Header dokumenter

Stortinget
Møte tirsdag den 21. desember kl. 10 1999


Sak nr. 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer på statsbudsjettet for 1999 under Forsvarsdepartementet (
Innst.S.nr.84 (1999-2000), jf. St.prp.nr.6 (1999-2000) )

TALERE:


       Hans J Røsjorde (Frp)
(komiteens leder og ordfører for saken):

       Jeg skal forsøke å justere stemmevolumet, slik at jeg når fram til dem som måtte være igjen i salen!

       På vegne av forsvarskomiteen legger jeg fram Innst.S.nr.84 om endringer på statsbudsjettet for 1999 under Forsvarsdepartementet. Det er en enstemmig innstilling.

       Innstillingen avviker på ett punkt fra Regjeringens forslag, og det har komiteen i sine merknader begrunnet. Jeg skal ganske kort gjøre rede for denne endringen.

       Det skyldes at det har oppstått et mindrebehov vedrørende deltakelse i SFOR-styrkene som i alt ble vurdert til å være litt over 202 mill. kr. Komiteen har sluttet seg til Regjeringens forslag om at det av dette beløpet bevilges 38 mill. kr til kjøp at pansrede personellkjøretøyer, og at 1,5 mill. kr brukes til dekning av utgifter knyttet til stabsoffiserer som deltar i operasjonene på Øst-Timor. Dette har altså komiteen vært enig i.

       Men så er det at det oppstår en liten endring i forhold til Regjeringens forslag, og det tror jeg må ses i en sammenheng som forklarer klart hvorfor en slik omdisponering er riktig å foreta. Av St.prp.nr.14 og Innst.S.nr.71 (1996-1997) fremgår det at 300 mill. kr ble omdisponert - eller skal vi si « lånt » - fra kap. 1760 post 45, altså Forsvarets investeringskapittel, for å dekke kostnadene ved IFOR-operasjonene i Bosnia. I den forbindelse var det et klart flertall i komiteen, alle med unntak av Sosialistisk Venstreparti, som sa følgende:

       « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet i at disse midlene bevilges på nytt som tillegg til budsjettrammen når behov for ekstra investeringsmidler er tilstede. »

       Det er det komiteen nå har grepet fatt i, vel vitende om at investeringsmidlene til Forsvaret langt fra dekker de behov som synes å være til stede. Om det siste får jeg kanskje uttale meg på egne vegne, slik at det ikke oppstår noen disputter om det behov som til enhver tid måtte være til stede.

       Nå har komiteen fått klarlagt at i alt 155 mill. kr av disse 300 mill. kr er gått tilbake til Forsvarets investeringsbudsjett, og med dette som bakgrunn mener komiteen at man får ta de 145 mill. kr som gjenstår, slik at man da totalt sett har tilbakeført i alt 300 mill. kr til investeringskapitlet, som man i sin tid « lånte » av. Dermed har man altså gjort opp regningen på dette området.

       Det er en glede å se at det er en samlet komite som foretar denne nødvendige oppryddingen. Det betyr at 107 mill. kr i tillegg til det Regjeringen selv foreslår, får en slik behandling. Det skulle være greit - dermed har man på en måte ryddet opp i dette låneforetakende. Det er viktig å understreke at Stortinget senere har slått fast at man skal ha en tilleggsfinansiering av internasjonale operasjoner, og sett i lys av det er det også etter min mening en ryddighet i det som nå er foretatt. Jeg betviler at forsvarsministeren er særlig lei seg for at komiteen har justert dette.

       Når komiteen gjør dette, forteller det også at Forsvaret står foran betydelige utfordringer. Det er verken tid eller sted for å gå igjennom dette nå. Men med en henvisning tilbake til debatten om forsvarsbudsjettet for neste år tror jeg det blir nokså klart at den tilbakeføringen som her finner sted, vil bidra - dog i liten grad, men iallfall i en viss grad - til å rette opp igjen en del av de skjevheter som ligger inne i budsjettene, hvor det uten tvil i året som kommer, og i årene som kommer hvis man ikke gjør dramatiske håndgrep for å rette på det, vil være et misforhold mellom den totale virksomheten og de midler som stilles til rådvelde, noe som vil kunne gå ut over investeringsbudsjettene. Det skal bli en annen debatt.

       Så helt til slutt: Komiteen har sluttet seg til departementets forslag om at Trøgstad fort overdras til Trøgstad kommune. Jeg tror at det i det klima som nå råder, er grunn til å understreke at det følger ingen særlige forpliktelser når det gjelder det rent forsvarsmessige overfor Trøgstad kommune i en slik sammenheng. Det dreier seg om å åpne for publikum og ikke åpne ild eller gjøre noe annet. Men også den forutsetning at man ikke kan avhende eiendommen innen ti år, synes å være i tråd med dagens aktuelle situasjon og tenkning.

