Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Stortinget går da til votering.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten er det satt fram 17 forslag. Det er:

       Presidenten vil starte med forslagene nr. 8-16, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Bendiks H Arnesen har bedt om ordet til stemmeforklaring.

       Bendiks H Arnesen (A) : Når det gjelder SVs forslag nr. 17, er dette i tråd med Arbeiderpartiets linje, og vi har i dag hørt at tre departement allerede er i gang med denne saken. Jeg anbefaler derfor Arbeiderpartiets representanter å stemme for dette forslaget, slik representanten Øyangen signaliserte tidligere i dag.

Presidenten: Presidenten har forstått det slik at alle i salen hadde tenkt å stemme for forslag nr. 17. Så når vi kommer til det forslaget, hadde presidenten tenkt at vi kanskje skulle gjøre det litt kortere så vi slapp stemmeforklaringer fra resten av partiene, og det ser ut til å gå greit.

       Da starter vi med å votere over forslagene nr. 8-16 fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 8 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2001 legge fram en plan for reduserte egenandeler for helse- og omsorgstjenester, barnehager og skolefritidsordningen.»

       Forslag nr. 9 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre Ungdomsgarantien for ungdom mellom 20 og 24 år slik at disse gis rett til tiltaksplass eller kvalifisering/utdanning for å kunne komme i arbeid.»

       Forslag nr. 10 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til gjennomføring av en reform som gir rett til tiltak og/eller opplæring etter 4 ukers arbeidsledighet.»

       Forslag nr. 11 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen om å endre forskriftene til folketrygdloven slik at Rikstrygdeverket dekker kostnadene for fysisk tilrettelegging for den funksjonshemmede på arbeidsstedet.»

       Forslag nr. 12 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen sørge for at engangsstønad ved nedkomst ikke vurderes med i inntektsgrunnlaget for den som søker om sosialhjelp.»

       Forslag nr. 13 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen øke boligtilskuddet i Husbanken slik at det dekker finansiering av minst 3.000 flere allmennyttige utleieboliger pr. år enn dagens tilskudd.»

       Forslag nr. 14 lyder:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om sammenslåing av sosialkontorenes ansvar for utbetaling av økonomisk sosialhjelp, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten til én felles, statlig etat under Rikstrygdeverket.»

       Forslag nr. 15 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en normert minsteytelse til livsopphold basert på folketrygdens minstepensjon, for personer med behov for økonomisk sosialhjelp.»

       Forslag nr. 16 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide tidsrammen for utdanningsstønad til enslige forsørgere til utdanning i inntil 5 år.»

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som sikrer funksjonshemmede dekning av transportutgifter til arbeidsreiser, når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport, når slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemming i seg selv gjør egentransport umulig.»

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 5-7, fra Fremskrittspartiet.

       Forslag nr. 5 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som gir pensjonister, fra fylte 67 år, rett til sin fulle, opparbeidede pensjon uten avkorting i forhold til annen inntekt.»

       Forslag nr. 6 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor samlokaliseres.»

       Forslag nr. 7 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i hver kommune etableres et innleggelsesutvalg for stoffmisbrukere sammensatt av lederen for sosialetaten, pleie- og omsorgssjefen og kommunelegen. Kommunelegen, som er medisinsk ansvarlig, skal ha vetorett i utvalget.»

       (Voteringsutskrift kl. 01.00.14)

       Presidenten: Forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.

       Forslag nr. 2 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen om raskt å legge fram en sak for Stortinget om levekår i indre Finnmark.»

       Forslag nr. 3 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer i skatteopplegget som reduserer forskjellene i skatt på arbeid og kapital.»

       Forslag nr. 4 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen våren 2001 legge fram en stortingsmelding om et mer helhetlig behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere.»

       (Voteringsutskrift kl. 01.00.34)

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre Ungdomsgarantien for ungdom mellom 20 og 24 år slik at disse gis rett til tiltaksplass eller kvalifisering/ utdanning for å kunne komme i arbeid.»

