Karin Kjølmoen (A)
(ordfører for saken):

Randi Karlstrøm (KrF) : Kristelig Folkeparti har to talere i denne sammenheng, og jeg skal konsentrere meg om forslaget om ekstraordinær støtte til reindriftsfamilier i krise. Vi har lagt fram et forslag i dag der vi ber Regjeringa om å utforme retningslinjer for den ekstraordinære støtta til disse familiene, slik at man har som formål å gi støtte til alle som driver lovlig reindrift, uavhengig av om de de seinere år ikke har oppfylt slaktekravet reindriftsavtalen stiller.

       Bakgrunnen for at et slikt forslag fremmes er uro for at denne krisepakka ikke skal komme fram til den gruppa som trenger det aller mest. Vi vet at for å oppfylle slaktekravet må man ha dyr man kan slakte. Flere familier har i flere år nå slaktet livdyr for å oppfylle slaktekravet, og så kommer man til et visst punkt da man ikke lenger kan oppfylle slaktekravet.

       Det finnes sjølsagt også andre motiv for ikke å oppfylle slaktekravet, der man kan oppnå økonomisk gevinst på andre måter. Men det er helt klart at det er enkelte som har hatt til hensikt å komme innenfor reindriftsavtalen, men som ikke klarer å oppfylle slaktekravet og dermed faller utenfor de ordninger som finnes. Denne effekten over år er en av årsakene til at flere familier har kommet i en økonomisk krise som de ikke klarer å komme seg ut av.

       I brev til departementet ble det spurt om hvor mange av dem som er rammet av krisa, som ikke omfattes av reindriftsavtalen. Departementet svarer da: « Vi har ikke noe eksakt tall for hvor mange som er rammet av krisa som ikke omfattes av reindriftsavtalen, » men viser til en tabell som ligger ved, som viser et bilde av situasjonen.

       Jeg mener helt klart at dette er informasjon som departementet bør skaffe seg ganske nøyaktige tall over før disse retningslinjene utformes. Hvis man ser på oversikten over driftsenheter, viser det seg bl.a at i Vest-Finnmark faller 64 % av driftsenhetene, reindriftsutøverne, familiene, ut av avtalen, fordi de ikke oppfyller kravet. Det vil si at 64 % av reindriftsutøverne får ikke nytte eller gode av reindriftsavtalen. Da taper de betydelig med inntekt.

       Det er som sagt mange årsaker til dette, men jeg er veldig opptatt av kombinasjonen rovdyr - beitesvikt, og at den kommer riktig fram. Men jeg erkjenner også at de opplysningene kan være vanskelige å få tak i. Det verste for mange er kombinasjonen rovdyrtap, mangel på erstatning pluss at man ikke kan oppfylle slaktekravet. At man ikke kan oppfylle slaktekravet, kan man vel ikke si kommer av reindriftsavtalen. I tillegg har man faktisk heller ikke kjøtt å selge og leve av på den måten. Det er jo en viktig del av inntekten sjølsagt. Dette baller på seg år etter år.

       Jeg tok opp denne problemstillinga med landbruksministeren i spørretimen for en tid siden og fikk for så vidt ganske gode signaler der. Jeg viser til den ordvekslinga da. Jeg vil bare si at hovedpoenget er at en krisepakke i reindrifta skal være en krisepakke for dem som er i krise, og ikke bare til dem som i dag er godkjent av reindriftsavtalen. Effekten av rovdyrtap er vanskelig å fastsette klart, og saka er uoversiktlig. Denne krisa utvikler seg over flere år og har flere årsaker. Vi i Kristelig Folkeparti ønsker ikke at krisa skal bli utnyttet til det som mange oppfatter som en rå, ufrivillig strukturrasjonalisering, og at man kommer i skade for å forsterke eksisterende skjevheter. Vi er veldig interessert i hvordan ministeren vurderer dette forslaget.

       Jeg vil bare si til slutt at det er en kjempeutfordring videre å få til ny næringsutvikling i reindrifta og ikke bare på kjøtt. Jeg er veldig negativ til det som nå utvikler seg, at reinflyttinga i større og større grad foregår med trailer, og at man mister mye av det kulturelementet og kulturargumentet som reindrifta har, også i verdiskapingssammenheng.

Ivar Kristiansen (H) : På melkesektoren er vel kanskje den aller største utfordring, både for produsentleddet og foredlingsleddet, at konsumet fortsatt går ned, og at man for året som sådan kan forvente at vi ifølge vårt WTO-reglement og avtalen med WTO har anledning til å produsere ca 1,5 millioner liter melk. Det betyr at fortsatt vil det være en utfordring å kunne få en større balanse i markedet, samtidig som det fortsatt vil være nødvendig å legge opp til en politikk hvor det kjøpes kvoter fra statens hånd. Det gir selvfølgelig det utfallet at dette igjen har en anstrengende virkning overfor den økonomiske situasjonen i alle ledd innenfor melkeproduksjonssektoren.

