Header dokumenter

Stortinget
Møte mandag den 11. juni kl. 10 2001

Votering

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Vi er da klare til votering.


Votering i sak nr. 1

      

       Presidentskapet hadde innstillet:

A

       I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

       I følgende bestemmelser skal uttrykket « Stortingets kontor » endres til « Stortingets administrasjon »:

       § 17 tredje ledd, § 23 fjerde ledd, § 27 første ledd, § 30 første og femte ledd, § 35 tredje ledd, § 50 første ledd, § 52 første og tredje ledd, § 53 nr. 2 annet ledd og nr. 3 første og annet ledd, § 56 annet ledd og § 61 annet ledd.

       I § 23 annet ledd skal « en av kontorets tjenestemenn » endres til « en tjenestemann i Stortingets administrasjon ». I § 57 skal « kontorsjefen » endres til « Stortingets administrasjon ».

       § 4 nytt femte ledd skal lyde:

       Ved det første valg i valgperioden av presidenter og visepresidenter foregår avstemningene ved sedler uten underskrift. Ved senere valg i samme valgperiode gjelder reglene i § 44 første ledd bokstav d første og annet punktum.

       § 4 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.

       I § 12 annet ledd gjøres følgende endringer:

       Under nr. 5. Justiskomiteen skal « og utlendingslovgivning » strykes og « og » tilføyes foran « alminnelig sivillovgivning ».

       Under nr. 7. Kommunalkomiteen skal « utlendingslovgivning » tilføyes etter « innvandringspolitikk ».

       § 13 syvende ledd skal lyde:

       En sak som står på dagsordenen for et møte i den utvidede utenrikskomité, skal legges fram for Stortinget i møte når minst seks komitémedlemmer krever det i et møte hvor saken står på dagsordenen. Komiteen prøver om vilkårene for stortingsbehandling etter første punktum foreligger, og tilskriver i bekreftende fall Presidentskapet om dette. Komiteen kan beslutte å fortsette behandlingen av saken i samme møte eller i senere møte selv om det er fremsatt krav i samsvar med første punktum. Stortinget avgjør i møte for lukkede dører om behandlingen i Stortinget skal holdes for åpne eller lukkede dører. Behandlingen i Stortinget innledes med en redegjørelse av et medlem av regjeringen. Debatt holdes enten umiddelbart etter redegjørelsen eller i et senere møte, etter Stortingets bestemmelse. Forslag kan ikke sendes til komité.

       § 13 a fjerde ledd skal lyde:

       Saker som er brakt fram i konsultasjonsorganet (EØS-utvalget), skal legges fram for Stortinget i møte når utenrikskomiteen krever det i et møte i konsultasjonsorganet hvor saken står på dagsordenen. Om slikt møte skal holdes for åpne eller lukkede dører, avgjør Stortinget i møte for lukkede dører. Bestemmelsene i § 13 syvende ledd annet til og med siste punktum gjelder tilsvarende.

       § 16 femte ledd første punktum skal lyde:

       Komitéforhandlingene skal føres inn i en egen protokoll.

       § 18 sjette ledd skal lyde:

       Det er ikke tillatt å offentliggjøre en innstilling før den er endelig avgitt. En avgitt innstilling leveres snarest mulig til Stortingets administrasjon.

       § 28 første ledd skal lyde:

       Overbringelse av kongelige proposisjoner og fremsettelse av grunnlovsforslag og private forslag bør i alminnelighet skje ved begynnelsen eller slutten av et møte. Grunnlovsforslag og private forslag innleveres til Stortingets administrasjon senest kl. 09.00 den dag forslaget skal fremsettes i møte.

       § 29 første ledd skal lyde:

       Grunnlovsforslag og private forslag - sammen med eventuell begrunnelse - skal snarest mangfoldiggjøres og omdeles til representantene.

       § 29 annet ledd første punktum skal lyde:

       Når et privat forslag er sendt til en komité, avgir komiteen innstilling om det til vedkommende ting.

       § 31 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Private forslag kan tas tilbake ved at forslagsstilleren melder dette skriftlig til Stortingets administrasjon og i tillegg muntlig til det ting der forslaget ble satt fram.

       § 44 første ledd bokstav d første og annet punktum skal lyde:

       Ved sedler uten underskrift. Denne avstemningsmåte brukes bare ved valg og bare når det er fremmet flere forslag til samme verv eller en tilstedeværende representant krever det eller når forsamlingen vedtar det etter forslag av presidenten.

       § 53 nr. 3 første ledd fjerde og femte punktum skal lyde:

       Spørsmål til en spørretime må innleveres senest siste torsdag før spørretimen kl. 14.00. Faller en torsdag på en høytidsdag, er innleveringsfristen siste foregående hverdag kl. 14.00.

       § 59 annet punktum skal lyde:

       Deretter leverer sekretærene i tingets avdelinger og komiteer protokollene med tilhørende dokumenter til Stortingets arkiv.

B

       Endringene under A trer i kraft 1. oktober 2001.

      

Votering:
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 2

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

-forslagene nr. 1-3, fra Jorunn Ringstad på vegne av Presidentskapets medlemmer Hans J Røsjorde, Odd Holten og seg selv
-forslag nr. 4, fra Presidentskapets medlem Svein Ludvigsen
-forslag nr. 5, fra Carl I Hagen på vegne av Presidentskapets medlem Hans J Røsjorde

       Forslagene er inntatt på side 6 i innstillingen.

