Sak nr. 3
Nærings- og handelsministerens redegjørelse i Stortingets møte 8. mai 2001 om IT-politikk

TALERE:

       Morten Lund (Sp) : La meg først få takke for redegjørelsen fra en engasjert statsråd. Det er positivt og nødvendig at Stortinget blir informert også på dette vis og gis anledning til å drøfte det som kalles overgangen til informasjonssamfunnet.

       Regjeringen har kommet et betydelig skritt videre med å samordne ansvaret for IT-politikken og også med å samhandle i praksis. eNorge-planen som rulleres hvert halvår, og som involverer mange viktige samfunnsaktører også utenom statsapparatet, synes å være et godt redskap for å kunne påvirke utviklingen på en effektiv måte. Det trengs.

       Jeg er glad for at statsråden slår fast at planen skal bidra til « et informasjonssamfunn for alle », og at vi må sikre tilgang til den nye teknologien for alle. « Folk må få mulighet til jobb der de bor », og « uten styring vil den teknologiske utviklingen falle oss i ryggen og drive oss inn i et samfunn vi ikke ønsker ». Det var et lite knippe av sitater.

       Ønsker så Regjeringen virkelig dette sterkt nok? På meg virker det som om « desentralisering » har blitt et ukjent fremmedord for Regjeringen. Det er trist. Mangel på vilje til å desentralisere samfunnet er et gjennomgående trekk i mange av de saker Regjeringen har lagt fram i vår. IKT gir store muligheter til å flytte arbeidsplasser og arbeidsoppgaver ut fra pressområdene. Jeg er redd for at det motsatte skjer, og derfor vil Senterpartiet ta konkrete initiativ i Stortinget.

       Da næringskomiteen besøkte Troms, traff vi en IT-bedrift som fortalte om fin vekst, og som hadde samlet betydelig kompetanse både i Tromsø og i regionsentret. Så hadde de opplevd å miste jobber for staten i Oslo, selv om de lå lågest i pris. De vurderte å måtte flytte deler av staben til Oslo for ikke å bli diskriminert. Jeg har hørt om flere slike eksempler og fremmer forslag om å pålegge staten det som burde være en selvfølge: IKT-tilbydere i hele landet skal behandles likt, om de har kontor i Oslo eller ei.

       Senterpartiet mener det kan flyttes ut mange statlige arbeidsplasser fra Oslo. I dag er bare 900 av 13.500 arbeidsplasser i sentraladministrasjonen utenfor Oslo. Mellom 1.000 og 1.500 årsverk kan flyttes ut forholdsvis enkelt konkluderte en embetsmannsgruppe nedsatt av sentrumsregjeringen i februar i fjor. Virkemidler og framdriftsplan for denne utflyttingen ble også lagt fram. Videre foreslo embetsmennene en ny gjennomgang for å vurdere utflytting av direktorat. Det er altså klart for handling, men så vidt jeg vet, har ingenting skjedd. Jeg vil i dag nøye meg med å antyde at SND kan få hovedkontor i Harstad og Arbeidsdirektoratet på Røros. Tenk hvilken annen debatt vi da kunne få om arbeidsplasser og kompetanse som grunnlag for bosetting! Senterpartiet kommer tilbake til dette i andre saker i vår. Senere i dagens debatt vil én konkret utflyttingsmulighet bli belyst og foreslått. Så da får vi se.

       Statsråden sier i sin redegjørelse at god bredbåndsdekning skal brukes for å jevne ut sosiale og regionale forskjeller i landet. Jeg kan ikke se at Regjeringen gjør det som trengs for å få til dette. For Senterpartiet er realisering av den digitale allemannsretten viktig, og det er en konkret jobb som må gjøres. Vi vil ikke vente i årevis for å kunne konstatere hvilke deler av landet som markedet ikke vil dekke med nett og tjenester. Vi er overbevist om at store deler av landet ikke vil bli dekt innen de frister statsråden opererer med. Nå sier statsråden: Til rimelig tid og til rimelige priser skal vi få en dekning over hele landet. Rett før regjeringsskiftet - den 9. mars i fjor - sa partiets leder Thorbjørn Jagland:

       « Vi i Arbeiderpartiet har lenge vært en drivkraft for å få utbygd et såkalt bredbåndsnett - et høyhastighetsnett for overføring av data - over hele landet. Og vi har ment at det ikke holder å overlate dette til de private aktørene - det må statlig styring til. »

       Status pr. i dag når det gjelder bredbånd, er ifølge media:

       Det ser ut til at Regjeringens tidsfrister for tilknytning når det gjelder offentlige institusjoner og husstander, ikke lenger er realistisk. Regjeringen har ikke noe konkret mål når det gjelder når små og mellomstore bedrifter skal få tilknytning, og prisforskjellene sier de ingenting om.

       Senterpartiet vil opprette et statlig fond for utbygging av bredbåndsnett der markedet ikke fungerer. Det trengs mye mer enn de 350 mill. kr som finnes på årets budsjett, og som skal dekke så mangt. Vi kan ikke vente og se!

       Svenskenes modell er interessant. De vil bevilge 8 milliarder over noen år. De gir skattefradrag til private bedrifter og husstander som knytter seg til. Norge er neppe billigere å bygge ut enn Sverige. Hvis vi vil ha et informasjonssamfunn for alle - samtidig og til samme pris - i praksis og at det ikke bare skal bli talemåter, må samfunnet være villig til å betale mer.

       Da vil jeg bare til slutt ta opp det forslaget som er omdelt på representantenes plasser.

       For å kunne samhandle på en likeverdig og effektiv måte er det nødvendig å ha et regelverk som ikke er for ulikt, men et regelverk som forenkler og fremmer handel og kontakt med personer og bedrifter internasjonalt. Samtidig må slik handel og kontakt være så sikker som mulig. Derfor behandlet vi direktivet om elektronisk signatur, der den praktiske nytten skal være at en elektronisk underskrift skal bli like sikker og juridisk bindende som en håndskrevet signatur.

       Den forrige IT-politiske redegjørelsen ble holdt for ett år siden, og i mellomtiden har vi fått midtveisrapporten for eNorge. Dette understreker næringsministerens engasjement og vilje til å finne de riktige grepene for at Norge skal være i front når det gjelder å ta i bruk den stadig bedre og mer effektive informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Målet er et informasjonssamfunn for alle. Den nye teknologien kan gi oss mulighet til å inkludere flere i skole og arbeidsliv enn det som før var mulig. Flere personer med funksjonshemninger vil ved hjelp av den nye teknologien kunne inkluderes i arbeidslivet. Det handler da om å bruke teknologien for tilrettelegging, men også om å utføre arbeidsoppgaver innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Klarer en også å lage utstyr med universell utforming og funksjon, kan dette lette inngangen til bruk av teknologien både for funksjonsfriske og personer med funksjonshemninger.

       Siden forrige redegjørelse om norsk IT-politikk har børsverdiene for norske og internasjonale IT-selskaper svingt i betydelig grad. Særlig gjelder dette Internett-selskapene. Børsverdiene var som oftest begrunnet ut fra en forventning om god utvikling og inntjening i et nokså ukjent marked, og det var ukjent hvordan og hvor rask utviklingen ville bli. Det var ikke vanskelig å spå at ikke alle selskapene kunne holde den høye verdien når regnskapstallene etter hvert ble lagt fram. Om Internett-selskapene kan være noe spesielle når det gjelder arbeidsform og arbeidstempo, så gjelder det også for disse at de til slutt må vise til positive driftsresultater for sine eiere. Da disse ikke kom, ble det verdifall og konkurs for mange selskaper.

       Næringsministeren understreket i sin redegjørelse at dette børskrakket ikke betyr slutten på IT-revolusjonen, noe som selvfølgelig er helt korrekt. Det er bare en liten tankevekker for alle innenfor bransjen. Så kan jo mange i ettertid si at dette måtte skje, og at denne Internett-bølgen inneholdt mye ufornuft og galskap. Jeg tror ikke vi skal beklage at det ble en slik bølge. Den utløste dristighet, skaperkraft og en rask utvikling, der de fleste ikke hang med. At denne dristigheten og skaperkraften ikke førte til forventede økonomiske resultater for alle, er så, men denne bølgen fikk betydning for interessen og farten i utviklingen, og slik sett var det god læring for alle innen denne sektoren av IT. Møteplasser og kontaktnett ble dannet, og disse møteplassene og kontaktnettene ble ikke borte med selskapene. De er der fortsatt og vil være nyttige i den videre utvikling av IT-bransjen.

       Hvor står, og hvor går Norge i denne nye utviklingen? Her er svarene og framtidsvyene mange. Nå sist ble det spådd at Norge ville bli hengende etter i økonomisk utvikling fordi vi ikke hadde tatt det nye verktøyet i bruk i tilstrekkelig grad. I noen statistikker framstår Norge som et av de land hvor den nye teknologien er tatt i bruk i størst grad. Dette gjelder både mobiltelefonbruk, bruk av Internett og annen bruk med utgangspunkt i personlige datamaskiner. Samtidig får vi altså høre at vi henger etter.

       I denne debatten blir det lett til at vi fokuserer for mye nettopp på bruk av Internett, bruk av elektronisk post og bruk av mobiltelefon med alle dens muligheter. Næringskomiteen har på noen av sine reiser fått oppleve bruk av ny teknologi i bedrifter av ulike slag - også i tradisjonelle industribedrifter. Det demonstreres en eventyrlig egenutvikling i den enkelte bedrift, hvor teknologien brukes i styringssystemer for produksjon av ulike produkter. Oljeutvinningen kan økes på grunn av nye og smartere produksjonsmåter. I denne utviklingen spiller bruk av den nye teknologien en avgjørende rolle. I bedrift etter bedrift er det en slik utvikling, så vi kan fastslå at den nye teknologien vil være selve nøkkelen til ny framgang. Dette vil gi oss mulighet til å konkurrere med land der arbeidslønningene ligger på lavere nivå enn i Norge fordi vi har et teknologisk forsprang i produksjonen.

       Vi ser også at selskapsstrukturen endres ved at store selskaper kjøper opp mindre. Samtidig er det til stadighet et tilfang av nystartede foretak. For Norge er det viktig at det er et mangfold av bedrifter innen IKT-sektoren. I så måte vil bredbåndstilgangen være av stor viktighet. Nok overføringskapasitet som er stabil og prismessig riktig, vil gi firmaer ute i distriktene like vilkår som firmaer i sentrale strøk.

       Det er betryggende at Regjeringen følger nøye med i utviklingen, og at målet om tilgang for alle norske husstander nås innen utløpet av 2004. Men så kan vi se for oss at kostnadene for aksessen til de elektroniske motorveiene blir så store at det prismessig blir umulig for mindre lokalsamfunn med relativt få bedrifter å komme seg ut på et nett med stor kapasitet, slik teknologien tilbys i dag. Nettopp her er det Regjeringen må være ekstra på vakt for å ta de grep som skal til for å nå målsettingen etter tidsplanen.

