Haakon Blankenborg (A)
(ordførar for saka):

       Dette framlegget frå komiteen er på mange måtar ein konsekvens av innlegg som er framførte tidlegare i går og i dag. Eg viser først og fremst til innlegga frå utanriksminister Jan Petersen og frå Thorbjørn Jagland, men også frå mange andre som har streka under behovet for å føre vidare den breie semja som vi har hatt omkring Norges forhold til utviklinga i Afghanistan.

       Denne saka dreiar seg berre om løyving til humanitære føremål. Framlegget frå Regjeringa byggjer på appell frå FN og ei vurdering av behov hos dei humanitære organisasjonane som skal operere i området. Det finst ikkje eitt enkelt rett tal med omsyn til kva som kan vere den korrekte løyvinga til dette formålet, men 200 mill. kr er det ein har kome fram til i den førre regjeringa og i denne regjeringa, og det byggjer då på det ein ser som ein rimeleg norsk innsats. Det er eit stort bidrag frå Norge samanlikna med det andre land går inn med. Slik sett markerer Norge klart ein vilje til å bidra på det humanitære området i denne delen av Asia.

       Om det skulle vise seg nødvendig, vil naturlegvis alle vere budde på å kome tilbake med ytterlegare løyvingar til dette formålet. Men slik situasjonen er i dag, ser fleirtalet i komiteen ingen grunn til å gå inn for andre forslag enn det som ligg frå Regjeringa, fordi det er det ein byggjer på, ut frå FNs appell og vurdering av behovet hos dei humanitære organisasjonane.

       Ein vidare debatt om situasjonen i Afghanistan høyrer ikkje heime i samband med denne innstillinga. Den bør ein ta i ein annan samanheng.

Morten Høglund (FrP) : Fremskrittspartiet er glad for at vi med relativt stor fart nå kan få denne saken behandlet og gi FN et positivt svar på deres bønn om midler til akutt bistand. Vi synes det er flott at vi nå kan få bevilget 200 mill. kr i hjelp, og vi synes det er positivt at det er enighet om å kunne komme tilbake og bevilge enda mer. Men vi synes det beste hadde vært om vi kunne ha gitt mer i dag og fått støtte for vårt forslag om 500 mill. kr til FN.

       Fremskrittspartiet mener Norge på grunn av sin eksepsjonelt gode økonomi, som innebærer store overskudd på statsbudsjettet, er i en unik posisjon i forhold til de fleste andre land når det gjelder å bidra økonomisk for å avhjelpe den vanskelige humanitære situasjonen som nå eksisterer i Afghanistan og nærområdene.

       Vi mener det er koordinert, tung innsats gjennom FN og FNs organer som kan gi best effekt når det gjelder å avhjelpe de lidelser og den nød som nå eksisterer. Én ting er å møte dag til dag-problemene, men det er også ønskelig å se litt fremover, i hvert fall inkludere den vinteren vi nå står overfor. I den sammenheng er utfordringene så formidable at vi allerede nå vil gi en romslig støtte på 500 mill. kr, som bør gi FN et visst handlingsrom.

       Jeg har prøvd å få klarhet i de appeller som ligger om finansiell hjelp til Afghanistan. De er mange, og de er daglige. Jeg kan derfor ikke se at manglende behov skal være grunnen til å avvise Fremskrittspartiets forslag om å bevilge 500 mill. kr til humanitær bistand i Afghanistan.

       Det er også viktig å få med seg at andre land, som USA og Storbritannia, har tatt på seg en tung rolle i kampen mot terroristnettverket rundt Osama bin Laden. Vi mener Norge med sine økonomiske ressurser kan gi et viktig positivt bidrag gjennom omfattende økonomisk støtte til FNs humanitære arbeid i Afghanistan.

       Jeg vil få ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

       Nå gjelder det bevilgninger. 200 mill. kr er ikke noe beskjedent beløp, og som det står i innstillingen, er vi villige til å bevilge mer.

       I SVs alternative budsjett vil vi legge fram forslag om bevilgninger som kan forebygge krig på en bredere basis. I SV er vi opptatt av at når Stortinget først bevilger midler til humanitær bistand, skal den bli så effektiv som mulig. SV mener at bombestans i Afghanistan nærmest er en forutsetning for å få en effektiv bruk av de 200 millionene som det nå foreslås at Stortinget bevilger. Humanitær bistand i bomberegn er vanskelig å få til å bli effektiv. Vi må la hjelpeorganisasjonene få best mulige arbeidsforhold.

Utenriksminister Jan Petersen : På bakgrunn av den debatten vi nå har hatt i to dager, ligger det ikke an til et lengre innlegg om dette, fordi vi har vært gjennom mange av de viktige problemstillingene.

       Jeg har bare lyst til å si et par ting. Det ene er at når Stortinget nå tar denne saken til behandling så tidlig, er det en klar markering av den viljen som finnes til å bistå på det humanitære området. Det er helt riktig som Haakon Blankenborg sier, at dette beløpet er fremkommet etter en vurdering i den forrige regjering, og som den nye regjering vurderer som riktig, og også etter samtaler med de parlamentariske ledere. Dette er ledd i en større internasjonal operasjon. Nå er det varslet bistandsbeløp for i overkant av 5 milliarder kr, og det er et formidabelt beløp. Allikevel er Norges innsats over det man etter folketallet og andre kriterier kunne forvente, og det synes jeg er en god markering fra norsk side.

Presidenten: Debatten om sak nr. 3 på tilleggsdagsordenen er dermed avsluttet.

       (Votering, se side 179)

       Stortinget har nå kommet til behandlingen av sak nr. 4 på tilleggsdagsordenen. Denne saken har ikke ligget ute i den reglementsmessige tid, dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil imidlertid presidenten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken.

       - Ingen innvendinger har kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt.