Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte presidenten : Da skulle vi være klare
for votering i sakene nr. 1-20 på dagens kart.
Presidenten: Under debatten er det satt fram 22 forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet |
| - | forslagene nr. 2 og 3, fra Arne Lyngstad på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre |
| - | forslag nr. 4, fra Arne Lyngstad på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre |
| - | forslag nr. 5, fra Inge Lønning på vegne av Høyre |
| - | forslagene nr. 6-16, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet, og |
| - | forslagene nr. 17-22, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det skal være en rettelse av forslag nr. 2. I siste linje er det i det forslaget kommet en « u » for mye. Setningen skal lyde: « økningen i stipendandel gjøres avhengig av avlagte vekttallpoeng. »
Det voteres over forslagene nr. 17-22, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 17 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med lovutkastet utarbeide systemer for ekstern kvalitetskontroll av oppgaveutforming og prosjekter for best mulig å ivareta de hensyn som ligger til grunn for dagens ordning med ekstern sensur. »
Forslag nr. 18 lyder:
« I opprykkskriteriene for professor inkluderes undervisningskompetanse i tillegg til publisering og forskningsarbeid. »
Forslag nr. 19 lyder:
« Stipendandel gis som en fast andel av støttebeløpet, uavhengig av studieprogresjon. »
Forslag nr. 20 lyder:
« Kostnadsnormen knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2G. »
Forslag nr. 21 lyder:
« Det innføres inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån. »
Forslag nr. 22 lyder:
« Det innføres avskrivning av studielån for studenter i fagene billedkunst, scenekunst, kunst og håndverk, ballett og diplomstudiene i komposisjon og direksjon. »
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 6-16, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innføre en grad med betegnelsen bachelor basert på et 3-årig løp med basis i en ordning med 3 semestre per kalenderår. »
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at alle studenter får fullfinansiert sine skolepenger uavhengig av hvor studiene foretas, så lenge det kvalitative innhold er tilfredsstillende. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag om lovendringer, slik at universiteter, høyskoler og disses randsoneselskaper omdannes til selvstendige rettssubjekter. »
Forslag nr. 9 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at det opprettes uavhengige evaluerings- og akkrediteringsorganer. Disse skal ha ansvaret for å evaluere og tildele/trekke tilbake godkjenning av institusjoners opplæringstilbud. »
Forslag nr. 10 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å ivareta prinsippet om oppnevnt eksternt styreflertall ved høyere utdanningsinstitusjoner, og ellers den nødvendige, hensiktsmessige og forsvarlige representasjon av studenter, vitenskapelige ansatte og andre faggrupper. »
Forslag nr. 11 lyder:
« Styret ansetter administrative ledere ved høyere utdanningsinstitusjoner etter prinsippet om tidsavgrensede engasjementer. Tidsavgrensning i ansettelser stiller likevel styret fritt til å reengasjere dersom de finner dette ønskelig. »
Forslag nr. 12 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at norske utdanningsinstitusjoner stilles likt med tanke på finansiering og godkjenning. »
Forslag nr. 13 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at bedrifter får trukket fra sine investeringer til forskning og forskningsrelatert arbeid ved anskaffelsestidspunktet for utstyret. »
Forslag nr. 14 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag, slik at det innføres en innsatsstyrt finansiering også innen høyere utdanning. »
Forslag nr. 15 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til endringer, slik at også avdrag på studielån blir skattemessig fradragsberettiget på lik linje med renter. »
Forslag nr. 16 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at kostnadsnormen for studenter knyttes opp til grunnbeløpet i folketrygden. »
(Voteringsutskrift kl. 23.49.13)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Høyre. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag med sikte på å gi universiteter og høyskoler rett til selv å velge organisasjonsmodell. »
(Voteringsutskrift kl. 23.49.33)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at de høyere utdanningsinstitusjonene selv skal kunne fastsette den interne styringsstrukturen i sine organisasjoner, og at dette ansvaret skal ligge hos institusjonenes styrer. »
(Voteringsutskrift kl. 23.49.52)
Harald T Nesvik (Frp) (fra salen):
Jeg stemte mot og skulle stemt for.
Presidenten: Da blir stemmetallene 50 for og 50 mot. Presidenten stemte
mot, og dermed er forslaget ikke bifalt.
Hans J Røsjorde (Frp) (fra salen):
Voteringslysene er ikke på her.