       Samtidig er det vel bare å slå fast at på tross av de endringer og tiltak som har vært satt i verk for å sikre reell konkurranse innenfor meierisektoren, har Q-meieriene hatt store problemer med å oppnå lønnsom drift. Det er viktig å sikre de uavhengige meieriene rettferdige rammebetingelser. Dagens system er opprinnelig utformet nettopp for å unngå konkurranse. De reglene som vi har, som skal sikre konkurranse, er rett og slett ikke gode nok og gjør det mulig for Tine å bestemme på hvilke vilkår konkurransen skal foregå. Dagens tiltak for å sikre Q-meieriene og konkurransen på melkemarkedet fortsatt liv er en midlertidig ordning som må erstattes av et mer rettferdig system som sikrer både samvirket og de uavhengige produsentene rettferdige rammebetingelser.

       Når det nå skal settes i gang et arbeid med sikte på å finne frem til en ny markedsordning for melk, er det viktig at utredningen foretas av et uavhengig miljø som fordomsfritt kan vurdere hvilken løsning som på sikt er best for både forbruker, melkeprodusent og ikke minst konkurransen i markedet.

       Når det gjelder tiltak overfor kugalskap, har jeg bare lyst til å slå fast at vi synes departementet på en ryddig og klok måte fulgte opp en vanskelig situasjon på ettervinteren og tidlig på våren, og at vi så langt støtter Regjeringen på dette området.

       Så til slutt til forslaget fra mellompartiene som er lagt frem. Jeg vil sterkt oppfordre til, som det er blitt gjort tidligere i debatten, at man oversender dette forslaget, for det kan rett og slett ikke være tilstrekkelig gjennomarbeidet. Det innebærer for det første at dagens forhandlingsregime vil måtte avløses, hvor en skal sette til side en del av forutsetningene og regelverket i dagens rammeverk for avtale mellom staten og reindriftsnæringen, den såkalte reindriftsavtalen. Den vil jo rett og slett måtte oppløses hvis forutsetningene i forslaget skal vedtas.

       Jeg er heller ikke sikker på at denne type forslag, som er så upresist i formen, som er ment å skulle sikre de svakeste, men som kan ha den effekt at en vil gi det største bidraget til dem som ikke har behov for nødhjelp og assistanse, er til det beste for næringen som sådan. Vi har et regime som går på erstatning når det gjelder tap på grunn av rovvilt, og vi har en reindriftsavtale som etter min oppfatning, med enkelte nyanser, fungerer godt nok, og som også gjennom årets avtale sikrer en solid økning i rammen som legges inn i den eksisterende reindriftsavtale. Så denne type forslag vil ha en større negativ effekt for reindriftsnæringen enn det jeg tror forslagsstillerne egentlig har som siktemål når de legger frem dette forslaget. Så jeg anbefaler sterkt forslagsstillerne om å få dette oversendt.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Landbruksdepartementet har lagt frem forslag om endringer under enkelte kapitler og poster i statsbudsjettet for 2001. I tillegg er det fremlagt forslag om endrede målpriser. Det er bred enighet i komiteen om at det må gis ekstrabevilgninger for å få dekket kostnadene med det utvidede overvåknings- og kontrollprogram for kugalskap. Selv om Norge er best i klassen når det gjelder BSE-status og -forebygging i Europa, følges likevel EUs vedtak opp når det gjelder utvidelse av overvåkningsprogrammet for BSE. Tiltakene gjennomføres ikke for å komme på samme sikkerhetsnivå som Europa, men for å ta vare på det trygghetsforspranget Norge har.

       Det er delte meninger om hvordan tiltakene skal finansieres. Regjeringen foreslår at regningen for forebyggende tiltak finansieres ved en omdisponering av bevilgningen på inneværende jordbruksavtale med 43 mill. kr og 15 mill. kr i egenandel for næringen, mens forbrukerne må ut med 42 mill. kr i økte priser på svinekjøtt, egg og fjørfekjøtt. Fremskrittspartiets primære standpunkt er at de samlede kostnader for tiltakene mot kugalskap skal finansieres over statsbudsjettet. Det er urimelig at kostnadene knyttet til de nye tiltakene mot BSE skal belastes husdyrprodusentene. Jeg har imidlertid registrert at partene har kommet til enighet om kostnadsdekningen i de ekstraordinære jordbruksforhandlinger, og derfor vil det ikke bli fremmet bevilgningsforslag fra vår side. Fremskrittspartiet vil likevel signalisere at vi mener produsentene ikke skal finansiere nye kontrolltiltak mot BSE som vil komme.

