TALERE:
Elsa Skarbøvik (KrF)
(ordfører for
saken):
Det saken gjelder, er støtte til delvis dekning av skolepenger for elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler. Det ble foreslått av Regjeringen i forslag til statsbudsjett 2001, uten begrunnelse, å sløyfe tilskuddsordningen både for dette og for kompletterende undervisning.
I budsjettbehandlingen ble det lagt inn penger til kompletterende undervisning. I ettertid ser vi at det som ble omtalt, er kompletterende undervisning i grunnskolen. På side 28 i B.innst.S.nr.12 (2000-2001) står det i en flertallsmerknad, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, at vi « vil komme tilbake til tilskuddssituasjonen for de private skolene i Revidert nasjonalbudsjett ». Derfor har da komiteens flertall, denne gangen Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV, vist nettopp til dette. Høyre og Fremskrittspartiet har egne merknader, og viser også til revidert nasjonalbudsjett, men de har en mer forpliktende merknad i den sammenhengen.
På sentrumspartienes vegne vil jeg bekrefte at dette er et tema som vi kommer til i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, og jeg antar at det i den sammenheng vil finnes en løsning på det.
Inge Lønning (H) : Jeg er glad for at saksordføreren presiserte at sentrumspartiene i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett vil ta opp forslag om å løse dette problemet. Det burde gi gode muligheter for at det kan etableres et flertall for en slik løsning.
Når Høyre har funnet det riktig å fastholde Dok.nr.8-forslaget i innstillingen, så er det fordi vi mener at det er en liten vindskjevhet i komiteflertallets henvisning til B.innst.S.nr.12 fra i høst. For den merknaden man der viser til, dreier seg om den generelle tilskuddssituasjonen i henhold til lov om privatskoler, og den dekker ikke den problemstillingen som dette Dok.nr.8-forslaget tar opp, som ikke har med tilskuddet til skoler å gjøre, men som har å gjøre med tilskudd til enkeltelever til delvis dekning av skolepenger. Derfor mener vi at det ikke er et tilfredsstillende svar å vise til denne flertallsmerknaden fra budsjettinnstillingen, for den dreier seg egentlig om noe helt annet enn det denne saken dreier seg om.
La meg så til sakens realitet bare få si at det er minst to grunner til at vi fra Høyres side mener at det er skapt en helt urimelig situasjon for de elevene - det gjelder også deres foreldre, selvfølgelig - som rammes av denne endringen. Den ene grunnen er at det er direkte på kollisjonskurs med alle de proklamerte målsettinger om internasjonalisering av det norske samfunn. Det er ubegripelig at Regjeringen, hvis man mener alvor med de sterke erklæringene om behovet for internasjonalisering, velger å spare noen millioner kroner på en ordning som er et av de viktigste bidragene til å sette norsk ungdom i stand til dette, og også et av de viktigste bidragene til å få kvalifisert arbeidskraft, med familie, til Norge. Det er jo slik at de aller fleste som bosetter seg i Norge for en viss tid, stiller som vilkår for det at det finnes skoletilbud som er brukbare på andre språk enn norsk. Det er den ene grunnen.
Den andre grunnen er at for elever som er inne i et skoleløp, må det oppleves som dypt urimelig å få beskjed fra Lånekassen i mars måned om at den økonomiske støtten vil bli trukket tilbake, slik at de i neste skoleår i dette løpet ikke får denne støtten på rundt 40.000 kr. Det er en endring av spillereglene underveis som åpenbart er urimelig.
Av disse grunner har vi fastholdt vårt forslag, fordi vi mener at det haster ganske sterkt for de elevene som er i denne situasjonen, å få et klart signal fra Stortinget om at denne urimeligheten vil bli rettet opp.
Presidenten: Presidenten reknar med at representanten vil fremje Høgres
forslag, som er teke inn i innstillinga. Inge Lønning (H) : Det er riktig
oppfattet.