Presidenten: Voteringslysene er på ellers i salen. Da vil presidenten
foreslå at vi tar voteringen en gang til. Det voteres altså over forslag
nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 23.50.55)
Presidenten: Det var jo en ganske stor forandring som skjedde der.
Forhåpentligvis er det nå et riktig resultat.
Det voteres så over forslagene nr. 2 og 3, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.
Forslag nr. 2, med den foretatte rettelse, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen heve kostnadsnormen i Statens lånekasse for utdanning med om lag kr 1 100 pr. måned, og at dette i sin helhet skjer ved å øke stipenddelen fra 30 til 40 %. Det forutsettes at dagens stipenddel på 30 % fortsatt skal være uavhengig av vekttall/studiepoeng, mens økningen i stipendandelen gjøres avhengig av avlagte vekttallpoeng. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen opprettholde ordningen med kunstfagstipend for billedkunstnere, ballettkunstnere og kunsthåndverkere. Kunstfagstipendet for disse gruppene settes til 66,6 % »
(Voteringsutskrift kl. 23.51.23)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringa om å leggje til grunn at vitskaplege høgskular kan få universitetsstatus, og at statlege høgskular med meir enn ei forskarutdanning kan søkje om overgang til universitetsstatus. Det skal leggjast til rette for at høgskulane i Agder, Bodø og Stavanger kan få ei slik overgang. Ein skal også sjå kor vidt det kan verte utvikla eit innlandsuniversitet. »
(Voteringsutskrift kl. 23.51.40)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringa leggje følgjande prinsipp til grunn for ein reell kvalitetsreform i høgare utdanning:
| - | Studentane på universitet og høgskular skal seinast frå og med haustsemesteret 2003 som hovudregel gjevast tilbod om eit studieår på 10 månader. |
| - | Oppfølginga av den einskilde student skal seinest frå og med haustsemesteret 2003 styrkast vesentleg, mellom anna med meir seminarundervisning og individuell vegleiing på lågare grads nivå. Det skal leggjast ekstra vekt på oppfølginga av første semesterstudentar. |
| - | Prinsippet om forskingsbasert undervisning på universitet og høgskular skal oppretthaldast. |
| - | Kvalitetsreformen skal ikkje finansierast ved å leggje opp til at det samla talet på avlagte vekttall/studiepoeng reduserast, ut over det som på lengre sikt blir resultatet av omlegginga i gradssystemet. |
| - | Kvalitetsløftet for undervisning skal ikkje gå ut over forskingsinnsatsen ved institusjonane. Målet i Forskingsmeldinga om opptrapping av norsk forskingsinnsats til OECD-nivå innan 2005 skal stå fast, til dette høyrer at ein vesentleg del av opptrappinga skal finne stad i grunnforskingsmiljøa på dei høgare utdanningsinstitusjonane. |
| - | Institusjonane
skal tilførast ekstra løyvingar i 2002 og 2003 av ein slik storleik at gjennomføringa
av kvalitetsreforma er realistisk seinast frå og med haustsemesteret 2003. |
Presidenten: Presidenten antar at
Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot.
Ursula Evje (Frp) (fra salen):
Fremskrittspartiet vil gå imot innstillingens I, strekpunkt 3:
« - Prinsippet om forskingsbasert undervisning på universitet og høgskular skal oppretthaldast. »
Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker altså å stemme mot strekpunkt 3 under I.
| 1. | Komiteens innstilling til I, unntatt strekpunkt 3, bifaltes enstemmig. |
| 2. | Komiteens innstilling til I, strekpunkt 3, bifaltes med 87 mot 13 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 23.53.04)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa leggje fram
sak om samisk høgare utdanning og forsking seinast ved årsskiftet 2001/2002.
Stortinget ber Regjeringa leggje betre til rette for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa kome attende
til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av
profesjonsstudia, embetsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til
grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga,
sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanningar som psykologi og teologi,
ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur.
Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen utforme
regelverket slik at institusjonene gis frihet til selv å forme innholdet i
bachelorgraden utover de første 20 studiepoengene (ex.phil./ex.fac.).
Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 23.53.47)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa inkludere institusjonane sitt internasjonale utvekslingsarbeid i utrekningsmodellen for finansiering.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn de kriterier, forutsetninger og prosedyrer som enstemmig er trukket
opp av Mjøsutvalget i NOU 2000:14, for at en institusjon skal kunne
tilkjennes universitetsstatus.
Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 23.54.15 )
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa om å gje
statlege høgskular fridom til å opprette og leggje ned studietilbod som
varer inntil 3 år.
