Randi Karlstrøm (KrF)
(ordfører for saken):

       Forslaget som er lagt fram for Stortinget i dag, gjelder muligheten til å få benyttet hele fôrkvoten uten å komme i strid med bestemmelsen om tetthet. Det er det som er bakgrunnen for forslaget. Det er foreslått å øke oppdrettsvolumet fra 12.000 til 15.000 kubikkmeter.

       Det er et reelt problem som er lagt fram. Det tror jeg komiteen kan stille seg bak. Det er også viktig å få en god arealutnytting i fiskeoppdrettet. Det har vi også diskutert, sist da den havbrukspolitiske redegjørelsen ble diskutert. Det er også viktig å få til miljøvennlige, gode løsninger. Det er også etter hvert økende interesse for dyrevern innen oppdrett.

       I den havbrukspolitiske redegjørelsen den 23. januar varslet fiskeriministeren at det tas sikte på å innføre et nytt system for produksjons- og tetthetsregulering. Der ble det nevnt kriterier som god arealutnyttelse, miljøhensyn og å kunne utnytte fôrkvoter bedre, og også at det skulle tas hensyn til de enkelte lokaliteters kapasitet på produksjon og til miljøkapasitet.

       Det er også sikkert at på dette området trenger vi mer kunnskap. Komiteen har ikke sagt at forslaget ikke er en del av løsningen, men vi ønsker å avvente det systemet som ministeren har varslet. Derfor blir saken vedlagt protokollen, og vi avventer det forslaget som kommer fra Regjeringa. Fordi dette er et problem som oppstår spesielt på små driftsenheter med en, to eller tre konsesjoner, har vi også presisert det som komiteen ble enig om, at ved tildeling av nye konsesjoner skal de driftsenheter der dette er det største problemet, bli tatt spesielt hensyn til når nye konsesjoner skal tildeles.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg har ikke tenkt å holde noe langt innlegg i denne saken. Vi får anledning til å komme tilbake til den i en større og bredere sammenheng i forbindelse med det svaret vi har fått fra fiskerministeren.

       Dette er et problem, som næringen selv har påpekt, innenfor det gjeldende systemet og det gjeldende regelverket. Primært ønsker ikke Fremskrittspartiet å ha noen fôrkvoter i det hele tatt, fordi vi ønsker å fjerne slike begrensninger - kvoter, løyveordninger og annet regelverk - for næringsdrivende rent generelt. Vi ønsker heller ikke de reguleringene vi har på volumsbegrensninger som hindrer utøvelse av næringsvirksomhet og det å være mest mulig konkurransedyktig.

       Men som sagt, innenfor det nåværende systemet har vi valgt å lytte til næringens synspunkter. Den har helt klart gitt uttrykk for at dagens system er konkurransevridende mellom små og store selskaper, fordi det er problematisk å få benyttet hele fôrkvoten uten å komme i strid med tetthetsbestemmelsene. Dette synes vi det er viktig å ta opp i Stortinget og sette fingeren på, slik at man i en bredere sammenheng kan ta dette med i betraktningen og finne gode, konstruktive løsninger for en vekstnæring i Norge.

       Til slutt vil jeg ta opp forslaget som er referert i innstillingen, på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.

       Jeg synes at saksordfører på mange måter argumenterer godt for det som ligger i forslaget om behovet for en utvidelse av volum innenfor eksisterende konsesjonsområde. Da er det litt mer uforståelig at den samme saksordføreren får flertallet med seg på å stemme mot dette forslaget i påvente av hva som eventuelt måtte komme av endring av politikken på dette området i fremtiden.

       La meg bare få lov til å minne om at denne saken ikke handler om at små konsesjonærer, som i dag besitter én eller to konsesjoner, skal prioriteres i neste runde. Dette handler mer om en praktisk forordning som skal motivere til bedre miljø innenfor merdene, bedre muligheter, forbedre rammevilkårene som skal forhindre sykdomsutvikling og som skal skape bedre økonomiske vilkår for dem som driver, og på andre områder skape en større fleksibilitet hva angår å kunne utnytte volum på en optimal og mest mulig fornuftig måte.

       Høyre ønsker primært å kunne ha et volum opp mot 18.000 kubikkmeter, men vi støtter selvfølgelig dette forslaget, og er forslagsstiller sammen med Fremskrittspartiet i denne saken. Dette handler om å gi bedre miljøbetingelser. Det handler om å gi bedre økonomiske rammebetingelser for denne næringen.

