Karin Lian (A) (ordfører for sak nr. 8):

       Sosialkomiteen har hatt to Dok.nr.8-forslag til behandling. Det ene dreier seg om en offentlig tannhelsereform, og det andre gjelder en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt. Komiteen er enig i at det er unaturlig og urettferdig å skille sykdom i munnhulen fra sykdom ellers i kroppen.

       Etter lov om tannhelsetjenesten har fylkeskommunen ansvar for at denne tjenesten er tilgjengelig for hele befolkningen. Fylkeskommunen plikter å gi de prioriterte gruppene nødvendig tannhelsehjelp, enten ved offentlig ansatte tannleger/tannpleiere eller ved avtale med private. Den voksne befolkningen betaler stort sett tre ganger så mye i egenandeler for tannbehandling i forhold til hva det offentlige har av utgifter. Komiteen ber Regjeringen bl.a om å vurdere en opptrappingsplan med refusjon fra folketrygden som bygger på at forebyggende behandling prioriteres. Komiteen viser også til den urettferdighet det er at eldre personer på institusjon og brukere av hjemmesykepleietjenester får gratis tannhelsetjenester, mens eldre hjemmeboende med kommunale hjemmetjenester ikke får det. Komiteen ser det som et skritt i riktig retning at man i statsbudsjettet for i år har planlagt en forsøksordning for hjemmeboende eldre i to-tre fylker.

       I denne forbindelse påpeker komiteen at tannpleiere må benyttes i større grad enn hittil. Det vil frigjøre tannlegetid og bidra til å øke behandlingskapasiteten og utnytte de totale pleie- og behandlingsressursene på en bedre måte. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt og vil kunne føre til at egenandelene for tannbehandling blir lavere.

       Et samarbeid mellom de ulike yrkesgrupper og mellom tannpleiere og tannleger fra både offentlig og privat sektor vil etter vår mening være en forutsetning for å kunne nå målet om et bedre tilbud av tannhelsetjenester for hele landet. Her vil jeg nevne et prosjekt fra mitt eget fylke, Vestfold, hvor helse- og sosialfaglinjen ved den videregående skolen i Holmestrand tar inn tannpleiere som veiledere i munnhygiene. Helsepersonell vil nå få bedre kunnskap om hvor viktig det forebyggende arbeidet er for å forhindre tannsykdommer, som igjen kan føre til andre alvorlige sykdommer i kroppen. I dag beholder de eldre sine egne tenner. Dette krever i stor grad hjelp til vedlikehold, også for å forhindre bl.a feilernæring på grunn av problemer i munnen.

       Komiteen tar også opp problemet med tannlegemangelen i særlig Nord-Norge og Midt-Norge. Tannlegeressursene er skjevt fordelt. De private tannlegene samler seg stort sett i sentrale strøk, mens de offentlige er både i sentrale strøk og i distriktene - men det er for få av dem i områder med spredt befolkning. Stor utskifting i stillingene gjør at man får mindre ut av et årsverk. De stabile tannlegene man har i Nord-Norge, nærmer seg pensjonsalderen, og dermed vil problemene forsterkes ytterligere de neste 10-15 år.

       Det er mange år siden Stortinget bad Regjeringen om å utrede mulighetene for å opprette et tannlegestudium i Tromsø, der den offentlige tannhelsetjenesten skulle vektlegges i undervisningsopplegget. En arbeidsgruppe har utredet disse spørsmålene, og saken nærmer seg en avgjørelse. Hele komiteen understreker at betydelige tannhelsereformer må bygge på helhetlige utredninger. Derfor er det riktig at de økonomiske konsekvensene av en eventuell tannlegeutdanning i Tromsø, en økning i tannpleieutdanningen og en økning av refusjonsordninger for tannhelsetjenester vurderes samlet når budsjettene legges fram og behandles. Vi ønsker en tannehelsetjeneste der det ikke bare er de med god råd som får skikkelig tannbehandling. Økonomi og bosted må ikke være avgjørende for om tennene kan bli holdt i orden.

       Det er lenge siden dette området har hatt en helhetlig gjennomgang, og jeg er glad for at en enstemmig komite mener at forebygging og behandling av sykdommer i munnen i større grad enn hittil må likestilles med andre helsetjenester.

       Det er fristende å si at de resultater som sosialkomiteen har oppnådd gjennom behandlingen av disse to forslagene, medfører et tungt skritt for Regjeringen og et gigantisk sprang for befolkningen.

       Det er helt åpenbart at det som skjer ved at man får flertall for periodontitt-forslaget fra Øystein Hedstrøm og to andre representanter fra Fremskrittspartiet, ikke er i tråd med det Regjeringen har lagt opp til i utgangspunktet. Jeg registrerer at forslaget også ble behandlet i 1994. Den gangen sluttet SV og Senterpartiet seg til det, mens forslaget nå får en samlet oppslutning - til slutt. Man vil endelig få en anstendig refusjonsordning knyttet til en tilstand som på årsbasis kan medføre utgifter på kanskje 30.000-40.000 kr, noen ganger enda mer. Og da er det helt åpenbart at det finnes folk som har den lidelsen, som rett og slett ikke har hatt råd til behandling. Det kommer sent, men det kommer godt, som man sa i « Skipper Worse », det tiltaket som her skal gjennomføres. Jeg får gratulere Øystein Hedstrøm, som jeg ser har tatt på seg blådressen i dag. Det er bra at dette kommer på plass.

       Når det gjelder tannhelsereformen, inneholder den to elementer. Forslagene som jeg har fremmet, søker på den ene siden å få til et tettere samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og privatpraktiserende tannleger, som ledd i å rekruttere flere inn i den offentlige tannhelsetjenesten, på mange måter etter modell av fastlegeordningen, der man nettopp skal utføre offentlig helsearbeid i kombinasjon med at man har sine listedager.