       Stridsspørsmålet i bredbåndsutbyggingen har vært hvor sterkt statens engasjement skal være. Norge valgte en annen vei enn Sverige, og det kan tyde på at den norske modellen er like god som den svenske. Samtidig foregår det en rivende teknisk utvikling innen teknologien for overføring av digitale signaler. Det kan skje at vi i løpet av forholdsvis kort tid kan få tilgang til nettet på samme måte som vi mottar våre radio- og TV-signaler. Og hvem vet, kanskje kan det bli en mer avansert fjernkontroll for TV som gir oss Internett nettopp via TV-apparatet, og at TV-skjermen også blir vår PC-skjerm? En skal ikke utelukke noe i denne raske utviklingen.

       Det mobile kontor med trådløs forbindelse er en realitet. Slike kontorer kan bli ganske naturlig i en bransje der hurtig tilgang til eget firma og kunder er avgjørende. Blir sikkerheten like god i et trådløst nett som i et kablet nett, skal en ikke se bort fra at det trådløse kontor vil bli svært så utbredt.

       Å beholde mangfoldet betyr også at Norge må ha sterke miljøer med høy faglig kvalitet og gode utviklingsmuligheter. Dette kan gjelde så vel for programvare med skreddersydde løsninger for det mer tradisjonelle næringslivet som for utvikling av utstyr. Forskning og utvikling samt god utdanning vil her være nøkkelfaktorer. Slik utdanning må foregå i hele vårt skolesystem, men også i stor grad innenfor den enkelte bedrift. Solid grunnutdanning med ytterligere kontinuerlig utvikling internt på arbeidsplassen vil bli mønsteret for å få god nok kompetanse. Stabile og forutsigbare rammevilkår vil også bli av stor viktighet, og i den offentlige debatten blir det først og fremst fokusert på rammebetingelser for utvikling; dette til tross for at det er den enkelte utvikler og den enkelte bedrift som er viktigst for nyskaping. I flere undersøkelser blir det slått fast at den menneskelige faktoren er avgjørende. Slik sett vil det å skape gode utviklingsmiljøer der de gode utviklerne kan utfolde seg, være vel så viktig som økonomiske støtteordninger.

       Regjeringens program for fornyelse og forenkling av offentlig sektor er avhengig av en utstrakt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ja, i mange tilfeller er det selve teknologien som driver prosessene framover. Når 400.000 personer i Norge har levert sin selvangivelse via Internett, sier det mye om den kraft og den mulighet teknologien gir. Så kan en beklage at dette vil kunne føre til færre arbeidsplasser. Imidlertid er vi i Norge heldige som trenger arbeidskraft andre steder i næringslivet. Omstillinger tar noe tid, men det er ikke noe nytt. Klarer en å gripe mulighetene, vil nye arbeidsplasser ved bruk av den nye teknologien kunne erstatte de som tapes. Igjen er dette knyttet til tilrettelegging, og ikke minst til enkeltpersoners kompetanse og skaperkraft.

       Dette slutter seg godt til næringsministerens mål om å få med alle i den IT-revolusjonen vi opplever. Det gjelder oss alle. Hvor vi enn bor i landet, kan vi ta del i den nasjonale dugnaden dette er, og være med på å skape de gode holdningene og aksepterende utviklingsmiljøene som både bransjen og lokalsamfunnene rundt oss er avhengig av.

       Næringsministeren si IT-politiske utgreiing hadde ingen store overraskingar. Vi fekk ei grei innføring i korleis Regjeringa har organisert arbeidet med eNorge, og korleis vi skal få nye utgåver av prosessplanen eNorge to gonger i året. Utgåve 2.0 vil kome i juni. Om få år har tala passert nummereringa i vanlege dataprogram, som trass i at kommersielle krefter har eit sterkt ynske om å skifte dei ut oftast mogleg, sjeldan har nye utgåver meir enn ein gong årleg.

       Eg har merka meg at eNorge skal byggje på tre søyler: tilgang, kompetanse og tillit.

       Desse tre elementa er alle viktige. Ikkje minst er det viktig å fokusere på kompetanse. Utviklinga i retning av eit samfunn der IT-teknologi vert stadig vanlegare, må ikkje få føre til at mange vert sette på sidelinja, verken i arbeidslivet eller i kvardagslivet elles. Vi har alt i dag eit samfunn der kompetanse er ein større bremsekloss enn tilgang, m.a. i høve til å ta i bruk nye tilbod f.eks på Internett. Tillit er òg eit viktig moment. Mykje tyder på at manglande tillit kan vere ein større barriere i høve til f.eks handel over Internett enn tilgang og kompetanse.

       Eg har merka meg at Regjeringa har definert breiband som høg overføringskapasitet, ikkje som ei fysisk overføringslinje. Slik opnar ein for at ulike teknologiar kan takast i bruk ut frå lokale tilhøve. Eg er glad for at dette vart tydeleg streka under i ministeren si utgreiing.

       Etter kva ministeren sa, har Regjeringa ein breibandsplan, der strategien er å stimulere utbygging av breiband gjennom marknadsmekanismen, med auka offentleg etterspurnad som innsats. Det er òg heilt i samsvar med den førre regjeringa sin plan. Men etter som tida går, saknar eg ein meir konkret plan - ei oversikt over kor det er bygt ut eit nett, kor det er planar om utbygging, og kor det enno ikkje ligg føre planar om utbygging.

       Eg merka meg at statsråden peika på to viktige mål for utbygginga av breiband. Innan 2004 skal alle husstandar få gode marknadstilbod og tilknyting til breiband, og innan utløpet av 2002 skal alle grunnskular og vidaregåande skular samt alle folkebibliotek, sjukehus og kommuneadministrasjonar få gode marknadstilbod om tilknyting til breiband. Statsråden har med det ikkje sagt at alle skular skal knytast til breiband, men at dei skal få gode marknadstilbod. Då vert det opp til kommunane å vurdere om dei har råd til å knyte skulane til nettet. Med den økonomiske situasjonen som rår i mange kommunar, kan vi fort få mange skular utan breiband.

       Eg har òg merka meg at statsråden ikkje sa noko om pris. Eit godt marknadstilbod - kva er det? Dersom IT og breiband skal gje lågare avstandskostnader, må vi sikre at det ikkje vert store prisforskjellar, der distrikta får ein langt høgare pris enn ein får i byane.

       Eg vil difor utfordre statsråden. Vil Regjeringa leggje fram ei skikkeleg oversikt over kjende utbyggingsplanar? Vil statsråden leggje fram ein plan der det kjem fram kor mange skular, bibliotek, sjukehus og kommuneadministrasjonar ein ventar vil vere knytte til breiband innen utgangen av 2002? Og vil statsråden leggje fram ein plan for korleis ein skal sikre at dei som eventuelt ikkje vil verte tilknytte breiband den 1. januar 2003, får tilknyting raskast mogleg?

       Eg vil òg utfordre statsråden til å vurdere kva Regjeringa og staten kan gjere for å sikre eit mest mogleg likeverdig tilbod i heile landet til mest mogleg like prisar. Vil statsråden vurdere om staten skal kompensere for høgare utbyggingskostnader i nokre kommunar? Etterspurnad er Regjeringa sitt hovudverkemiddel for å sikre utbygging av eit landsomfattande breibandsnett, og det er kommunale institusjonar som skal sikre denne offentlege etterspurnaden. Vil Regjeringa sikre at kommunar der kostnadene er høgare enn snittet, får dekt sine ekstrautgifter? Eg har merka meg dei eksempla statsråden brukte, bl.a. Ryfylke-prosjektet. Og det er heilt rett, det er eit godt opplegg. Men då er det viktig at vi klarer å finne ein storleik på budsjettet som gjer det mogleg for alle kommunar å gå inn i ei slik samarbeidsløysing eller dugnadsløysing for å oppnå det som Ryfylke har klart. Der er det igjen at vi på ein måte treng ein analyse: Kvar og korleis skal dette skje? Eg er glad for at vi skal få eit landsomfattande nett. Eg er glad for at vi i Noreg allereie er mellom dei landa som har prosentvis flest som har tilgang til Internett. Likevel ser vi ikkje dei resultata vi gjerne skulle. IT-teknologien har ikkje ført til den desentraliseringa teknologien i seg sjølv opnar for.

       Det er positivt at Regjeringa vil sikre utbygging over heile landet. Men kva vil Regjeringa gjere for å sikre etablering over heile landet? Korleis vil Regjeringa stimulere til at den nye teknologien og breiband i heile landet - til kvar einaste husstand innan 2004 - skal medverke til etablering av nye arbeidsplassar, ikkje berre på Fornebu, men i heile landet?

       Eg har merka meg at næringsministeren sjølv understreka at teknologien aldri må bli sjølve målet, men at IT er eit kraftfullt verktøy som kan nyttast for å nå større politiske mål, og at utan styring vil den teknologiske utviklinga falle oss i ryggen og drive oss inn i eit samfunn vi ikkje ynskjer.

       Eg er svært glad for at ministeren har teke med seg dette. Teknologien gjev oss nye utfordringar. Dersom teknologien vert brukt feil, er det inga utvikling. Men om vi nyttar teknologien rett, gjev IT nye moglegheiter som vi enno ikkje kjenner omfanget av.

       Ein nyleg kunngjord OECD-rapport viser at nyskapinga i Noreg ikkje har det omfanget som gjennomsnittet i OECD, og som ein kunne forvente med dei gode tala vi har på mange område når det gjeld utbreiing av IT-løysingar, PC- og Internett-tilgang osv. Så langt har eg berre sett dette kommentert og konstatert, og i liten grad sett ein analyse av kvifor det er slik, og kva for konkrete tiltak det er i utgreiinga og i planane framover om korleis vi skal endre på dette. Eg trur at vi gjer feil om vi berre møter dei tala som er komne, med å vise til andre statistikkar som ser noko betre ut for oss. Vi skal gle oss over dei, men samstundes har Noreg i alle år lagt veldig stor vekt på OECD sine rapportar på dei fleste områda. Sjølvsagt skal vi ha ei sjølvstendig vurdering av dei, men det er urovekkjande at vi ikkje greier å nytte oss av dette til nyskaping. Eg vil difor òg utfordre ministeren på dette området. Har ho gjort seg tankar så langt om kva som er årsaka? Og utover den nyttige, interessante og substansielle utgreiinga som er levert, kva er det av satsingar som ein på ein måte trur vil kunne endre den situasjonen vi er oppe i?

       Eg ser fram til statsråd Knudsens innlegg her i dag og til replikkordskiftet, og om ho tek opp ein del av dei hanskane som eg kasta. Eg har i hovudsak ei positiv innstilling til utreiinga, men samstundes er det ein del spørsmål og ein del visjonar som vi treng å få avklart.

Ansgar Gabrielsen (H) : Det er godt for sakens skyld at Clinton har forlatt bygningen, men jeg kan ikke se at oppmerksomheten om innleggene øker i nevneverdig grad av den grunn.

       Den redegjørelsen vi diskuterer i dag, kan for så vidt være bra til sitt bruk. Den gir et bilde av en forvaltning som bl.a gjennom eNorge-prosjektet arbeider for at offentlig sektor skal tilby IT-baserte tjenester og saksbehandling. Enkeltmenneskene og næringslivet skal kunne rapportere, fylle ut søknadsskjemaer og samhandle med det offentlige gjennom IT. Det er bra, og det vil bidra til å øke bruken av IKT-løsninger i hele det norske samfunnet.

       Også Regjeringens handlingsplan for bredbåndskommunikasjon er positiv. Men her er det avgjørende at tempoet står i forhold til målsettingen om at det skal være gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnettet til grunnskoler og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjon innen 2002, og til alle norske husstander innen utgangen av 2004. Høyre slutter seg til at utbyggingen av bredbåndsnettet i første rekke må være markedsdrevet. Men dersom markedets etterspørsel ikke er tilstrekkelig, har det offentlige et ansvar for å stimulere etterspørselen. I Sverige, som har valgt en noe annen fremgangsmåte enn Norge, har kommunene et ansvar for å koordinere og stimulere etterspørselen i sine kommuner. I Norge spiller kommunene så langt jeg har kunnet se, en mer passiv rolle. Jeg forventer at målsettingen om å gi sentrale offentlige institusjoner et godt bredbåndstilbud innen utgangen av 2002, oppfylles, og at Regjeringen har en strategi for hvordan målsettingen skal oppnås også dersom offentlig og privat etterspørsel ikke er tilstrekkelig. Har en f.eks vurdert offentlige anbudsrunder for utbygging i områder med utilstrekkelig markedsmessig etterspørsel?

       Som jeg sa, er den IT-politiske redegjørelsen bra til sitt bruk. Det mest interessante er derfor hva som ikke står i redegjørelsen. Omtalen av utviklingen av IKT-næringen og næringslivets bruk av IT-løsninger er nesten fraværende. Det mest konkrete er en lovnad om økt vektlegging av kjønnsperspektivet i SNDs virksomhet. Det kan være vel og bra, men er neppe tilstrekkelig for bedrifter som vil vite hva som er rammebetingelsene til neste år, for ikke å snakke om de neste fem-ti årene.

       I OECDs siste halvårige rapport, som for så vidt talere før har referert fra, om de økonomiske utsiktene i verdensøkonomien og i medlemslandene, slås det fast at Norge ikke er i stand til å omsette økt bruk av IKT i produktivitetsvekst på samme måte som våre handelspartnere. Norges satsing på IKT gir rett og slett mindre uttelling enn andre lands satsing på IKT. Samlet anslås det at produktivitetsveksten og dermed den økonomiske veksten i Norge i årene framover blir liggende markert lavere enn i våre konkurrentland. Dette ser overraskende nok ikke ut til å oppta Regjeringen. Det er liten grunn til å være fornøyd med informasjonsteknologiens gjennomtregningskraft i det norske samfunnet hvis innsatsen gir mindre resultater her enn andre steder. En drøfting av hvorfor det er slik, burde stått sentralt i en IT-politisk redegjørelse. Isteden har Regjeringen valgt å presentere et glansbilde med begrenset operativ politisk verdi. Hva som er årsakene til at Norge ikke får så mye igjen for IT-investeringene, er ikke lett å svare på, men manglende omstillingsvilje i offentlig sektor, et arbeidsmarked hemmet av stivbeinte reguleringer og manglende satsing på forskning, og særlig på anvendt bedriftsbasert forskning, kan være noen av årsakene. Dette er også områder der Regjeringen kommer til kort. Det står i redegjørelsen at IT er en av de prioriterte oppgavene i norsk forskningspolitikk. Likevel valgte Regjeringen å ikke følge opp Hervik-utvalgets forslag til stimuleringsordninger for næringslivets egen FoU-innsats, en ordning som virkelig kunne bidratt til å omsette kunnskap og forskningsresultater til kommersielle produkter og bedre tjenester.

       I redegjørelsen sies det også påfallende lite om hva slags rammebetingelser som skal til for å legge til rette for utviklingen av konkurransedyktige og dynamiske IKT-bedrifter i Norge. Det står ingenting om hvordan Regjeringen vil legge til rette for at neste Nokia skal kunne etableres i Norge, og jeg tror jeg vet hvorfor. Regjeringen har nemlig valgt den motsatte politikk. I stedet for å velge en politikk for vekst og nyskaping har Regjeringen valgt en politikk for utflytting og stagnasjon. I statsbudsjettet for 2001 foreslo Regjeringen massive skatte- og avgiftsskjerpelser for næringslivet. Både dobbeltbeskatningen av utbytte og forverringene i avskrivningsreglene representerer kraftige forverringer i IKT-næringens rammebetingelser. Den foreslåtte konjunkturavgiften, som tilsvarte en økning i arbeidsgiveravgiften på 1,5 %, ville rammet en arbeids- og kunnskapsintensiv næring spesielt hardt. Skal Norge ha noen mulighet til å lykkes og utvikle en IT-næring der både små IT-bedrifter og industrielle motorer som Nokia og Ericsson har mulighet til å lykkes, må Norge fremstå som et attraktivt land for investeringer og utvikling av nye ideer og virksomheter. Den sittende regjering har vist at den ikke mestrer denne oppgaven.

       Informasjonsteknologien og globaliseringen har ført til at nye bedrifter i dag etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn før. Utviklingen stiller store krav til omstilling, men byr faktisk også på store muligheter for land som greier å utvikle et klima for nyskaping og entreprenørskap. Her ligger hovedutfordringen for IKT-nasjonen Norge. For at vi skal oppfattes som et jevnbyrdig investeringsområde der gründere og investorer ønsker å satse og starte ny virksomhet, må norske rammebetingelser være konkurransedyktige, ellers hjelper det ingenting. Det må være gode grunner til å velge Norge fremfor andre etableringsland. Vi må ha noe mer å by på enn flott natur. Stikkord er: en høyt kvalifisert arbeidsstokk med ferdigheter næringslivet etterspør, gode rammebetingelser for forskning, en oppdatert elektronisk infrastruktur og konkurransedyktige skatte- og avgiftsbetingelser.

       Enkelte ting koster mindre enn andre. Bevilgninger er én ting, men å vise initiativ til å gjøre endringer i offentlig sektor tror jeg vil være helt avgjørende. Jeg vil vise til en artikkel i norske sivilingeniørers fagblad, der det i siste nummer ble beskrevet de hinderløyper man må gjennom for å få eksperter til Norge. Jeg tror det er mye å gjøre på dette området bare med å etablere en holdning, og de kommunene som statsråden selv nevner i sin utredning, viser at noen kommuner går foran andre. Jeg tror det er mulig for Norge å delta i europamesterskapet for etablering av IKT-bedrifter. Jeg tror at der det i dag tar fire måneder hva gjelder å gi en arbeidstillatelse, må det være mulig å si at vi har en målsetting om én måned f.eks. Det vil nødvendigvis ikke koste all verden. Det Regjeringen har foreslått på dette området, og som for så vidt Kosmo også nevnte i sin redegjørelse, er skritt i riktig retning, men jeg tror det er helt avgjørende for oss å ha dette i fokus for at vi skal kunne være attraktive for internasjonale etablerere og arbeidstakere som kommer fra andre land.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Det er gledelig å registrere at Norge er fullt på høyden i avansert bruk av IT- og teletjenester. Vi ligger i tet sammen med øvrige nordiske land i bruken av mobiltelefoni, Internett og PC. Etter at nærings- og handelsministeren lanserte Regjeringens ambisiøse IT-plan, eNorge, i fjor, er det fremgang å spore på en rekke områder, som IT i skolen og Internett-tilgang i hjemmene.

       Men det er noen mørke skyer i horisonten. De nye teknologiene har ikke gitt de nødvendige resultater i form av produktivitetsforbedringer og styrket konkurransedyktighet i næringslivet. Her er kontrasten sterk til en del andre land, og spesielt til USA, hvor hovedårsaken til en betydelig økonomisk vekst i 1990-årene er å finne i effekten av IT på alle plan i næringslivet. Som andre har vært inne på, må det fokuseres mer på dette. Hvorfor er det ikke nok vilje til omstilling, og hvorfor skapes det ikke flere bedrifter i den landbaserte industrien med utgangspunkt i kompetanse og IKT? Mulighetene ligger der! Selv om det nasjonale løftet av IT- og telebedrifter isolert sett har vært for lite til nå, foreligger det mulighet til sterk vekst og større innflytelse på utviklingen av et nordisk næringscluster, som vi nå ser konturene av. Her snakker vi langt fra bare om Nokia og Ericsson, men f.eks om Ørestaden, som representerer en eksplosjon av nye teknologibedrifter innenfor den nye økonomien.

       Utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig IT- og kunnskapssenter på Fornebu er ett element som kan bidra til å bringe Norge fremover til det nivået vi alle ønsker. Statsråden nevnte i sin redegjørelse at vi snart vil se en begynnende konkretisering av de visjoner som Stortinget la til grunn i sine vedtak. Som saksordfører for IT Fornebu-prosjektet har jeg fulgt med i dette: IT- og kunnskapssenteret utvikler seg i henhold til de forutsetninger som Stortinget la til grunn for sin beslutning i 2000.

       For det første ble det forutsatt at IT Fornebu skal være et internasjonalt attraktivt kunnskapssenter som kan tiltrekke kompetanse og bedrifter fra andre land. For å bidra til å realisere denne oppgaven er det opprettet et konsortium bestående av Telenor, Compaq, Cisco Systems, Hewlett-Packard og IT Fornebu AS. Dette konsortiet har utarbeidet et opplegg for en topp moderne basis infrastruktur innenfor tele og data, som dekker alle kjernetjenester og behov. Dette testes nå ut i den gamle Terminalbygningen på Fornebu.

       For det andre la Stortinget vekt på betydningen av å skape et innovasjonsmiljø i samspill mellom forskning, utdanning og næringsvirksomhet. Således har universitetene og Norges forskningsråd gått sammen om å opprette et senter for fremragende forskning, Simula-senteret, som vil være operativt fra høsten av. Dette senteret skal samarbeide nært både med de bedriftene som etablerer seg på Fornebu, og den inkubatoren som er i ferd med å bli etablert. IT Fornebu Inkubator AS er stiftet og vil være i drift i løpet av året. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom IT Fornebu AS og Forskningsparken, som bl.a innebærer at Forskningsparken går inn med eierandeler i inkubatoren på Fornebu.

       For det tredje la Stortinget til grunn at det skal opprettes et nettverk mellom kunnskapssenteret på Fornebu og regionene. Således arbeides det med samarbeidsavtaler mellom Fornebu og de regionale satsninger rundt om i landet. IT Fornebu Knowation er opprettet med det formål å etablere et tilbud for nettbasert undervisning rettet mot hele landet.

       Prosjektet er dessverre blitt forsinket som følge av usikkerheten med ESA og diskusjonen om kollektivløsninger til Fornebu. ESA-spørsmålet er nå løst, og staten gikk inn med sin eierandel i Fornebu-selskapene fra slutten av januar i år. I første omgang vil Terminalbygget bli ombygd til et kunnskapssenter i miniatyr, og de første 3.000 m2 er allerede åpnet og i full drift. Etter planen skal hele Terminalbygget være ferdig ombygd innen sommeren 2002. Interessen fra næringslivet for å etablere virksomhet i kunnskapssenteret har vært meget stor, for ikke å si enorm. Dette har selvsagt også sammenheng med at Telenor allerede i november i år åpner en del av sitt nye hovedkontor på Fornebu. Så det er gledelig å konstatere at man er kommet i gang.