       Til slutt vil jeg bare få slå fast at når saksordføreren og flertallet egentlig argumenterer på den måten at de støtter intensjonen i forslaget, går jeg ut fra at departementet tar dette på alvor, og sørger for at vi får rammevilkår og volumsatser for fremtiden som gjør at miljøfaktoren kan nå de mål som også flertallspartiene har satt seg i denne saken.

       I årene som kommer, forventes veksten i produksjonen av laks og ørret å fortsette. En del av denne veksten vil bli tatt ut gjennom å tildele nye konsesjoner for produksjon av laks og ørret, og en del vil bli tatt ut gjennom en økning av produksjonskapasiteten i de eksisterende konsesjonene.

       Jeg har tidligere gjort rede for - og er fortsatt av den oppfatning - at en utvidelse av konsesjonsvolumet fra 12.000 til 15.000 kubikkmeter ikke er et fullgodt alternativ til å avhjelpe de problemene og utfordringene som små og store oppdrettsselskaper, eller for den delen havbruksnæringen som sådan, står overfor på noe lengre sikt. Dersom veksten fortsetter, og det gjør den, vil man på nytt komme i konflikt med tetthets- og volumkrav. Jeg mener derfor at det er mer hensiktsmessig å innføre et annet system for produksjonsregulering, som gir oppdretterne en bedre anledning til å ta hensyn til fiskens miljø og til fiskens trivsel og til sykdomssituasjonen. Vi er i en situasjon hvor disse kubikkmeterne ikke lenger regulerer produksjonen i næringen. Dette reguleres i dag av fôrkvoter, som er et system som fungerer godt.

       Jeg føler også behov for å si et par ord om dette forholdet til lakseavtalen, som man føler man er presset inn i. Det kan jeg for så vidt være enig i. Men lakseavtalen har bidratt til at næringen har gått rimelig godt i noen år. Jeg tror det er riktig å minne hverandre om hva som var alternativet til den lakseavtalen som ble inngått. Alternativet til det vi fikk til, var en betydelig straffetoll mot norsk laks. Jeg tror at hadde vi fått det, hadde verden for norsk laksenæring sett vesentlig annerledes ut enn slik situasjonen er akkurat i øyeblikket.

       Jeg mener at et system for produksjonsregulering må ses i et bredt perspektiv, hvor hensynet til fiskens livsmiljø ikke kommer i strid med hensynet til rasjonell og lønnsom drift. Vi arbeider med å komme fram til konkret innhold i et nytt system for overvåking av produksjonen ved anleggene, hvor vi ikke overskrider produksjonskapasiteten til den enkelte konsesjon. Dette er også viktig ut fra et annet perspektiv, nemlig at arealet for kystsonen som er egnet til lakseoppdrett, er begrenset. Derfor blir det spesielt viktig at de lokalitetene som tåler en større produksjon, kan utnyttes til dette, og at man bruker det areal innenfor en lokalitet som er nødvendig for å sikre fiskehelse og -trivsel. Jeg tror altså at et annet system basert på bærekraft til den enkelte lokalitet er et bedre svar på denne utfordringen.

       Vi trenger nok et nytt system for produksjons- og tetthetsregulering innenfor oppdrettsnæringen, og jeg håper det er et arbeid som kan skje raskt, slik at man får avklaringer på en del av de problemstillingene som man sliter med i dag. Det er nemlig viktig at man utnytter de mulighetene som ligger i allerede eksisterende anlegg og i veldig mange små anlegg langs kysten som har et potensial til å kunne utvide selve konsesjonsvolumet, og dermed også bedrer fiskehelsen og ikke minst forholdene for dem som driver denne næringen.

       Jeg ser frem til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkrete saker når det gjelder forholdene i oppdrettsnæringen. Foreløpig er vel snart det eneste forslaget innenfor det som har med oppdrett å gjøre, det om at Statkorn Holding skulle få kapitalutvidelse, slik at de kunne kjøpe seg inn i en av de desidert største virksomhetene på oppdrettssiden i Chile, slik at de igjen kunne konkurrere med de norske oppdretterne og gjøre forholdene vanskeligere for dem. Jeg må bare si at jeg håper ikke det er det som favoriseres når de nye reguleringsforskriftene kommer, at enkelte statsselskap skal etableres i utlandet og dermed konkurrere mot norske bedrifter.

       Jeg hadde ønsket at fiskeriministeren kunne si litt mer konkret om når Stortinget vil kunne få seg forelagt en sak som går på det som har med produksjons- og tetthetsreguleringer for næringen å gjøre, slik at man har noe å forholde seg til, og slik at denne næringen kan se frem til at det systemet som er i dag, kan evalueres.

