Bendiks H Arnesen (A) (ordfører for saken): Trygdeoppgjøret for 2000 er i havn, og et flertall i sosialkomiteen har med glede merket seg at det er oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge og Regjeringen i drøftingene om dette oppgjøret.

       Avtalen mellom de nevnte organisasjoner og Regjeringen innebærer en økning i grunnbeløpet på 2.140  kr, til 49.090  kr, med virkning fra 1. mai 2000.

       Ved behandlingen av statsbudsjettet høsten 1999 vedtok Stortinget nye retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter, og det framgår av protokollen fra drøftingene mellom organisasjonene og Regjeringen at disse retningslinjene er lagt til grunn.

       Det framgår videre av protokollen fra drøftingene at den forventede årslønnsvekst for alle grupper i 2000 vil bli 3,9  pst, og at resultatet av drøftingene gir en vekst på årsbasis på 4,2 %

       Det er også meget positivt at det nå er enighet om at en skal ta hensyn til både forventet og historisk lønnsutvikling i forbindelse med fastsettingen av grunnbeløpet. Dette innebærer at vi i årene som kommer, kan få en regulering av grunnbeløpet som er i tråd med inntektsutviklingen ellers i samfunnet.

       Folketrygden som bærebjelke i det norske velferdssystemet er også drøftet av partene, og det er positivt at partene er åpne for en dialog om de utfordringer folketrygden står overfor i årene som kommer.

       Jeg vil gi honnør til partene for stor ryddighet i drøftingene og for å ha kommet fram til en omforent anbefaling av trygdeoppgjøret for 2000.

       Jeg tar opp de forslag som ligger i innstillingen.

       Det har vært gjennomført det som - jeg vil si - er såkalte forhandlinger. Det har vært avholdt møter den 30. og 31. mai. Og mitt første spørsmål til statsråden er: Hvordan kan man legge til grunn at den forventede årslønnsveksten for alle grupper i 2000 vil bli 3,9 %? Alle de tall jeg har sett i media når det gjelder den forventede årslønnsveksten, har vært betydelig høyere, 4,6 % og utover det, men det er mulig man har latt være å ta med de to feriedagene, at de er blitt holdt utenfor.

       Formannen i Norsk Pensjonistforbund sier i Fædrelandsvennen den 6. juni at pensjonistene vil få en kroneregulering når lønnsmottakerne til neste år tar ut sine to nye feriedager. Dette finner jeg ingenting om i protokollene, og jeg har lest dem rimelig grundig. Dette håper jeg i hvert fall statsråden kan komme med en forklaring på. Hva er det som ligger her i de 3,9 % når det gjelder den forventede årslønnsveksten? Og hva er sagt i eventuelle forhandlinger om hva man vil komme tilbake igjen til når det gjelder de to feriedagene?

       Fremskrittspartiet har i de senere år forsøkt i denne sal å få økt grunnbeløpet, nettopp med tanke på at kjøpekraften til pensjonistene ikke står i stil med den utviklingen som inntektsmottakere har hatt. Derfor har Fremskrittspartiet, som det eneste partiet i sosialkomiteen, et annet forslag enn det som foreligger fra Regjeringen. Vi fremmer derfor vårt forslag om å øke grunnbeløpet med 2.870  kr. Når det vises til at man har forhandlet ut fra retningslinjene, da er det helt korrekt. Det er man forpliktet til, for det er jo Stortinget som har laget retningslinjene. Men det er fortsatt det samme problemet i disse retningslinjene som har ligget der i mange år, og det er de to ordene at man skal ha « om lag » den samme inntektsutvikling. Så lenge man har de ordene i retningslinjene, risikerer man at grunnbeløpet blir underregulert i forhold til inntektsutviklingen for den øvrige befolkningen.

       Herved vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, som står i innstillingen.

       Som kjent krevde organisasjonene en økning av grunnbeløpet på 2.870  kr, mens det ble enighet om 2.140  kr. Dette gir en vekst av grunnbeløpet på 4,2 %. I tillegg ble det fra organisasjonene krevd en opptrappingsplan for økning av grunnbeløpet. Dette er ikke imøtekommet.