       Stortinget har vært opptatt av at det må sikres reell konkurranse på melkesektoren. TINE Norske Meierier har vært tilnærmet monopolist, og det har vært svært vanskelig å skape konkurranse i foredlingen basert på åpne, sammenlignbare og like forhold. Det er derfor innenfor dagens gjennomregulerte landbruksproduksjon, hvor melkesektoren er den mest gjennomregulerte, svært viktig at man kommer til en midlertidig ordning med Q-meieriene, som har betydelige problemer, bl.a på grunn av dårlige rammebetingelser.

       De reglene som eksisterer i dag, oppleves som urettferdige og oppfordrer ikke til konkurranse. Nye konsummelkmeierier må knytte seg til melkeleverandører fra dag 1, fordi de ikke kan basere seg på Tines forsyningsplikt, som er blitt begrenset. Selv om de som starter opp skulle ønske konsummelkproduksjon i stor skala, må de foreta en gradvis kapasitetsoppbygging, da det tar tid å skaffe seg egne leverandører. Dette skyldes at kvoteordningen for melk i praksis gir meierisamvirket kontroll over råvaren. Det gjør oppstartfasen særlig vanskelig for konsummelkmeierier.

       Fremskrittspartiet er primært imot at all melk skal produseres innenfor kvoter. Ved å oppheve kvotesystemet i melkeordningen vil mulighetene for fri konkurranse og alternative aktører bli betydelig bedret. Vi står alene om å mene dette. Derfor må vi subsidiært jobbe for å finne akseptable ordninger for Tines konkurrenter innenfor det bestående system. Fremskrittspartiet imøteser den utredning som skal gjennomføres i regi av NILF og samarbeidspartnere for å etablere konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt.

       I Øst- og Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder har bl.a rovdyr og ekstremt vinterklima medført produksjonstap og påfølgende økonomiske problemer innenfor reindriften. For oss er det viktig å sette reintapene i sammenheng med overbeiting av lavbeiteområder som har pågått over mange år. Den kraftige nedbeiting og miljøkatastrofen vi har sett utvikle seg, har ikke latt seg løse gjennom planøkonomisk styrte tiltak og tilskudds- og reguleringsordninger som har vært forsøkt tidligere. Bevilgningene som foreslås, vil ikke ha noen positiv innvirkning på det forhold at nedbeiting forårsaket av rein har skadet over 70 % av økosystemet på Finnmarksvidda. Det vil ikke ha noen som helst positiv innvirkning eller gi resultater i form av løsninger av driftsmessige, miljømessige eller dyrevernmessige problemer. Derfor vil Fremskrittspartiet motsette seg den foreslåtte bevilgning.

Morten Lund (Sp) (komiteens leder):

       Senterpartiet vil slutte seg til de bevilgningsendringer som er foreslått i proposisjonen, men vi har også kritiske merknader til de temaer som er behandlet.

       Først til driftsstøtten til Q-meieriene. Stortinget har bedt om at det skal bli en reell konkurranse i melkemarkedet, og Stortinget har bestemt hvordan konkurransereglene skal utformes. Det har ikke vært sagt før nå at vi skal ha fri konkurranse, koste hva det koste vil. Men det er det som ligger i proposisjonen, og Regjeringen foreslår det, for den vet at den har støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet til det. Det som står her, og det som ligger bak, er å la Q-meieriene få det de ber om, og at sugerøret skal settes inn i jordbruksavtalens midler. Jeg synes det er en veldig betenkelig utvikling. Disse meieriene får opprettholde en høyere pris til sine melkeleverandører enn andre, og fortsatt skal de få ekstra statsstøtte.

       Det har blitt foretatt endringer i markedsordningen for melk etter faglige utredninger og forhandlinger, og det har nå blitt gitt en særlig startstøtte over fem år til disse meieriene. Nå skal den økes. Jeg mener dette er en karikatur på fri konkurranse. Det garanteres en merpris til leverandørene til Q-meieriene, eierne trenger ikke å ta sitt ansvar som eiere, og det er ingen fasthet fra det politiske flertallet når det gjelder vilkårene framover.

       Forskjellen mellom samvirkemeieriene og Q-meieriene og grunnen til problemene innenfor Q-meieriene er etter min mening at samvirket eies av folk som har bygd opp stor kapital uten å ta ut utbytte. De har vært villige til å akseptere pristrekk ved alle investeringer i sitt lokale meieri opp gjennom tiårene, og de får fortsatt slike belastninger. Jeg kjenner til at noen ganger ble det utbetalt null øre pr. liter melk, fordi det rett og slett var tomt i meieriets kasse.

       Tine har byggende eiere, og det er årsaken til at vi har fått den situasjonen som vi har. Tine står derfor solid. Det må ikke føre til at Tines eiere skal straffes for at vi skal få konkurranse.