       Presidenten antar at SV vil støtte dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 01.01.12)

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan som følger opp Utjamningsmeldinga og Stortingets behandling av denne, i løpet av våren 2001.

       Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme imot. - Det blir bekreftet.

       (Voteringsutskrift kl. 01.01.38)

       Hilde Frafjord Johnson (KrF)
(fra salen):

       Kan du føye til min stemme for?

       Jeg fikk ikke stemt.

Presidenten: Da blir det 76 representanter som stemte for innstillingen, og 20 representanter som stemte imot.

       Gunn Olsen (A) (fra salen):

       Jeg fikk heller ikke stemt.

Presidenten: Var det mange flere? Da tror presidenten at det er best å ta voteringen en gang til.

       Harald T Nesvik (Frp) (fra salen):

       Fremskrittspartiet vil stemme for I.

Presidenten: Det var sikkert en nyttig opplysning, i motsetning til det presidenten hadde antatt.

       Da stemmer vi altså over innstillingens I.

       (Voteringsutskrift kl. 01.02.38)

       Bent Høie (H)
(fra salen):

       Jeg stemte feil.

Presidenten: Da skal det være 93 representanter som stemte for innstillingen, og 12 representanter som stemte imot. Innstillingen er dermed vedtatt.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen medvirke til at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn og ungdom opphører.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre 30 % uføregrad som inngangsvilkår for uførepensjon.

       Presidenten: Presidenten antar at Høyre ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 01.03.46)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer unge alvorlig syke økonomisk trygghet.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om fordeling av levekår for barn og unge i Norge.

       Presidenten: Høyre har her varslet at de ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 01.04.50)

       Videre var innstillet:

Votering i sak nr. 2

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 3

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komitébeslutning nr. 37/2000 av 31. mars 2000 om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om EFTA/EØS-statenes deltakelse i EUs handlingsprogram vedrørende sjeldne sykdommer innenfor rammen av innsatsen for folkehelsen (1999-2003).

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet:

       Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget

§ 1.

       Enhver kan hos Stortinget kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak, når dokumentet er kommet inn til eller sendt fra Stortinget. Bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen gjelder tilsvarende, så langt de passer, med de presiseringer og unntak som følger av disse regler. Det samme gjelder forskrifter gitt med hjemmel i offentlighetsloven §§ 3 og 11.

       Begrepet «Stortinget» i disse regler omfatter - for- uten Stortinget som kollegialt organ - Lagtinget, Odelstinget, stortingskomiteene, Stortingets presidentskap, Stortingets internasjonale delegasjoner, andre kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets administrasjon, og Stortingets administrasjon.

§ 2.

       Disse regler gjelder ikke for stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene, og heller ikke for dokumenter som utveksles mellom disse og organer som nevnt i § 1 annet ledd.

       Videre gjelder reglene ikke for kongelige proposisjoner og meldinger, private forslag, komitéinnstillinger og andre dokumenter som tas inn i de trykte Stortingsforhandlingene - bortsett fra spørsmål til medlemmer av regjeringen til skriftlig besvarelse, med svar - og for dokumenter hvor spørsmålet om dokumentoffentlighet er løst ved bestemmelse i Stortingets forretningsorden eller ved særskilt vedtak av Stortinget.

       Reglene gjelder heller ikke for dokumenter som i original eller kopi også finnes hos et forvaltningsorgan, bortsett fra brev til eller fra Stortinget.

§ 3.

       Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige eller Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og som gjelder et av de sistnevnte organers budsjett eller interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet.

       Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og et forvaltningsorgan, og som gjelder budsjettet for Stortinget eller et av de andre organer som er nevnt i første ledd, kan også unntas fra offentlighet.

§ 4.

       Dokumenter som utveksles mellom to organer som nevnt i § 1 annet ledd, er som hovedregel offentlige. Dokumenter som er utarbeidet av sekretariatet for en stortingskomité, Stortingets presidentskap, en av Stortingets internasjonale delegasjoner eller et annet kollegialt organ som har sekretariat i Stortingets administrasjon, til bruk for organet, kan unntas fra offentlighet. Dersom et organ ber et annet organ om uttalelse, kan både brevet der det bes om uttalelse og uttalelsen unntas fra offentlighet. Et dokument som utveksles mellom Stortingets presidentskap eller Stortingets administrasjon og en tilsatt i administrasjonen, kan unntas fra offentlighet.