       Jeg tror at det både blant privatpraktiserende tannleger og blant ansatte innenfor den offentlige tannhelsetjenesten har vært for mye bastante holdninger om at det man selv gjør, har et faglig nivå som andre ikke har. Det er derfor viktig å bringe de gruppene sammen for å øke forståelsen mellom gruppene og øke rekrutteringen til begge fagområdene.

       Det har jeg foreslått at man skal utrede, og at man i tillegg også skal utrede muligheten for å utjevne forskjellene mellom tannbehandling og annen medisinsk behandling når det gjelder refusjonsordningen fra trygden og kostnadene for den enkelte. Periodontittgjennomslaget er nettopp en slik utjevning. Men jeg er veldig glad for at man har fått med seg komiteen på at man skal gå videre og også se på andre tilstander i munnhulen enn bare periodontitt, og at man fra komiteens side også mener at det bør nedsettes et offentlig utvalg som skal gå igjennom hele spørsmålet vedrørende offentlig engasjement i tannhelsespørsmål. Det ser jeg på som en seier at man har fått til. Jeg la merke til at Kristelig Folkeparti var initiativtaker i komiteen til det, og det er jeg veldig glad for.

       Så ser jeg at det er formuleringer ellers som kan være med på å legge føringer knyttet til en offentlig tannhelsereform, og som er vesentlige. Komiteen sier f.eks at man mener at forebygging og behandling av sykdommer i munnhulen i større grad enn hittil må vurderes på linje med andre helsetjenester, og det er en viktig erkjennelse.

       En samlet komite ber også Regjeringen om å vurdere en opptrappingsplan med refusjon fra folketrygden som bygger på at forebyggende behandling for å stanse sykdommer i munnhulen prioriteres. Så kan man spørre: Hva betyr det? Jo, når man snakker om forebyggende behandling og tannbehandling, må det være den generelle behandlingen som skjer knyttet til tennene som ledd i å hindre at det oppstår alvorlig sykdom. Og det er en type behandling som hele befolkningen må kunne nyttiggjøre seg. Jeg oppfatter det slik at det her legges klare føringer for at man må få til refusjonsordninger, som man i dag ikke har, knyttet til tannsykdom.

       Jeg ser at tiden er i ferd med å løpe ut. Men det er ett element som det har vært en god del diskusjon om i komiteen, og som komiteen har merknader til, og det er å styrke utdanningen av tannleger. Det pågår en diskusjon om hvorvidt man bør åpne for et fullverdig tannlegestudium i Tromsø. Senterpartiet og SV mener at man nå bør komme i gang med et tannlegestudium i Tromsø, mens det er andre ulike formuleringer i komiteen knyttet til at Regjeringen må se nærmere på det. Jeg vil i hvert fall utfordre helseministeren her i dag når det gjelder stillingtaken til at man får utvidet kapasiteten i forhold til tannbehandling, og spørre om helseministeren mener at man i dag utdanner for få tannleger i Norge, og at det bør utdannes flere.

       Jeg vil komme tilbake med ytterligere kommentarer når helseministeren har kommentert det, knyttet til andre elementer i de forslagene som vi har behandlet.

       Jeg vil for øvrig ta opp de forslagene som SV er medforslagsstiller til.

       Kristelig Folkeparti er opptatt av å forebygge. Vi har alltid støttet at den offentlige tannhelsetjenesten skal bruke mesteparten av sine ressurser til oppsøkende virksomhet og behandling av barn og unge. Det er vel på få områder innen helsetjenesten vi ser så flotte resultater av en føre var-holdning som innen tannhelsen.

       Behandlingsbehovet har gått dramatisk ned de siste årene. I et brev fra helseministeren opplyses det at i 1999 var 74 % av 5-åringene kariesfri, og 60 % av alle barn og unge som var inne til undersøkelse, hadde ikke behov for behandling. Dette er bra! Bruk av fluor og mer bruk av tannpleiere i skolehelsetjenesten har gjort dette mulig.

       Tannlegeforeningen har vært effektive og fleksible og vist at det er viktig med « rett person på rett plass ».

       I likhet med de andre partiene på Stortinget ønsker Kristelig Folkeparti at hele befolkningen skal sikres tilgang til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted og økonomi.

       Vi har vært opptatt av den urettferdighet det er at eldre personer på institusjoner og brukere av hjemmesykepleietjenesten får gratis tannhelsetjeneste, mens eldre som bor hjemme med bare kommunale hjemmetjenester, ikke får det. Forsøksordningen i to-tre fylker, som Stortinget bevilget penger til i statsbudsjettet for 2001, forventes å komme i gang snarest mulig.

       I utjamningsmeldingen ble det dokumentert en sammenheng mellom økonomi, helse og generelle levekår.

       Det er svært negativt å lese at 200.000 nordmenn unnlater å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi. I Dok.nr.8:66 om periodontitt ser en tydelig eksempel på at refusjonsordningen knyttet til tannbehandling og annen medisinsk behandling slår uheldig ut. Dårlig tannstatus disponerer for infeksjoner i munnhulen, som igjen kan lede til dårlig ernæringstilstand. Det er ulogisk at følgetilstandene gir rettigheter knyttet til medisinsk behandling, mens sykdommer direkte relatert til kun tannstatusen ikke gjør det.

       Kristelig Folkeparti ser behov for et offentlig utvalg som gjennomgår spørsmålet om et offentlig engasjement i tannhelsespørsmål, og som ser det i et helhetsperspektiv. Vi mener en må se på organisering og refusjonsordninger, f.eks muligheten av å la egenandeler inngå i egenandelstaket.

       Å innføre universelle ordninger for alle vil bli dyrt og må nødvendigvis følge en opptrappingsplan.