       Tallmaterialet i proposisjonen viser at grunnbeløpet fra 1997 til 1998 økte med 5, 8 %, og fra 1998 til 1999 økte det med 4,5 %

       Når man i tillegg ser på den kraftige veksten som var i minstepensjonen ved trygdeoppgjøret våren 1998, viser tallmaterialet klart at det var under Bondevik-regjeringen at pensjonistene fikk de beste trygdeoppgjørene. Samtidig vet vi at i begge disse årene ble det brudd i forhandlingene. Dette finner Kristelig Folkeparti gir grunn til ettertanke.

       Kristelig Folkeparti finner det viktig at minstepensjonen er av en slik størrelse at man kan leve av den. Den kraftige økningen av minstepensjonen i 1998 var helt nødvendig for at minsteytelsene skulle komme opp på et akseptabelt nivå. Av de trygdemottakerne som i 1997 fikk sosial stønad, hadde om lag 20.000 fått slik stønad hvert år fra 1993 til 1997, 6.000 av disse var uføretrygdede.

       Én skal ha uttalt at folketrygden er en trygd laget av menn for menn. La oss se på noen tall vi finner i proposisjonen: I 1967 tjente 82 % av mennene i yrkesaktiv alder opp tilleggspensjon i folketrygden, mens kun 31 % av kvinnene gjorde dette. I 1998 var det 79 % av mennene og 66,8 % av kvinnene som tjente opp pensjonspoeng. Andelen kvinner som tjener opp pensjonspoeng, har vært i kontinuerlig vekst siden 1967.

       En annen interessant tabell i proposisjonen er den som viser gjennomsnittlig pensjonspoeng for kvinner og menn. I 1967 var gjennomsnittlig pensjonspoeng for menn 3,55, mens det var 1,88 for kvinner. I 1998 er gjennomsnittlig pensjonspoeng for menn 4,41 og for kvinner 3,13. Vi ser at det har vært en sterk vekst i gjennomsnittlig pensjonspoeng for kvinner, men vi bør merke oss at menn hadde et høyere gjennomsnittlig pensjonspoengtall allerede i 1967.

       Kvinners lave poengtall skyldes at en stor del av kvinnene er deltidsarbeidende og at vi har et todelt arbeidsmarked hvor de tradisjonelle kvinnearbeidsplassene er lavere betalt enn menns arbeid. I tillegg er det et problem at mange av kvinnearbeidsplassene er de tyngste arbeidsplassene vi har, ikke minst innenfor omsorgssektoren. Dette fører til at mange kvinner ikke klarer å gå ut i fulltidsarbeid.

       I mange, mange år framover vil menn ha langt høyere utbetalinger fra folketrygden enn kvinner.

       39 % av alderspensjonistene og 23 % av uførepensjonistene mottar minsteytelser fra folketrygden. De aller fleste av disse er kvinner.

       En av de store utfordringene vi står overfor, er hvordan vi skal møte framtidens utgifter i folketrygden. Proposisjonen viser at antall uføretrygdede fremdeles vokser. Stadig flere makter ikke å delta i arbeidslivet. Vi vet også at mange ønsker å være i arbeid, men makter ikke å komme inn i arbeidslivet, ikke minst gjelder dette mange funksjonshemmede.

       Kristelig Folkeparti mener vi må sette inn tiltak som medfører at flere kan bli i arbeid. Vi må satse på et mer inkluderende arbeidsliv. Det er viktig at det legges til rette for at den enkelte kan benytte sin restarbeidsevne.

       Vi registrerer i år at partene er kommet til enighet, og SV ser ingen grunn til å gripe inn når begge parter er enige om et oppgjør. Det er grunnen til at vi i år ikke gjør det vi gjorde i fjor, nemlig å legge inn eget forslag. Vi vil dermed støtte det oppgjøret som har funnet sted.

Erna Solberg (H) : Det hadde på bakgrunn av noen av de innleggene som har vært, vært fullt mulig å gjøre dette til en bred politisk debatt om pensjonssystem og ulikheter. Det er nå engang slik at vi har et pensjonssystem som avspeiler inntektsforskjellene i det yrkesaktive liv, og det har man inntil man har gjort noe mer grunnleggende med det. Vi synes at når partene har kommet til enighet om en justering, vil det virke påfallende, når man først har forhandlingssystemer for disse pensjonene, om man skulle komme med avvikende forslag. Vi mener også at når man har funnet frem til et slikt samarbeid, og vi synes det også følger opp de retningslinjene som er lagt fra Stortinget, burde det egentlig ikke være noen grunn til at ikke Stortinget enstemmig sluttet opp om dette i dag. Hvis ikke, undergraver man egentlig bare spørsmålet om hvorvidt man skal ha forhandlinger på området.

