Sak nr. 1
Spørretime

TALERE:

       Børge Brende (H) : Jeg har et spørsmål til finansministeren:

       I løpet av den siste uken har finansministeren varslet at det vil bli skatteøkninger til neste år. Han har også sagt klart fra at han ikke vil gjøre noe med det skyhøye norske avgiftsnivået på bensin og drivstoff.

       I henhold til VG i dag sier arbeiderpartiregjeringen nei til å løfte en finger for å redusere den rekordhøye bensinprisen. Samtidig hadde egentlig Regjeringen nå varslet en grensehandelspakke i revidert budsjett, men den er nå utsatt til høstens statsbudsjett. Vil finansministeren stå fast ved at han ikke vil gjøre noe med de ekstraordinært høye norske avgiftene på drivstoff, eller vil de norske avgiftene bli vurdert i forhold til en slik grensehandelspakke?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : La meg først si at i revidert budsjett har Regjeringen varslet at man i forbindelse med budsjettet for neste år vil gjennomgå skattesystemet med sikte på å få en bedre fordelingsvirkning av skatten. Jeg ser at enkelte aviser har tolket det som at man skal øke det alminnelige skattetrykket for vanlige folk, men det er ikke det jeg har uttalt. Jeg har uttalt at vi ønsker å få en klarere fordelingsretning på skattepolitikken.

       Så må jeg beklage at jeg ikke har fått lest oppslaget i Verdens Gang i dag. Journalisten i Verdens Gang fikk ikke tak i meg i går - vi prøvde å få kontakt med hverandre. Men jeg har aldri uttalt at det er utelukket å vurdere spørsmålet om bensin- og drivstoffavgift i forbindelse med den avgiftsomleggingen som vil komme til å skje. Tvert imot er det slik at denne regjeringen ikke har økt avgiftene på bensin og autodiesel, vi har for første gang siden autodieselavgiften ble innført, foreslått å redusere avgiften. Og hvis Stortinget gir sin tilslutning til det ved behandlingen av revidert budsjett, vil avgiften bli noe redusert i forhold til det som er tilfellet i dag. Så det er riktig som representanten sier, at vi i forbindelse med framlegget av reform av merverdiavgiften har varslet at vi også vil gå gjennom særavgifter og særskilt særavgifter som har stor betydning for grensehandelen, og i den sammenheng vil også drivstoffavgiftene bli vurdert.

Børge Brende (H) : Når det gjelder skattenivået, fikk man i Norge i fjor høst en høyere marginalskatt enn 50 %. Det bryter med de grunnleggende trekkene i skattereformen, så det er bekymringsfullt hvis finansministeren har tenkt å øke det ytterligere, for alle andre land vil jo nå forsøke å komme klart under 50 %

       Når det gjelder avgift på bensin og drivstoff, er det riktig at Regjeringen nå foreslår en nedsettelse av dieselavgiften med 20 øre - for å sette den ned til samme nivå som i fjor høst, det er det viktig å ha med seg.

       Men til det som står i Verdens Gang. Ettersom de ikke fikk tak i finansministeren, fikk de tak i Erik Dalheim, som er Arbeiderpartiets avgiftspolitiske talsperson, og han sier at det er uaktuelt for Regjeringen nå å løfte en finger for å sette ned avgiftene på bensin og diesel ytterligere. Sier finansministeren nå at Regjeringen kan vurdere å gjøre dette, at man ikke lenger finner seg i at man skal betale 11-12 kr literen for bensin i Norge?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg vil gjerne i stortingssalen gjenta det som er sagt i ulike sammenhenger, og som sikkert representanten har registrert, at Regjeringen i budsjettet som framlegges til høsten, vil foreslå reduksjon i avgiften på alkohol. Det har ikke minst sammenheng med de endringene som skjer i de landene som er rundt oss.