       Utvalget må ta rekruttering på alvor. Deltidsstillinger med mulighet til privat praksis kan videreutvikles og kanskje øke interessen for offentlig tannhelse.

       Kristelig Folkeparti konkluderer ikke når det gjelder tannlegeutdannelse i Tromsø. Det er et stort problem å få nok tannleger i de fleste fylker utenom det sentrale østlandsområdet. Svenske tannleger har hjulpet oss i kriser, men det er nå behov for dem i hjemlandet. Kjernen av stabile tannleger i Nord-Norge nærmer seg pensjonsalderen, så det haster med en avklaring. En delt løsning, et mer integrert studium i forhold til det medisinske fakultet, kan være en mulighet.

       Kristelig Folkeparti vil som nevnt ikke konkludere med hva utvalget skal mene om de ulike sakene før det har utredet dem grundig. Vi mener likevel at periodontittpasientene har ventet lenge nok på en bedre finansieringsordning, og støtter derfor Dok.nr.8:66-forslaget.

       Vi er med i flertallet når det gjelder Dok.nr.8:60, og jeg fremmer bare de mindretallsforslag vi selv er med på.

       Utfordringen blir å bidra til at denne utviklingen kan fortsette, og ikke minst å holde på dem som er i den offentlige tannhelsetjenesten i dag. I den sammenheng har vi tidligere pekt på ulike tiltak og virkemidler og alternative modeller til dagens offentlige tannhelsetjeneste.

       Senest under budsjettbehandlingen før jul uttalte en samlet komite at forskjellene i tilbud nå er blitt så store at det bør iverksettes tiltak og eventuelt utarbeides en stortingsmelding knyttet til tannhelsetjenesten der ulike modeller som kan tenkes å virke rekrutterende og geografisk fordelende, blir utredet.

       Problemene er svært sammensatte, og det er behov for en bred og grundig gjennomgang av hele den offentlige tannhelsetjenesten. Høyre støtter derfor at det nedsettes et utvalg som skal gjennomgå det offentliges engasjement i tannhelsespørsmål. En gjennomgang av organiseringen av tannhelsetjenesten, hvilke refusjonsordninger vi skal ha, hvilke grupper som skal få fri behandling, og hvordan vi skal få enhetlige takster for tannbehandling er nødvendig. En gjennomgang der bl.a disse sentrale spørsmålene blir belyst, vil også gi et godt grunnlag for å bedre situasjonen.

       I forbindelse med statlig overtakelse av sykehusene er jeg enig med Regjeringen, som i sitt høringsnotat sier at det er behov for en snarlig avklaring av sektoransvar, eierskap og driftsform for tannhelsetjenesten. Mitt spørsmål til helseministeren er om en slik avklaring vil komme nå.

       Flere av de forslagene som er fremmet fra mindretallet i komiteen, og som er kommet opp under behandlingen, vil ha store økonomiske konsekvenser som vi i dag ikke har oversikt over. Det vil kreve vesentlige økninger i de offentlige utgiftene til tannhelse og bør drøftes i en helhetlig sammenheng og i forbindelse med budsjettet.

       Høyre vil derfor ikke gå inn for noen av de konkrete forslagene nå, men vil komme tilbake til dette etter at utvalget har gjennomgått alle de spørsmålene som jeg var inne på. Slik har jeg også oppfattet forslagsstillerens intensjon om en tannhelsereform og er kanskje derfor litt overrasket over at det nå er fremmet så konkrete forslag, uten at det har vært en nødvendig gjennomgang både av behov og økonomiske konsekvenser.

       Høyre mener det ligger et stort potensial for å bedre tilbudet, ved et bedre samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og privatpraktiserende tannleger. Stortinget har også tidligere skissert ulike modeller for å bedre rekrutteringen til de ubesatte stillingene.

       Tannpleierne representerer en stor ressurs i tannhelsetilbudet og må i større grad enn i dag benyttes i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, f.eks ved rutineundersøkelse av prioriterte grupper. Det vil kunne frigjøre tannlegetid og behandlingskapasitet og på en bedre måte enn i dag bidra til å utnytte ressursene.

       Det er en kjensgjerning at tannlegeressursene er skjevt fordelt, spesielt går det ut over Nord-Norge og Midt-Norge.

       Høyre mener, i likhet med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, at det er nødvendig med en rask avklaring av hvilket behov det er for å øke antall tannlege- og tannpleiestudenter. Spesielt må det, så raskt som mulig, foretas en avklaring av om det bør etableres en tannlegeutdanning i Tromsø.

       Det er i denne sammenheng også nødvendig å foreta en gjennomgang av behovet for vitenskapelig personell ved en eventuell utdanning i Tromsø og konsekvensene for tannlegeutdanningene i Oslo og Bergen. Det er, som vi vet, i dag stor mangel på vitenskapelig personell og svikt i rekrutteringen. Derfor er det helt nødvendig å se på konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til vitenskapelige stillinger, og jeg kunne tenke meg å utfordre helseministeren nettopp på det.

       Når det gjelder det andre forslaget, om trygdefinansiering for pasienter som lider av periodontitt, mener Høyre, i likhet med resten av komiteen, at dette er en tilstand som bør komme inn under en utvidet refusjonsordning. Vi ønsker også en rask avklaring av dette spørsmålet, og er glad for at Regjeringen allerede i budsjettet for neste år vil fremme forslag om trygdefinansiering for pasienter som lider av alvorlig periodontitt.

Ola D Gløtvold (Sp) : Foregående taler, representanten Nesvik, kom med en smule selvros, og det skal en lytte til, for det kommer fra hjertet. Men jeg har lyst til å poengtere at også Senterpartiet var med i 1994 og støttet et opplegg for en refusjonsordning for periodontittpasienter, og vi bad om at Regjeringen skulle komme tilbake med et helhetlig opplegg for tannhelsetjenesten, herunder rettigheter, prioritering og finansiering. Det er derfor grunn til å si at det har gått noe sent, men når vi nå først kommer, så kommer vi godt. Og det tror jeg skal tjene alle som har behov for tannhelsetjeneste i framtiden.