       Det voteres over forslag nr. 5, fra Presidentskapets medlem Hans J Røsjorde. Forslaget lyder:

       « Post D skal lyde:

       Endringene under A og B trer i kraft 1. oktober 2001. »

Votering:
Forslaget fra Presidentskapets medlem Hans J Røsjorde ble med 83 mot 20 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.05.57)

      

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Presidentskapets medlem Svein Ludvigsen. Forslaget lyder:

       « I Stortingets forretningsorden skal § 21 fjerde ledd første og annet punktum lyde:

       Komiteens høringer foregår for lukkete dører. Dersom det anses hensiktsmessig, kan komiteen med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal foregå for åpne dører. »

Votering:
Forslaget fra Presidentskapets medlem Svein Ludvigsen ble med 86 mot 18 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.06.14)

      

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Presidentskapets medlemmer Hans J Røsjorde, Odd Holten og Jorunn Ringstad.

       Forslag nr. 1 lyder:

       « I Stortingets forretningsorden skal § 21 første ledd tredje punktum lyde:

       Høringer skal avholdes og anmodning om å møte til høring skal fremsettes når minst 1/3 av komiteens medlemmer ber om det. »

       Forslag nr. 2 lyder:

       « I Stortingets forretningsorden skal § 21 sjette ledd siste punktum lyde:

       Så vidt mulig bør det unngås at åpne høringer holdes når det er møte i Stortinget eller avdelingene. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « I Reglement for åpne kontrollhøringer skal § 2 første ledd første punktum lyde:

       I henhold til forretningsordenen § 21 kan 1/3 av komiteens medlemmer kreve at det skal avholdes høring i en kontrollsak, og kreve at komiteen innkaller bestemte personer til å møte. »

Votering:
Forslagene fra Presidentskapets medlemmer Hans J Røsjorde, Odd Holten og Jorunn Ringstad ble med 60 mot 45 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.06.34)

      

       Presidentskapet hadde innstillet:

A

       I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

       § 20 første og annet ledd skal lyde:

       Komiteens leder innkaller til møter i komiteen og leder forhandlingene der. Innkalling til møte skal inneholde dagsorden og skal kunngjøres før møtet ved oppslag i stortingsbygningen. Har lederen forfall, overtar nestlederen disse oppgaver. Har også nestlederen forfall, overtas oppgavene av sekretæren.

       Komiteens møter foregår for lukkete dører. Det er ikke adgang til å gjengi uttalelser som er gitt av andre komitemédlemmer i et lukket komitémøte.

       § 20 nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

       § 21 nåværende første og annet ledd blir § 20 nye femte og sjette ledd.

       § 21 skal lyde:

       Komiteen kan avholde høringer. Med høring menes et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer som den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legge frem opplysninger for komiteen. Komiteen beslutter med vanlig flertall om høring skal avholdes og hvem som skal anmodes om å møte til høring. De innkalte møter frivillig, og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål.

       Spørsmålet om å avholde en høring skal oppføres som egen sak i innkallingen til komitémøte. Bare saker som er til behandling i komiteen, og hvor det er valgt saksordfører, kan være gjenstand for høring.

       Komiteen kan etter søknad få Presidentskapets samtykke til å dekke nødvendige utgifter for personer som deltar i en høring etter anmodning fra komiteen.

       Komiteens høringer foregår for åpne dører. Dersom det anses hensiktsmessig, kan komiteen med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal foregå for lukkete dører. Et medlem av komiteen kan kreve at en åpen høring avbrytes, for at komiteen skal behandle den videre fremdrift, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkete dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt.

       Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal ikke finne sted under en åpen høring.

       Under en åpen høring skal det finnes plasser for tilhørere. Antall tilhørere kan begrenses av plasshensyn. Tilhørere som opptrer forstyrrende, kan bortvises. Komiteen kan beslutte at det skal tas stenografisk referat fra en åpen kontrollhøring, jf. reglement for åpne kontrollhøringer, vedtatt av Stortinget. Beslutning om stenografisk referat fra andre høringer krever samtykke av Presidentskapet. For øvrig kan komiteen beslutte at høringen skal tas opp på lydbånd. Komiteen kan beslutte at det ikke kan tas lyd- eller bildeopptak i en høring som for øvrig er åpen. Åpne høringer skal kunngjøres ved oppslag i stortingsbygningen senest 24 timer før høringen, med opplysning om hvilken sak som skal behandles. I ekstraordinære tilfelle kan åpen høring kunngjøres med kortere varsel. Det er ikke adgang til å holde åpen høring når det er møte i Stortinget eller avdelingene.

       Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren for sine høringer, herunder fordeling av taletid, rekkefølge, og antall hoved- og oppfølgingsspørsmål. I saker som angår Stortingets kontroll (kontrollhøringer), skal åpne høringer foregå etter et særskilt reglement som vedtas av Stortinget i plenum.

       § 21 a oppheves.