Rolf Reikvam (SV) : « Globalisering » er blitt vår tids nye slagord. Næringsministeren brukte også ordet flere ganger i sin redegjørelse, og flere og flere bruker begrepet globalisering uten at man prøver seg på noen definisjon. Det er blitt vår tids store fortelling, og jeg antar at man prøver å si noe om at økonomier, kulturer og samfunnsformer løsrives fra sine grenser, overskrider nasjonale og statlige grenser og vever så verden sammen i nye kontaktformer, aktørgrupper, avhengighetsrelasjoner og ikke minst selvfortolkning.

       Denne økonomien er imidlertid ikke global. 80 % av handelen foregår mellom og innenfor OECD-området, og som næringsministeren påpekte, er 95 % av alle Internett-servere innenfor OECD-området. Store deler av verden er altså utenfor det som vi kjekt kaller globalisering. Forskjellene øker, og de fattige blir fattigere. Dette er en utvikling som ikke er skapt av digitalisering, det er bevisste politiske valg, der økt liberalisering har vært det politiske budskapet.

       Historisk er det heller ikke noe nytt. Vi hadde en tilsvarende liberalistisk periode ved forrige århundreskifte. Den perioden var kanskje enda mer preget av liberalismen enn vår tid er. Det som gjør dagens bølge mer alvorlig, er den nye teknologien. Den åpner for helt andre dimensjoner, og reduserer muligheten for politisk styring. Så langt er det kun nasjonalstaten som har vært rammen rundt folkestyre og demokrati. Den digitaliserte verden gjør det vanskeligere for demokratisk kontroll og styring. Og det burde bekymre oss alle sammen, for internasjonalt har vi ikke tilsvarende demokratiske institusjoner som er i stand til å møte denne utfordringen.

       Flertallet i denne sal har valgt en form for utbygging av infrastruktur innenfor IT i Norge som ikke har vært vanlig når det gjelder utbygging av infrastruktur. Ansvaret er overlatt til de private aktører, og det offentlige skal påvirke dette gjennom å være etterspørrere, og da gjennom økt etterspørsel. Hvis dette betyr flere nett, er det helt klart dårlig samfunnsøkonomi. Flere jordbundne nett er i alle fall dårlig miljøpolitikk. Tettere med master på grunn av høyere frekvenser vil kunne bli en miljøbelastning. Vi har derfor fremmet et forslag, nr. 2, der vi ber Regjeringen stimulere aktørene til å samarbeide slik at vi får en fornuftig bruk av ressursene våre, og ikke minst at vi unngår en forsøpling av miljøet.

       I forskningsmeldingen er det gitt ett av de strategiske satsingsområdene. Vi vet at vi sliter med rekrutteringsproblemer i de høyere utdanningsinstitusjonene, og vi vet også at den økonomiske innsatsen fra fellesskapet er dårlig. Vi har ikke fulgt opp de målene som vi satte oss. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er derfor å få på plass en økning i forskningsinnsatsen - grunnforskning og anvendt forskning - på dette området. Vi mangler fagfolk innenfor forskningsmiljøene våre, så det aller viktigste er at vi får en økt satsing på forskning.

       I vår undervisning velger Regjeringen en annen modell når det gjelder undervisningsmateriell til skolene våre. De velger å gå inn på produksjonssiden, og det er noe nytt i forhold til hvorledes de tidligere har lagt til rette for undervisningsmateriell. Det har vært opp til forlagene å produsere, og så har det vært opp til oss alle og fellesskapet å etterspørre. Her går en inn på produksjonssiden. Jeg tror det er en feil satsing. Jeg tror det viktige for å fremelske nytt digitalt undervisningsmateriell ville være at vi legger til rette for en etterspørsel. Det betyr at skoler, kommuner og enkeltelever har muligheten til å opprettholde en god etterspørsel, og på denne måten kan vi få en bra produksjon av undervisningsmateriell. Så der vil det være riktig å gå inn på etterspørselssiden.

       Jeg tar opp våre to forslag, forslagene nr. 1 og 2.

       Leif Helge Kongshaug (V) : I de første to og et halvt årene av denne stortingsperioden bestod Arbeiderpartiets IT-politiske engasjement mye i å beskylde den sittende regjeringen for å trenere det tilsynelatende eneste interessante IT-prosjektet i landet, IT Fornebu, og styre prosjektet i Arbeiderpartiets ønskeretning.

       Jeg er svært glad for at Arbeiderpartiet i dag, etter at de verdifulle tomtene på Fornebu har fått den « riktige » eieren etter Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets mening, innser at IT-politikken må bestå av mye mer. Det er bra for Norge og lover godt for framtida. Så får hver og en av oss gjøre oss våre egne tanker om hva som lå til grunn i Fornebu-saken, når næringsministeren i sin redegjørelse har følgende å melde om framdriften på Fornebu siden forrige vår:

       « Nå vil vi snart kunne se en begynnende konkretisering av de visjonene som Stortinget la til grunn ... »

       Hadde det vært statsråd Knudsens forgjenger Lars Sponheim som kom med slik uklar tale, ville nok visse radarparrepresentanter fått en travel dag på Stortingets talerstol.

       Statsrådens redegjørelse om IT-politikken viser at Regjeringen Stoltenberg fremdeles bygger på den kursen den forrige nærings- og handelsministeren og den forrige regjeringen staket ut. Det gjelder bl.a satsingen på elektronisk handel og forvaltning, arbeidet med IT-sikkerhet og prinsippene og framdriften i bredbåndsutbyggingen. Jeg merker meg at statsråden i sin redegjørelse påstod at den forrige regjeringen hadde en dårlig koordinert IT- politikk, og manglet en felles overordnet strategi. Her tales mot bedre vitende. Det var nettopp den forrige regjeringen som for første gang samlet ansvaret for IT-politikken, noe som ble meget vel mottatt bl.a av IT-næringens bransjeorganisasjoner.

       Jeg har lyst å gi spesiell ros til statsråden for to ting. Jeg synes det er positivt at Regjeringen følger opp Sårbarhetsutvalgets innstilling, og arbeider med de nye sikkerhets- og beredskapsutfordringene informasjonsteknologien gir samfunnet. Dette er et område vi på alvor ble oppmerksomme på i forbindelse med år 2000-problematikken, og som det er av den største betydning at vi tar på alvor.

       Det andre jeg vil trekke fram, er en jevn og tilfredsstillende framdrift i arbeidet med å fjerne hindringene for e-handel og elektronisk kommunikasjon i dagens regelverk. NHO har nylig dokumentert at prosjektet « Et enklere Norge » i dramatisk grad har stoppet opp etter at Arbeiderpartiet overtok makten. På akkurat dette området følges imidlertid Lars Sponheims engasjement fremdeles opp. Det er helt nødvendig for at e-handel skal få den utbredelsen som er ønskelig, og som vil gi betydelig effektivisering av den offentlige forvaltningen.

       På viktige områder inneholdt imidlertid IT-redegjørelsen mer pompøse ord enn et håndfast innhold, i alle fall dersom man samtidig skjeler til de prioriteringene Regjeringen gjør i budsjetter og politikk for øvrig.

       Samfunnets største utfordring er tilgangen på dyktig og kompetent arbeidskraft. Det gjelder ikke minst innenfor informasjonsteknologien. Dette krever to ting: et kraftig løft i satsingen på høyere utdanning og forskning og en offensiv politikk for arbeidsinnvandring hvor ikke LOs egeninteresser og Fremskrittspartiets fremmedfrykt legger premissene.

       På begge disse områdene går det for smått. Innenfor høyere utdanning og forskning har IT-næringenes forening nylig varslet at det trengs en tredobling av forskningsinnsatsen innenfor IKT de neste tre årene, i tillegg til et kraftig ressursløft til IKT-utdanningene på våre universiteter. Regjeringens svar har til nå vært å kutte i universitetsbudsjettene samt å nekte å innføre den mest effektive måten å øke næringslivets forskningsinnsats på: ordninger med skattestimulering av forskningsinvesteringer. Her står Venstre for en helt annen politikk enn Regjeringen.

       Skal vi lykkes i å bli en enda mer vekstkraftig eksportnasjon innenfor IT-industrien, er det viktig at vi satser stort på områder hvor vi har naturlige forutsetninger for å bli best. Et slikt område er marin informasjonsteknologi.

       Innenfor området elektroniske sjøkart er det store muligheter til å ligge i forkant, og det kan gi gode eksportinntekter.

       Til slutt: IT gir enorme muligheter for å modernisere offentlig forvaltning uten å sentralisere. Det er viktig at Regjeringen tar dette innover seg i praksis. Venstre sier ja til modernisering av den offentlige sektoren. For Venstre betyr det ja til rasjonalisering, men nei til sentralisering. Et slikt innhold skulle alle lagt i begrepet modernisering.

Statsråd Grete Knudsen : IT-utviklingen er et internasjonalt kappløp, og mer enn noensinne er det viktig med et fortsatt høyt tempo i utformingen av en politikk for informasjons- og kunnskapssamfunnet. Derfor er eNorge en nasjonal dugnad som vi må stå sammen om!

       I den senere tid har vi vært vitne til at kursene på IT-aksjer har falt dramatisk, og fortsatt er det - heldigvis - sant at intet tre vokser inn i himmelen. De som hadde håpet at IT-revolusjonen snart skal bli lagt til side som et kortvarig motefenomen, tror jeg vil bli skuffet. Det vi ser, er at selskaper som kanskje ble etablert på et urealistisk grunnlag, nå blir testet av de vanlige økonomiske lovene.

       De grunnleggende utviklingstrekk er til stede like fullt over hele verden. Ferske tall viser oss at det digitale Norge fortsatt utvikler seg med høy hastighet.

       I de siste dagene har vi sett oppslag om at Norge, ifølge en OECD-analyse, er på bunnivå når det gjelder forventet økonomisk vekst de neste fem årene. Det antydes at næringslivets manglende evne til å ta i bruk IT er en medvirkende årsak til dette. Analysen er et eksempel på at vi har store utfordringer foran oss, og utfordringene handler om å holde og styrke Norges plass i et løp hvor alle land vi sammenligner oss med, gjerne vil ligge i tet.

       Vi har gjennomført et stort prosjekt, « Et verdiskapende Norge », der Torgeir Reve hadde ledelsen. Der fremgikk det helt klart at vi konkurrerer mer på volum enn mange andre land, og at vi har problemer med å øke kompetansen og det teknologiske innholdet i vår landbaserte næring. Prosjektet konkluderer med at vi derfor må videreutvikle de clusterne hvor vi er dyktige, for det er der vi kan finne og utvikle den nye teknologien, og derfor er det ikke noe særskilt det OECD kommer med, men den er for pessimistisk i forhold til det løpet også dette stortinget har lagt til rette for, ved å konsentrere innsatsen om de klyngene der Norge virkelig har noe å hente.

       Norsk næringsliv har spesielle utfordringer. Vi vet at oljeinntektene vil flate ut, og at vi derfor vil trenge nye arbeidsplasser, nye næringer, og ikke minst må utnytte hele det potensialet som den nye teknologien gir oss for økt verdiskaping og dermed også styrket velferd. Da blir det viktig også med en effektiv elektronisk infrastruktur, økt tillit til hjelpemidler og styrket kompetanse for å kunne ta i bruk den nye teknologien, ikke bare i de nye næringene, men like fullt i de tradisjonelle næringene våre og i hele den offentlige forvaltning. Dette viser hvor viktig det er å satse på å utvikle den kompetanse vi har, på alle samfunnsområder.