Stortinget ber Regjeringa leggje til
rette for at institusjonane har fullmakt til å organisere
randsoneaktiviteten i tråd med tilrådingane i NOU 1999:18 om at einingar for
oppdragsforsking ved universitet og høgskular skal kunne organiserast i
aksjeselskap eller statsføretak. Slik organisering kan også gjelde etter-
og vidareutdanningsverksemd.
Stortinget ber Regjeringa på eigna
måte leggje fram ei vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen i
universitets- og høgskulesektoren, sett i lys av den kraftige veksten som er
planlagd i både undervisnings- og forskingsinnsats dei nærmaste åra. Denne
vurderinga bør helst leggjast fram samstundes med statsbudsjettet for 2002,
og seinast innan førstkommande årsskifte.
Ordninga med opprykk til professor etter kompetanse skal førast vidare.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa gjere
framlegg om oppretting av eit uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan
for høgare utdanning, jf. Mjøsutvalet sitt framlegg i NOU 2000:14.
Presidenten: Her regner presidenten
med at Fremskrittspartiet vil stemme imot.
Ursula Evje (Frp)
(fra salen):
Fremskrittspartiet har lovet å gi subsidiær støtte når deres primærforslag har falt.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa leggje fram
naudsynte lovendringar for at institutt- og fakultetsleiarar skal tilsetjast
på åremål.
Presidenten: Det antas at Kristelig Folkeparti, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 23.55.06)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor høgare utdanning.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa gjere
framlegg om å innføre eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning
for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, kunsthandverkarar og diplomgraden
for komposisjon og direksjon. Det er ein føresetnad at stipendet vert
tildelt alle ferdig uteksaminerte studentar som går inn i yrket.
Presidenten: Presidenten regner med at Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 23.55.39)
Videre var innstillet:
Dagens system for gebyrstipend for
utenlandsstudenter skal videreføres med forholdsmessig samme økning i
kostnadsnormen som for studenter i Norge.
Stortinget ber Regjeringen legge fram
forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved
Handelshøyskolen BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Presidenten: Presidenten regner med at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 23.56.04)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa leggje fram
for Stortinget ei uavhengig evaluering av omleggingane innan høgare
utdanning. Evalueringa skal først gjerast etter at reforma har fått virke i
tre år.
St.meld.nr.27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning - vert lagd ved møteboka.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:57 (2000-2001) - framlegg frå stortingsrepresentantane Terje Johansen, Odd Einar Dørum og Lars Sponheim om å gjere Noregs landbrukshøgskule til « Grønt universitet » - vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:113 (2000-2001) - framlegg frå stortingsrepresentantane Karin Andersen, Rolf Reikvam og Ursula Evje om nødvendige tiltak for å sikre personar med lese- og skrivevanskar reelle moglegheiter til å få høgare utdanning - vert lagt ved møteboka.
Presidenten: Under debatten er det satt fram 10 forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Petter Løvik på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre |
| - | forslagene nr. 2 og 3, fra Petter Løvik på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet |
| - | forslagene nr. 4-10, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Det voteres over forslagene nr. 4-10, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 4 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sette av midler til skolenes disposisjon i perioden 2002-2005 for stimulering til forbedringer i innhold og struktur på ungdomsskoletrinnet, i statsbudsjettet for 2002 påbegynne en styrking av ungdomstrinnet i skolen med 10 mrd. kroner over en 4-årsperiode. »
Forslag nr. 5 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen, ved bygg av nye skoler, legge opp til en arkitektonisk utforming som stimulerer til nye læringsformer og organisatoriske uttrykk i skolen. »
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen, ved revisjon av læreplanen, å legge til grunn en mindre detaljeringsgrad i læreplanens definisjon av nasjonalt lærestoff. »
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å inkludere medbestemmelse i hverdagen og det psykososiale arbeidsmiljø i sitt forslag til arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 legge inn midler for full PC-dekning i ungdomstrinnet i grunnskolen. Med dette menes tilstrekkelig allmenn tilgang til datamaskiner slik at IKT kan brukes aktivt av elevene i læringsprosessen. »
Forslag nr. 9 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 å legge inn bevilgninger som skal stimulere skoler til å prøve ut ulike pedagogiske og organisatoriske forsøk, herunder kompetanseutvikling for lærere. »
Forslag nr. 10 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 foreslå tiltak for å fjerne alle egenandeler i grunnskolen som gjelder undervisningsmateriell, utstyr og på undervisningsopplegg som følger av læreplanen. »
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om omorganisering av grunnskulen sitt ungdomstrinn, med sikte på å gi elevane gradvis større valfridom og større høve til fagleg fordjuping. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om å endre kompetansekrava for lærarar i grunnskulen sitt ungdomstrinn, slik at lærarar som underviser i teorifag skal ha minst eitt års fagleg fordjuping i faget. »
(Voteringsutskrift kl. 23.57.50)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en differensiert lærerutdanning. »
(Voteringsutskrift kl. 23.58.10)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringa vise stor
fleksibilitet ved godkjenning av forsøk etter opplæringslova § 1-4. Det må
ikkje stillast som krav at alle forsøk skal ha endring i regelverket som
formål for å kunne bli godkjende.