       For Høyres vedkommende synes vi det har vært viktig å få forhandlinger som et korrektiv, og vi synes også det er viktig at vi følger det når det har blitt enstemmighet. Vi synes det opplegget som nå foreligger, virker som det er i tråd med det som ble lagt av føringer og retningslinjer ved budsjettet i høst.

Ola D Gløtvold (Sp) : Som tidligere talere har sagt, er folketrygden en bærebjelke i vårt velferdssamfunn, og det er positivt at vi også har et forhandlingssystem som gjør at det kan bli enighet mellom staten og de parter som berøres. Nå kan en selvsagt stille spørsmål, som bl.a. Fremskrittspartiet gjør i innstillingen, om hvorvidt representativiteten er til stede i forhandlingssystemet, men jeg synes en skal ha respekt for dette forhandlingsopplegget.

       Det er et ryddig opplegg og en stor ryddighet i drøftingene, sa saksordfører, og det er jeg for så vidt enig i. Men det er med en viss undring en ser på årets forhandlinger og enighet, fordi man i disse forhandlingene har oppnådd relativt lite i forhold til hva kravet var. Det er et relativt stort sprik i kronebeløp mellom krav og det det ble enighet om når det gjaldt månedstillegg, og man har heller ikke kommet til enighet, slik som organisasjonene krevde at partene skulle bli, om en opptrappingsplan for grunnbeløpet for å kompensere for tidligere underreguleringer. Denne opptrappingsplanen har vært etterlyst før og har vært en del av grunnlaget for at man har hatt problemer med forhandlingene. I år derimot er altså forhandlingene sluttført med forlik, og en stiller spørsmål ved om det nærmest er litt vær- og vindavhengig om man blir enig i disse forhandlingene, eller ikke. Hvilket politisk klima som råder og hvilke politiske vinder som blåser, har en viss innflytelse her, tyder det på. Men det er bra at man har kommet til enighet. Derimot er jeg, i likhet med representanten Nesvik, også i tvil om den beregnede årslønnsveksten på 3,9 % er tilstrekkelig når vi ser hva slags lønnsoppgjør vi har hatt.

       For øvrig kan en være noe bekymret for utviklingen når det gjelder folketrygden og trygdeutbetalinger. Økningen i antall uføretrygdede har vært nevnt her, og også utviklingen med en stadig større andel med høye tilleggspensjoner gjør at det kanskje er grunn til å diskutere trygdesystemet vårt grundigere ved en senere anledning.

Statsråd Jørgen Kosmo : Jeg kan i og for seg godt være enig i at det er nødvendig å ha en løpende debatt om trygde- og pensjonssystemene som vi har i dette landet. Men for det første har vi nå det vi har, og for det andre er det vi forhandler om, og det Stortinget tar stilling til, ikke trygde- og pensjonssystemet som sådant, men regulering av G. Det er det vi har ført drøftinger med organisasjonene om, og det er det vi har kommet til enighet om.

       G er på mange måter grunnpilaren i pensjons- og trygdesystemet vårt, og har virkning på en rekke områder i forhold til pensjons- og trygdeutbetalinger. Derfor er det viktige sider det Stortinget har pekt på både i dag, i komiteinnstillingen og også tidligere, at G reguleres på en slik måte at man har om lag samme inntektsutvikling for pensjonsmottakere og trygdede som man har for lønnstakergruppene. Nå vil dette variere alt etter hvilke lønnstakergrupper man sammenlikner med. Derfor er det behov for i det drøftingssystemet vi har med organisasjonene, at man har kontinuerlig administrativ kontakt, slik at man i hvert fall i utgangspunktet blir enig om hva det er vi skal diskutere, drøfte og forhandle om. Og vi legger vekt på at vi skal fortsette det løpet, at vi før de reelle forhandlinger settes i gang, der krav og tilbud presenteres, skal ha drøftet igjennom beregningsgrunnlaget.

       Nå er det slik at lønnsoppgjøret sett under ett hadde en lønnsutvikling for lønnstakere i Norge i 2000 beregnet til 3,9 %. Det er det lønnstillegget man får, det er det beregnede overheng, og det er den beregnede lønnsglidning.