       Det er nå inngått en forståelse mellom Sverige og EU om innførselsreglene til Sverige. Det gjør at avgiftsnivået i Sverige vil være utsatt, og Sverige vil måtte forholde seg til det, og vi er nødt til å forholde oss til de grensehandelsvirkningene det kan ha. Så jeg gjentar gjerne det jeg har sagt før, at Regjeringen vil i forbindelse med budsjettet til høsten fremme forslag om endringer i avgiftene på alkohol, og da snakker jeg om endring nedover.

       Ville det ikkje vere eit handslag til reiselivsnæringa om finansministeren no gjorde det klart at reiselivsnæringa allereie ligg så høgt når det gjeld pris i forhold til internasjonal konkurranse, at moms ikkje vil verte aktuelt? Det ville verkeleg vere ei handsrekking frå Regjeringa til eit reiseliv som for tida føler seg pressa.

       I forbindelse med budsjettet gikk Arbeiderpartiet, så vidt jeg har forstått, inn for at utgiftene ved fredsbevarende operasjoner i utlandet ikke skulle få noen innvirkning på andre deler av budsjettet. Vi fikk også inntrykk av at Arbeiderpartiet var imot nedskjæringer på forsvarsbudsjettet, og særlig midt i et år. Nå har Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett og ved revideringen av statsbudsjettet av en eller annen merkverdig grunn sagt at fordi byråkratene regnet galt når det gjaldt utgiftene til våre styrker i utlandet, skal det gå ut over det ordinære forsvaret med kutt på en halv milliard kr midt i året, og kutt her hjemme, som f.eks at man ikke skal kjøpe utstyr til sykehusene. Hvor er sammenhengen i Regjeringens forsvarsbudsjett når man gjør så store endringer og begynner å spare inn på helsevesenet i Norge for å betale regninger man lovte ikke skulle gå ut over noe annet?

Statsråd Bjørn Tore Godal : Det er hevet over tvil at det var drevet dårlig budsjetteringsarbeid i forbindelse med våre internasjonale operasjoner i Kosovo. Det gav en tilleggsregning på 1,3 milliarder kr. Og hvis Forsvaret ikke hadde bidratt med noe i betalingen av denne regningen, kunne det gått ut over de syke og de svake og en lang rekke andre formål, som kunne ha opplevd større kutt om ikke Forsvaret hadde tatt sin andel av kuttene.

       Jeg er enig med representanten Hagen i at dette ikke er ønskelig. Det må budsjetteres bedre i Forsvaret i framtiden, slik at vi kan få reelle kostnader på bordet. Men det ville - det må jeg innrømme finansministeren - være helt urimelig at Forsvaret ikke tok sin del av ansvaret for den store ekstraregningen som vi fikk i en ekstraordinær situasjon.

       Spørsmålet er om me ikkje skal få slutt på dette, slik at me kan få ei effektiv planlegging av bruk av Forsvaret sine midlar, for det blir umogeleg å planlegge skikkeleg når ein skal halde fram på den måten. Det fører til dårleg økonomi, dårleg utnytting av våre økonomiske ressursar, og det er jo ingen eigentleg tent med.

Statsråd Bjørn Tore Godal : Jeg er i utgangspunktet enig med representanten Ingvald Godal. Dette har flere sider. Situasjonen i Kosovo var ekstraordinær. Sjelden har Stortinget fått en tilleggsregning på 1,3  milliarder kr for noe som burde vært adskillig lavere. Om vi hadde hatt en gjennomgang av det på et tidligere tidspunkt, hadde vi hatt et bilde av hva operasjonen skulle koste. Jeg fant det urimelig ikke å bidra med noe over Forsvarets ordinære budsjett i den ekstraordinære situasjonen som da oppstod, og som hadde avleiret seg under den forrige regjerings budsjettplanlegging og prosedyre. Noe måtte Forsvaret ta, og ikke så lite heller. Men det er altså et netto pluss på 800 mill. kr for Forsvaret hvis vi ser internasjonale operasjoner og Forsvaret i sammenheng.