       Forskningskompetanse innen IT, kompetanse til å anvende IT i arbeidet, kompetanse til å benytte det som samfunnsborger, kompetanse til å anvende IT i utdanning er viktige mål fremover. Også når det gjelder spørsmål knyttet til sikkerhet og sårbarhet, handler det i stor grad om kompetanse. Vi må forstå teknologien og finne frem til hvordan den kan brukes mest hensiktsmessig.

       VeRDi - det nasjonale e-handelsprogrammet i regi av SND - er et viktig ledd i å heve kompetansen om praktisk og strategisk bruk av e-handel i nettopp de små og mellomstore bedriftene. Kompetanseoppbygging og informasjonsformidling er viktig ikke bare innen elektronisk handel, men også når det gjelder bruk av den nye teknologien i hele verdikjeden.

       Vi må sørge for at alle får muligheten til å delta i informasjons-, kompetanse- og kunnskapssamfunnet. På den ene siden bidrar den høye utbredelsen av teknologiske hjelpemidler i hjem, skole og det offentlige rom til å øke muligheten til å inkludere alle. På den andre siden blir det nå alvorligere for mennesker som ikke er på nettet. Uten spesielle tiltak vil mange kunne bli en del av et mindretall som risikerer å bli marginalisert. Da kan vi ikke stå rolig i forhold til en utvikling som kan skape klasseskiller. Derfor må det bygges opp solid kompetanse på bruk av den nye teknologien i hele befolkningen vår. Derfor er kompetansereformen for voksne så viktig. Den gir mennesker som allerede er i arbeid, muligheten til å utvikle seg videre og ikke gi opp. Samtidig gir den også nye muligheter til unge mennesker som har gått den praktiske veien.

       Programmeringsspråket SIMULA, som ble utviklet på 1960-tallet, er blitt kalt den største norske IT-oppfinnelsen noensinne. Nå gjenoppstår dette navnet i det nye senteret for grunnforskning innen informasjonsteknologi, Simula Research Laboratories, som er i ferd med å etablere seg på Fornebu. Med gode internasjonale forbindelser vil senteret bli et viktig bidrag til å realisere visjonen bak etablering av det ledende internasjonale IT-miljøet på Fornebu. Men SIMULA er også et talende eksempel på muligheter som ikke ble utnyttet.

       Vi må dra lasset sammen for å nå målene i bredbåndsplanen. Her nytter det ikke å skyve ansvaret over på hverandre. Vi må alle delta, myndigheter, organisasjoner og næringsliv, både nasjonalt og regionalt, for bredbånd handler om effektiv infrastruktur, om kapasitet til å frakte store mengder informasjon enten det er i form av bilde, tekst eller lyd.

       Allerede om noen få år vil dagens lave kapasitet og dermed lave hastighet på nettet være uforståelig for de fleste. Tilgang til bredbånd vil etter hvert bli like naturlig og nødvendig som å ha tilgang til strøm og telefon.

       Næringslivet trenger bredbånd. Distriktene og regionene trenger bredbånd. Skolene, folkebibliotekene, sykehusene og lokaladministrasjonene trenger bredbånd.

       Bredbåndsutbyggingen, som skal gi oss høyhastighetskommunikasjon, er også samtidig en meget kostbar infrastrukturbygging. Regjeringen har i sin hovedstrategi lagt opp til - det har også et stort flertall i dette hus ønsket - at markedsaktørene i størst mulig grad skal ta hånd om dette, med offentlig etterspørsel som en sterk og avgjørende drivkraft. Den samlede innsatsen i år og til neste år vil bli helt avgjørende for om det første målet i handlingsplanen for bredbånd vil bli realisert. Vi har nå også invitert KS til å delta som en aktiv aktør i det IT-forumet som er i gang, og som jeg i sin tid etablerte. Vi må få frem de kommunene som er på offensiven - og det er ikke slik at det er de rikeste kommunene som nå har tatt utfordringen. Der er det veldig store forskjeller, men det viktige er at de går sammen med private og drar lasset sammen. Innhold og leverandører av innhold vil samtidig få en viktig rolle i utviklingen av informasjons- og kunnskapssamfunnet, og etter hvert som bredbånd bygges ut, er det nødvendig med økt fokusering på innhold og bruk.

       Vi må stimulere til norsk innholdsindustri, bl.a for å videreutvikle vårt eget språk og vår egen kulturelle arv. Derfor vil Regjeringen vurdere en samlet strategi, bl.a gjennom å koble industrien opp mot satsingsområder som geodata, læring, språkteknologi og kultur.

       I forrige uke vedtok Stortinget norsk deltakelse i EU-programmet eContent. Programmets mål er å ivareta Europas språklige og kulturelle mangfold, og også her hjelpe de små og mellomstore bedriftene.

       I juni legger jeg frem versjon 3.0 av eNorge-planen, Regjeringens handlingsplan for informasjons- og kunnskapssamfunnet. eNorge har bidratt til et høyere tempo i arbeidet med å få fart på Norges overgang til informasjonssamfunnet. Den er også blitt lagt merke til langt utover våre egne grenser.

       eNorge er en brukerorientert og operativ plan. I versjon 3.0 vil vi også peke på bredbåndsutbyggingen, utviklingen av elektronisk innhold, internasjonaliseringen av IT-næringen, og hvordan vi bedre kan utnytte den nye teknologien til å få produktivitetsgevinster. Den internasjonale strategien er også interessant. Vi er nå i ferd med å bygge den opp på en tematisk måte, ikke minst overfor enkeltland i Østen.

       Målet med eNorge-planen er å bidra til å skape informasjonssamfunn for alle. Det er et verdimål. Vi vil at alle skal være med. Dette er også en av de viktigste forutsetningene for økonomisk vekst og velferd, for land med bred samfunnsdeltakelse og lav grad av sosiale ulikheter vil også på lang sikt stå sterkest i utviklingen av det samfunnet som vi ser komme.

       Til slutt: Jeg ser bl.a at SV har satt frem et forslag om å få en samlet fremstilling på bredbåndssiden. Det arbeidet er vi i gang med. Jeg regner med at det vil bli lagt frem som en egen sak til våren neste år, senest i revidert. Samferdselsdepartementet er også i ferd med å kartlegge hele infrastruktursiden når det gjelder bredbånd.

       Det er to ting eg ynskjer å ta fatt i. Det eine er det som statsråden heilt til slutt kommenterte om ei melding. Status er viktig for tiltak, og eg er oppteken av at vi må skaffe oss kunnskap for å kunne få til tiltaka. For det er to ting som pr. dato er vanskeleg. Det eine er at den løyvinga som er på budsjettet, tydelegvis er for lita for alle dei kommunane som ynskjer å følgje Ryfylke-kommunane sitt eksempel. Det er heilt klart at dei har lykkast. Men det har vore veldig mange som har kontakta meg - og eg trur fleire i næringskomiteen - som seier at ein får beskjed om at det ikkje er midlar nok til den dugnaden som ein ynskjer å gjere slik at ein vert god nok til å spørje. Det er eit problem, og det må vi få gjort noko med.

       Det andre er at det er ein del stader der det truleg heller ikkje er grunnlag for den dugnaden - der det er for tynt med folk. Eg skulle ynskje at vi ville få ei melding tidlegare enn det statsråden no sa, at det iallfall i statsbudsjettet må liggje føre ein skikkeleg gjennomgang som gjev grunnlag for å gå vidare. Eg er meir oppteken av det enn av forma.

       Så til slutt: Kva konkrete aktive tiltak vil statsråden - la meg få to av dei - setje i gang for å svare på både utfordringa frå Reve og undersøkinga hans og utfordringa frå OECD? For det er ikkje nok at vi veit at det er fleire som har sagt det; vi må gjere noko.

Statsråd Grete Knudsen : Når det gjelder bredbåndsutviklingen, er det helt klart at den vil være avgjørende. Det er nok også riktig at noen kommuner har tatt utfordringen på strak arm og gått sammen med private og vært aktive, mens andre er mer avventende og vet ikke helt hvordan de skal jobbe seg videre. Derfor har vi nå invitert Kommunenes Sentralforbund - de er også med som eNorge-partner - til et helt konkret samarbeid der vi kan få inn modellæring. Vi ser også nå at et selskap i Finnmark - Finnmark Bredbånd - har gått offentlig ut og sagt at de faktisk kan greie bredbåndstilknytning for 45 % av Finnmarks befolkning. Da er det viktig at vi setter oss i stand til å følge opp dem. Det er også vårt ansvar å sørge for at HØYKOM-ordningen, den stimuleringsordningen som vi har, kan fortsette, slik at man, når man setter i gang, også vet at det utløser en del incentiv fra det offentlige.

       Så til et verdiskapende Norge. Der har vi gjort en god del. Vi har nå tatt en runde gjennom alle regionene i landet vårt for å få et inntrykk av hvordan stoda er der. Samtidig ser vi at næringsklyngene ikke behøver å være knyttet til én bestemt næring, men at kompetanse, næring og høyskole når de går sammen, også avler ny inspirasjon og ny kompetanse. Så det er det som vil skje, og som vi også fra vår side har lagt frem for oppfølging av Hervik-utvalget. Vi har lagt opp til en regelstyrt ordning. Andre kan mene noe annet, men for å kunne klare den omstillingen som er helt nødvendig, går mye på kompetansesiden.

Ansgar Gabrielsen (H) : IKT-næringen er i hvert fall en av fremtidsnæringene som vi på en eller annen måte må tilrettelegge for, enten oljealderen går mot sin avslutning eller ei.

       Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om de viktigste grepene vi som politikere må gjøre for å øke sannsynligheten for at vi skal kunne få etablert det neste store IKT-selskapet i Norden: Hva er det vi må gjøre annerledes enn det vi har gjort for å kunne oppnå det?

       Det andre jeg kunne tenke meg å få høre litt om, er det fellesprosjektet som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har ute på Fornebu, og som jo er omtalt i en viss utstrekning i den IT-politiske redegjørelsen. Nå fikk vi en bred gjennomgang av Hedstrøm, som snakket om hvor fortreffelig alt er der ute for tiden - og det er jo selvfølgelig gledelig hvis det er slik som Hedstrøm har redegjort for. Jeg vil spørre statsråden, som jeg antar følger dette meget nøye - hun var jo en av krumtappene i arbeidet med å lose dette igjennom i sin tid: Er det slik at progresjonen i det som foregår der ute nå, er i overensstemmelse med det som var forutsetningene? Og deler statsråden i så fall Hedstrøms glede over hvor fortreffelig dette er blitt?

Statsråd Grete Knudsen : Hvis jeg kunne ha laget en oppskrift på hvordan man skulle etablere et neste, kjempestort IKT-selskap i Norge à la Nokia og Ericsson, hadde jeg antakelig skutt gullfuglen. Jeg skal imidlertid holde meg til det som forskningsresultatene viser veldig klart, nemlig at der vi har mulighetene, er på områder hvor vi allerede er veldig dyktige - enten det er snakk om ny teknologi som er knyttet til hele den marine siden, til bioteknologisiden eller til det vi kan på IKT-siden både når det gjelder satellittindustrien og en god del innenfor det maritime området.