       Det er ikke én lønnstaker i dette land som får ut verken én krone eller en tiendedels time i ferie - det er til neste år. Man kan derfor ikke ta utgangspunkt i beregninger som også inneholder avsetningene til feriepenger, i årets oppgjør. Det aksepterte også de organisasjoner vi hadde drøftinger med. Så vi vil få en utfordrende oppgave til neste år med å diskutere hvordan vi skal finne balansen mellom lønnsutvikling, velferdsutvikling, altså forhold der lønnstakerne velger å ta ut noe av sin lønn i ferie og hvordan dette skal slå inn i forhold til oppgjøret og regulering av G. Men det er noe vi da får diskutere til neste år, og som i og for seg ikke påvirker lønnsoppgjøret i år. Men derfor har vi, i motsetning til hva vi har gjort i lønnsoppgjørene for øvrig, sagt at vi har regulering av drøftinger og forhandlinger også til neste år i tilknytning til regulering av G, mens vi for de andre lønnstakergruppene allerede har fastsatt at det er en toårig avtale. Så Stortinget vil få ny runde knyttet til disse spørsmålene til neste år.

       Men jeg er fullt klar over at det blir utfordrende, det blir en utfordrende diskusjon, og det blir en utfordrende prosess, i hvert fall å bli enige om hva som skal være beregningsgrunnlaget. Derfor har vi vært opptatt av, både i forhold til folketrygdens fremtidige utfordringer og i og for seg også for å kunne drøfte beregningsgrunnlaget, at vi har et tett og nært samarbeid med disse organisasjonene i løpet av hele året.

       Avslutningsvis må jeg få si at det er helt åpenbart at Stortinget og Regjeringen kommer til å stå foran store utfordringer i å diskutere fremtidens trygde- og pensjonssystem i dette landet. Men det vi må være opptatt av hele tiden, og det har noe med troverdigheten ved de avtaler vi har inngått, å gjøre, er at vi ikke svekker den kontrakten vi har inngått med det norske folk gjennom å etablere folketrygden som bærebjelken i vårt trygdesystem.

       Utfordringen føler jeg ligger mer i å forhindre at folk for tidlig går av med pensjon, enn å diskutere regler og størrelser på den pensjonen de skal ha. Det som er vår største utfordring, er å forhindre at vi har et arbeidsliv som utvikler seg slik at folk blir nødt til å uførepensjonere seg i 55-årsalderen i stedet for å kunne utnytte sin kompetanse og arbeidskapasitet helt til oppnådd aldersgrense.

       Jeg vil bare komme med et par små kommentarer, først til Kristelig Folkeparti, som uttrykte sin bekymring bl.a for kvinner når det gjelder pensjonsutviklingen, og bekymringer rundt det som har med inntektsutviklingen å gjøre. Jeg trodde at Kristelig Folkeparti nettopp hadde sittet i regjering og hatt anledning til å gjøre noe med akkurat dette. Men allikevel, det samme partiet leverte jo to trygdeoppgjør og fortsatte å underregulere det som hadde med grunnbeløpet i folketrygden å gjøre - så det er en interessant vinkling.

       Representanten Gløtvold var også inne på en del ting som jeg er enig i, men til representanten Gløtvold også - Senterpartiet deltok også i den regjeringen som gikk av for noen uker siden.

       Så til representanten fra Høyre, Erna Solberg. Vel, jeg er ikke overrasket over Høyres syn, for Høyre har da alltid gått inn for det som Regjeringen har kommet med, enten det har vært enighet eller ikke. Jeg har vært med på bare tre trygdeoppgjør, der jeg har vært saksordfører på de to foregående, og Høyre har da aldri kommet med et eneste innspill i forbindelse med trygdeoppgjøret. Man kjøper det som kommer fra Regjeringen, enten det er enighet eller ikke. Derfor er jeg ikke så veldig overrasket. Og de har til enhver tid, mens jeg har vært her i alle fall, også spilt på lag med Arbeiderpartiet og fortsatt underreguleringen av grunnbeløpet.