       Når det gjelder periodontittsaken, har jeg bare lyst til også å komme med noen fakta her. 40 % av befolkningen over 50 år lider av sykdommen, og 7-10 % har en alvorlig variant av periodontitt. For disse er det spesielt viktig at vi kan finne fram til rimelige ordninger nå, slik at en har råd til å behandle dette.

       Videre er det slik at tannbehandling er dyrt for mange. Ulike levekårsutredninger viser at de som har dårlig økonomisk utkomme, også har problemer med å holde tannhelsen i orden på grunn av at dette er dyrt. Det bør vi kunne gjøre noe med nå, og det er det som er noe av ledetråden når det gjelder en framtidig refusjonsordning for tannhelsetjenesten, at vi skal kunne gi refusjoner gjennom folketrygden slik at det blir mulig for alle å ha en rimelig god tannhelse.

       Det er fylkeskommunene som har ansvaret for tannhelsetjenesten, og at den er tilgjengelig for hele befolkningen. Hva det blir til i framtida, vet vi ikke i dag, men kanskje vet vi det i morgen, etter at Regjeringen har lagt fram sin proposisjon om reformer når det gjelder sykehustjenester og helsetjenester. Vi får bare håpe at det er på dagsordenen, og at vi nå ikke får en unødig stillstand i tannhelsetjenesteopplegget på grunn av denne reformen.

       Fylkeskommunen plikter å gi hjelp til prioriterte grupper. Jeg skal ikke ta med dem her, men det er helt klart at på grunn av tannlegemangel og delvis også på grunn av dårlig fylkeskommunal og kommunal økonomi er det ikke et godt nok tilbud når det gjelder tannhelsetjenester utover i landet. Blant annet er det i Nord-Norge, Midt-Norge og i « dalstrøka innafor », i Distrikts-Norge, en stor mangel på tannleger. Situasjonen preges også av at folk som er i tjeneste kort tid, har liten yrkeserfaring, og med stor utskiftning blir det tannhelsetilbudet som skal gis, spesielt dårlig. Det er derfor viktig, synes vi i Senterpartiet, at vi nå får tannlegeutdannelsen på dagsordenen ved at det gjøres grep som tilsier at vi får til en utdanning i Tromsø. Allerede i 1998 ble dette utredet av en gruppe nedsatt ved Universitetet i Tromsø på oppdrag av Sosial- og helsedepartementet, og utredningen kom i 1999. Jeg synes at vi nå skal skjære gjennom og være klare på at vi trenger flere tannleger utdannet i Norge, og at de bør utdannes i Tromsø. Det er mange gode grunner til det.

       Så til dette med at forebyggende tannhelsebehandling er forebyggende helsearbeid, at det ikke skal være forskjell på sykdommer i munnhulen og ellers. Dette er viktig å få knesatt nå. En god tannhelsetjeneste, selv om den koster, for dette blir dyrt, betyr så mye for å forebygge helsen at vi vil ta det igjen på sikt.

       Når det gjelder sykdommer i munnhulen, kan de skyldes ulike forhold og føre til ulike bivirkninger. Etter min mening åpner dagens opplegg for tannhelsereform for at man i større grad skal se på de lidelser som skyldes tannfyllingsmaterialer. I de tilfellene er det ikke minst viktig å se på sammenhengen mellom tannhelse og annen helse, og at dette blir behandlet i et helhetlig perspektiv mellom både somatisk og psykisk helse og tannhelse.

       Jeg vil til slutt bare si at Senterpartiet skulle være med på forslagene nr. 4 til og med 7, men at vi falt ut på grunn av kluss ved avgivelsen. Vi vil stemme for de forslagene. Jeg tar også opp forslag nr. 8, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, om et tannlegestudium ved Universitetet i Tromsø.

       Jeg oppfatter at komiteen i denne omgang er opptatt av tre hovedtema:

       Komiteen mener at forebygging og behandling av sykdommer i munnhulen i større grad må vurderes på linje med andre helsetjenester. Det foreslås i denne sammenheng endringer i refusjonsordningene for behandling av periodontitt. Samtidig bemerker komiteen at man bør finne fram til et mindre byråkratisk system når det gjelder trygdestøtte til tannbehandling.

       Departementet har allerede hatt på høring forslag til forenklinger av dagens refusjonssystem og endringer i trygdens regler for ytelser til tannlegehjelp. Når vi nå skal fastsette det endelige regelverk, vil jeg spesielt legge vekt på merknadene fra komiteinnstillingen. Trygderefusjoner for behandling av periodontitt dekker bare en liten prosentdel av pasientens utgifter til behandling. En økning av trygdefinansieringen for pasienter som lider av periodontitt, vil bli vurdert etter en faglig gjennomgang med aktuelle miljøer i Norge. Jeg vil komme tilbake til dette i budsjettsammenheng.

       Komiteen ber videre departementet foreta en gjennomgang av lovverket slik at det legges til rette for en styrking av samarbeidet mellom privat tannhelsesektor og den offentlige tannhelsetjeneste. Innenfor dagens lovverk ligger det til rette for at fylkeskommunene kan inngå et slikt samarbeid. Dette har skjedd i veldig lite omfang. En av forklaringene er antakelig at i de deler at landet hvor det er størst ledighet i offentlige tannlegestillinger, er det nesten ingen tannleger som driver privatpraksis. Dette utelukker et ønsket samarbeid. Utviklingen på tannhelsemarkedet tilsier at det må settes i verk tiltak som kan bidra til likeverdige tannhelsetilbud i hele landet.