§ 5.

       Møteprotokoll for de kollegiale organer som er omhandlet i § 4 annet punktum, er ikke offentlig.

§ 6.

       Har et forvaltningsorgan påført et dokument påtegning om at det er unntatt fra offentlighet etter offentlighetsloven, kan det i Stortinget uten videre unntas fra offentlighet.

§ 7.

       Opplysninger som er undergitt taushetsplikt i henhold til instruks for tilsatte i Stortingets administrasjon, er ikke offentlige.

§ 8.

       Selv om et dokument kan unntas fra offentlighet, skal det vurderes om det likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis. Dette gjelder ikke dokument som er omhandlet i § 5. Presidentskapet kan likevel samtykke i innsyn i slike dokumenter.

§ 9.

       Stortingets presidentskap kan gi bestemmelser tilsvarende forskrifter som Kongen kan gi etter § 8 i offentlighetsloven.

§ 10.

       Stortingets direktør bestemmer hvilke stillingsinnehavere i administrasjonen som kan avgjøre anmodninger om dokumentinnsyn. Den som har fått avslag på en anmodning om innsyn, kan påklage avslaget til direktøren når avgjørelsen er truffet av en tjenestemann som er underordnet direktøren. Avgjørelser truffet av direktøren kan påklages til Presidentskapet.

       Endringer i instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltningen

       I instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, fastsatt av Stortinget 19. februar 1980 i medhold av sivilombudsmannsloven § 2, gjøres følgende endringer:

§ 11 skal lyde:

§ 11 Dokumentoffentlighet ved Ombudsmannens kontor.

       1. Ombudsmannens saksdokumenter er offentlige, med mindre annet følger av taushetsplikt eller av unntakene i nr. 2, 3 og 4 nedenfor. Med ombudsmannens saksdokumenter menes dokumenter utarbeidet i forbindelse med ombudsmannens behandling av saken. Forvaltningens saksdokumenter utarbeidet eller innhentet under forvaltningens behandling av saken, er ikke offentlige hos ombudsmannen.

       2. Ombudsmannens saksdokumenter kan unntas offentlighet når særlige grunner tilsier det.

       3. Ombudsmannens interne saksdokumenter kan unntas offentlighet.

       4. Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og Ombudsmannen og som gjelder Ombudsmannens budsjett og interne administrasjon, kan unntas offentlighet.

       5. Det kan kreves innsyn i det offentlige innholdet av journal som Ombudsmannen fører for registrering av dokument i de sakene som opprettes. Arkivloven av 4. desember 1992 nr. 126 og arkivforskriften av 11. desember 1998 nr. 1193 gjelder tilsvarende så langt de passer på Ombudsmannens virksomhet.

§ 12 tredje ledd skal lyde:

       Når Ombudsmannen finner grunn til det, kan han unnlate å nevne navn i meldingen. Meldingen skal uansett ikke inneholde opplysninger som er undergitt taushetsplikt.

       Midlertidig instruks om offentlighet for Riksrevisjonen

§ 1

       Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre seg kjent med det offentlige innholdet i dokumenter i en bestemt sak, når dokumentet er kommet inn til eller er sendt fra Riksrevisjonen. Bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen gjelder tilsvarende, så langt de passer, med de presiseringer og unntak som følger av disse regler. Det samme gjelder forskrifter gitt med hjemmel i offentlighetsloven §§ 3 og 11.

§ 2

       Med dokumenter i en bestemt sak menes korrespondanse til og fra Riksrevisjonen om samme saksforhold. Dokumenter som foreligger hos kontrollert virksomhet og som følger som vedlegg i en sak, eller som innhentes som ledd i Riksrevisjonens kontroll, er ikke offentlige hos Riksrevisjonen. Det samme gjelder dokumenter som rutinemessig sendes i kopi til Riksrevisjonen.