       Så er det det andre temaet som tas opp av representanten. Vi må ha bedre budsjettering i Forsvaret også når det gjelder de tunge investeringsprosjektene, slik at vi unngår overskridelser. Jeg går ut fra at det er en minst like interessant del av dette bildet som det øvrige.

       No sit vi og balar med revidert budsjett, og eg skal ikkje stilla spørsmål til det. Men ein av dei tinga vi er bekymra for, er sjølvsagt auken i folketrygda sine utgifter, både den verknaden det vil ha for resten av året, og den verknaden vi ser kjem kvart år. Bondevik-regjeringa svarte på den bekymringa med å setja ned Sandman-utvalet, og vi ventar på deira innstilling til hausten. Parlamentarisk leiar i Kristeleg Folkeparti har skrive ein artikkel som har stått i ei av avisene våre, der han oppfordrar til eit felles ansvar for å sjå kva vi kan gjera for å dempa auken i utgiftene. Den artikkelen svarte statsminister Jens Stoltenberg veldig positivt på.

       Men eg blir noko meir bekymra når eg høyrer kva finansministeren seier. I Politisk kvarter den 22. mai sa finansministeren - før han har sett Sandman-utvalet si innstilling - at ein ikkje har planar om endringar i dei grunnleggande regelverka. Eg trur vi treng regelverksendringar for å få ned veksten i utgiftene til folketrygda, samstundes som vi ynskjer å ha ei god (presidenten klubbar) og trygg folketrygd for dei som skal ta imot ytingane. Har finansministeren bestemt seg før han ser innstillinga frå Sandman-utvalet?

       Ein rapport frå Statens institutt for alkoholforskning viser at det er matvareprisane som er den viktigaste grunnen til den auka grensehandelen. Ei MMI-undersøking stadfester det same. Handels- og servicenæringa sin hovudorganisasjon har nyleg lagt fram ein rapport med prognosar for auka handel og med ei rekkje forslag til tiltak. Eit av forslaga er vurdering av redusert matmoms - eit forslag som Senterpartiet har stor sympati for. Finansministeren førebur no ei momsreform. Eg vil gje finansministeren høve til å stadfesta at han i den samanhengen tek på alvor dei signala som er komne så langt i forhold til grensehandelen, og såleis og stadfesta at han vurderer å redusera matmomsen.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg vil tro at reduksjon av matmomsen vil være et lite målrettet virkemiddel i forhold til grensehandelen. En viktig årsak til det er at det først og fremst er kjøtt som er et grensehandelsprodukt, og ved å redusere matmomsen forutsetter vi at man også fra Senterpartiets side mener at det skal gjelde generelt for alle matvarer. Det betyr at det blir lite målrettet, men med en stor kostnad i forhold til den grensehandelsproblematikken man her står overfor.

       Det andre er at det også har vært et offentlig utvalg i arbeid, Christiansen-utvalget, som har vurdert hvorvidt en differensiert moms på matvarer vil være målrettet også i forhold til fordelingsspørsmålet. Dette er så langt ikke klart dokumentert. Derimot synes det som, hvis man ønsker å ta fordelingspolitiske hensyn i forhold til barnefamilier, i forhold til pensjonister og i forhold til andre grupper, det vil være langt mer målrettet å bruke de riktige virkemidler i forhold til de gruppene enn å redusere momsen på matvarer. Regjeringen er opptatt av utviklingen i prisen på matvarer. Endring og reduksjon i målprisene på ulike landbruksprodukt kan være et bidrag i den forbindelsen, men jeg vil generelt si at jeg ser redusert moms på matvarer som et lite målrettet virkemiddel i forhold til dette.

       De som har uttalt seg i forbindelse med landbruksmeldingen i Stortinget, har alle sammen sagt at de vil ha matmomsen ned for få redusert grensehandelen og for å beholde arbeidsplassene og verdiskapningen i Norge. Det som nå sies fra statsråden her og også fra landbruksministeren, kan tyde på at det som er viktig for Arbeiderpartiet nå, er å få færre bønder, ikke å få billigere mat.