B

Reglement for åpne kontrollhøringer

§ 1 Virkeområde og formål

       (1) Komiteenes åpne høringer i kontrollsaker skal avholdes i henhold til Stortingets forretningsorden § 21, samt etter dette reglement. Med kontrollsaker menes alle saker som behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen, med unntak av saker som gjelder grunnlovsendring, bevilgninger og valglovgivning. I de andre komiteene gjelder reglene om kontrollhøringer når den åpne høringen har som formål å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp. Samtlige komiteer kan beslutte at også andre høringer skal avholdes etter reglene for kontrollhøringer.

       (2) Formålet med reglementet er å sikre Stortingets informasjonsbehov i kontrollsaker og en god fremdrift i høringen, samtidig som hensynet til de innkaltes rettssikkerhet ivaretas.

§ 2 Forberedelse av høringen

       (1) I henhold til forretningsordenen § 21 kan komiteen med vanlig flertall beslutte at det skal avholdes høring i en kontrollsak, og hvem som skal anmodes om å møte. Med mindre annet er besluttet, skal høringen foregå for åpne dører. Beslutning om helt eller delvis å gjennomføre høringen for lukkete dører treffes av komiteen med vanlig flertall.

       (2) Før høringen gjennomfører komiteen et særskilt saksforberedende møte. Komiteen bør gjennomgå de problemstillinger som ønskes belyst, med sikte på å gjøre utspørringen mest mulig effektiv. Videre bør det fastsettes en fremdriftsplan for høringen.

       (3) Under det saksforberedende møtet beslutter komiteen om det skal velges hovedutspørrere under høringen, og hvem dette i tilfelle skal være, jf. § 4 tredje ledd.

§ 3 Den innkaltes stilling

       (1) De som anmodes om å møte til høring, skal varsles i så god tid som mulig. Anmodningen skal angi den sak eller de saker komiteen ønsker forklaring om. Kopi av dette reglement skal vedlegges. Det skal videre opplyses om hvilke medier som vil ha anledning til å være til stede, og om det skal tas referat. De som møter skal ha tilgang til komiteens saksdokumenter med mindre regler om taushetsplikt tilsier annet.

       (2) De innkalte møter frivillig, og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å røpe opplysninger undergitt taushetsplikt, bør den innkalte gjøre komiteen oppmerksom på dette. Den innkalte kan anmode komiteen om å få avgi forklaring helt eller delvis for lukkete dører. Dersom det fremsettes slik anmodning, skal komiteen avbryte høringen, og behandle spørsmålet i lukket møte.

       (3) Den innkalte skal ha adgang til å medbringe en bisitter. Flere bisittere kan medbringes, med mindre komiteen motsetter seg dette. Den innkalte har rett til å konferere med sin bisitter før svar avgis. Dersom møteleder gir adgang til dette, kan bisitteren supplere forklaringen.

§ 4 Gjennomføringen av høringen

       (1) Komitéleder skal innledningsvis orientere om temaet for høringen og de prosedyrer som gjelder. Komitéleder har ansvaret for å fordele ordet mellom komitémedlemmene og for at høringen gjennomføres i henhold til forretningsordenen § 21 og dette reglement. Når komitélederen skal stille spørsmål, bør møteledelsen overlates til nestlederen, eventuelt den valgte sekretær. Møtelederen skal påse at spørsmålene holder seg innenfor det tema som er angitt, og at den innkaltes rettssikkerhet ivaretas.

       (2) Før komiteen starter sin utspørring, skal den innkalte gis inntil 10 minutter til å gi sin versjon av saken. Etter at utspørringen er over, skal den innkalte gis inntil 5 minutter til å sammenfatte saken. Møteleder kan utvide den innkaltes taletid i den grad det anses nødvendig for sakens opplysning.

       (3) Under utspørringen kan saksordføreren og to andre av komiteens medlemmer gis særskilt tid til å stille spørsmål. Valget av hovedutspørrere bør skje ut fra hensynet til å få saken allsidig belyst. Dersom det er valgt hovedutspørrere, kan de andre medlemmene av komiteen kreve inntil 10 minutter, svar inkludert.

       (4) Høringen innledes med at saksordfører stiller sine spørsmål, etterfulgt eventuelt av de to andre særskilte utspørrerne. Deretter får komiteens øvrige medlemmer ordet til spørsmål i henhold til den rekkefølge som er vanlig ved Stortingets debatter.

       (5) Møteleder kan åpne for korte og direkte oppfølgende spørsmål fra andre av komiteens medlemmer. Slike oppfølgingsspørsmål inngår ikke i den tilmålte tid etter tredje ledd. Det gis videre anledning til en kort avsluttende spørrerunde, innledet av saksordfører, etterfulgt av hovedutspørrerne og de øvrige medlemmene.

       (6) Meningsutveksling mellom komiteens medlemmer skal ikke finne sted under høringen. Medlemmene skal heller ikke kommentere de svar som avgis, annet enn der dette inngår som en naturlig del av et oppfølgingsspørsmål. Upassende eller fornærmelig atferd eller spørsmål er ikke tillatt. Dette skal påtales av møteleder.

       (7) Etter forretningsordenen § 21 fjerde ledd kan et medlem av komiteen kreve at høringen avbrytes, for at komiteen skal behandle den videre fremdrift, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkete dører. Komiten kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører. Under en åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt.