       Jeg mener det ikke kan fortsette slik, men landbruket har da tatt til etterretning at Regjeringen har et flertall i Stortinget for sine forslag. De utredningene som skal foretas, er jeg enig med Høyre i at skal være uavhengige utredninger, men når de foreligger, må det være det som legges til grunn for det som skal ytes fra fellesskapet.

       Så over til merkostnader på grunn av kugalskap i andre land. Vi har i Norge ikke behov for å importere levende storfe, og vi har ikke hatt behov for det. Behovet for avlsmateriale når det gjelder storfe, har vi kunnet dekke ved å importere embryo. Det har vært faglig sterke advarsler mot å importere ny smitte ved at vi importerer levende storfe. Det har vært sterk motstand mot slik import fra forbrukerne, og det har vært sterk motstand fra landbruket. Og Senterpartiet har da sluttet seg til det.

       Den risikoen som måtte finnes for å ha fått inn smitte av kugalskap, skyldes kun liberalisering av dyreimport og fôrimport. Og det er myndighetenes ansvar. Jeg mener derfor det er feil å sende regningen for tiltakene som nå har blitt iverksatt, til forbrukerne og til landbruket. Det skulle ha vært dekket over statsbudsjettet; det er det eneste logiske etter Senterpartiets mening.

       Landbruksorganisasjonene har i de ekstraordinære jordbruksforhandlingene mens krisen var på topp, gått med på en fordeling av ekstra kostnader fram til 1. juli 2001, som da overfører en del av belastningene til forbrukerne og til landbruket. Fordi den enigheten ble oppnådd, vil Senterpartiet fravike det prinsipielle standpunktet som vi har.

       Regjeringens argument for at landbruket skal delta, er, slik det står i proposisjonen, å sikre forbrukernes tillit til norsk kjøtt. Det var nettopp derfor landbruket ville ha nullimport av levende dyr og av fôr. Fordelingen av kostnadene senere må skje på et fritt grunnlag, uavhengig av det som her har skjedd.

       Så til slutt litt om det utvidede testprogrammet for storfe. Det har fra faglig hold som komiteen har vært i kontakt med, ikke vært lagt skjul på at det kan settes spørsmålstegn ved fornuften av å gjennomføre det utvidede programmet. Det koster mye penger, og det har også blitt sagt nokså rett ut at ut fra en faglig vurdering og ut fra norske forhold kunne de pengene ha blitt brukt bedre ved å bruke dem på andre ting. Vil det bli foretatt en ny faglig vurdering ut fra den situasjonen vi har i Norge i dag?

Karin Andersen (SV) : SV vil slutte seg til innstillingen, men vi har noen merknader til den.

       Når det gjelder tiltak mot kugalskap, støtter vi det Regjeringa her har gjort, men vi er, i likhet med sentrumspartiene, veldig bekymret for om vi ikke greier å finne fram til også noen andre tiltak som kan begrense smittefaren generelt. Det må være lov å spørre seg om handel med levende dyr er nødvendig - ministeren har jo sjøl anbefalt import av embryo og sæd isteden - og om det ikke fra Regjeringens side også kunne tenkes noen andre grep for å dempe smitterisikoen videre. Det er kommet veldig mange sterke signaler fra mange partier og fra ministeren om at det trengs en nytenking i landbruket for å møte problemene på smittefaresida. Og da trenger vi mange tiltak.

       Når det gjelder hvordan utgiftene skal dekkes, har SV helt fra saken rullet opp, støttet tredelingen med hensyn til inndekningen av utgiftene. Vi mener det er fornuftig. Det oppleves sikkert urimelig for en del produsenter at de skal bære deler av kostnadene her, men hvis vi skal få lagt om landbruket i miljøvennlig retning, tror jeg det er viktig at både myndighetene, produsenten og forbrukeren får et fornuftig begrep om hva prisen på dette er.

       Når det dreier seg om de tiltakene som er foreslått for reindriften, går vi inn for dem. Men vi vil også uttrykke en veldig sterk bekymring over miljøsituasjonen, den økologiske krisa, på Finnmarksvidda. Den er dramatisk, og den krever faktisk dramatiske tiltak. Når det gjelder forslaget som sentrum har lagt på bordet her i dag, vil jeg støtte dem som sier at dette forslaget bør oversendes, for det inneholder elementer som jeg tror kan virke i feil retning. Det er riktig at enkelte produsenter kan komme opp i en økonomisk krise nå, men den økonomiske krisa blir jo langt større hvis den økologiske krisa får lov til å fortsette å utvikle seg. Derfor syns ikke SV at det er riktig nå å gripe inn i det arbeidet som Regjeringa er i gang med, men vil på det sterkeste støtte Regjeringa i at her er det nødvendig med kraftige tiltak.