       Jeg ønsker å stille spørsmålet: Er det viktigste nå for Arbeiderpartiet å få billigere mat, eller er det andre ting som er viktigere?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : La meg først si at jeg ikke har registrert at Stortinget har sagt at momsen på matvarer skal ned, man har bedt om en vurdering, og det er noe ganske annet.

       Det er altså slik, som jeg også sa i mitt svar til representanten Meltveit Kleppa, at det har vært grundige vurderinger av de fordelingspolitiske virkningene av redusert matmoms i forhold til andre typer virkemidler. Og ønsker vi å nå spesielle mål i forhold til fordelingspolitikken, så finnes det andre virkemidler som er mer målrettet i forhold til det. Så det kan meget vel være slik at en reduksjon av matmomsen vil ha positive effekter i forhold til norsk landbruk. Det er et moment som man selvsagt må ha med i en slik vurdering. Men hvis man spør hvordan man fordelingsmessig skal nå de mål som man ønsker, f.eks i forhold til barnefamilier, er ikke redusert matmoms det mest målrettede i forhold til det. Da vil f.eks en økning av barnetrygden være mer målrettet, uten at jeg vil annonsere det.

       Mitt spørsmål til statsråden går på at grensen til Sverige er blitt en eneste lang handledisk. Ved Strømstad kaller man området for « Little Norway », alle snakker norsk, man treffer naboen, søskenbarnet fra Gjøvik osv. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har regnet ut at vi taper 5  milliarder  kr i avgiftsinntekter ved at så mange nordmenn handler i Sverige, betaler særavgifter i Sverige, moms i Sverige og mye mer, og vi taper ca 10.000 arbeidsplasser på norsk side, arbeidsledigheten er på vei oppover igjen, og var ved siste statistikk 91.000. Stemmer disse tallene fra HSH?

       Hver gang vi har budsjettdebatter i Stortinget, er begrepene « stramhet » og « budsjettbalanse » svært sentrale. Men i de senere dagene har flere ledende økonomer vært ute og sagt det Fremskrittspartiet har hevdet lenge, nemlig at det er fullt mulig å bruke en del av vår oljeformue bl.a ved å kjøpe utstyr i utlandet, som altså ikke har prisdrivende effekt i Norge. Og jeg skjønner ikke - men det er mulig finansministeren kan forklare meg det - hvorfor arbeiderpartiregjeringen ikke er villig til å vurdere å opprette et såkalt utenlandsbudsjett slik at vi f.eks kan kjøpe sårt tiltrengt sykehusutstyr i utlandet, som har den positive effekten på norsk samfunnsliv at vi faktisk får behandlet flere pasienter som står i kø. I dag er jo direktør Knut Schrøder ved Regionsykehuset i Tromsø ute og sier han trenger nytt utstyr for å behandle kreftpasienter, men han får ikke pengene.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Regjeringen legger opp til å bruke mer penger på helsevesenet, Regjeringen legger opp til å bruke mer penger på eldreomsorgen, Regjeringen legger opp til å bruke mer penger på folketrygden. Det er ikke slik at vi sparer alle oljepengene. Tvert imot, fra 1971 og fram til i dag har vi brukt 800  milliarder  kr over statsbudsjettet av såkalte oljepenger. Vi bruker oljepenger hver eneste dag. Det er riktig at vi har penger på oljefondet - mange penger på oljefondet. Men det er også slik at statens pensjonsforpliktelser er på 2.600  milliarder  kr, og bare i inneværende år øker pensjonsforpliktelsene mer enn det vi setter til side i oljefondet, men det er likevel ikke mitt poeng. Budsjettbalansen er ikke en hellig størrelse. I år med stor arbeidsledighet må vi bruke statsbudsjettet til å få hjulene i gang, og det er ikke mange år siden vi hadde titalls av milliarder kroner i underskudd på budsjettet, og det var riktig da. Men motstykket er at vi i år med press i økonomien må bruke mindre. Økonomien går nå for fullt, og det er mangel på arbeidskraft innenfor mange sektorer. Hvis vi da bruker enda mer penger, viser erfaringene at det kan føre til høyere renter og langvarig økning i arbeidsledigheten. Derfor vil jeg gjerne nyansere det bildet som bl.a representanten prøver å tegne. Det er ikke slik at denne regjeringen fører en politikk hvor det er et hovedsiktemål å spare penger; denne regjeringen fører en politikk for å hindre økt press på renta og økt arbeidsledighet. Så er det i tillegg et viktig moment at vi ikke bør belaste framtidige generasjoner enda mer, og at vi derfor også bør legge til side en del penger i oljefondet.

       Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget har sagt seg enig i denne vurderingen. Det er også et bredt flertall i Stortinget som har sagt seg enig i at man ikke bør innføre den typen utenlandsbudsjett som representanten her argumenterer for.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : La meg først minne representanten Johansen om at han selv har gått imot den type utenlandsbudsjett som han nå strengt tatt argumenterer for, for bare en uke siden. Men det som er et tilleggsmoment, er at det som Stortinget vurderer som de viktigste områdene å satse på, det får selvsagt plass innenfor budsjettet. Hvis det er viktig å satse på et område, blir det prioritert, og da kommer det innenfor budsjettet. Det som ikke er inne på budsjettet, er det som blir prioritert ned og som blir vurdert som mindre viktig enn alt det andre som står der.

       Så er det selvsagt slik at det finnes utgifter som har mindre direkte virkning på norsk økonomi enn andre. Men dette er ikke et svart-hvitt-bilde. Hvis Terje Johansen og jeg får lønn, bruker vi kanskje 50 % av disse inntektene til å kjøpe varer som er produsert i Norge, og 50 % på varer som er produsert i utlandet. På den andre siden: Når det gjelder den bilaterale bistanden, vil jeg tro at alt går til utlandet. Det er altså sånn at rundt 40 % er norskproduserte varer og tjenester og rundt 60 % kommer fra utlandet. Dette er ikke et svart-hvitt-bilde, og det er altså slik at man gjennom statsbudsjettet har en rimelig balanse i sammensetningen av disse ting.

       Vi får altså nå forslag fra Regjeringen om kutt på 540  mill. kr til utstyr på sykehusene, 38  mill. kr i kutt i forhold til barne- og ungdomspsykiatrien, 22  mill. kr i kutt til poliklinikkene ved sykehusene og kutt av en post på 5  mill. kr til rehabilitering. Parallelt med det skal Regjeringen nå fortsatt satse på et fregattkjøp som vil koste oss 800  mill. kr, på tross av at det er omdiskutert. Man skal realisere bygging i forhold til Mauken-Blåtind skytefelt og skytefelt Østlandet. Kan finansministeren forklare at mens der ikke på grunn av faren for overoppheting skal være midler til å få en anstendig satsing på sykehussektoren og helsesektoren nå, skal man ha råd til den typen investering som jeg nevnte her parallelt innenfor forsvarssektoren?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Spørsmålet om kjøp av fregatter er et utmerket eksempel på spørsmålet om utenlandsvirkninger eller ikke. For som det ble sagt i et intervju i Dagbladet i går: Hvis man kjøper fregatter uten gjenkjøp, så har det mindre virkning for norsk økonomi. Men det er jo ikke aktuelt. Så selv om man kjøper fregatter i Spania, har vi gjenkjøpsavtaler som gjør at vi skal produsere norske varer og tjenester i tilsvarende omfang, og da stimulerer vi norsk økonomi.