§ 3

       Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og Riksrevisjonen og som gjelder Riksrevisjonens budsjett og interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet.

§ 4

       Dokumenter som utveksles mellom Riksrevisjonens ledelse, administrasjon og tilsatte, kan unntas fra offentlighet.

§ 5

       Den som nektes innsyn i en sak i Riksrevisjonen, kan påklage vedtaket til Riksrevisjonens kollegium. Riksrevisjonens kollegium avgjør med endelig virkning om det skal gis innsyn.

§ 6

       Riksrevisjonens kollegium kan gi bestemmelser tilsvarende forskrifter som Kongen kan gi etter § 8 i offentlighetsloven.

       Tilføyelse til instruks for Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Ny § 8 skal lyde:

       Dokumenter fra ombudsmannsnemnd utferdiges gjennom nemndas formann og på ombudsmannens brevark.

       Ombudsmannsnemndas/Ombudsmannens saksdokumenter er offentlige.

       Ombudsmannen avgjør likevel med endelig virkning om et dokument skal unntas fra offentlighet ut fra prinsippene i offentlighetsloven eller ut fra særlige hensyn som gjør seg gjeldende for nemndas og ombudsmannens virksomhet.

       Dokumenter som gjelder ombudsmannsnemndas/ ombudsmannens budsjett eller interne administrasjon kan unntas fra offentlighet.

       Møteprotokoller for nemnda og dokumenter som utveksles mellom administrasjonen og en tilsatt er ikke offentlige.

       Saker som gjelder dokumentoffentlighet hos ombudsmannsnemnda behandles og avgjøres av ombudsmannen.

       Med ombudsmannens saksdokumenter menes korrespondansen mellom ombudsmannen og borgeren og mellom ombudsmannen og forvaltningen. Dokumenter som forelå under forvaltningens behandling av saken, er ikke offentlige hos ombudsmannen.

       Ombudsmannen har taushetsplikt i samme utstrekning som forvaltningen. Den samme taushetsplikt påhviler ombudsmannsnemndas medlemmer og ombudsmannens personale. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet i tjenesten.

       Ombudsmannen fører journal etter arkivlovens mønster.

       Tilføyelse til instruks for ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige

       Ny § 9 skal lyde:

       Dokumenter fra ombudsmannsnemnda utferdiges gjennom nemndas formann og på ombudsmannens brevark.

       Ombudsmannsnemndas/Ombudsmannens saksdokumenter er offentlige.

       Ombudsmannen avgjør likevel med endelig virkning om et dokument skal unntas fra offentlighet ut fra prinsippene i offentlighetsloven eller ut fra særlige hensyn som gjør seg gjeldende for nemndas og ombudsmannens virksomhet.

       Dokumenter som gjelder ombudsmannsnemndas/ ombudsmannens budsjett eller interne administrasjon kan unntas fra offentlighet.

       Møteprotokoller for nemnda og dokumenter som utveksles mellom administrasjonen og en tilsatt er ikke offentlige.

       Saker som gjelder dokumentoffentlighet hos ombudsmannsnemnda behandles og avgjøres av ombudsmannen.

       Med ombudsmannens saksdokumenter menes korrespondansen mellom ombudsmannen og borgeren og mellom ombudsmannen og forvaltningen. Dokumenter som forelå under forvaltningens behandling av saken, er ikke offentlige hos ombudsmannen.

       Ombudsmannen har taushetsplikt i samme utstrekning som forvaltningen. Den samme taushetsplikt påhviler ombudsmannsnemndas medlemmer og ombudsmannens personale. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet i tjenesten.

       Ombudsmannen fører journal etter arkivlovens mønster.

       Ikrafttreden

       Disse regler trer i kraft den 1. januar 2001 og gjelder dokumenter som er kommet inn til eller sendt fra vedkommende organ denne dato eller senere.

Votering i sak nr. 5

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.4 (1999-2000) - melding for året 1999 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen - vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 6

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er :

       Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       «Stortinget ber utbygger innarbeide såkalt CO₂-fritt gasskraftverk i utbyggingsplanene for Granefeltet, samt planlegge for en produksjonsstart tidligst 2004.»