       Stortinget har nettopp sluttet seg til at det er de områdene vi må kjøre videre på. Da kommer vi alltid i det vanskelige dilemmaet at vi gjerne vil ha ekstrapengene til det. Og hvis vi må gå inn og gjøre et valg, får vi problemer når vi må ta noe ut av det vi har strødd - kanskje litt for tynt - utover, som hindrer oss i å gjøre den virkelig tunge innsatsen på disse områdene. Jeg håper jo at vi skal kunne klare det f.eks på den marine siden. Vi har sagt lenge at vi skal satse på det. Og når vi går tilbake år om annet, har vi ikke når det kommer til stykket, klart å gjøre de prioriteringene nettopp på det området som har så store muligheter i seg.

       Når det gjelder IT Fornebu, har det gått sent på en del områder. Nå er jo senteret for fremragende forskning etablert og vil være i gang til høsten, men i tillegg til dette vil den store motoren og drivkraften på telekommunikasjonssiden i Norge, nemlig Telenor, faktisk fysisk flytte ut dit. Da må vi også sørge for at vi steller oss slik at kommunikasjonsordninger er klare når de flytter.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg vil også omtale OECD-rapporten, som har vakt stor oppmerksomhet i mediene - og også i denne sal - der Norge er spådd den laveste økonomiske vekst av medlemslandene.

       Nå er det vel alltid slik at statistikker skal man ta med en klype salt og se hva de omfatter og inneholder, men i alle tilfelle gir de et signal om at Norge må være aktpågivende her, slik at dette ikke blir en realitet.

       Statsråden nevnte også et « verdiskapende Norge ». Slik jeg husker professor Reves prosjekt, ble det lagt fram en del clustere der vi kunne være internasjonalt konkurransedyktige. Det gjaldt olje og gass, skipsfart - ja, i det hele tatt maritim sektor. Men det som også ble trukket fram, var at Norge hadde muligheter til å bli en del av en nordisk cluster innenfor IKT, og at det var viktig at vi kjente vår besøkelsestid slik at vi kunne få en sterk innflytelse på denne nordiske clusteren.

       Det er jo en kjensgjerning at vi ikke har klart, på lik linje med en del andre vestlige land, å bruke informasjonsteknologien på en slik måte at fastlandsbasert virksomhet har styrket sin konkurransedyktighet. Dette var hovedgrunnen til at USA hadde en sterk industriell vekst på hele 1990-tallet. Det var det ingen delte meninger om.

       Mitt spørsmål til statsråden blir: Hva er årsaken til at vi som er i verdenstoppen når det gjelder å være avanserte brukere av mobiltelefoni og IKT, ikke har klart å utnytte dette til økt konkurransedyktighet for våre bedrifter i Fastlands-Norge?

       Så sier statsråden i sitt innlegg nå at til våren neste år skal Stortinget bli oppdatert om hvorvidt dette går bra, etter den strategien som er valgt, at markedet skal ordne opp. Jeg mener at vi må få en skikkelig oppdatering i statsbudsjettet, slik representanten Lilletun sa. Hvis ikke må Stortinget innlede en ny prosess à la IT  Fornebu, med dato og klokkeslett, for å få noe gjort. Spørsmålet til statsråden er: Kan statsråden garantere den framdriften som jeg har lest opp, som er nevnt i redegjørelsen?

Statsråd Grete Knudsen : Jeg vil gjenta at for vårt likhetssamfunn er det alvorlig hvis vi skal komme i en situasjon som den som er avdekket gjennom undersøkelser fra USA, en spesiell undersøkelse som heter « Falling Through the Net », som viser at de som ikke får del i dette, blir avskåret fra mange muligheter senere i livet. Denne har vært spesielt innrettet på barn.

       Når det helt konkret gjelder Morten Lunds spørsmål om bredbåndsutviklingen, står det klart at alle skal ha et tilbud. Men når Morten Lund samtidig snakker om « ekte bredbånd » - bredbånd er jo definert også som det aktørene selv, de som eventuelt skal sende lys og bilde, angir som sitt behov - må det jo være et behov og et innhold.

       Jeg vil si at det er naturlig å komme tilbake igjen i statsbudsjettet for 2002, slik at Stortinget er informert om fremdriften. Samtidig er det viktig å holde presset oppe på markedsaktørene, som både den forrige regjering og denne regjeringen har lagt til rette for. Og som jeg sa både i mitt innlegg nå og i tidligere innlegg: Dette er en dugnad som vi må ta sammen. Jeg skal i hvert fall ikke være den som står her og kommer med noen garantier, for vi vet at det kan være de som har problemer med å få det gjennomført, og da må vi også lage en plan for å løse det. Men jeg går ut fra at Stortinget er interessert i at vi her skal ta et felles løft.

Rolf Reikvam (SV) : Dette har vært en debatt med mye tungetale. Det må kanskje bli slik med et såpass vanskelig tema og med slik bredde i temaene, og bredbånd er på mange måter det som går igjen. Jeg syns vi skal ha et noe nøkternt forhold til dette med bredbånd. Det er klart at det er viktig, først og fremst i forhold til skoler, i forhold til kommuner og i forhold til bedrifter og virksomheter, men jeg tror ikke at de fleste husholdninger i så veldig nær fremtid vil være avhengig av et godt bredbåndstilbud. Det skal bygges ut, det skal legges til rette for det, for all del, men vi må ikke fremstille det slik at dette på mange måter blir den nye religionen vår. Da vil vi komme skjevt ut.

       Jeg har et spørsmål til statsråden. Men før jeg stiller det spørsmålet, vil jeg kommentere dette med OECD og økonomien. Slik jeg oppfatter rapporten om den økonomiske veksten i Norge, var den knyttet til den landbaserte delen av Norge, og vi må ha klart for oss at den samlede veksten, når vi også tar med oljeøkonomien, sikkert ikke er så verst i forhold til andre land. Så jeg syns ikke vi skal bekymre oss så veldig, og i alle fall ikke si at det er denne næringen som skal redde oss.

       Så til spørsmålet til statsråden. Det gjelder det som går på undervisningsmateriell og det opplegget departementet skisserer, der man skal gå inn på produksjonssiden i stedet for å gå inn på etterspørselssiden. Er statsråden enig i at staten skal gå inn og være med på å utvikle undervisningsmateriell i det omfang som en tydeligvis legger opp til, eller bør en gå inn på etterspørselssiden og så la det være opp til produsentene å utvikle tilbud som kan legges ut til dem som skal kjøpe det, dvs. skoler og elever, slik at de kan gå inn og hente det ut der?

Statsråd Grete Knudsen : Jeg er enig med representanten Reikvam i at bredbånd selvfølgelig ikke er alfa og omega, men vi har faktisk sett at de som nå har greid å komme i gang, også har fått virksomheter knyttet til lokalsamfunnene.

       Så spør Reikvam om man ikke heller burde vurdere å gå inn på etterspørselssiden når det gjelder undervisningsmateriell, istedenfor på produksjonssiden. Jeg synes det er et spenstig forslag og spørsmål fra SV, og jeg må si at jeg som næringsminister har stor sans for den måten å gjøre det på når det gjelder undervisningsmateriell, og vil ta det med videre til statsråd Trond Giske i håp om at han, når SV tar et slikt initiativ, vil prøve det ut.

       Nå gav statsråd Horn veldig positive signaler da hun var her i forbindelse med mediepolitisk redegjørelse. Hun garanterte at hele Norge skulle ha tilgang til den nye teknologien. Og jeg må si at jeg lurte på om statsråd Horn hadde ryggdekning i Finansdepartementet for det storslagne løftet hun kom med. Jeg lurer nå på om statsråd Knudsen muligens i et sluttinnlegg kan gi en garanti for at det er dekning i Finansdepartementet for å love det norske folk at alle skal ha tilgang til ny teknologi. Det ville i tilfelle bety svært meget for svært mange som sitter ute i distriktene og lurer på om de nå skal bli en avkrok i forhold til utviklingen.

       Så er det nå engang slik at det ikke er alt som kan sendes på bredbånd, selv om meget kan gå der. Skal en utvikle levedyktige IT-bedrifter i hele landet, må en også tenke på den andre infrastrukturen som mangler i store deler av landet. Og det er grenser for hvor meget markedsaktører kan bidra med økonomisk i alle former for infrastruktur, både den infrastrukturen som går på bredbånd, og den infrastrukturen som er avhengig av hjul. Det er en del bedrifter rundt i vårt land som har stort utviklingspotensial i sin kompetanse, men som hemmes i sin utvikling av at den fysiske infrastruktur som fører frem til bedriftene, er for dårlig. Det er for rigide sentrale signaler om hvordan f.eks tomtearealer i ulike deler av landet kan benyttes, slik at IT-bedrifter som har kompetanse, utviklingsmuligheter og ønske om å knytte til seg flere kompetente medarbeidere og utvide sin bedrift, gjerne stoppes av sentrale signaler om hvor de har lov å bygge, og hvor de ikke har lov å bygge. Så dersom IT-utviklingen skal bli et nyskapende, verdiskapende Norge - overalt i Norge - må staten løsne på sine sentrale retningslinjer i forhold til utnyttelse av arealer i Norge. Staten må også bidra til infrastruktur både i form av bredbånd i de ikke-kommersielt lønnsomme områdene, og i form av infrastruktur som knytter f.eks det indre Vestland sammen med det ytre Vestland. Vi kan ikke ha det slik at bare de som ligger langs Kyststamveien, skal få en utvikling, mens Fjord-Norge visner hen, eller, som det står i regionalmeldingen, blir et tilbaketrekningsområde for fjordbønder og mennesker som snakker nynorsk og dialekt. Det er litt for lite spenstig.

       Skal vi få en totalutvikling av Norge, kreves det en innsats som jeg utfordrer statsråden på. Er det finansiell vilje i Arbeiderpartiet til å satse på den nødvendige infrastruktur, både på bredbånd, på vei, på havn, og er det vilje til å spre teknologien, spre investeringene utover Oslo-området? Det er også litt skremmende, når man ser i regionalmeldingen, at Regjeringen legger opp til at all IT-utvikling skal komme rundt Oslo, og man har gjort sitt beste for å bidra til det ved å gå sammen med Fremskrittspartiet om IT Fornebu.

Kjell Opseth (A) : Det er ikkje underleg at debatten om informasjonsteknologi og breiband blir omfatta med stor interesse, nettopp fordi den vil ha så mykje å seie for næringslivet i dei komande åra. Når det då blir snakka om breiband til alle, vil eg gjerne få lov å gje uttrykk for at det som ligg i det, er at det må vere breiband til alle som har behov. Det er ikkje slik at alle har behov. Det er det eine.

       Når ein på den andre sida snakkar om breiband, er det omtrent som ein skal rulle ut fiber til kvar einaste husstand i dette landet. Det er heller ikkje tilfellet, for det finst fleire teknologiar å få fram breiband på enn gjennom fiber. Det er heilt openbert at vi no brukar alle dei teknologiske moglegheitene som vi har.