       Videre har komiteen sluttet seg til en overdragelse til Sola kommune av bygninger knyttet til bruk for Krigshistorisk Museum Rogaland.

       Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.


Bjørn Tore Godal (A) : Ganske kort: Jeg er i likhet med komiteens leder glad for at vi med denne innstillingen får en reell styrking av forsvarsbudsjettet til investeringsmidler med 107  mill. kr utover Regjeringens opplegg. Det er hardt tiltrengte midler i en situasjon der det er et meget stort sprik mellom forventede driftsinnsparinger i Forsvaret som er nødvendig for å finansiere investeringene, og de faktiske resultater. Men det er selvsagt, som allerede sagt, god grunn til å minne om at dette er tilbakebetaling av lånte midler, riktignok fra flere år tilbake. Likevel er det gledelig, fordi det er en tendens til at gamle lån blir glemt eller blir forringet i verdi. Slik sett er det på tide at dette skjer gjennom denne operasjonen. Tidspunktet var nå - all den tid utgangspunkt for lånet var innsatsen i IFOR i Bosnia for flere år tilbake, og det er en innsats som nå i det alt vesentlige avvikles i og med høstens nedtrapping av den norske virksomheten i Bosnia.


Dagrun Eriksen (KrF) : Saksordføreren har redegjort for innholdet i både proposisjonen og innstillingen. Som sagt før meg ble det i Innst.S.nr.71 (1996-1997) omdisponert fra kap. 1760, post 45, 300  mill. kr for å dekke utgifter ved IFOR-operasjonene i Bosnia. IFOR gikk så over til SFOR, og det norske bidraget her er nå betydelig redusert. Det utgjør et mindrebehov på 202,  535  mill. kr på 1999-budsjettet. I nevnte innstilling sa et klart flertall, alle utenom SV, at disse midlene skulle tilbakeføres ved behov. Det er til nå tilbakeført 155  mill. kr.

       - Det var historien. Tiden fremover har utfordringer. Vi vet at vi nå står overfor store materiellinvesteringer. Store nye og tunge prosjekter står på dagsordenen. Det gir økonomiske utfordringer. Men jeg vil også her si at det er en økonomisk utfordring å få stabilisert og deretter redusert driftsutgiftene i Forsvaret. Vi har derfor funnet det riktig nå å tilbakeføre 107  mill. kr i tillegg til proposisjonens 38  mill. kr. Da er den totale summen som er tilbakeført til kap. 1760, post 45, nå blitt 300  mill. kr. Det var ikke vår hensikt å gjøre dette på dette tidspunkt, det viser proposisjonen, men siden flertallet ville ta det allerede nå, fant vi det riktig å støtte dette i dagens innstilling. Da begynner vi det nye årtusenet med litt blankere ark, og Forsvaret får råd til en fargestift eller to.


Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.


       Ingvald Godal (H) : Berre nokre ganske få ord i tilknyting til tilbakeføringa av midlar til materiellinvesteringskapitlet. Det har i dei seinare åra utvikla seg ein etter mi meining uheldig praksis her i huset der ein stadig brukar kap. 1760 som ein slags ymsepost til mange forskjellige formål. Eit eksempel var at ein tok 300  mill. kr for å finansiere operasjonen i Bosnia. Dette blir no gjort opp, men me har òg andre eksempel: For ikkje veldig lenge sidan tok ein 800  mill. kr frå denne posten, noko som gav som resultat at ein måtte kansellere ein ferdigforhandla kontrakt for ei fornying av Hercules-flåten. Dette er ein veldig uheldig praksis.

       Det er to grunnar til at eg tek det opp og vil peike på det. Den eine er at me no gjennomfører ei ganske hardhend rasjonalisering i Forsvaret. Dei som er tilsette i Forsvaret, stiller opp og medverkar her, og heile tida heiter det at me må rasjonalisere på drifta for å få midlar til å investere. Så, når ein då gjennomfører dette, tek ein plutseleg dei midlane som ein har innspart gjennom rasjonalisering, og brukar til heilt andre ting. Det er eit veldig dårleg signal til dei tilsette i Forsvaret. Den andre grunnen er at det blir veldig vanskeleg å planlegge når ein ikkje eingong kan vera sikker på at midlar som er løyvde, vil bli nytta til det formålet dei er øyremerkte for. Då blir det veldig vanskeleg. Så eg vil berre oppmode samtlege - og ikkje minst statsråden - om no å slutte med denne praksisen og ikkje bruke kap. 1760 som ein ymsepost lenger.


Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 1626)