       Når det gjelder de spørsmålene som representanten Ballo tar opp, om utstyrsplanen og om psykiatrien, vil jeg understreke at omfanget av utstyrsplanen står fast, men man strekker den altså over en noe lengre periode. Og når det gjelder psykiatrien, er det slik at det erfaringsmessig oppstår en viss grad av forsinkelse, og vi mener at de 38  mill. kr som foreslås omdisponert til andre formål, senere vil bli tilbakeført til opptrappingsplanen for psykisk helse. Derfor innebærer denne omdisponeringen ikke at det samlede omfanget av opptrappingsplanen vil bli redusert, men altså strukket over noe lengre tid.

       Representanten Johansen var inne på dette med cochlea-implantater, altså høreapparater for små barn. Den forrige regjeringen gjorde ikke noe med det, og heller ikke denne regjeringen har gjort noe med det. Fremskrittspartiet er det eneste parti som i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har lagt inn 10  mill. kr til dette fondet for å hjelpe små barn som aldri har hørt før, til å kunne høre.

       Spørsmålet mitt til finansministeren er: Klarer finansministeren å se sammenhengen mellom at barn som ikke har hørsel, og personer som ikke får behandling, også i fremtiden vil belaste folketrygdbudsjettet og dermed de offentlige utgiftene, og at man kanskje får ned folketrygdutgiftene ved å behandle pasientene raskere og på en bedre måte?

       LO har i en utredning pekt på at innføring av skatt på aksjeutbytte er et viktig tema og noe som de går inn for. Utbytte på aksjer har økt med 141 % fra 1993 til 1998. Det er de faktiske forhold som LO påpeker. Og mitt spørsmål til finansministeren blir: Er han enig med LO, og vil han gå inn for å gjøre noe med skattlegging av aksjeutbytte?

       Mitt spørsmål til finansministeren er: Er det slik at man nå har lagt opp til en bevisst endring av næringspolitikken tilbake til det gamle som var da Arbeiderpartiet før satt med makten, og bort fra Bondevik-regjeringens nyskapingslinje?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg tror ikke norsk næringsliv opplevde Bondevik-regjeringens næringspolitikk som en ny æra i næringspolitikken - i hvert fall ikke preget av offensive holdninger. Så i så måte tar denne regjeringen mål av seg til å gjennomføre en endring i næringspolitikken i retning av en mer offensiv næringspolitikk, en politikk som i sterkere grad enn Bondevik-regjeringens legger vekt på nyskaping, utvikling av informasjonsteknologi osv.

       Så har vi hatt en ganske spesiell situasjon ved behandling av det reviderte nasjonalbudsjettet. Jeg vil vise til at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram under to måneder etter at denne Regjeringen var tiltrådt, og da var det slik - som jeg går ut fra at representanten Johansen også er vel innforstått med - at det lå ualminnelig mange såkalt ubetalte regninger som skulle betales, som enhver regjering som da var i regjeringskontorene, måtte ha lagt fram forslag om inndekning av hvis man skulle videreføre det økonomiske opplegget som representanten Johansen og jeg har vært enig om for dette året. Og når det skal dekkes inn 3,5-4  milliarder kr i revidert nasjonalbudsjett, blir det også nødvendig å foreta reduksjoner på områder som man gjerne skulle ha unngått å foreta reduksjoner på. Men samlet sett har Regjeringen lagt fram et forslag som innebærer at vi viderefører stramheten i det økonomiske opplegget, og slik at vi har unngått å øke presset i økonomien og øke presset på renten. Det er det som er utgangspunktet for forslagene. Jeg sier ikke at hvert enkelt forslag som ligger i revidert nasjonalbudsjett innebærer et signal om politisk endring på vedkommende sektor som har måttet ta en reduksjon i denne sammenheng.