       Når det gjelder personellforhold i tannhelsetjenesten, har vi noen store utfordringer. Geografisk skjevfordeling og mangel på personell, spesielt tannleger, er et stort problem i dag. Uten endringer i utdanningskapasitet vil problemene forverres i årene fremover. Vi er nødt til å øke utdanningskapasiteten i Norge. Jeg har her notert meg komiteens henstilling til Regjeringen om så raskt som mulig å foreta en avklaring av om det bør etableres en tannlegeutdanning i Tromsø. En slik utdanning kan øke kapasiteten vesentlig og i tillegg bidra til bedre geografisk fordeling av tannleger. Jeg tar sikte på en avklaring av dette spørsmålet så snart som mulig.

       Komiteen er videre opptatt av oppgavefordelingen mellom tannhelsepersonell. Jeg registrerer komiteens anbefaling om at det bør utdannes flere tannpleiere, og at utdanningens innhold og omfang bør vurderes. Tannpleiernes kompetanse bør utnyttes i større grad enn hittil. Det vil etter min mening også være behov for å heve tannpleiernes kompetanse ved enten å tilføre grunnutdanningen et bredere faglig innhold eller ved oppstart av videreutdanning, slik at yrkesgruppen blir bedre rustet til å møte den framtidige etterspørselen etter tannhelsetjenester. Grunnutdanningens lengde og innhold er for tiden til vurdering i de to berørte departementer.

       Innenfor privat sektor er det fri etableringsrett og fri prissetting. Med et synkende antall yrkesaktive tannleger burde det ligge til rette for en bedre utnyttelse av tannpleiernes kompetanse i denne sektor, uten at dette behøver å bli styrt av det offentlige.

       Som nevnt innledningsvis, er jeg enig med komiteen i at det er behov for en bred gjennomgang av tannhelsepolitikken. I den sammenheng vil det også være naturlig å drøfte og å foreta en endelig avklaring av tannhelsetjenestens framtidige organisering.

       Fylkeskommunen lykkes ikke som tjenesteyter og bruker i dag tannhelsetjenesten som salderingspost ved egen budsjettbehandling. En del distriktskommuner i Møre og Romsdal som er så heldige å ha tannleger og godt fungerende tannklinikker, trues nå med nedleggelse dersom kommunen selv ikke bidrar økonomisk. At kommunepolitikerne i de respektive kommunene nå hevder at de får tannpine av hele problemstillingen, er fullt forståelig. Når kommunene pålegges å trylle fram flere hundre tusen kroner for å opprettholde fylkeskommunale, lovpålagte tjenester, ja, da er det på høy tid med en tannhelsereform hvor en ser på hvordan den offentlige tannhelsetjenesten bør organiseres i framtida, og i tillegg ser på hvordan en kan bedre rekrutteringen.

       Tannhelsetjenesten er en primærhelsetjeneste og bør organiseres i kommunene med statlig overordnet ansvar.

       Jeg kunne tenke meg å høre statsrådens syn på følgende spørsmål - hvis det er mulig: Kan fylkeskommunen pålegge enkeltkommuner i distriktene å bidra økonomisk for å unngå nedlegging av tannklinikker for at fylkeskommunen skal få sitt eget budsjett i balanse? Står fylkeskommunen fritt til å øke takstene for betalende klientell for å hindre en dramatisk reduksjon i det offentlige tannhelsetilbudet? Og til slutt: Vil statsråden i forbindelse med at ansvaret for sykehusene løftes ut av fylkeskommunen og over til staten sørge for at den offentlige tannhelsetjenesten blir overført til primærkommunene?

Øystein Hedstrøm (Frp) : Tannløsningssykdommen periodontitt skyldes et knippe spesifikke mikroorganismer som produserer stoffer som bryter ned tannfestet. Disse mikroorganismene kan overføres mellom mennesker. Man har fastslått at det ikke er noen forskjell mellom denne sykdommen og andre infeksjonssykdommer som behandles av leger med refusjon fra folketrygden, men av eller annen grunn sorterer ikke tannløsningssykdom i noen særlig grad under ordninger som gir rettigheter til refusjon fra folketrygden. Norge ligger faktisk som flere har vært inne på, dårligst an når det gjelder økonomisk støtte til tannbehandling for voksne, og vi sammenlikner oss da ikke med u-land i Afrika og Asia, men med landene i Norden og i EU-området.

       Mange mennesker i vårt land finner dette svært urimelig, og stadig flere spør seg hvorfor vi ikke har helt nødvendige ordninger innen tannhelsesektoren, som andre lands politikere har prioritert for lenge siden. Man kan ha en hjerte-karsykdom, et benbrudd, sår i ganen, sår på tungen eller hvor som helst ellers på kroppen, og utgiftene blir i stor grad refundert. Men når sykdommen kommer fra tannkjøttet, er det plutselig ingenting. Det er det folk finner uforståelig og urimelig, og er blitt mektig lei av. Hvis det inntreffer en betennelse rundt tennene, må man betale omtrent alt selv, men inntreffer det en betennelse som ligger noen millimeter unna, f.eks i bihulene, kommer folketrygden inn.

       Som tannlege i det sivile kjenner jeg godt til de problemer som disse menneskene som får en alvorlig betennelse i tannkjøttet, opplever: Skrekken for å miste tennene, verkende tannkjøtt, byller og åpne smertefulle sår, tenner som vandrer, noen begynner å lespe, det blir vanskelig å tygge og findele maten, psykiske problemer følger med, og noen fungerer heller ikke sosialt, og mye mer.

       Jeg har på vegne av Fremskrittspartiet fremmet forslag om refusjonsordninger på dette området siden 1994. Det er derfor svært gledelig at et enstemmig storting i dag går inn for en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av periodontitt, og at dette blir lagt inn i statsbudsjettet fra neste år. Det er gitt et klart pålegg til Regjeringen, og vi vil følge utviklingen med argusøyne.

