| 3. | Haakonsvern orlogsstasjon |
| 4. | Ulsnes orlogsstasjon |
| 5. | Marvika orlogsstasjon |
| 6. | Karljohansvern orlogsstasjon. |
Videre var innstillet:
Hysnes øvingsavdeling blir lagt ned
med virkning fra 1. august år 2000.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.57.48)
Videre var innstillet:
Følgende minefelt blir utfaset fra Forsvarets krigsstruktur med virkning fra 1. august 1999:
| 1. | Bolærne minefelt |
| 2. | Brimse minefelt. |
Presidenten: Vi er da ferdig med voteringene i sak nr. 1.
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Gunnar Halvorsen på vegne av Arbeiderpartiet og Høyre |
| - | forslagene nr. 2 og 3, fra Hallgeir H Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Det voteres først over forslag nr. 3,
fra Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslag nr. 1, fra
Arbeiderpartiet og Høyre, og så voteres det alternativt mellom innstillingen
og forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti.
Hallgeir H Langeland (SV) : Eg vil sjølvsagt rå mi gruppe til å stemma for SV sine forslag, nr. 2 og 3.
Når det gjeld forslaget frå Arbeidarpartiet og Høgre, vil eg rå gruppa til å stemma mot. Det same rår eg til når det gjeld I, II og III, medan ein stemmer for IV og V.
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å styrke kystvaktfunksjonene og ber om at det i budsjett for år 2000 innarbeides bygging av en missiltorpedobåt (MTB). Eventuell bygging av flere MTB-er avventes til Norges nye forsvars- og sikkerhetspolitiske konsept foreligger. »
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Høyre lyder:
« Stortinget ber Regjeringen forberede bevilgning til produksjonsstart av missiltorpedobåtserien i budsjettet for år 2000, og samtidig legge fram en tilsvarende justering av Langtidsmeldingens investeringsprofil. Bevilgningsforslaget bes fremmet for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for år 2000 forutsatt en vellykket prøveperiode. »
(Voteringsutskrift kl.
20.59.50)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens I, II og III og forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget avventer behandlingen av kjøp av nye fregatter, nye helikoptre og kampfly inntil det er fastlagt hvilket forsvars- og sikkerhetspolitisk konsept Norge skal ha. »
Komiteen hadde innstillet:
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til
å starte opp anskaffelsesfasen av fregattprosjektet som innebærer
anskaffelse av minimum fem utrustede fregatter klargjort for
helikopteroperasjoner innenfor en økonomisk ramme på 12 240 mill. kroner og
for øvrig i tråd med pkt 2.3 og 2.7.3 i
St.prp.nr.65 (1998-1999)
. Utbetalinger for 1999 skal holdes innenfor rammen av bevilgningene gitt i
Innst.S.nr.7
(1998-1999), jf.
St.prp.nr.1 (1998-1999)
, kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg.
Halvparten av den totale kostnad ved
fregattanskaffelsen må finansieres som tillegg til forsvarsbudsjettets
basisramme, jevnt fordelt med 1.000 mill. 1998-kroner hvert år fra og med
2001 til og med 2006.
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte opp anskaffelsesfasen av kampflyprosjektet som innebærer anskaffelse av 20 nye kampfly innenfor en økonomisk ramme på 10 710 mill. kroner og for øvrig i tråd med pkt. 3.3 og 3.7.3 i St.prp.nr.65 (1998-1999) .
Videre var innstillet:
IV.
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til
å videreføre prosjekter med endret planbeløp som beskrevet i pkt. 4 i
St.prp.nr.65 (1998-1999)
.
Forsvarsdepartementets bestillingsfullmakter på kap. 1760 post 45 økes fra 13 150 til 25 971 mill. kroner.
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er :
| - | forslag nr. 1, fra Hallgeir H Langeland på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Jan Tore Sanner |
| - | forslag nr. 2, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 3, fra Jan Johnsen fra Høyre. |
Presidenten vil legge opp voteringen slik: Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet, så over forslaget fra representanten Jan Johnsen, deretter over forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Jan Tore Sanner og til slutt over innstillingen. - Der er ikke kommet noen protester mot det.
Da starter vi med forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen imøtekomme anken fra konsesjonssøkerne, Kraftlaget Opplandkraft, Tafjord Kraft AS og Glommens og Laagens Brukseierforening (GBL) om konsesjon til bygging og drift av kraftverkene Glitra og Øvreberget, og til å overføre flere vassdrag i Øvre Otta til de eksisterende reguleringsmagasinene i Breidalsvatnet og Rauddalsvatnet. »
(Voteringsutskrift kl. 21.01.38)
Presidenten: Carl I Hagen får ordet
til videre stemmeforklaring.
Carl I Hagen (Frp) : Når vårt primære forslag er nedvotert, vil jeg - basert på anmodninger fra lokalsamfunnet - anbefale Fremskrittspartiets gruppe først å stemme for forslaget fra representanten Jan Johnsen fra Høyre om det gjenværende største utbyggingsalternativ, og så hvis det blir nedstemt, til slutt stemme for komiteens innstilling for å bidra til at det i hvert fall blir noe utbygging planlagt videre.
Presidenten: Da er vi klare til å votere over forslag nr. 3, fra Jan Johnsen fra Høyre. Forslaget lyder:
« 1. Kravet fra Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens og Laagens Brukseierforening om overprøving av Olje- og energidepartementets avslag på søknaden om kraftutbygging i Øvre Otta tas delvis til følge.
| 2. | Den del av søknaden om kraftutbygging i Øvre Otta som omfatter overføringene av Tora, Føysa, Vulu, Blankåe og Måsågrove avslås. |
| 3. | Stortinget forutsetter at Kongen i statsråd gir tillatelse til utbygging i Øvre Otta etter vassdragsreguleringsloven i samsvar med begrensningen i punkt 2 og fastsetter vilkårene for en slik tillatelse. » |
(Voteringsutskrift kl. 21.02.45)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Jan Tore Sanner. Forslaget lyder:
« Stortinget går imot utbygging av Øvre Otta. »
(Voteringsutskrift kl. 21.03.07)
Komiteen hadde innstillet:
| 1. | Kravet fra Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens og Laagens Brukseierforening om overprøving av Olje- og energidepartementets avslag på søknaden om kraftutbygging i Øvre Otta tas delvis til følge. |
| 2. | Den del av søknaden om kraftutbygging i Øvre Otta som omfatter overføringene samt overføringstunnelen fra Breidalsmagasinet til Glitra avslås. |
| 3. | Stortinget forutsetter at Kongen i statsråd gir tillatelse til utbygging i Øvre Otta etter vassdragsloven i samsvar med begrensningen i punkt 2 og fastsetter vilkårene for en slik tillatelse. |
(Voteringsutskrift kl.
21.03.31)
Videre var innstillet:
II.
St.meld.nr.50 (1997-1998) - Om kraftutbygging i Øvre Otta - vedlegges protokollen.