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       «Regjeringen gis fullmakt til å redusere SDØE-andelen i Grane og i Kvitebjørn.»

       (Voteringsutskrift kl. 01.07.06)

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s. kan delta i utbygging og drift av Kvitebjørn og anlegg og drift av rikgass eksportrørledning fra Kvitebjørn til Kollsnes og Kvitebjørn Oljerør i samsvar med Olje- og energidepartementets anbefaling.

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s. kan delta i utbygging og drift av Grane og anlegg og drift av oljerørledningen fra Grane til Stureterminalen og gassrørledningen fra Heimdal til Grane i samsvar med Olje- og energidepartementets anbefaling.

       III

       Stortinget samtykker i at installasjonene på Tommeliten Gamma og Lille-Frigg blir disponert i samsvar med Olje- og energidepartementets anbefaling.

       Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra Kvitebjørn til Troll.

       Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra Grane til Oseberg transportsystem og Oseberg gasstransport.

Votering i sak nr. 7

       Presidenten: Under debatten har Hallgeir H Langeland satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

Votering i sak nr. 8

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 9

       Presidenten: Under debatten har Øyvind Vaksdal satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

       Det vil bli votert alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet.

       Hallgeir H Langeland (SV)
(fra salen):

       Er det mogleg for presidenten å splitta opp forslaga, for SV ønskjer å stemma for forslag nr. 2?

Presidenten: Det lar seg gjøre. Presidenten vil da la votere separat over forslagene, og så over innstillingen til slutt. Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen som generalforsamling i Statoil om å skifte det sittende styre til fordel for et nytt med nødvendig kompetanse, samt gi instrukser til styret vedrørende den lederlønnspolitikk og ventelønnssystem (fallskjermsystem) selskapet skal følge.»

       (Voteringsutskrift kl. 01.09.43)

       Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen innføre retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i heleide statsselskap.»

       (Voteringsutskrift kl. 01.10.02)

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 10

       Presidenten: Under debatten har Hilde Frafjord Johnson satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en uavhengig undersøkelse om hvordan norske gasskraftverk vil redusere europeiske CO₂-utslipp i løpet av tidsperioden for et gasskraftverks levetid, minimum 20 år.»

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 11

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 12

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 13

       Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000:

       «Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land.»

Votering i sak nr. 14

       Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er:

       Forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, er omgjort til et oversendelsesforslag, og innledningen endres i henhold til det. Forslaget lyder i endret form:

       «Det henstilles til Regjeringen å utsette underskriving av kontrakt med Bazan om bygging av fregatter inntil Regjeringen er sikker på at alle forhold knyttet til kontrakten er avklart og ryddet opp i.»

       Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Hans J Røsjorde - til stemmeforklaring.

       Hans J Røsjorde (Frp) : Jeg tror kanskje det kan være nyttig med en stemmeforklaring.

       Når det gjelder forslagene nr. 3, 4, 5, 6 og 7, er adressen klar for Fremskrittspartiet. Men når det gjelder romertallene, vil jeg bare gjøre oppmerksom på følgende: Fremskrittspartiet vil stemme mot I og II, for III og IV, mot V og VI og for VII. Jeg må anmode presidenten om å legge opp voteringen slik at det er mulig å stemme slik som det nå er annonsert. Fremskrittspartiet vil stemme mot forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Det skal presidenten klare.

       Ingvald Godal (H) : For å unngå repetisjonsøvingar vil eg berre be Høgre når det gjeld komiteens tilråding, om å stemme for I, II, III og IV, mot V og VI, for VII og mot forslaget frå Langeland.

Presidenten: Er vi da klare for votering?

       Da begynner vi med forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

Votering i sak nr. 15

       Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm satt fram et forslag nr. 1 og 2 på vegne av Fremskrittspartiet, og disse er inntatt på side 4 i innstillingen.

       Forslaget lyder:

       «På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

       Forslag nr. 2 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen foreslå ordninger slik at distriktsveterinærer deltar i den kliniske vakten der dette er nødvendig for å opprettholde en tilfredsstillende beredskap.»