Dok.nr.8:109 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Reikvam og Kristin Halvorsen om handlingsplan for økt satsing på grunnskolen over en 4-års periode - vert lagt ved møteboka.
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Hallgeir H Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2001:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en plan for nedtrapping av kulldriften på Svalbard, inkludert plan om etablering av næringsvirksomhet som kan erstatte arbeidsplassene som går tapt ved nedleggelse av kulldriften. »
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen om innen utgangen av 2001 å legge fram en sak som viser om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede er formålstjenlig, og eventuelt komme med forslag om slik lovfesting.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:111 (2000-2001) - forslag frå stortingsrepresentantene Ola D Gløtvold og Magnhild Meltveit Kleppa om dekking av meirkostnader og utlån av treningsutstyr for funksjonshemma - vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 5. juni:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til at vedtak om yrkesskade fattes i ett kompetent organ og blir gyldig for andre ytelsesgivere. »
(Voteringsutskrift kl. 23.59.37)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Are Næss på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:
« Stortinget ber Regjeringen basere sin framtidige helsepolitikk på det lovverket som er vedtatt for spesialisthelsetjenester, og de planer som ble ferdig utarbeidet i den enkelte helseregion i løpet av 2000.
Samarbeid og bedre koordinering mellom de enkelte helseregioner, mellom de enkelte institusjoner og mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må tilrettelegges og klargjøres gjennom utarbeidelse av en nasjonal helseplan der alle deler av helsevesenet blir gjennomgått og samordnet.
I forbindelse med utarbeidelse av en slik nasjonal helseplan må også finansieringsordningene gjennomgås og forbedres; det samme gjelder ressursspørsmålene når det gjelder investeringsbehov, personellbehov, forskning og utdanning. »
(Voteringsutskrift kl. 00.00.02)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Are Næss på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:
« Stortinget ber Regjeringen opprette en offentlig koordinerings- og formidlingssentral for ledig behandlingskapasitet som gir gratis formidling av nødvendig informasjon om behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten. »
(Voteringsutskrift kl. 00.00.24)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Are Næss på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:
« Stortinget ber Regjeringen utvikle en felles arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde arbeidskraft i det offentlige helsevesen. »
(Voteringsutskrift kl. 00.00.44)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Are Næss på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette en grundig, uavhengig evaluering av sykehusreformen etter andre driftsår. Evalueringen skal munne ut i en stortingsmelding høsten 2004. »
(Voteringsutskrift kl. 00.01.04)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Are Næss på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:
« Stortinget ber Regjeringen om at eventuell statlig overtakelse av psykiatriens førstelinjetjeneste (vernet botilbud, poliklinikker utenfor sykehus m.m.) og barne- og ungdomspsykiatrien utredes, herunder samarbeid med primærhelsetjenesten. Ansvars- og eiendomsforhold til disse helsetjenestene skal inntil videre ikke endres. »
(Voteringsutskrift kl. 00.01.31)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Annelise Høegh på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at den innsatsbaserte finansieringen av sykehustjenester (ISF) utbetales direkte til det enkelte helseforetak i samsvar med produksjon av tjenester. »
(Voteringsutskrift kl. 00.01.50)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Annelise Høegh på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001:
« Stortinget ber Regjeringen inngå avtale med GetMedic eller andre private som tilbyr et fungerende informasjonssystem for formidling av ledig kapasitet ved norske og utenlandske sykehus, slik at norske pasienter kan få reell mulighet til å benytte retten til fritt sykehusvalg. »
(Voteringsutskrift kl. 00.02.11)
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra John I Alvheim på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 2, fra Are Næss på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti |
Are Næss har bedt om ordet.