       Avslutningsvis vil jeg takke saksordfører Ballo og komiteens medlemmer for vel utført arbeid i denne saken. Et enstemmig storting sørger i dag for å sette en strek over en historisk skamplett innenfor norsk tannhelsetjeneste.

Gunhild Øyangen (A) : Jeg ser fram til at Regjeringen vil sette ned et utvalg for å vurdere hele tannhelsetjenesten. Jeg er også svært glad for at Stortinget i samråd med Regjeringen nå vil gi refusjon ved tannkjøttsykdommen periodontitt. Og selv om jeg ikke liker så godt Dok.nr.8-forslag, vil jeg gi representanten Hedstrøm rett i at dette var et bra forslag.

       Det er tannlegemangel i deler av landet, og verst er situasjonen i de nordligste fylkene. En forutsetning for en tannhelsetjeneste for alle, uavhengig av bosted, er at vi får tannleger til hele landets befolkning. I de nordligste fylkene er det den offentlige tannhelsetjenesten som utgjør tyngden av tannhelsetilbudet. Vi har erfaring med at allmennlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø førte til en faktisk bedring av legedekningen i nord. Jeg vil derfor gi ros og støtte til våre representanter fra Troms, det gjelder Bendiks H Arnesen og Synnøve Konglevoll. De er sterke ambassadører for tannlegeutdanning i Tromsø, og jeg regner med at deres argumenter blir hørt og blir positivt mottatt når kirke- og undervisningsministeren må prioritere å øke utdanningstilbudet på helsesiden.

       Jeg er tilfreds med at statsråden, dvs. helseministeren, her i dag er positiv til en økning i utdanningstilbudet, og at Regjeringen vil arbeide med dette spørsmålet og foreta en snarlig avklaring med hensyn til om vi kan få tannlegeutdanning i Tromsø.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Jeg samtalte for få dager siden med overtannlegen ved tannklinikken i Alta, Jan Nilsen, om den situasjonen som man nå har innenfor den offentlige tannhelsetjenesten. Han beskrev situasjonen som svært alvorlig, og man hadde ikke engang, hvis jeg har forstått ham rett, klart å rekruttere fylkestannlege. Man måtte gripe til en nødløsning, som egentlig også er et brudd på loven, fordi man måtte sette en tannpleier inn i denne stillingen. En rekke av kommunene i Finnmark har ikke lenger noen tannlege å tilby i det hele tatt. Også kommuner som tidligere har rekruttert godt, sliter nå i betydelig grad med rekrutteringen. Det synliggjør at det her er et stort behov for å komme i gang med tiltak.

       Jeg registrerer at helseministeren er blitt intervjuet i Den norske tannlegeforenings Tidende nr. 2 i år, hvor han uttalte at man bør ha en utvidelse av kullene med 60-70 studenter hvert år. Jeg er blitt gjort kjent med at man ved Universitetet i Umeå har tilbudt studieplasser i påvente av at man kommer i gang med et utvidet tilbud i Norge. Så vidt jeg vet - det kan jo helseministeren kommentere - har det ikke kommet noe svar fra departementet på dette. Det som tannleger sier til meg, er at én ting er å diskutere igangsetting av et tilbud der en får effekten om kanskje ti år, noe annet er å komme i gang med tiltak nokså umiddelbart. Og hvis det er slik at man har kapasitet i et naboland, slik som i dette tilfellet i Umeå i Sverige, vil jeg spørre helseministeren om man ikke da bør ta i bruk denne muligheten og gi et positivt svar på den henvendelsen man har fått.

       Jeg klarer ikke med min beste vilje å se det sånn at Regjeringen her har vært initiativtaker for at man skal komme i gang med tiltak. Av foregående talers innlegg kunne man få det inntrykk. Av et TV 2-innslag kunne en få det inntrykk at det nærmest var Arbeiderpartiet som var en pådriver her, og at helseministeren nå ville ta en rekke initiativ. En smule edruelighet er ikke av veien. I og med de vedtak som flertallet i sosialkomiteen nå går inn for, blir helseministeren nødt til å følge opp, selv om man kan sitte igjen med et inntrykk av at han gjerne hadde prioritert andre områder innenfor helsevesenet enn det han nødvendigvis må gjøre. Man må hjertens gjerne vise romslighet, men det gjør ingenting om også den romsligheten kommer andre parti enn ens eget til gode. Det synes jeg faktisk mange i denne salen er flinke til, men Arbeiderpartiet er ingen god eksponent for det.

Sonja Irene Sjøli (H) : I mitt første innlegg stilte jeg to spørsmål til statsråden. Det første gjaldt dette med vitenskapelig personell ved universitetene. Vi vet jo at det allerede i dag er mangel på vitenskapelig personell, og at de har store problemer med rekrutteringen. Mitt spørsmål er om statsråden har gjort seg noen tanker om hvordan dette kan løses både i forhold til dagens situasjon og også i forhold til at man ønsker å øke antall studenter og eventuelt få et tannlegefakultet til.