       Jeg spør meg selv når man skal slutte å underregulere grunnbeløpet. Og da kommer jeg litt til representanten Ballo. Fremskrittspartiet og SV har i de foregående trygdeoppgjørene vært delvis enige om en del punkter. Blant annet har vi hatt den samme bekymringen når det gjelder underreguleringen av grunnbeløpet. Og jeg synes det er litt trist at ikke SV, som jeg faktisk hadde ventet mest av i denne saken, kunne fulgt opp litt i forbindelse med å ta igjen litt av det tapte når det gjelder underreguleringen av grunnbeløpet.

       Vi kan ikke fortsette med en underregulering, for da kommer pensjonistene i en situasjon der gapet mellom det man hadde som lønnsmottaker, og det man får utbetalt som pensjonist, gjør at en ikke er i stand til å opprettholde en viss levestandard. Derfor håper jeg at man før eller siden vil fjerne disse ordene « om lag », som man henger seg på gang på gang når det gjelder regulering av grunnbeløpet. Det virker som om ordene « om lag » er det store smutthullet når det gjelder regulering av grunnbeløpet i folketrygden.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Jeg har ikke tenkt å forlenge denne debatten veldig mye, men jeg oppfatter at det Fremskrittspartiet sier, er rent spill for galleriet - og det er heldigvis heller ikke fullsatt.

       Når det gjelder drøftingen, må man jo opptre noenlunde ryddig. Jeg synes også at det i det som Ola D Gløtvold trekker inn, tydelig skinner igjennom at han mener at her burde partene ha forholdt seg annerledes, nemlig stukket flest mulig kjepper i hjulene for det oppgjøret - for det gjorde de i fjor. Det er jo på en måte det man kan lese ut av Gløtvolds innspill.

       Det samme blir signalene fra Fremskrittspartiet, nemlig at partene, i hvert fall da Pensjonistforbundet og andre deltakende organisasjoner, som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og LO, ikke skulle vite sitt eget eller medlemmenes beste. Det synes jeg i beste fall er en ganske arrogant tilnærming.

       Det må være så pass stor grad av ryddighet når man har drøftinger eller forhandlinger, at man faktisk respekterer det resultat man kommer fram til når partene er enige, og at man ikke blander seg inn i et oppgjør.

       Derimot, hvis partene ikke blir enige, som tilfellet var i fjor, så skulle det da også bare mangle om ikke Stortinget skulle bruke den innflytelsen det er gitt. Og der er jeg uenig i forhold til den tilnærming Arbeiderpartiet gjerne velger, nemlig at man sier at man ønsker ikke å legge seg bort i Regjeringens tilnærming. Det er jo nettopp det Stortinget er invitert til å gjøre hvis partene ikke er enige. Nå er partene enige, og da er det ingen grunn til at Stortinget skal komme med andre - avvikende - forslag enn det partene selv har kommet frem til.

       Så har jeg tidligere stilt spørsmålet hvorvidt det har vært reelle forhandlinger, fordi det nærmest minner om et diktat. Fremskrittspartiet står på sitt forslag. Det er på linje med det organisasjonene bad om, og vi tar organisasjonene på alvor.

Ola D Gløtvold (Sp) : En meget kort replikk til representanten Ballo.

       Jeg ønsker ikke at partene skal stikke kjepper i hjulene for hverandre på en utidig måte. Men det som var min undring, var at man fikk brudd både i 1998 og i 1999, da man hadde de beste trygdeoppgjør som har vært de senere år, og at man hadde en så grei konklusjon og tilnærming i år, når det er såpass stor avstand og beløpene ikke er større.

Statsråd Jørgen Kosmo : Bare helt kort: Representanten Nesvik synes å antyde at det ikke har vært reelle forhandlinger. Det vil jeg sterkt ta avstand fra. Vi behandler de organisasjoner som forhandler med staten, med den største respekt, og det har vært gode drøftingsmøter innledningsvis og knallharde forhandlinger i løpet av prosessen. Så å tro at det er noen her som driver noe spill for galleriet, det ville i beste fall være en meget stor misforståelse.

       Så sier representanten Nesvik at G er underregulert. I år er G overregulert, fordi Stortinget har lagt vekt på at man også skulle søke å ta hensyn til utviklingen over tid og slik man ser lønnsutviklingen framover. Derfor er rammen på 4,2 %, mens rammen for lønnsoppgjøret, det som faktisk utbetales i år, er 3,9 %

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

       (Votering, se side 3782)