       Så vil jeg også be om at fiskeriministeren kanskje begynner å vurdere om det f.eks kan gis laksekonsesjoner overfor land som ikke omfattes av lakseavtalen med EU, f.eks overfor Japan, øvrige land i Asia, Amerika og en del andre steder. Jeg tror også at det snart er på tide at vi begynner å se på om det kan være hensiktsmessig å skille mellom lakse- og ørretkonsesjoner. Ørret er jo et lite solgt produkt i EU, men det er et stort produkt når det gjelder salg og eksport til Japan. Jeg tror vi må begynne å tenke også i disse banene, vurdere dette, slik at vi kan få avsatt den fisken som vi har mulighet for å produsere i Norge, og jeg håper Regjeringen kommer tilbake med en sak som ser på akkurat disse problemstillingene i forbindelse med konsesjonslovgivningen.

Steinar Bastesen (TF) : Vi behandler i dag et interessant forslag om utvidelse av oppdrettsvolumet. Det startet jo med 8.000 kubikkmeter, så ble det utvidet til 12.000 kubikkmeter, og nå ligger det forslag om 15.000 kubikkmeter.

       Stortinget skal vel ikke bli et organ som behandler detaljer i reguleringen av fiskeri- eller oppdrettsnæringen, det blir vel å tøye strikken litt for langt. Men jeg har sans for at det er behov for å utvide konsesjonsvolumet for den enkelte, og jeg har også sans for at det i stor grad er behov for reguleringer også i denne næringen. Skal det bli slik som Fremskrittspartiet ønsker, ser jeg bort fra at vi får beholde den distriktsbaserte næringen med spredt bosetting og aktivitet som vi har i dag.

       Det er et lite poeng som jeg synes jeg vil peke på når det gjelder forskriftene, og det er hvordan man måler volumet i en oppdrettskonsesjon. Hvordan måler man volumet i en merd? Måleregler sier at man måler ned til fem meter, men hva med de 25 meterne som er under de fem meterne - eller de 40 meterne under de fem meterne? Begrensningen ligger jo i målesystemet. De som har dybde nok i fjorden, har nøter så dypt i forhold til den dybden de kan ha, at i dag er det vel i realiteten ingen begrensning i volum hvis man bare har dybde nok i sjøen. Jeg synes det kunne være interessant å ta med seg. Jeg er klar over at komiteen vet om det, men det er vel ingen som vil snakke om det.

       Det som er mest effektivt, og som har vist seg å være det som gjør den beste jobben, er fôrkvotene. Fôrkvotene har stabilisert prisene, fôrkvotene har stabilisert produksjonen, og kombinert med de minsteprisene som vi har inngått avtale med EU om, har vel norsk oppdrettsnæring aldri hatt sånt oppsving og sånn fortjeneste som de har nå, nettopp med bakgrunn i reguleringer som har fungert, og som oppdretterne er fornøyd med. Jeg tror ikke det akkurat er volumet på den enkelte konsesjon som er det store problemet. Det som er faren med både reguleringene med fôrkvoter og minstepriser, er at det kan bli en sovepute for å utvikle næringen. For nå går liksom alt på skinner, det er heller kun et spørsmål om å få fôrfaktoren ned.

Jon Lilletun (KrF) : Eg skal ikkje forlengje debatten mykje, men det er eit par av tolkingane av saksordførarens innlegg som eg hadde eit visst behov for å kommentere.

       For det første er det vanlegvis ikkje så heilt dumt at ein faktisk ser fleire ting i samanheng. Og det ein seier her, er at dette kan vere ein aktuell måte å gjere det på, men ein vil sjå det i høve til fleire andre måtar å gjere det på. Og at konklusjonen då skulle vere, når Framstegspartiet og Høgre har eit framlegg som tek ein liten bit av det, at ein også skal stemme for det fordi ein synest at det kan vere interessant, det er etter mitt syn ein heilt ulogisk konklusjon. Det logiske er faktisk at ein er villig til å sjå det i ein heilskap når det vert lagt fram for Stortinget. Og då kan dette vere det som vi stemmer for, men det kan også vere noko anna.

       Når eg høyrer representanten Ivar Kristiansen og representanten Nesvik snakke om norsk laksenæring og norsk oppdrettsnæring som ei sørgjeleg sak, som om dei berre har problem, må eg seie at det er ikkje noka næring som har hatt så stor suksess i dei seinare åra - trass i den forferdelege styringa som her vert skildra. Eg må seie at av og til lurer eg på kva det er som ligg til grunn for det ein held fram med å seie, men eg skal ikkje dra ut det forsøket på analyse noko lenger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 2130)