Are Næss (KrF) : På bakgrunn av statsrådens innlegg i debatten vil jeg be om at forslag nr. 2 blir omgjort til oversendelsesforslag.
Presidenten: Forslag nr. 2 er foreslått omgjort til oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd:
« Det henstilles til Regjeringen å foreta en full gjennomgang av driften ved Rikshospitalet, og legge saken fram for Stortinget på egnet måte. »
Dette forslaget foreslås oversendt Regjeringen uten realitetsvotering - det anses vedtatt.
Forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 731 | Rikshospitalet | ||
| 50 | Statstilskudd, forhøyes med | ||
| fra kr 1 015.100.000 til kr 1 285.100.000 | 270.000.000 » |
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 731 | Rikshospitalet | ||
| 50 | Statstilskudd, forhøyes med | ||
| fra kr 1 015.100.000 til kr 1 245.100.000 | 230.000.000 |
(Voteringsutskrift kl. 00.03.43)
Presidenten: Under debatten har John I Alvheim satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en økonomi- og tidsplan for å gjøre Akuttutvalgets forslag til responstider gjeldende. »
(Voteringsutskrift kl. 00.04.13)
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti subsidiært nå vil støtte innstillingens III. - Det blir bekreftet.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen i løpet av
2002 iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for
« hjertestartere ».
Stortinget ber Regjeringen utarbeide
særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i
ambulansetjeneste/suppleringstjeneste f.eks ved idretts- og
kulturarrangementer og ulike redningsaksjoner.
Stortinget ber Regjeringen legge frem
for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten
som bygger på Akuttutvalgets forslag til responstider.
Stortinget ber Regjeringen gjøre
Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende for
planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen.
Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt råd for fødselsomsorgen med flerårig funksjonstid som skal bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av
jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet.
Presidenten: Presidenten antar at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot, men er noe
usikker når det gjelder Fremskrittspartiet.
John I Alvheim (Frp)
(fra salen):
Vi stemmer imot.
(Voteringsutskrift kl. 00.05.05)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte legge fram en sak med konkrete tiltak for å bedre situasjonen i
nyfødtomsorgen senest våren 2002.
St.meld.nr.43 (1999-2000) - Om akuttmedisinsk beredskap - vedlegges protokollen.
Presidenten: Under debatten har Are Næss satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke kapasiteten ved de medisinske avdelinger i norske sykehus for å dekke behovet i tråd med den demografiske utviklingen i Norge, slik at korridorpasienter og overbelegg blir unødvendig. »
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:36 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene John I Alvheim og Harald T Nesvik om etablering av nye sengeplasser ved medisinske avdelinger i norske sykehus - vedlegges protokollen.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.01)
Presidenten: Under debatten har Harald T Nesvik satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innføre obligatoriske helsesjekker for barn i risikogrupper. »
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig utarbeide en informasjonsfolder som informerer om straffbarheten ved kjønnslemlestelse i henhold til lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse. Denne informasjonen må tilflyte alle relevante instanser så raskt som det er praktisk mulig. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å lovfeste helsepersonells - eller andre som får kjennskap til kjønnslemlestelse - plikt til å melde fra om at kjønnslemlestelse har funnet sted. »
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:93 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om innføring av en regelmessig og pliktig helseundersøkelse av jenter fra de kulturmiljøer som praktiserer kjønnslemlestelse av jenter, og innføre straffeansvar for foreldrene til jentene som blir utsatt for kjønnslemlestelse - vedlegges protokollen.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.00)
Presidenten: Under debatten har Åse Gunhild Woie Duesund satt fram to forslag på vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen, med utgangspunkt i handlingsplanen for helsepersonell 1998-2001, raskt å fremme forslag til konkrete tiltak som kan få utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker, og som kan få deltidsarbeidende hjelpepleiere og sykepleiere til å arbeide mer. Stortinget ber i denne sammenheng om at Regjeringen utarbeider en lønnspakke til pleie- og omsorgspersonell på linje med det som tidligere er gjort for andre yrkesgrupper innen offentlig sektor hvor det har vært store rekrutteringsproblemer.
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005 der det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere sykepleiere og annet pleie- og omsorgspersonell og stabilisere bemanningssituasjonen. I denne sammenheng ber Stortinget om at det fremmes forslag om endringer i arbeidsmiljøloven slik at tredelt turnusarbeid likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid. »
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:112 (2000-2001) - forslag fra representantene Valgerd Svarstad Haugland, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss om tiltak for å få utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker - vedlegges protokollen.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.56)