       Når det dreier seg om melkeproduksjonen, deler SV mange av de bekymringene som Morten Lund fra Senterpartiet framførte, men vi vil samtidig påpeke at når det gjelder den samvirkeordningen vi har hatt, som har vært en solidarisk ordning, og som har bygd opp verdier - hele resonnementet der er riktig - er det også riktig å si at de store samvirkeorganisasjonene ikke har greid å møte nye krav verken fra forbrukere eller produsenter, bl.a når det dreier seg om sentraliseringspolitikken. Der har det vært kraftige protester. Og det er også en av grunnene til at det har kommet opp nye produsenter, og at forbrukerne har etterspurt andre produkter. Så her er det et samspill. Vi støtter det Regjeringa gjør nå, men vi vil forbeholde oss retten til å komme tilbake til saken når vi ser hvordan det utvikler seg, og hvilke langsiktige tiltak Regjeringa setter inn for å få en fornuftig situasjon når det gjelder melkeproduksjonen, som både tar vare på solidariteten i betalingsordningene til produsent og i tillegg sikrer at det er mulighet for andre som ønsker å utvikle seg ved siden av de store, tunge samvirkeorganisasjonene.

       Det er dumt at produksjonen ønskes så effektiv og så industrialisert at det går ut over helsemessige aspekt. Det er dumt at en da i neste omgang må bruke midler og ressurser på problemer som er en konsekvens av høye effektivitetskrav. Kugalskap kan være et slikt utfall. Og kostnadene ved slike epidemier og forebygging av slike er etter Venstres mening et klart samfunnsansvar. Derfor bør slike kostnader dekkes over statsbudsjettet og ikke belastes produsentene.

       I den foreliggende saken har organisasjonene og staten kommet til en avtale, og det tas til etterretning. Men hvis liknende situasjoner oppstår i framtiden, har Venstre ved dette gjort sitt syn gjeldende med hensyn til hvordan kostnadene skal dekkes.

       Når det gjelder Q-meieriene, er det klart at her er det en liten produksjon, og det medfører skalaulemper. Vi ser at det er et problem å få til lønnsom drift. Dagens system med prisutjevning etter melkeanvendelse utgjør en viktig del av det landbrukspolitiske systemet for melkesektoren. Det er også viktig med konkurranse på områder som dette, men det må være innenfor gitte rammer. Det er viktig at all konkurranse mellom aktørene framover skjer på reelle og likeverdige vilkår, og derfor ser vi fram til en nærmere og grundigere vurdering når det gjelder Q-meierienes plass i melkesektoren.

       Vi registrerer igjen at Fremskrittspartiet ikke ønsker konsesjoner når det gjelder melkeproduksjon. Jeg reflekterer ofte over hvilket landbruksbilde vi hadde hatt i Norge hvis Fremskrittspartiets politikk skulle blitt gjennomført på et slikt område. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet står alene om slike tanker.

       Ellers støtter Venstre de merknadene som kommer fra sentrumspartiene, og det forslaget til vedtak som ligger her.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen : Stortinget behandler i dag spørsmålet om ekstrabevilgninger til tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q-meieriene og ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder. Landbruksdepartementet har foreslått at det gjøres endringer under enkelte kapitler og poster i statsbudsjettet for 2001. I tillegg er det fremmet forslag om endrede målpriser i jordbruksavtalen.

       Jeg er tilfreds med at komiteen har sluttet seg til forslaget om ekstrabevilgninger innenfor inneværende jordbruksavtale for å dekke deler av kostnadene forbundet med det utvidede overvåkings- og kontrollprogrammet for kugalskap, BSE.

       Regjeringen legger til grunn at testprogrammet utvides til å gjelde alle dyr over 30 måneder fra 1. juli, men vil likevel ikke gå lenger i testing enn hva våre naboland gjør. Departementet arbeider videre med et forslag om hvordan et utvidet testprogram for alle storfe eldre enn 30 måneder skal finansieres, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med den nærmere utformingen av forslaget.

       Jeg har merket meg at en enstemmig komite er enig i Regjeringens forslag om midlertidige tiltak overfor Q-meieriene. Forslaget innebærer at det skal gis et særlig tilskudd til eksisterende små konsummelkmeierier fram til 1. januar 2003. Dette skal for 2001 finansieres gjennom en økning av post 73 kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen. Jeg er glad for at komiteens flertall er enig i at det ville vært uheldig for konkurransen innenfor meierisektoren dersom Q-meieriene på nåværende tidspunkt skulle bli tvunget til å avvikle sin produksjon. Jeg er alvorlig redd for at vi ikke ville fått nye konkurrenter til å etablere seg innen konsummelksektoren i overskuelig framtid dersom dette hadde skjedd.

