Statsråd Marit Arnstad : På bakgrunn av et brev jeg i dag har oversendt Stortinget, ber jeg om å få lov til å informere Stortinget om følgende knyttet til behandlingen av denne saken:

       Regjeringen har foreslått for Stortinget at bevilgningen under kap. 5608 post 81 Renter, Statkraft SF økes med 125 mill. kr, fra 218 til 343 mill. kr. Det er en endring som i sin helhet knytter seg til renter på det ansvarlige lånet Statkraft har. Regjeringen har i forslaget understreket at anslaget er usikkert fordi det har vært knyttet opp til Statkrafts resultat for 1999.

       Statkraft meddelte den 15. desember 1999, altså i går, at foretaket ikke har innbetalt renter på det ansvarlige lånet ved forfall samme dag. Det har sin bakgrunn i at styret i Statkraft nå legger til grunn en resultatprognose i størrelsesordenen 650  mill. kr for 1999 mot tidligere prognose på om lag 850 mill. kr.

       Nedjustering av resultatprognosen har hovedsakelig sammenheng med en varslet lovendring knyttet til regnskapsmessig behandling av investeringer i datterselskap. Bestemmelsen foreslås endret med virkning for 1999, og det er de aller siste ukene klarlagt at det vil være frivillig å bruke egenkapitalmetoden eller alminnelige vurderingsregler for inneværende år. Statkrafts revisor har derfor vurdert virkningene for Statkraft, og styret i Statkraft har den 14. desember besluttet å nedjustere prognosen for årsregnskapet i tråd med revisors vurdering.

       På bakgrunn av ovennevnte beslutning i styret vil Statkraft ikke komme i posisjon for betaling av renter på det ansvarlige lånet i 1999. Det henger også sammen med betingelsene for lånet. Det er derfor ikke grunnlag for å øke renteanslaget under kap. 5608 med 125  mill. kr, slik det foreslås i Innst.S.nr.66. Bevilgningen på 218  mill. kr for 1999 kan imidlertid opprettholdes.

Jens Stoltenberg (A) (komiteens leder og ordfører for saken):

       Jeg skal være veldig kort.

       For det første en kort kommentar til de nye opplysningene som statsråden kom med - de er nye i forhold til de komiteen hadde da vi avgav innstilling. Og det virker helt åpenbart at hvis overskuddet i Statkraft nå er annerledes, eller i hvert fall settes opp annerledes, enn det man opprinnelig la til grunn, og det påvirker rentebetalingen, er det bare for Stortinget å akseptere det og endre budsjetteringen av renter for 1999 i tråd med den redegjørelse statsråden gav Stortinget for et øyeblikk siden.

       Når det gjelder saken for øvrig, er det justeringer på 1999-budsjettet, og det er litt uenighet og debatt om det. Det avgjørende punktet har vært spørsmålet om konvertering av Statkrafts ansvarlige lån til egenkapital. Det ble også håndtert i forbindelse med selve budsjettinnstillingen. Der er det et flertall som konverterer hele lånet, og det er det avgjørende for flertallet i komiteen.

       Det er også vært påpekt at det har vært endringer på enøkbevilgningen gjennom 1999. Men det er også en sak som komiteen drøftet i forbindelse med budsjettbehandlingen, så utover det har ikke jeg noen merknader til den innstillingen som nå foreligger.

Jan Tore Sanner (H) : Jeg har tegnet meg først og fremst for å fremsette det forslaget som Fremskrittspartiet og Høyre har i innstillingen, men jeg vil også gi en kort begrunnelse.

       I proposisjonen foreslår Regjeringen, og det får tilslutning fra et flertall i Stortinget, å øke Statkrafts finansielle handlefrihet. Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å understreke at selskapet også har behov for økt kommersiell handlefrihet, og vi ønsker å understreke at man kan gi Statkraft økt kommersiell og finansiell handlefrihet på andre måter enn å øke selskapets låne- og garantiramme. Av den grunn har vi fremsatt et forslag hvor vi ber Regjeringen utrede hvordan Statkraft kan få økt finansiell og kommersiell handlefrihet, slik at selskapet står bedre rustet til å møte økende konkurranse i det nordiske og nordeuropeiske marked.

       Jeg må si at jeg er noe overrasket over at dette forslaget ikke oppnår flertall. Det har i debatten i løpet av de siste månedene kommet klare signaler fra flere partier, deriblant - og kanskje mest oppsiktsvekkende - Senterpartiet, om at man mener at når Statkraft i økende grad konkurrerer på andre markeder enn det norske, kan det være behov for å delprivatisere selskapet. Nå tar vi ikke opp delprivatiseringsdebatten i dette forslaget - det står ikke et ord om delprivatisering. Vi har i forsiktige vendinger antydet at man bør utrede ulike modeller for hvordan Statkraft kan få utvidet sin kommersielle og finansielle handlefrihet. Jeg må si at jeg er overrasket over at forslaget ikke får flertall. Men det får vi ta til etterretning i denne omgang, og så får vi komme tilbake til denne diskusjonen når Stortinget skal diskutere energimeldingen.

       Med dette tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

       SV støttar forslaget om å gje Statkraft større finansiell handlefridom. Men me meiner det er viktig at Stortinget fastsett ei avgrensing av denne handlefridomen, nemleg at ein ikkje skal kunna investera i atomkraftverk eller i føretak som vil auka klimagassutsleppa. Det er etter SVs oppfatning heilt i samsvar med Regjeringas politikk på dette området, ikkje minst med det som står i Voksenåserklæringa, der ein nettopp har intensjonar om å redusera klimagassutsleppa. Nå risikerer ein altså at eigaren kjem i den situasjonen at ein kan måtta forsvara investeringar i atomkraft, ein kan måtta forsvara investeringar i kolkraft, og dermed på ein måte motarbeider sin eigen klimapolitikk og sin eigen politikk på dette området. Det synest eg liknar meir på dobbeltmoral enn på ein offensiv miljø- og energipolitikk. Eg har inga forståing for at ikkje sentrumspartia sluttar seg til denne avgrensinga som SV her føreslår.

Presidenten: Jens Stoltenberg har tatt opp det forslag han selv refererte, om at posten settes til null.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

       (Votering, se side 1555)