       Det andre spørsmålet som jeg var inne på, gjelder et høringsnotat om statlig eierskap av sykehusene, hvor det står:

       « Ansvaret for tannhelsetjenesten var i utgangspunktet ikke planlagt inn i arbeidet med statlig overtagelse av sykehus. Sosial- og helsedepartementet har imidlertid fått en rekke innspill med forespørsel om hva som skal skje med tannhelsetjenesten. Dette har gitt departementet en forståelse for at det rimelig raskt bør tas stilling til framtidig eierskap og driftsform for denne tjenesten. »

       Da er mitt spørsmål igjen: Kan vi forvente en avklaring av situasjonen med hensyn til tannhelsetjenesten ganske raskt? Jeg tror at usikkerhet rundt dette spørsmålet vil bidra til å vanskeliggjøre situasjonen for fylkene. De har jo vanskeligheter nok som det er. Og hvis det skulle være usikkerhet om hvor dette skal plasseres i framtida, tror jeg at det vil bidra til å øke problemene både i forhold til det økonomiske og det administrative. De lever i et slags vakuum, og det vil føre til at man kanskje ikke prioriterer nettopp dette området. Det vil bli et tilbakeskritt, for tross alt har det vært en del positive signaler nå. Vi har lagt inn en del positive incitament for at det skal bli bedre. Så jeg kunne tenke meg å få noen signaler fra helseministeren på om det blir en rask avklaring av dette.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg vil knytte noen kommentarer til statsrådens innlegg, bare for å være sikker på at alt er klinkende klart. Han sa i sitt innlegg at han ønsker å legge vekt på de merknadene som er kommet fra komiteen, og han sier også at han har tolket det slik at komiteen ønsker en bred gjennomgang av tannhelsetjenestene. Men det er viktig å understreke at det skal munne ut i konkrete forslag i tilknytning til statsbudsjettet for 2002 når det gjelder trygderefusjonsordning for periodontitt. Det kan ikke være tvil om at en enstemmig komite ønsker det.

       Han sa også at han vil søke kontakt med fagmiljøer i Norge. Men jeg vil også anbefale statsråden å søke kontakt med fagmiljøer i land som har hatt refusjonsordninger bl.a for periodontitt i 30-40 år, og som har klart å gjøre noe med « barnesykdommene », slik at man slipper å gå i de samme fellene som man der har gjort. Det er et stort og banebrytende arbeid som skal gjøres på relativt kort tid, så jeg regner med at statsråden må sette inn betydelige ressurser for å kunne følge det klare pålegg sosialkomiteen har kommet med i de forslag til vedtak som skal fattes i dag.

       Jeg vil minne om at statsminister Olof Palme, sosialdemokrat, vant et valg i Sverige ved å innføre en ny tannhelsereform, og det kan jo være et signal for en arbeiderpartistatsråd å ta med seg på veien at befolkningen vektla dette svært mye da de la sine sedler i stemmeurnene ved det påfølgende valg.

       Jeg tenkte derfor jeg skulle spørre statsråden om han vil følge mitt råd om å søke informasjon og kunnskaper litt videre og ikke bare i norske miljøer, for man har stor erfaring på dette området ute, og også om hvordan han tenker å legge dette arbeidet opp, i og med at det er kort tid igjen til statsbudsjettet for 2002 skal fremlegges.

Statsråd Tore Tønne : Jeg har i løpet av debatten fått en del konkrete spørsmål som jeg skal forsøke raskt å gi noen tilbakemeldinger på.

       For det første: Fylkeskommunene kan, etter det jeg forstår, ikke pålegge kommuner å bidra økonomisk til opprettholdelse av tannklinikker. Det tror jeg er rimelig klart.

       Når det gjelder spørsmålet om fylkeskommuner fritt kan fastlegge takster for dekning av kostnader til tannhelsetjenesten, er regelen i dag at fylkeskommunen må følge de takster som er fastlagt av departementet. Men det er til vurdering om man også skal gjøre endringer i det regelverket.

       Når det gjelder framtidig organisering av og framtidig eierskap og driftsform for tannhelsetjenesten, er det flere som har spurt om det. Det er riktig at det også ble tatt opp i det høringsdokumentet som vi sendte ut om en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, og som det dreier seg om. Jeg vil gjenta, som jeg sa i mitt første innlegg, at en gjennomgang av hele tannhelsepolitikken også bør omfatte de spørsmål som gjelder organisering og driftsform og tilknytning, og jeg vil bidra til at det blir adgang for Stortinget til å drøfte dette på bakgrunn av en slik gjennomgang så snart som mulig. Men det vil jo også bli en mulighet for Stortinget til å drøfte dette i forbindelse med saken som fremmes i morgen om den framtidige organisering av spesialisthelsetjenesten i Norge.

       Når det gjelder spørsmålet om rekruttering fra utlandet og utdanning i utlandet, var jeg ikke innom det i mitt første innlegg. Jeg konsentrerte meg om behovet for å øke utdanningskapasiteten i Norge. Men inntil så skjer, vil man fortsette å bruke midler både til rekruttering av tannleger fra utlandet og til utdanning av nordmenn som ønsker å ta tannlegestudiet i utlandet.

       Når det gjelder spørsmålet om vitenskapelig personell ved universitetene, er det riktig, som det ble påpekt, at her ligger det en betydelig utfordring. Jeg må be om forståelse her for at dette ikke bare, nær sagt kanskje ikke i utgangspunktet, er et helsepolitisk ansvar, det er et utdannings- og universitetspolitisk ansvar, men det er en problemstilling som hele Regjeringen naturlig nok er opptatt av.

       Helt til slutt til det representanten Hedstrøm tar opp: Jeg mente å si at vi må konsultere fagmiljøer også i Norge, men selvfølgelig i utlandet, hvor man har større erfaringer på dette området enn hva man har i Norge.

       For øvrig takker jeg nok en gang for de råd representanten Hedstrøm gir når det gjelder opplegget av valgkampen.

       La meg også føye til at jeg med interesse merket meg at representanten Ballo understreket at dette er et av de områder hvor et nordisk samarbeid bør kunne kaste noe av seg på kort sikt. Det tror jeg er et godt råd, og det bør vurderes.

       Men på lang sikt er det jo først og fremst et spørsmål om å vurdere: Hva er det fremtidige behov i Norge? Vi står jo overfor det problem at vi allerede har den beste legedekning i verden i forhold til befolkningens størrelse, og fremdeles tror vi at vi trenger å øke kapasiteten. Jeg sier ikke at det samme nødvendigvis er tilfellet når det gjelder tannlegeutdannelse og tannhelsetjenesten, men det er en problemstilling som vi må legge avgjørende vekt på når vi skal planlegge for fremtiden.