       Jeg har imidlertid forståelse for de merknader komiteens mindretall fremfører om at Q-meieriene hittil har kommet med produkter hvor de har store skalaulemper. Fra departementets side har vi gitt Q-meieriene det råd at dersom nye aktører skal evne å konkurrere med TINE Norske Meierier, kreves det større kreativitet og mer utradisjonell satsing enn det vi hittil har sett. Jeg er også enig i at prisutjevningssystemet må være basert på at det enkelte meieri har ansvar for egen lønnsomhet. Det klare målet for konkurransen innenfor sektoren på lang sikt er at denne skal skje på likeverdig og åpent sammenlignbare vilkår.

       Tida fram til 1. januar 2003 skal vi bruke til å utrede forutsetningene for konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt. Vi må se på hvilke forutsetninger som må være til stede for at vi skal få en konkurranse som oppfyller de mål vi har med konkurransen.

       Jeg er videre tilfreds med at komiteen sier seg enig i at det gis en tilleggsbevilgning i inneværende budsjettår for å avhjelpe den situasjonen som har oppstått i deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder etter store tap og produksjonssvikt. Jeg vil derfor umiddelbart etter dagens behandling ta de nødvendige kontakter med øvrige departementer, med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om retningslinjene for ordningen, slik at ekstrautbetalingene kan skje så raskt som mulig - og så raskt som mulig er ganske viktig i denne sammenheng.

       Jeg registrerer innlegget som representanten Karlstrøm har holdt her i dag, og jeg har selvfølgelig også registrert det forslaget som er fremmet fra de tre sentrumspartiene. Jeg ber om forståelse for at det er vanskelig på stående fot fullt ut å kunne overskue konsekvensene av forslaget, men jeg mener å registrere en positiv vilje både i innlegget fra Karlstrøm og i forslaget. Jeg vil derfor grundig vurdere forslaget dersom Stortinget følger de mange oppfordringer som har kommet om å oversende forslaget.

       Jeg er interessert i å høre hvor langt Regjeringen er villig til å gå for å imøtekomme krav fra eierne i Q-meieriene. Er det slik at ethvert krav fra disse meieriene vil bli akseptert? Vil de økonomiske kravene bli belastet de produsentene som sier nei takk til tilbudet om merpris fra Q-meieriene, og som prioriterer det fellesskapet som er bygd opp gjennom flere generasjoner, og som har vært grunnlaget for et landsdekkende landbruk i dette landet? Jeg mener det er urimelig at andre skal straffes fordi Stortinget vil ha en reell og fri konkurranse. Skal ikke eierne i slike bedrifter ha et langsiktig perspektiv, regne med å ha tap i noen år før de kommer ovenpå, slik som svært mange andre eiere innenfor næringslivet har? Ut fra de navnene på eiere i disse meieriene som nevnes, skulle en absolutt tro at de hadde ryggrad til å tåle det.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen : Som jeg sa i mitt innlegg, er grunnholdningen i det Morten Lund her gir uttrykk for, noe jeg har forståelse for. Men la meg prøve å beskrive hva jeg tenker om denne utfordringen.

       Det er ingen tvil om at vi sliter med å finne en god modell for hvordan vi skal organisere dette med konkurranse innenfor melkesektoren. Vi har prøvd flere ganger, senest i forbindelse med jordbruksoppgjøret i fjor, å få på plass en modell som kan være langsiktig i forhold til en melkesektor med konkurranse. Det er mye som tyder på at vi fortsatt ikke har funnet den modellen som kan være et bærekraftig utgangspunkt for en langsiktig konkurransesituasjon. Derfor har vi bestemt oss for at vi nok en gang skal gjennomgå hele konkurransesituasjonen i melkesektoren generelt og i konsummelksektoren spesielt. Vi har denne gang bestemt oss for å få en uavhengig utredning i tilknytning til spørsmålet, og NILF, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, skal foreta utredningen sammen med andre aktører. Den skal være ferdig innen 1. januar 2003. Det er det langsiktig viktige.

       Og det har vært slik at når vi fra departementets side har konkludert med at vi fortsatt ikke er fornøyd med modellen, så har det vært viktig at den aktøren som jo er på banen, som en konkurrent i konsummelkmarkedet, kan få rimelige arbeidsvilkår, slik at de ikke går konkurs i påvente av denne utredningen. Det er ikke slik at ethvert krav fra Q-meieriene er innfridd. Men nå har vi kommet fram til en forståelse med Q-meieriene som går på at de vilkårene de nå har, er rimelige, og vil fungere fram til 1. januar 2003. Og det har vært hensikten med ordningen.

Randi Karlstrøm (KrF) : Jeg er veldig glad for den vurderingen ministeren gav uttrykk for når det gjelder det forslaget som sentrumspartiene har fremmet, og holdningen til det som er vår intensjon. Vi aksepterer at forslaget blir omgjort til et oversendelsesforslag, fordi vi føler at saken er i gode hender.