§ 5 Høring av embets- og tjenestemenn

       (1) Komiteen kan anmode embets- og tjenestemenn om å møte til høring. Dersom det gjelder ansatte i et departement, skal anmodningen rettes til den ansvarlige statsråd, som da har adgang til å være til stede under høringen. Alle spørsmål stilles til statsråden, som velger hvem som skal svare. Dersom det av særskilte grunner anses nødvendig, kan komiteen etter egen behandling i lukket møte likevel bestemme at spørsmål skal stilles direkte til den innkalte embets- eller tjenestemann.

       (2) Embets- og tjenestemenn i de ytre etater kan anmodes direkte om å møte til høring. I slike tilfelle skal den ansvarlige statsråd varsles, og gis adgang til å være til stede. Spørsmål stilles direkte til den innkalte, men statsråden skal gis adgang til å supplere forklaringen.

       (3) Ved utspørring av embets- og tjenestemenn plikter komiteen å ta hensyn til de lojalitetsforpliktelser som eksisterer innad i forvaltningen, og mellom embetsverk og statsråd. Møteleder skal påse at dette respekteres.

C

       Fra 1. oktober 2001 til 31. desember 2001 skal § 21 a første ledd første punktum i Stortingets forretningsorden lyde:

       Inntil 31. desember 2001 kan komiteen beslutte at høringer som avholdes i henhold til § 21 tredje ledd, helt eller delvis holdes for åpne dører.

D

       Endringene under A og B trer i kraft 1. januar 2002, bortsett fra endringen i § 20 første ledd under A, som trer i kraft 1. oktober 2001. Endringen under C trer i kraft 1. oktober 2001.

E

       Dok.nr.8:31 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim om mer åpenhet i stortingskomiteenes arbeid og en registreringsordning for lobbyvirksomhet i Stortinget - vedlegges protokollen.

      

Votering:
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 3

      

       Presidenten: Under debatten har Carl I Hagen satt fram tre forslag på vegne av Presidentskapets medlem Hans J Røsjorde. Forslagene er inntatt i innstillingen.

       Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 3 fra Presidentskapets medlem Hans J Røsjorde:

       Forslag nr. 1 lyder:

       « II C skal lyde:

       Medlemmer av Stortingets presidentskap mottar følgende årlige godtgjørelse for representasjonsutgifter: Stortingets president 96.000 kroner. Stortingets visepresident mottar 2/3, og de øvrige medlemmer av Presidentskapet mottar 1/3 av presidentens godtgjørelse. Ledere av fagkomiteene mottar samme godtgjørelse som Stortingets visepresident. Nestledere i fagkomiteene mottar samme godtgjørelse som de øvrige medlemmer av Presidentskapet. Godtgjørelsene skal reguleres hvert år i henhold til konsumprisindeksen. »

       Forslag nr. 2 lyder:

       « Tilskuddet til en partigruppe forblir uendret, selv om en eller flere representanter trer ut av gruppen. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « De reglene for dekning av stortingsrepresentantenes tjenestereiser som gjelder i dag, skal fortsatt gjelde. »

Votering:
Forslagene fra Presidentskapets medlem Hans J Røsjorde ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.07.16)

      

       Presidentskapet hadde innstillet:

I

       Gruppetilskuddet økes til 1,2 mill. kroner i grunntilskudd pluss kr 400.000 per representant per år, basert på prisnivået i 2000. Beløpene forutsettes indeksregulert årlig. 25 % av økningen gjennomføres fra 1. oktober 2001, 25 % fra 1. oktober 2002, og resten fra 1. oktober 2003.

II

A

       Det innføres et tillegg i grunntilskuddet for grupper som er i opposisjon, dvs. grupper som ikke er med i regjering. Grupper med tre eller fire representanter tilstås 50 % høyere grunntilskudd enn grupper i posisjon. Grupper med fem eller flere representanter tilstås et tillegg på 100 %. Opposisjonstillegget skal regnes av det til enhver tid gjeldende grunntilskuddet.

       Tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter skal bare brukes til stortingsrelevant arbeid i Stortinget.

B

       En gruppe som faller helt ut av Stortinget etter et stortingsvalg skal tilbakebetale til Stortinget de tilskuddsmidlene som står ubrukt etter at alle avviklingskostnader er dekket.

       Stortingsgrupper og uavhengige stortingsrepresentanter skal avgi årlig regnskapsrapport til Stortingets presidentskap.

C

       Representanter som har trådt ut av sin stortingsgruppe mottar 50 % av det til en hver tid gjeldende representantbaserte tilskuddet. Tilskuddet til den stortingsgruppen de har trådt ut av reduseres med det representantbaserte tilskuddet.

III

       Medlemmer av Stortingets presidentskap mottar følgende årlige godtgjørelse for representasjonsutgifter: Stortingets president 96.000 kroner. Stortingets visepresident mottar 2/3, og de øvrige medlemmer av Presidentskapet mottar 1/3 av presidentens godtgjørelse. Godtgjørelsene skal reguleres hvert år i henhold til konsumprisindeksen.