       Også på dette området, som på mange andre område, har ein ein tendens til å rope at staten må sørgje for at det blir breiband til alle som har behov. No viser det seg at der det er eit lokalt engasjement og eit lokalt initiativ, greier dei i små bygdelag å få dette til på ein framifrå måte og kanskje vere i forkant. Så eg vil nytte høvet til å peike på at på dette området er det lokale initiativet kanskje viktigare enn noko anna, for dei lokalsamfunna, distrikta eller kommunane eller bygdelaga for den sakas skuld, som tek initiativet til dette, byggjer ut og får på plass det som verkeleg vil vere utfordringa i framtida - det er ikkje « motorvegane » som det ofte blir sagt, men det er spreienettet eller aksessnettet - vil vere i ein fantastisk forhandlingsposisjon mot dei som står for bygging av « motorvegar », og det vil det vere fleire av rundt om i det ganske land. Så eg har litt vanskeleg for å forstå at ein heile tida skal peike på at det er staten som må gå i spissen her. Staten skal gjerne vere med, og det har Regjeringa til overmål peikt på meir enn ein gong.

       Så er det denne OECD-rapporten som fortel at vi vil ha liten økonomisk vekst på grunn av at vi ikkje har teke den nye teknologien i bruk. Presiseringa av at det er utanom olje, er absolutt påkravd når ein skal diskutere desse spørsmåla. Men det er ikkje tvil om at det er eit uttrykk for at vi har ein tendens til å ha vanskar med å ta ny teknologi i bruk, og at vi er litt sidrumpa i den samanheng. Når ein har vore med på nokre diskusjonar i denne salen om korleis ein skal utvikle dette i dette landet, har eg ikkje vanskar med å skjøne at vi har problem med å kome i gang. Når vi til overmål no får høyre at kanskje landets rikaste kommune ikkje vil gje innflyttingsløyve til Telenor og IT Fornebu før staten har sikra at det blir kollektivløysingar der ute, må ein begynne å lure på når vi skal kome i gang. Dersom det er noko i det som blir sagt her, vil eg oppmode Regjeringa til å vedta statleg reguleringsplan omgåande, slik at vi kan gje desse bedriftene innflyttingsløyve og kome i gang. Det er fælt dersom ein skal investere fleire hundre millionar i bygningar og så ikkje få høve til å ta desse i bruk.

       IT-revolusjonen har allerede endret og vil fortsatt endre samfunnet og dermed våre liv dramatisk. Det er viktig at det gis likeverdige rammevilkår for alle, både borgere, institusjoner og bedrifter i hele landet. Folk må få muligheten til å jobbe der de bor, sier statsråd Knudsen i sin redegjørelse. Det er Senterpartiet helt enig i. Men det forplikter mer enn ord. Jeg kommer fra distriktet Hadeland som består av tre kommuner. Bare 48 % av arbeidstakerne bor og arbeider i samme kommune. Det er desidert laveste andel i hele fylket. Pendlingen til Oslo er meget stor, med de belastninger det er for pendlerne selv og deres familier.

       Jeg vil i dette stutte innlegget mitt etterlyse Regjeringens praktiske tiltak og forslag til desentralisering av arbeidsplasser generelt og utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo spesielt. Jeg etterlyser sammenhengen mellom det Regjeringen sier, og det den gjør. I distriktsmeldingen er nesten ikke utflytting av statlige arbeidsplasser nevnt. Det er egentlig oppsiktsvekkende. I IT-redegjørelsen er det bare generelle vendinger om desentralisering. Heller ikke i politimeldingen som nå er til behandling, vil Regjeringen være særlig distriktsoffensiv vedrørende Politiets datatjeneste i Oslo og Politiets Materielltjeneste i Gran. Riktignok foreslås en sammenslåing av institusjonene med felles ledelse, altså en samorganisering. Det som mange på Hadeland frykter, er at dette på sikt kan føre til sentralisering ved at det kan komme forslag om at ordningen er upraktisk, med det resultat at alt må flyttes til Oslo - stikk i strid med det distriktspolitikere ønsker. En slik utvikling vil verken det politiske miljøet på Hadeland eller i Oppland kunne akseptere. Det er stort engasjement i saken, ikke minst fra arbeiderpartipolitikere, og det støtter vi i Senterpartiet fullt opp om.

       Jeg minner også om at Oppland mistet verdifulle statlige arbeidsplasser da kompetansesentrene for spesialundervisning ble nedlagt, bl.a i Hov i Land, og ble sentralisert til Bredtvedt. Det var ved Arbeiderpartiets hjelp. Nå står sorenskriverembetet på Hadeland for fall. Vi håper det ikke blir slik Regjeringen ønsker, men vi er redd for det.

       Vi ønsker at Politiets datatjeneste flyttes til Gran og samlokaliseres med Politiets Materielltjeneste. Det er verken mangel på lokaler eller fagfolk på Hadeland. Det siste er nemlig tilfellet for Politiets datatjeneste i Oslo, der 15 fagstillinger står ledige.

       Nå har Stortinget mulighet til å si hva de mener ved å støtte det framlagte forslaget fra meg. Så vidt jeg har oppfattet, er det ingen som har meldt noe om hvordan de vil se på forslaget, og jeg er klar over at det kan vises til at saken ligger hos justiskomiteen. Det bør ikke forhindre at Stortinget kan si sitt i dag i forbindelse med IT-debatten, hvis en ønsker å se helhetlig på saken.

       Jeg tar med dette opp forslag nr. 4 på vegne av Senterpartiet og gjør i tillegg oppmerksom på en grammatisk feil, idet ordet « og » skal erstattes med infinitivsmerket « å ». Forslaget får da følgende ordlyd:

       « Stortinget ber Regjeringen som et ledd i utflytting av statlige arbeidsplasser, og samlokalisere politiets datatjeneste og politiets materielltjeneste til Gran kommune. »

       Nå har det seg slik at jeg er ansatt i et IT-selskap - som kanskje er noe av det mest distriktsbaserte som finnes i Norge - som har fem kontorer rundt omkring i landet. Grunnen til at vi må være ofte i Oslo, er ikke infrastrukturen, men at her skjer det meste, og skal en ha markedskontakt, må en faktisk være til dels mye i Oslo. Det er her det skjer, enten vi liker det eller ikke, Men vi skal kjempe for å være i distriktet fortsatt, slik vi er det pr. i dag. Det tror vi skal gå, og når vi også vil få bredbånd, skal det selvsagt gå enda lettere, men det er ikke noe « must » for oss å ha det foreløpig.

       Hvis jeg oppfattet representanten Leif Helge Kongshaug riktig, var han misfornøyd med budsjettet. Det er vel sånn at budsjettet for 2001 er et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og sentrum, og Venstre står vel fortsatt bak sentrum, hvis jeg forstår det som er skjedd i helgen, riktig.

       Så over til forslagene. De to forslagene fra representanten Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti har jo fått « åtgaum » allerede fra ministeren, og jeg vil anbefale at han gjør dem om til oversendelsesforslag. Forslaget til representanten Morten Lund på vegne av Senterpartiet, forslag nr.  3, har vi også stor sympati for, og vil også anbefale at han gjør det om til et oversendelsesforslag.

       Når det gjelder representanten Marit Tingelstads forslag på vegne av Senterpartiet, er det et forslag som kommer direkte her, og som ingen av oss har vært forberedt på, og vi i Arbeiderpartiet kommer til å gå imot det.

Jon Lilletun (KrF) : Nokre få refleksjonar rundt representanten Opseth sitt innlegg: Eg er heilt samd med han i at ein kan vere veldig rask til å rope på staten til sine tider, og det meinte nok også sentrumsregjeringa om leiaren i Arbeidarpartiet, Thorbjørn Jagland, som var ueinig i den strategien som sentrum hadde lagt opp til for utbygging.

       No vart ein samd om det etter kvart, og det er greitt, men derfor er ikkje ropet i dag eit rop på staten generelt. Men det er klart at dersom vi berre skal vente og sjå kor langt marknaden rekk, vil det vere nokon som kjem veldig i bakleksa. Der er det på ein måte trykket er lagt inn her i dag, og eg er delvis fornøgd med statsråden når det gjeld tempoet for tilbakemelding - og ikkje berre delvis, men der vil eg seie meg heilt fornøgd med at det skal kome i statsbudsjettet.

       Derimot er det heilt opplagt at det er veldig naudsynt at vi også får ei felles forståing av kva som ligg i denne dugnaden. Eg vil då spørje statsråden om det der f.eks ligg det at fornyingsprogrammet skal ha ein dimensjon som gjer at det er dei kommunane som er villige til å satse noko sjølve, som får næringslivet med og då kan rekne med staten, og ikkje berre dei som no har vore flinke veldig raskt og som vi viser til som eksempel, som skal få moglegheit, at alle kan få ei omforeint forståing av kva det skal representere. Det vil vere viktig her. Det er også litt av det same som representanten Stolt-Nielsen sa.

       Det har vore eit visst tilløp til diskusjon om IT  Fornebu her i dag. Lat meg seie at når vi først fekk dei vedtaka som vart gjorde, må vi alle håpe at ein får gode resultat ut av IT  Fornebu. Men eg registrerer at det som så langt er meldt å vere kome i gang, er det som faktisk låg ferdig frå den tidlegare regjeringa, nemleg senter for framifrå forsking. Det kjem no på plass. Det er bra, og det er framtidsretta tenking. Men alt som skulle skje med det enorme arealet, ser vi at det har vore vanskeleg å få investeringar til. Det viser vel at dette kanskje var meir eit eigedomsprosjekt enn eit IT-prosjekt. Men det er likevel viktig å ynskje at ein no skal få det til, og at ein skal få til å pare beina her, slik at det verkeleg vert kompetanse ut av det.

       Men eg ville vore veldig fornøgd om vi kunne fått ei omforeint løysing her i dag som på ein måte kunne vere ei fellesforståing av kva fornyingsprogrammet skal vere, og kva kommunar og bedrifter ute kan rekne med at staten forpliktar seg til i forhold til dugnadsinnsats.

Rolf Reikvam (SV) : Jeg er fortsatt enig med min tidligere sambygding Kjell Opseth i at vi har en tendens til å rope på staten i en del sammenhenger hvor det ikke er nødvendig å rope på staten. Når det gjelder bredbåndsutbygging, tar vi til etterretning at flertallet her i Stortinget har valgt en utbyggingsmåte. Men tradisjonelt har vi i dette land på viktige, sentrale områder valgt at staten bygger ut infrastrukturen. Det kan være alt fra veier til Telenor og hele telenettet vårt. Det ble jo bygd ut av staten for at det skulle nå alle, og det har i ettertid vist seg at det var god økonomi også for staten. Vi skulle nok ønske at staten tok et større ansvar på utbyggingssiden og ikke bare på etterspørselssiden ved utbygging av bredbåndsnett.

       Det vi nå gjør i vårt forslag, er å be statsråden komme tilbake til Stortinget og si om markedet fungerer. Fungerer det godt nok, slik at vi får en utbygging i hele landet og det ikke blir en skjevfordeling ved at sentrale strøk får en kjappere utbygging enn resten av landet, er det bra. Men det er viktig at Stortinget får en orientering om det.

       Så sier Kjell Opseth at vi er både « sidrumpa » og trege - det er ikke grenser for hvor mye som er galt ved det norske folk. Vi vet at Norge er i forkant når det gjelder bruk av mobiltelefon, og vi er i forkant når det gjelder bruk av Internett. Så det er klart galt å si at vi er så veldig trege og « sidrumpa », slik som han fremstiller oss.