       Jeg ser også dette med at dette kan skje så raskt som mulig, som et stort poeng. Men jeg vil minne om at det allerede er kommet signaler fra bl.a ordføreren i Karasjok, Kjell Sæther, om at pengepotten kanskje er for liten. Så da får i så fall ministeren komme tilbake til Stortinget, hvis det faktisk er et reelt problem.

       Jeg synes det er trist for reindriften at man stadig må be om krisepakker. Og alle de negative oppslagene næringen får, er en stor belastning for utøverne. Derfor er det utrolig viktig å komme inn i et mer positivt spor.

       Dette med verdiskapingsprogrammet rundt reinkjøtt er veldig viktig, en flott satsing som jeg støtter fullt ut. Men det er også videre viktig å satse på de mer tradisjonelle miljøvennlige driftsformene. Og i den sammenheng tror jeg det er utrolig viktig å høre på de signaler kvinnenettverket gir angående landbrukspolitikken. Jeg tror det er tid for nå virkelig å høre med dem og bestefedrene i hornet hva de mener om reinflytting med trailer - om dette er den riktige utviklingen for næringen. Det haster litt. Vi har tapt ti år, med et omstillingsprogram som i stor grad ikke har lyktes i forhold til det som var ambisjonen. Så jeg ønsker ministeren lykke til med det viktige arbeidet.

       Jeg er opptatt av at vi skal få de norske helsefaglige vurderingene, og at det legges til grunn. Ut fra den kontakten komiteen har hatt med våre helsefaglige myndigheter, er det i hvert fall tydelig at det stilles faglige spørsmål ved om det i Norge er grunnlag for å foreta den store testingen som legger beslag på så mye penger og så store faglige ressurser for å få gjennomført programmet, og også selvfølgelig i forhold til andre helsetiltak som vi kunne ha brukt de pengene på. Så mitt spørsmål er da: Vil det bli foretatt en faglig vurdering av norske helsefaglige myndigheter om behovet for den utvidede testingen som er bebudet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen : Ja, det er helt naturlig at vi har kontakt med norske helsefaglige myndigheter, ikke bare Folkehelsa, men også på dyresiden, dvs. veterinærinstutt, dyrehelsetilsyn osv. Men mitt poeng med å knytte det jeg sa i innlegget mitt, opp til våre naboland, har to sider. En side av denne saken er selvfølgelig de rent faglige vurderingene. De er en del av det hele.

       Den andre siden av saken er den opplevde trygghet som forbrukerne til enhver tid går og føler på. Hvis beslutningen i EU-systemet til slutt - nå er jo den til vurdering - går ut på at man bestemmer seg for at det i hele EU skal gjennomføres full testing av alle dyr over 30 måneder, altså at en slik testing skal gjennomføres både i Sverige og i Finland, som jo også er BSE-fri pr. i dag, så er det min vurdering at det vil være uklokt av oss å si at vi ikke skal gjøre det samme i Norge. For da tror jeg vi markedsmessig kan bli møtt med at « og i tillegg er alle våre kyr testet ». Og selv om vi har stor grad av tillit til den norske dyrepopulasjonen, vil jeg tro og mene at det vil være klokt av oss at vi i så fall i hvert fall over noen tid, et år eller to, tester samtlige dyr før vi eventuelt på et selvstendig grunnlag med basis i de funnene vi da har, ber om å vurdere en annen testform.

       Når det gjeld kugalskapsspørsmålet, gjorde saksordføraren i innlegget sitt ein visitt til Kristeleg Folkeparti og Venstre, og var litt overraska over desse partia. Det er kanskje nødvendig å minne om forhistoria: Desse partia røysta imot veterinæravtalen, men eit fleirtal i Stortinget ynskte den, og difor la regjeringa Bondevik til rette for den, og det må ein sjølvsagt forvalte ut frå.

       Det diskusjonen om skjønn har gått på, er: Når har ein nok helsefagleg grunnlag til å innføre mellombels forbod? I innstillinga går det klart fram at vi går inn for det, og at vi ynskjer å vurdere det vidare òg.

       Akkurat no vil eg konsentrere meg om dette med mellombels forbod mot import av levande dyr. Vi har fått ein heilt spesiell situasjon i Europa, og det måtte vere interessant - når det no held på å roe seg - å prøve ut ikkje nødvendigvis eit mellombels importforbod av slakt og varer, men eit mellombels forbod i forhold til levande dyr, slik at den plattforma vi har i Noreg - og delvis òg i resten av Skandinavia, men i alle fall i dette tilfellet i Noreg - ikkje vert tilført det største risikomomentet, som all forsking seier er levande dyr. Det måtte vere interessant å ta det opp i forhold til forhandlingane. Det er opplagt at vi må følgje dei avtalane som ligg føre, men samstundes burde det vere interessant for Europa at det finst nokre område som faktisk er smittefrie. Det går elles fram av innstillinga kva vi meiner om måten dette skal finansierast på, men vi sluttar oss altså til forslaga til vedtak.