       Mange bedrifter trenger mer bistand for å starte opp, det vil jo bidra til verdiskapingen. Men mange bedrifterhar også svært store utbytter som de utbetaler, f.eks som aksjeutbytte, og som ikke beskattes. Når finansministeren er så opptatt av millimeterholdning til budsjettbalansen, hadde det ikke da vært mulig å se på en fornuftig beskatning av aksjeutbyttet og samtidig gjort det mulig å beholde de støtteordningene som er nødvendig for at små bedrifter - også kanskje større bedrifter - i Norge får det de trenger for å komme opp og stå, for det er jo noe av dette vi skal leve av i framtida? Isteden lar man altså store inntekter fly fullstendig ubeskattet forbi, mens man viser en meget gjerrig holdning i forhold til tilskudd som bedrifter trenger for å starte opp.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Først må jeg få lov til å rette opp en såkalt åpenbar misforståelse. Selvsagt har Regjeringen en politisk begrunnelse for det man gjør i revidert nasjonalbudsjett, i den forstand at man ønsker å videreføre et budsjett med den samme stramheten som lå til grunn ved behandlingen av budsjettet sist høst, et budsjett som bidrar til at man hindrer økt press i økonomien, økt press på renten og økt press på ledigheten. Det er den politiske begrunnelsen, det er et budsjett for bl.a å forhindre ny vekst i ledigheten. Men hvert enkelt kutt som det dessverre har vært nødvendig å foreta innenfor budsjettet, har ikke en sterk politisk begrunnelse. Derfor er det altså ikke slik at f.eks reduksjonen innenfor SND er begrunnet ut fra at man ønsker å redusere SND. Men skal man dekke inn 3-4 milliarder kr, er det jo nødt til å vises noen steder, og det gjør det også.

       Så til det neste spørsmålet: Har finansministeren en millimeterholdning til budsjettbalansen? Nei, jeg sa nettopp det motsatte i sted. Budsjettbalansen er ikke hellig (presidenten klubber), budsjettbalansen kan svinge avhengig av hvordan situasjonen i norsk økonomi er (presidenten klubber igjen), men nå er det stort press i økonomien.

       Carl I Hagen (Frp) : Finansministeren sa nå at Regjeringen arvet noen regninger på 3,5 milliarder kr. Flere av disse kommer av beregningssvikt hos byråkratiet, ved at utgiftene ble større enn beregnet bl.a i folketrygden, ved at det ikke døde så mange eldre som Regjeringen hadde regnet med, slik at det ble mer i alderspensjonsutbetaling, det ble flere uføretrygdede som fortsatte å være uføretrygdede osv. I mine åtte år i finanskomiteen var det aldri snakk om at det skulle medføre konsekvenser på andre områder når det viste seg at byråkratiet hadde regnet galt, det er noe denne og den foregående regjeringen har innført.

Mitt spørsmål er: Når det er slik at man arver regninger, hvorfor kan man ikke da dekke det inn med de andre feilregningene? Det er jo kommet inn 5  milliarder  kr mer i skatter og avgifter enn beregnet, hvorfor kan man ikke bruke dem til å betale disse merutgiftene?

       For øvrig vil jeg få lov til å si at jeg synes stort sett alt i resonnementene til finansministeren er meningsløst, feilaktig og ubegripelig for folk flest.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg må først si at endringene i folketrygden ikke først og fremst skyldes alderspensjonen, det er andre elementer som først og fremst har økt.

       Det er lang tradisjon for å foreta inndekning på den måten som man nå gjør det på. Jeg vil be om at representanten Hagen går tilbake til den tid han var i finanskomiteen, da føler jeg meg overbevist om at han vil få sikkerhet for det. Hvis en økt aktivitet i økonomien fører til at man får økte skatter og avgifter, er ikke det noen reell inndekning. Derimot er det slik at hvis man har et økt sykefravær f.eks., er det en form for utgift som tradisjonelt dekkes inn gjennom budsjettet.

       Så registrerer jeg at representanten Hagen viser til at ting er tøv osv. Hele poenget er at representanten Hagen ønsker seg en annen temperaturmåler til å måle temperaturen i økonomien med, men hvis temperaturen er for høy, går den ikke ned selv om man endrer temperaturmåleren.