       La meg også føye til en bemerkning som har sammenheng med min egen fartstid som universitetsmann. Jeg har registrert at internasjonalt diskuteres tannlegeutdannelsen og organiseringen av den, og trenden internasjonalt går ikke i retning av å opprette nye odontologiske fakulteter. Den går isteden i retning av å definere tannlegetjenesten som en spesialitet innenfor legetjenesten, og også ta konsekvensen av det når det gjelder forskning og undervisning på dette området. Det tror jeg også at vi i Norge bør vurdere grundig.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Jeg bad om en merknad etter Lønnings innlegg. Jeg vil påpeke at jeg som forslagsstiller, og som den som også har tatt opp dette i forhold til utdannelsen i Tromsø, også skriftlig har foreslått overfor komiteen at saken burde forelegges utdanningskomiteen, men at jeg ikke fikk flertallet med på det. Og det er grunnen til at utdanningskomiteen ikke har hatt denne saken til behandling.

       Når det ytterligere gjelder de forslagene som foreligger, har jeg diskutert med medforslagsstillerne til de forslagene som SV står bak, og det gjelder også forslaget om et tannlegestudium ved Universitetet i Tromsø. Det ville være veldig uheldig om det ble nedstemt her i salen, for jeg oppfatter at det er ganske klare signaler som kan gå i retning av at man faktisk etablerer et tannlegestudium i Tromsø. Både det forslaget og de øvrige forslag som SV står bak, ønsker vi derfor å omgjøre til oversendelsesforslag til Regjeringen.

       Så er det et forslag vi ikke står bak. Det blir litt av det samme som Senterpartiet var inne på her tidligere - det kunne vi godt ha stått bak. Det gjelder forslag nr. 3, og i den grad det fremmes, kan vi godt være med og stemme for det. Men jeg vil anmode forslagsstillerne om at det også blir et oversendelsesforslag, slik at mindretallsforslagene i sin helhet blir det. For her er det jo lagt føringer også via merknadene som trekker i samme retning som det forslagene gjør.

Ola D Gløtvold (Sp) : Som jeg annonserte i innlegget mitt, er vi med på samtlige forslag fra nr. 3 til nr. 7. Og når representanten Ballo nå tar opp dette med oversendelse, at vi gjør om disse forslagene til oversendelsesforslag, så støtter jeg det. Forslag nr. 3 blir da omgjort til oversendelsesforslag, og de øvrige forslag som vi er med på, er vi også enige om kan gjøres om til det.

       Så bare en liten replikk til representanten Lønning. Han var inne på at det nærmest var uforsvarlig sakshåndtering å komme med et forslag om at det bør igangsettes tiltak for å starte opp et tannlegestudium ved Universitetet i Tromsø. Jeg skal ikke gå inn på hva som har vært sagt og diskutert i komiteen i den sammenheng, men jeg kan i hvert fall referere til eget parti og egen gruppe. Vi har hatt en kommunikasjon når det gjelder dette - også med representanten i kirke- og undervisningskomiteen - og vi stiller oss bak et slikt forslag. Så det er altså kommunisert med fagkomiteen der.

Sverre J Hoddevik (H) : Uten å forlenge debatten unødig, var det fristende å knytte en del kommentarer til dette spennende tema. Jeg kan medgi at jeg kjenner dette fagproblemet rimelig bra. Mitt første bekjentskap med det offentlige tannhelsevesenet var riktignok som pasient, men jeg har deltatt som arbeidstaker i en rekke år, i alle fall etter midten av 1970-tallet.

       Jeg vil gi ros til komiteen, som har gitt dette temaet et løft uten å skifte sol og vind mellom de ulike partier. Det er samlet sett et løft for tannhelsetjenesten det som kommer fra komiteen nå.

       Når det gjelder studieplasser og slike ting, har jeg ikke noe oppsiktsvekkende å komme med, bortsett fra at det er en rekke ytre rammebetingelser som styrer rekrutteringen. Jeg vil bare minne om at i nær fortid har man også på grunn av ytre omstendigheter hatt problemer med å fylle de studieplasser som har vært tilgjengelige ved de universitetene hvor vi har hatt slik utdannelse.

       Min hovedbemerkning går til dette med forankring i framtida. Og det er jo naturligvis et åpent spørsmål. Jeg vil minne om at den offentlige tannhelsetjenesten hadde sin glanstid fra 1959 og framover til 1975, da det var en statlig tjeneste. Uten direkte til forkleinelse for fylkeskommunen er det iallfall slik at man må tenke seg nøye om før man fjerner blikket fra en framtidig statlig forankring. Og om noen skulle finne på å tillegge primærkommunen et ansvar her, så snakker vi om helt andre primærkommuner, med en helt annen kompetanse og av en helt annen størrelse enn det vi har i dag. Så slipp nå ikke fokus på en bra statlig historie for denne tjenesten!

Harald T Nesvik (Frp) : Først en liten kommentar til representanten Ballo. Jeg tror at for oss, og sikkert også for flertallet i komiteen, er grunnen til at man ikke har sendt over forslaget om tannlegeutdanning til undervisningskomiteen for uttalelse, at man i den komiteen ikke ønsket å behandle det, fordi hele saken hørte inn under sosialkomiteens fagfelt og ikke under kirke- og utdanningskomiteens.

       Videre har vi fra en del partier snakket litt sammen. Og etter de signalene som er kommet fra helseministeren i dag, vil vi gå inn for å oversende alle mindretallsforslagene i innstillingen til Regjeringen, slik at det blir gjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.

       (Votering, se side 2601)