       Så litt om tiltaka. Eg er samd i den vurderinga som statsråden no gjorde, at dersom EU bestemmer seg for eit så stort testprogram, så vil det vere uansvarleg at ikkje vi gjer det same. Det har noko med status å gjere. Samstundes er det eit paradoks - når ein ser kor mykje pengar ein brukar til dette. Vi held akkurat på og handsamar ei anna sak i komiteen, og det gjeld veterinæravtalen, der det fyrst og fremst dreiar seg om ei profesjonslov, men òg om nasjonal beredskap. Og ein av grunnane til at det ikkje ligg føre ein avtale no mellom Regjeringa og veterinærane, er mangelen på pengar i avtalen, slik det vart løyvt frå Stortinget. Når ein ser på kva ein brukar her, er det på ein måte eit paradoks: Kanskje kunne desse pengane vore investerte betre ein annan plass - for ei langsiktig dyrehelse. Eg meiner at som ein refleksjon er det interessant nok, men likevel er eg altså samd med statsråden i vurderinga hans. Dersom EU bestemmer seg for eit så stort program, er det nødvendig å gjennomføre det for oss òg. Om ikkje, kan akkurat det spørsmålet som statsråden nemnde, takast opp.

       Så til Q-meieria. Eg trur at samvirkeorganisasjonane og mjølkesamvirket har godt av konkurranse. Eg trur dei har godt av at dette alternativet har kome. Men samstundes er det klart at debatten er svært forenkla. Eg seier ikkje at den er det i proposisjonen, men den er veldig mykje forenkla i den totale samfunnsdebatten. I forhold til leveringsplikta og -retten og i forhold til heilskapen i dette systemet presenterer ein svært ofte reknestykke som er heilt meiningslause. Det er klart at ei slik totaldekning som ligg i avtalen i dag, inneber eit stort ansvar, og det kostar pengar. Og det er opplagt at dei frittståande som oppstår - og som eg gjerne ser at oppstår - er nøydde til å betale den rette prisen til fellesskapet for at systemet totalt sett skal fungere. Eg synest difor det er teke eit godt initiativ når vi faktisk får denne gjennomgangen.

       Eg ynskjer at nokon pustar samvirket i nakken, ikkje minst i forhold til den sentraliseringstendensen som har vore. Men det stiller òg eit klart krav til oss om at vi er nyanserte i forhold til den totale debatten som går på prisar på landbruksprodukt i samfunnet, ut frå totalsituasjonen i Europa i dag.

       Rovdyrpresset er utrolig stort. Jerven står og venter på oss når vi kommer, som de sier i reinbeitedistrikt 16 c. Rovdyrerstatninga er lav i forhold til hva man antar rovdyra har tatt. Her skulle det egentlig ha vært gjort et arbeid for å få fram riktigere tall. I Nord-Trøndelag ble det forsket på hvor mye som faktisk blir tatt av rovdyr, og der fikk noen av reindriftsutøverne - etter hva jeg har fått opplyst - etterbetalt.

       En føler avmakt overfor rovdyrsituasjonen slik den er. Jeg kan fortelle om en som het Kirsten Berit, som var sidaleder i distrikt 16 c. Hun fortalte at hennes reinflokk fødte 90 kalver i fjor. Man merker dyra i juni/juli, og ved merkinga var det 70 kalver. Men da de samlet reinen etter sommersesongen - i sommersesongen er det ingen begrensninger på beitet, sommerbeite har vi nok av i Finnmark - var det 10 kalver igjen. Ungene fant ikke igjen kalvene med deres merker. Den natta, sa Kirsten Berit, gråt hun. Krisa i reindriftsnæringa er også et spørsmål om en forsvarlig rovdyrpolitikk i reinbeitedistriktene.

       Reinen eksponeres for rovdyr gjennom hele året. Og jervestammen i Finnmark er for stor. Jerven tar også store, feite dyr, og den tar kalvene til store, feite dyr, den tar ikke bare de magre. Vi må ikke gjøre dette for enkelt. I Kirsten Berits sida er det 3.500 dyr - det er flere familier i denne sidaen - men denne sommersesongen må de leve med fem jerver. Hvor mange av dem som har kull, vet man ikke riktig.

       Jeg vil helt til slutt igjen oppfordre om at man aktivt støtter opp under den tradisjonelle reinflyttinga, der flokken beveger seg mot kysten på egne bein mens den beiter. Mange familier har med seg barna når de i løpet av tre uker flytter fra innlandet til kysten. Jeg var med på dette som turist i to dager for en uke siden. Det skulle dere prøvd! Det var litt av et turistprodukt. Men hvem vil vel prøve seg på å selge et turisttilbud om å kjøre med trailer til kysten? Det får være min lille utfordring.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 2948)