       Me les i avisene at Ola soldat er for blaut for grensevakt. Halvparten av dei som blir sende til grensevakta i Sør-Varanger, er for dårlege til å gjera teneste, det same gjeld for Garden - trass i at desse avdelingane er prioriterte når det gjeld tildeling av rekruttar.

       Me har jo eit slikt system her i landet at me har god kontakt med ungdomen heilt frå dei startar i folkeskulen og til dei er ferdige med fyrstegongstenesta. Me har då ei veldig fin moglegheit til å syte for at dei får god fysisk fostring, m.a. som grunnlag for ei god helse resten av livet. Det er tydeleg at denne moglegheita slett ikkje blir bruka skikkeleg.

       Eg kunne ha lyst til å spørja forsvarsministeren om han vil ta eit initiativ til at både skuleverket og Forsvaret legg mykje større vekt på fysisk fostring i tida som kjem, slik at norsk ungdom kan få den gode starten dei kunne ha i livet.

Statsråd Bjørn Tore Godal : Jeg er enig med representanten Godal i at det er bekymringsfullt at norsk ungdom stort sett ser ut til å ha en synkende standard når det gjelder evnen til å gå på ski, ta en fysisk anstrengelse eller bære en litt tung ryggsekk. Det har ikke bare med Forsvaret å gjøre, det har noe med sunnhetstilstand å gjøre i sin alminnelighet. Og jeg er enig i at både berørte statsråder og andre bør ta det innover seg og diskutere det. Jeg er litt i stuss over hva forsvarsministeren spesielt skal gjøre for å få kirke- og undervisningsministeren eller andre ministere til å stramme seg opp på det området, men at vi står overfor et problem som vi bør se alvorlig på, er jeg helt enig i. Det er hevet over tvil at ved siden av skoleverket står de frivillige ungdomsorganisasjonene, ikke minst de som har med idrettsungdommen å gjøre, sentralt i et slikt bilde.

       Hvis representanten Godal kan komme med gode forslag til hva en kan gjøre uten at det koster altfor mye penger for finansministeren, er vi åpne for det.

       Jan Sahl (KrF) : Mitt spørsmål går til fiskeriministeren.

       Det har vært sterk uro og forundring i fiskerikretser over at Oljedirektoratet har gitt tillatelse til seismikkundersøkelser utenfor Vesterålen og Lofoten. Vi befinner oss midt i et område av vital betydning som både gyte- og oppvekstområde for sentrale fiskearter. Det kan ikke være tvil om at konsekvensene av seismisk innsamling i dette området kan - jeg understreker kan - få alvorlige konsekvenser for ressursene i det samme området. Her er det snakk om seismikkskyting - et tredvetalls luftkanoner som avfyres tilnærmet samtidig - og man har ingen sikker kunnskap om virkningen.

       Jeg vil gjerne høre fiskeriministerens vurdering av at selskapet TGS Nopec nå kan starte seismiske målinger i dette området.

Statsråd Otto Gregussen : Det er riktig som representanten sier, at det er et selskap som har fått tillatelse til seismiske undersøkelser i Lofoten og Vesterålen.

       En vanlig prosedyre er at Oljedirektoratet, når man ikke har andre grunner imot, gir tillatelse til denne type undersøkelse. Her er Fiskeridirektoratet hørt, Havforskningsinstituttet er hørt, og de har i prinsippet frarådet at dette gjennomføres. Dette ble begrunnet med at det kunne være vitale fiskeriinteresser i området som kunne være skadelidende. Man har også gitt en tilråding når det gjelder tidspunktet som dette skal kunne gjennomføres på, hvis det allikevel gjøres. Det er derfor min vurdering at den undersøkelsen som gjennomføres akkurat nå, er forsvarlig i forhold til det som normalt forekommer av fiskeriinteresser i området.