       Så er jeg litt usikker på om han oppfordrer til anarki, eller om det er en form for stalinisme som kommer til uttrykk når han forteller oss at hvis det ikke blir fortgang i Bærum kommune, får enten Telenor ta over og styre utviklingen, eller så får staten ta over og styre Bærum kommune. Jeg blir litt sjokkert over den type holdninger til de demokratiske beslutningsprosesser som en har i dette landet, og vi skal ha en viss respekt for det. Jeg aksepterer at vi kan legge oss på en mer sånn sentralistisk/stalinistisk linje og si at ok, da får staten ta over, og så får vi styre det. Men det tror ikke jeg er en god løsning i demokratiets navn.

       Så til de forslagene som foreligger. Jeg merker at vi har fått mye « åtgaum » for våre forslag, og det skulle bare mangle - det er jo gode forslag og viktige forslag. Jeg ser at det å få en votering her, vil gjøre at de blir nedstemt, så jeg kan allerede nå si at vi gjør dem om til oversendelsesforslag, og så regner vi med at statsråden vil følge opp.

       Når det gjelder de andre forslagene, har vi stor sympati for forslaget til Morten Lund. Når det gjelder forslaget til Marit Tingelstad, er det veldig lokalt, og det er vanskelig å ta stilling til det, så det skulle jeg i hvert fall sterkt ønske ble oversendt. Det å desentralisere, flytte arbeidsplasser ut, er viktig, så sånn sett er vi enig i det. Men å si her i dag at de akkurat skal dit, har vi problemer med.

Statsråd Grete Knudsen : Først til representanten Reikvams forslag der han ber om en egen orientering. Vi vil legge frem en omtale i høst, og så får vi se i løpet av neste vår om vi skal legge frem en egen sak om fremdriften så langt, tidlig på våren eller så sent som i revidert.

       Når det gjelder det andre forslaget hans, er allerede Samferdselsdepartementet i gang med å kartlegge forutsetningene for fremføringsveier - rapporten skal foreligge nå i sommer - og også spørsmålet om å koordinere de ulike grøftene som man nå ser flere steder. Hele kartleggingen av det vil også kunne bidra til en mer effektiv bredbåndsutbygging.

       Det var ellers representanten fra Kystpartiet som spurte hva staten skulle bidra med. Det har vært klart hele tiden, fra vi la frem den første IT-redegjørelsen, at staten skal bidra der hvor ikke markedet når frem. Men et stort flertall i Stortinget har lagt seg på den linjen at vi skal øke den offentlige etterspørsel, og at markedsaktørene så sant det er mulig, skal få konkurrere om jobben. På den måten regner vi med at vi kan få en raskere utvikling, og at det blir en mindre del som staten skal gå inn på. Og så har man satt opp at innen utgangen av 2002 skal skoler, folkebibliotek, sykehus osv. få tilbud om bredbåndstilknytning, og alle husstandene ved utgangen av 2004. Det er klart at det er dette vi nå legger en fremdriftsplan for, både ved en omtale i statsbudsjettet, som representanten Lilletun har tatt opp, og ved å komme tilbake med særskilt sak om hvor langt vi faktisk er kommet, slik at vi skal være sikre på at vi skal kunne følge det opp så sant det er mulig, og klare å få det praktisk til. Men vi har vært helt klar over hele tiden at det er ikke alle steder aktørene vil bygge ut selv.

       Det representanten Lilletun tok opp når det gjelder fornyelsesprogrammet, er jeg helt enig i. Det er et meget viktig program, men det er samtidig også verdiprogrammet. Da må vi også, enten det er i regjering eller storting, sørge for at SND, som er aktør her, ikke blir nødt til å forandre på sine ordninger omtrent hvert eneste halvår. Det gjør at det blir nokså utilfredsstillende for dem som skal utføre det.

       Helt til slutt vil jeg si at når det gjelder høringen om kollektivtransporten til Fornebu, er den ferdig 6. juni. Jeg vil håpe at man kan få en løsning, ikke minst av hensyn til IT Fornebu, men også Telenor, som skal ut med så mange medarbeidere der.

       Så sier representanten Opseth at det bestandig er noen som roper på staten og sier at nå må staten komme og hjelpe oss. Og de som gjør det i dag, sier det samme som Thorbjørn Jagland sa rett før regjeringsskiftet. « ... vi har ment at det ikke holder å overlate dette til de private aktørene i markedet - det må statlig styring til », sa Jagland den gangen. Så det er ikke mer dramatisk det som nå blir sagt, enn det som ble sagt den gangen.

       Så sier representanten Brandsnes at det er mange årsaker til at bedrifter flytter til Oslo, og at hovedårsaken til at hans bedrift trenger å være her, er at det er her det skjer. Hans bedrift har altså funnet ut at for å få jobber, for å komme i nærheten av dem som skal kjøpe noe, så må en faktisk være der fysisk. Men poenget med IT-revolusjonen og kunnskapssamfunnet vårt er jo at den fysiske avstanden skal oppheves. Det skal gå an å være til stede uten å være der fysisk. Da er det to situasjoner som er nevnt: De som blir forbigått fordi de ikke er her, og de som ikke får vite om jobbene fordi de ikke er her. Og det er jo det staten må sørge for, at oppdragene blir kjent. Og det er det som ligger i mitt forslag. De som holder til langt unna Oslo, må behandles og ha muligheter på like vilkår som de som er i Oslo. Jeg ser ingen grunn til å trekke det forslaget. De som ikke finner det mulig for dem å stemme for det prinsippet som går fram av forslaget, må da selvfølgelig stemme imot. Jeg anbefaler at det stemmes for.

Kjell Opseth (A) : Eg kan forsikre representanten Morten Lund om at staten skal vere ein pådrivar for at alle som har behov for det, får tilgang til breiband eller nett med høg nok snøggleik til det behovet dei har. Så det er inga endring i Arbeidarpartiet sin politikk på dette området, sjølv om det er enkelte som prøver å framstille det slik. Eg etterlyser nok ein gong det lokale engasjementet for å byggje ut eit aksessnett som er i brukarane si interesse, for på den måten også å ivareta brukarane i forhold til leverandørane av motorvegtenestene. Det er heilt opplagt, med alle dei aktørane vi får på det området, at dei som har eit aksessnett, har ein sterk konkurranseføremon.

       Så til representanten Lilletun. Ja, eg skjønar at det framleis er behov for å framstille det som skjer på Fornebu, som eit eigedomsprosjekt. Men så lenge det ikkje er gjeve høve til å ta dei eksisterande lokala i bruk i tilstrekkeleg grad, eller til å flytte inn i dei lokala som skal flyttast inn i, er det klart at det ikkje er så godt å dokumentere at dette blir som fleirtalet her i salen meiner det vil bli, nemleg ein motor i utviklinga innafor informasjonsteknologien.

       Så får vi håpe at dei næraste dagane fører til at vi kjem forbi denne bøygen som ligg der, at dei som har ansvaret for å gje bruksløyve, også gjev det. Det er det eg seier: Om ikkje, må staten også her ha eit ansvar - og det er ikkje noko stalinistisk over det. Lovverket inneheld høve for statlege reguleringsplanar, og det er brukt i enkelte høve. Og dermed kan det også brukast i dette høvet dersom nasjonale omsyn tilseier at det må gjerast.

Ansgar Gabrielsen (H) : Jeg forstår at enkelte av de problemene som er knyttet til Fornebu-området, nå er av en sånn art at Opseths demokratiske sinnelag blir satt på en hard prøve. Slike prøvelser skal man også ha når ens karriere er på hell. At staten skulle overta reguleringsarbeidet for at hans nærmest siste vilje skulle kunne gjennomføres, registrerer jeg i hvert fall - og da snakker jeg om hans siste politiske vilje.

       Det jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om, er om hun deler Opseths antydninger om at i den grad man ikke får det som man vil, så er man innstilt på å ta i bruk det riset bak speilet som Opseth relativt malerisk beskrev.

       Kongshaug var misfornøyd med en del vesentlige punkter i budsjettet, og det er for så vidt ikke noe enestående for Kongshaug. Stort sett hele det norske folk og ikke minst det norske næringsliv har jo signalisert dette relativt lenge, og at denne erkjennelsen er kommet også hos Kongshaug, dog etter landsmøtet, er for så vidt interessant.

       Når det gjelder det som er sagt om bredbånd, syns jeg Reikvam hadde en formulering som ikke var dårlig. Han sa at dette ikke må bli en ny religion. Jeg må jo si at en del av de mest ivrige « megafonene » for statlig finansiering for å legge bredbånd til de minste avstikkerne, til enhver fjordarm, i realiteten går over alle støvleskaft. Vi har ved utbygging av infrastruktur alltid lagt til grunn kost-nytte-prinsippet. Og det er klart at man kan ikke gjennomføre dette med 100 % garanti for et så kort tidsrom som det er lagt opp til. Den strategien som statsråden og Regjeringen har valgt, og som har stor oppslutning i Stortinget, tror jeg i realiteten er den eneste farbare vei i virkelighetens verden. Og de fleste av oss forholder seg jo til virkelighetens verden - i hvert fall i store deler av året.

       Jeg hadde også tenkt å spørre statsråden om forslag nr. 3, fra Morten Lund, er et betimelig forslag slik det foreligger. Er det slik at det er en praksis i departement og direktorat som står i motstrid til det som står i forslaget? Eller er det et forslag som i realiteten slår inn en åpen dør for en praksis som allerede eksisterer? Det er mitt spørsmål.

Statsråd Grete Knudsen : Som svar til representanten Gabrielsen vil jeg si at jeg tar med Opseths holdninger og ytringer, på samme måte som jeg tar med det som er kommet frem fra andre. Jeg håper at alle vil legge seg i selen for å få denne saken løst i minnelighet. Jeg vil tro at de fleste ønsker å ha arbeidsplasser som bl.a. Telenor representerer, i sin kommune. Det har lenge vært under planlegging - og man kan gjerne være uenig i IT Fornebu - at Telenor skal flytte ut med flere tusen av sine medarbeidere, og de er så viktige for oss med hele sin utviklingsavdeling, forskning og alt det de driver med, at jeg ville tro at de fleste kommuner ønsket å ha dem.

       Jeg er også glad for oppslutningen om den bredbåndspolitikken som tidligere er nedfelt, samtidig som vi hele tiden må følge med når det gjelder de stedene som muligens får noen « sorte flekker », og sikre at staten skal være med og bidra. Men det er jo interessant at det nå dukker opp selskap i Finnmark som er veldig offensive i forhold til hvor stor del av Finnmark de faktisk kan dekke. De fleste av oss ville gjerne tenkt at en del av utkantene måtte bli de første stedene hvor det kom slike sorte flekker, men så stemmer kanskje ikke det helt, fordi det faktisk finnes initiativ og muligheter.

       Så til forslaget som Morten Lund har satt frem. Jeg er usikker på hva som menes med det. For er det ikke slik med alle de reglene vi har lagt til rette for, EØS-avtaler, offentlige anskaffelser og hva det måtte være, at man følger visse prosedyrer? Så ut fra det, hvis det er det som faktisk nå er nedfelt i våre lover både på statlig og lokalt plan, kan jeg ikke se at det er noe i veien for at dette vil kunne få tilslutning fra alle - hvis ikke Morten Lund har gjemt et eller annet i ermet med formuleringene sine.

Presidenten: Presidenten kan i hvert fall ikke se inn i flere ermer. Det betyr at debatten om sak nr. 3 er avsluttet.

       (Votering, se side 2987)