IV

       I « Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv. », fastsatt av Stortinget 10. november 1966, med senere endringer, gjøres følgende endringer:

A

       § 3, første ledd, skal lyde:

       Representanter som foretar reiser innenlands som har sammenheng med utøvelsen av stortingsvervet, tilkommer skyss-, kost- og oppholdsgodtgjørelse etter de bestemmelser som gjelder i statens regulativ for reiser innenlands, og dekning av andre nødvendige utgifter i forbindelse med reisen.

       § 4, nytt annet ledd, skal lyde:

       I sesjonen dekkes representanters og innkalte vararepresentanters utgifter til reiser mellom hjemmet og Stortinget i forbindelse med helg, etter de regler som gjelder i statens regulativ for reiser innenlands, i den utstrekning tilstått fribillett ikke kan benyttes. Kost- og nattillegg dekkes ikke. Ordningen gjelder representanter og innkalte vararepresentanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget.

B

       § 6, tredje ledd, skal lyde:

       Fast representant som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, utbetales i januar året deretter feriepenger etter de satser som følger av ferieloven, beregnet av den faste godtgjørelsen etter § 1 bokstav a som er utbetalt for siste kalenderår i valgperioden, inkludert etterlønn.

       § 6, nytt fjerde ledd, skal lyde:

       Regjeringsmedlemmer som går tilbake til Stortinget vil ikke få utbetalt feriepenger, idet de vil motta godtgjørelse på tilsvarende måte som øvrige stortingsrepresentanter fra det tidspunkt de vender tilbake. Stortingsrepresentanter som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, men som går inn i regjeringen, utbetales ikke feriepenger av Stortinget.

V

       Endringene under I, II A, II C, III og IV A trer i kraft 1. oktober 2001. Endringene under II B og IV B trer i kraft straks.

      

Votering:
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 4

      

       Presidentskapet hadde innstillet:

A

       Som medlemmer av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste velges for tidsrommet inntil 30. juni 2006:

1.Svein Grønnern
2.Oddrunn Pettersen
3.Agnes Reiten
4.Rolf Tamnes

B

       Som nestleder for utvalget velges Svein Grønnern.

      

Votering:
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 5

      

       Presidentskapet hadde innstillet:

       Beretningen for 2000 fra styret « Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika » - vedlegges protokollen.

Votering:
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 6

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Som medlemmer og varamedlemmer til forberedende fullmaktskomité velges følgende stortingsrepresentanter:

       Medlemmer:

       1. Kirsti Kolle Grøndahl, leder

       2. Jon Olav Alstad

       3. Marit Nybakk

       4. Bendiks H Arnesen

       5. Berit Brørby

       6. Asmund Kristoffersen

       7. Lars Gunnar Lie, nestleder

       8. Åse Gunhild Woie Duesund

       9. Siri Frost Sterri

       10. Ansgar Gabrielsen

       11. Hans J Røsjorde

       12. Carl I Hagen

       13. Gudmund Restad

       14. Rolf Reikvam

       15. Gunnar Kvassheim

       16. Steinar Bastesen

       Personlige varamedlemmer:

       1. Kjell Engebretsen

       2. Ane Sofie Tømmerås

       3. Jan Petter Rasmussen

       4. Torny Pedersen

       5. Sigvald Oppebøen Hansen

       6. Rita Tveiten

       7. Are Næss

       8. Hilde Frafjord Johnson

       9. Kjellaug Nakkim

       10. Ivar Kristiansen

       11. Per Sandberg

       12. Lodve Solholm

       13. Marit Tingelstad

       14. Karin Andersen

       15. May Britt Vihovde

       16. Inger Stolt-Nielsen

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 7

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Som medlem og varamedlem til styret for Nansenfondet og de dermed forbundne fond velges for perioden 1. juli 2001-30. juni 2004:

       Medlem:

       Ingunn Norderval, Oslo

       Varamedlem:

       Jostein Solberg, Steinkjer

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 8

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram 3 forslag. Det er

-forslag nr. 1, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-forslagene nr. 2 og 3, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet

       Det voteres først over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

       Forslag nr. 2 lyder:

       « Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 53 470 pr. 1. mai 2001. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål: Kroner
660    Krigspensjon
   70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, økes med 17.000.000
     fra kr 293.000.000 til kr 310.000.000
   71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, økes med 42.000.000
     fra kr 710.000.000 til kr 752.000.000
664    Pensjonstrygden for sjømenn
   70 Tilskudd, økes med 11.000.000
     fra kr 185.000.000 til kr 196.000.000
666    Avtalefestet pensjon
   70 Tilskudd, økes med 30.000.000
     fra kr 497.000.000 til kr 527.000.000
2543    Ytelser til yrkesrettet attføring
   70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med 284.000.000
     fra kr 4 637.000.000 til kr 4 921.000.000
   71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med 22.000.000
     fra kr 1 340.000.000 til kr 1 362.000.000
2660    Uførhet
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med 741.000.000
     fra kr 12 734.000.000 til kr 13 475.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med 1 082.000.000
     fra kr 18 404.000.000 til kr 19 486.000.000
   72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med 76.000.000
     fra kr 1 276.000.000 til kr 1 352.000.000
2662    Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
   70 Pensjoner, overslagsbevilgning, økes med 4.000.000
     fra kr 76.000.000 til kr 80.000.000
2663    Medisinsk rehabilitering
   70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, økes med 278.000.000
     fra kr 4 491.000.000 til kr 4 769.000.000
   72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, økes med 13.000.000
     fra kr 220.000.000 til kr 233.000.000
2670    Alderdom
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med 1 598.000.000
     fra kr 26 858.000.000 til kr 28 456.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med 2 036.000.000
     fra kr 34 225.000.000 til kr 36 261.000.000
   72 Ventetillegg, overslagsbevilgning, økes med 11.000.000
     fra kr 178.000.000 til kr 189.000.000
   73 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med 318.000.000
     fra kr 5 345.000.000 til kr 5 663.000.000
2680    Etterlattepensjonister
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med 66.000.000
     fra kr 1 115.000.000 til kr 1 181.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med 57.000.000
     fra kr 962.000.000 til kr 1 019.000.000
   72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med 4.000.000
     fra kr 63.000.000 til kr 67.000.000
2683    Stønad til enslig mor eller far
   70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med 125.000.000
     fra kr 1 955.000.000 til kr 2 080.000.000 »  
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 17 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.09.12)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen ved de fremtidige trygdeoppgjør legge til grunn at full opptjening i folketrygden når trygden er fullt utbygget i 2007, skal utgjøre 2/3 av lønnsinntekten i tråd med forutsetningene ved folketrygdens innføring i 1967. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 24 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.09.33)

      

       Komiteen hadde innstillet:

I

       Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 51 360 med verknad frå 1. mai 2001.

II

       I statsbudsjettet for 2001 blir det gjort følgjande endringar:

Kap. Post Formål: Kroner
660    Krigspensjon
   70 Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med 9.000.000
     frå kr 293.000.000 til kr 302.000.000
   71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med 22.000.000
     frå kr 710.000.000 til kr 732.000.000
664    Pensjonstrygden for sjømenn
   70 Tilskott, blir auka med 6.000.000
     frå kr 185.000.000 til kr 191.000.000
666    Avtalefesta pensjon
   70 Tilskott, blir auka med 15.000.000
     frå kr 497.000.000 til kr 512.000.000
2543    Ytingar til yrkesretta attføring
   70 Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med 147.000.000
     frå kr 4 637.000.000 til kr 4 784.000.000
   71 Attføringsstønad, overslagsløyving, blir auka med 11.000.000
     frå kr 1 340.000.000 til kr 1 351.000.000
2660    Uførhet
   70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med 384.000.000
     frå kr 12 734.000.000 til kr 13 118.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med 561.000.000
     frå kr 18 404.000.000 til kr 18 965.000.000
   72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med 39.000.000
     frå kr 1 276.000.000 til kr 1 315.000.000
2662    Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
   70 Pensjonar, overslagsløyving, blir auka med 2.000.000
     frå kr 76.000.000 til kr 78.000.000
2663    Medisinsk rehabilitering
   70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med 144.000.000
     frå kr 4 491.000.000 til kr 4 635.000.000
   72 Mellombels uførestønad, overslagsløyving, blir auka med 7.000.000
     frå kr 220.000.000 til kr 227.000.000
2670    Alderdom
   70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med 828.000.000
     frå kr 26 858.000.000 til kr 27 686.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med 1 055.000.000
     frå kr 34 225.000.000 til kr 35 280.000.000
   72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med 5.000.000
     frå kr 178.000.000 til kr 183.000.000
   73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med 165.000.000
     frå kr 5 345.000.000 til kr 5 510.000.000
2680    Ytingar til gjenlevande ektefellar
   70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med 34.000.000
     frå kr 1 115.000.000 til kr 1 149.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med 30.000.000
     frå kr 962.000.000 til kr 992.000.000
   72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med 2.000.000
     frå kr 63.000.000 til kr 65.000.000
2683    Stønad til einsleg mor eller far
   70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med 65.000.000
     frå kr 1 955.000.000 til kr 2 020.000.000  
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 9

      

       Komiteen hadde innstillet:

I

       Stortinget ber Regjeringen utvide granskningskommisjonen for å vurdere forholdene ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden med ett medlem som skal inneha relevant dykkefaglig kompetanse.

       Presidenten: Her har Arbeiderpartiet varslet at de vil stemme imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 41 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 00.10.08)

      

       Videre var innstillet:

II

       Stortinget ber Regjeringen endre granskningskommisjonens mandat slik at kommisjonen skal vurdere alle forhold knyttet til pionerdykkingen i Nordsjøen helt frem til 1990.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:

III

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nordsjødykker Alliansen gis en observatørstatus i kommisjonen.

       Presidenten: Også her har Arbeiderpartiet varslet at de ønsker å stemme imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 42 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 00.10.33)

      

       Videre var innstillet:

IV

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å tilføre Nordsjødykker Alliansen en prosjektstøtte slik at de kan fortsette sitt arbeid på vegne av pionerdykkerne i Nordsjøen.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig

Votering i sak nr. 10

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i godkjenning av avgjørelse i EØS-komiteen nr. 4/2001 av 31. januar 2001 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (fjerde direktiv om motorvognforsikring).