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

       Stortinget slutter seg til organiseringen av veterinær beredskap og vaktordninger i Statens dyrehelsetilsyn i samsvar med retningslinjene i kapittel 4, 5 og 7.

       (Voteringsutskrift kl. 01.19.19)

Votering i sak nr. 16

       Komiteens hadde innstillet:

       Stortinget godkjenner sammenslåing av voksenopplæringsinstitusjonene Norsk fjernundervisning, Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt og Statens ressurs- og voksenopplæringssenter fra 1. januar 2001.

       Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 01.20.03)

Votering i sak nr. 17

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 18

       Presidenten: Under debatten har Christopher Stensaker satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre, inntatt på side 7 i innstillingen.

       Forslaget lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge BA til aksjeselskap.»

       (Voteringsutskrift kl. 01.21.11)

       Komiteen hadde innstillet:

Votering i sak nr. 19

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget godkjenner avtale om avvikling av sammenslutningen av Telenor AS og Telia AB datert 10. april 2000.

       Samferdselsdepartementet får fullmakt til å selge statens aksjer i Newtel AB til Telenor AS for aksjenes pålydende verdi.

       Staten gir avkall på mulig rett til erstatning eller andre betalinger fra den svenske stat, Telia AB eller noen selskaper innen Telia-konsernet i forbindelse med inngåelsen eller avviklingen av sammenslutningen av Telenor AS og Telia AB.

Votering i sak nr. 20

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er:

       Forslagene er inntatt på side 10 i innstillingen.

       Det voteres først over mindretallsforslagene, med unntak av forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre. Dette vil presidenten komme tilbake til i forbindelse med votering over innstillingens forslag til vedtak.

       Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       «Stortinget godkjenner at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å treffe de nødvendige beslutninger slik at det etableres en statlig «gylden» aksje i Telenor AS og slik at Telenor AS gis adgang til å foreta en nyemisjon av aksjer og børsnoterte selskaper basert på at etter dette utgjør statens nåværende eierandel 55 % av aksjene, befolkningen er gitt 10 % av aksjene og salgsinntektene av de resterende 35 % tilfaller selskapets egenkapital, etter at det er gitt rabatt ved aksjetegningen for ansatte og småsparere, samt gitt adgang til et moderat og fornuftig opsjonsprogram for ansatte, særlig nøkkelpersonell.»

       (Voteringsutskrift kl. 01.22.47)

       Presidenten: Forslag nr. 4, fra Høyre, lyder:

       «2. Regjeringa får fullmakt til å selje staten sine aksjar i Telenor.»

       Her har Fremskrittspartiet varslet sin støtte.

       (Voteringsutskrift kl. 01.23.06)

       Presidenten: Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, lyder:

       «6. Regjeringa får fullmakt til å vurdere om aksjekapitalen i Telenor ved børsintroduksjonen skal utvidast med inntil 50 % av verdien av alle aksjane som blir selde, men maksimalt 25 mrd. kroner.»

       (Voteringsutskrift kl. 01.23.25)

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykkjer i at :

       Presidenten: Høyre har varslet at de støtter punkt 2 subsidiært etter at deres eget forslag nå er forkastet.

       Presidenten: Da gjenstår det å votere over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

       «5. Regjeringa får fullmakt til å legge opp til bruk av preferansetildeling til småspararar i samband med børsintroduksjonen. Det er ein føresetnad at det blir lagd opp til rabattordningar/incentiver til småspararar i samband med dette.»

       Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå vil støtte dette forslaget. - Det blir bekreftet.

       (Voteringsutskrift kl. 01.24.21)

Votering i saken på tilleggsdagsordenen

       Presidenten: Under debatten har Hans J Røsjorde satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       «På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

       Det vil bli votert alternativt mellom innstillingen og forslaget.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

       Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det er en feil i kapittelnummereringen både i innstillingens forslag til utkast og i mindretallsforslaget. Der det står kap 1731 Sjøforsvaret, skal det være kap. 1732.

       (Voteringsutskrift kl. 01.25.27)