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 11

      

       Presidenten: Det blir votert over forslaget fra Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jørn L Stang oversendt fra Odelstingets møte 29. mai 2001:

       « Stortinget ber Regjeringen lokalisere den nye domstoladministrasjonen til Oslo. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L Stang ble med 87 mot 16 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.11.22)


Votering i sak nr. 12

      

       Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i dag skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. »

Votering:
Forslaget bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 13

      

       Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 redegjøre for ordningen med lydopptak i rettssaler, og fremme eventuelle forslag om en permanent ordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker. »

Votering:
Forslaget bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 14

      

       Presidenten: Under debatten har Aud Gaundal satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

       « Dok.nr.8:108 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Erna Solberg, Ivar Østberg, Lodve Solholm og Magnhild Meltveit Kleppa om nødvendige regelverksendringer for å sikre mangfold og brukervennlighet i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede og andre ufrivillig yrkespassive - bifalles ikke. »

       Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet.

Votering:
Forslaget ble med 61 mot 43 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.12.15)

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for kap. 1591 post 73 slik at jobbskapingsprosjekter skal bidra til etablering av egen virksomhet og bedre sysselsettingsmuligheter for arbeidsledige og yrkeshemmede.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 15

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram 2 forslag. Det er:

-forslag nr.1, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 2, fra Jørn L Stang på vegne av representanten Vidar Kleppe og seg selv

       Forslaget fra Fremskrittspartiet er inntatt i innstillingen, mens forslaget fra representantene Stang og Kleppe er omdelt i salen.

       Forslaget fra representantene Jørn L Stang og Vidar Kleppe, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som resulterer i at det innføres obligatorisk hiv- eller aidstest av alle som søker oppholdstillatelse i Norge. »

Votering:
Forslaget fra representantene Jørn L Stang og Vidar Kleppe ble mot 2 stemmer ikke bifalt.

      

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovforslag for obligatorisk HIV/AIDS-test av mennesker som søker oppholdstillatelse i Norge og som kommer fra høgrisikoland. »

       Det voteres alternativt mellom forslaget fra Fremskrittspartiet og innstillingen.

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:110 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Jørn L Stang og Vidar Kleppe om å innføre obligatorisk hiv-/aidstest av alle som søker oppholdstillatelse i Norge - bifalles ikke.


Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble 89 stemmer avgitt for innstillingen og 16 stemmer for forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 00.13.39)

      

       Lars Rise (KrF) (fra salen):

       President! Jeg stemte feil, jeg skulle ha stemt for innstillingen.

Presidenten: Da er innstillingen vedtatt med 90 mot 15 stemmer.

Votering i sak nr. 16

      

       Komiteen hadde innstillet:

I

       Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for, og rammer og regelverk for en eventuell hospitantordning innenfor utlendingsloven, og legge frem en sak om dette på en egnet måte.

II

       Dok.nr.8:114 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Hilde Frafjord Johnson, Odd Einar Dørum, Magnhild Meltveit Kleppa og Anita Apelthun Sæle om etablering av en hospitantordning innenfor rammen av utlendingsloven - vedlegges protokollen.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 17

      

       Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Ivar Østberg på vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 29. mai 2001:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne ved folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslutning. »

Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 56 mot 49 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.15.01)


Votering i sak nr. 18

      

       Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Erna Solberg på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 29. mai 2001.

       Forslaget er under debatten omgjort til et oversendelsesforslag og vil bli endret i tråd med dette. Forslaget lyder da i endret form:

       « Det henstilles til Regjeringen å utrede organiseringen av en mer formell velkomstseremoni knyttet til tildeling av norsk statsborgerskap og legge forslag om dette frem for Stortinget i tilknytning til nye endringer i statsborgerskapslovgivingen. »

       Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.


Votering i sak nr. 19

      

       Presidenten: Under debatten er det framsatt sju forslag. Det er:

-forslagene nr. 1 og 2, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-forslagene nr. 3-6, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-forslag nr. 7, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

       Forslagene er inntatt i innstillingen.

       Steinar Bastesen har bedt om ordet til stemmeforklaring.

       Steinar Bastesen (TF) : Jeg vil bare varsle at Kystpartiet vil stemme mot forslag nr. 1, mot forslag nr. 3, mot forslag nr. 6 og mot forslag nr. 7. De øvrige forslagene stemmer vi for.

Presidenten: Det voteres da først over forslag nr. 7,fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om at hoveddelen av de distriktspolitiske virkemidlene legges inn i bevilgningsrammer som i sin helhet disponeres av kommuner og fylkeskommuner etter vedtatte planer og lokale behov. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

      

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 4 og 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 4 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir utredet som en del av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal avgjøre om politikken på viktige samfunnsområder skal legges om. »

       Forslag nr. 5 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa opprette ein post på Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett for utbygging av breibandnett i dei områda av landet der marknaden i seg sjølv ikkje er sterk nok til å etterspørre breiband. »

Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 69 mot 36 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.17.12)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 og 6, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa tilretteleggje for oppretting av ein eiga ungdomseining i SND, eit Ungdommens nærings- og distriktsutviklingsfond. »

       Forslag nr. 6 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2001 å sørge for at det blir igangsatt minst 10 prosjekter for å øke bruken av bioenergi og vannbåren varme. »

Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 73 mot 32 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.17.32)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa leggje fram ein analyse over kva konsekvensar IKT-utviklinga har for arbeidsmarknaden i distrikta, og kva tiltak som må gjerast for å sikre at også dei perifere delar av landet kan ta del i den nye teknologien. »

       Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme for dette forslaget.

Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa leggje fram ein plan for utlokalisering av eksisterande og nye statlege verksemder frå Oslo. »

Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 57 mot 48 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.18.48)

      

       Komiteen hadde innstillet:

I

       Stortinget ber Regjeringa om å bidra til utdanning av fleire positivitetsagentar. Drifta av Positivitetsagentsekretariatet på Vega bør forankrast hos dei berørte kommunane og fylkeskommunane.

       Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 36 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 00.19.22)

      

       Videre var innstillet:

II

       Stortinget ber Regjeringa i budsjettet for 2002 gjere greie for korleis kommunane kan stimulerast til å ta i bruk web-basert undervisning, m.a. elektroniske klasserom.

       Presidenten: Her har Arbeiderpartiet varslet at de vil stemme imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 41 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 00.19.48)

      

       Videre var innstillet:

III

       St.meld.nr.34 (2000-2001) - Om distrikts- og regionalpolitikken - vert å leggja ved protokollen.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 20

      

       Presidenten: Under debatten har Oddvard Nilsen satt fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge BA til aksjeselskap. »

Votering:
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 75 mot 30 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.21.03)

      

       Komiteen hadde innstillet:

       St.meld.nr.26 (2000-2001) - om virksomheten til Posten Norge BA - vedlegges protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 21

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å akseptere tilbud fra holdingselskapet for SAS om overtagelse av statens aksjer i SAS Norge ASA i bytte mot tilsvarende antall aksjer i holdingselskapet.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 22

      

       Presidenten: Under debatten har Thore Aksel Nistad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Prosjektet rv 4 bygges ut med etterskuddsinnkreving på ny trasé rv 4. »

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i at:

1.Bompengeselskapet får tillatelse til å kreve inn bompenger til gjennomføring av fase 1 av utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland.. Videre får selskapet ansvar for å oppta og administrere eventuelle lån. Vilkårene for fase 1 går fram av St.prp.nr.74 (2000-2001) og Innst.S.nr.296 (2000-2001)
2.Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for innkrevingen.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 88 mot 17 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 00.22.13)


Votering i sak nr. 23

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:

-forslag nr. 1, fra Oddvard Nilsen på vegne av Høyre
-forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 3, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti

       Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen finne en helhetlig transportløsning hvor det tas sikte på å legge gjennomgangstrafikken utenom sentrum i Namsos, tar bedre hensyn til bomiljø og inngrep, samt til kollektivløsninger. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

      

       Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen bygge ut Namdalsprosjektet i Nord-Trøndelag med statlig finansiering. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 18 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.23.06)

      

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

« 1.Bompengeselskapet får rett til å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiert utbygging av Namdalsprosjektet i Nord-Trøndelag, med unntak av Horkbrua fv 434. Vilkårene går fram av St.prp.nr.81 (2000-2001) og Innst.S.nr.297 (2000- 2001). »
Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 90 mot 15 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 00.23.23)

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i at:

1.Bompengeselskapet får rett til å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiert utbygging av Namdalsprosjektet i Nord-Trøndelag. Vilkårene går fram av St.prp.nr.81 (2000-2001) og Innst.S.nr.297 (2000-2001).
2.Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.
3.Ny bru over Namsen ved Tiendholmen med tilstøtende veg tas opp som riksveg.

       Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 23 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 00.23.48)


Votering i sak nr. 24

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:

-forslag nr. 1, fra Thore Aksel Nistad på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 2, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti

       Thore Aksel Nistad har bedt om ordet til stemmeforklaring.

       Thore Aksel Nistad (Frp) : Dette er en stemmeforklaring. Når det gjelder komiteens tilråding, vil jeg gjerne ha stemt over de enkelte punktene, for vi vil stemme imot punktene 1 og 2, mens vi vil stemme for punkt 3.

Presidenten: Det vil det bli tatt hensyn til.

       Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget vil be Regjeringen endre trasévalg og fremme nytt forslag til finansieringsplan for E39 Øysand-Thamshavn. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

      

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « E39 Øysand-Thamshamn bygges ut som OPS-prosjekt med delvis bompengefinansiering på ny E39 og delvis gjennom årlige statlige bevilgninger over statsbudsjettet. » »



       Voteringstavlene viste at det var avgitt 86 stemmer mot og 19 stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 00.25.09)

       Annelise Høegh (H)
(fra salen):

       Jeg stemte feil! Jeg skulle ha stemt imot.

Presidenten: Da blir stemmetallene 87 mot og 18 for forslaget fra Fremskrittspartiet, og dermed er forslaget forkastet.

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i at:

1.Bompengeselskapet får rett til å kreve inn bompenger til delvis finansiering av E39 Øysand-Thamshamn. Vilkårene fremgår av St.prp.nr.83 (2000- 2001 og Innst.S.nr.298 (2000-2001).
2.Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.

       Presidenten: Presidenten forstår det slik at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 24 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 00.25.47)

      

       Videre var innstillet:

3.E39 blir gjennomført som et prøveprosjekt for OPS-ordningen.

       Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.