Sak nr. 1
Interpellasjon fra representanten Lena Jensen til utdannings- og forskningsministeren:
« Etter den statlige overtakelsen av sykehusene sitter fylkeskommunene ifølge NIBR igjen med et akkumulert underskudd på om lag 1,8 mrd. kr. Dersom det ikke foretas et sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunene, vil resultatet bli betydelige kutt i den videregående opplæringen. Statsråden representerer et parti som i valgkampen signaliserte at de ville satse på utdanning og styrke den videregående skolen. I dag er det allerede mangel på utstyr, dårlige bygninger og behov for etterutdanning av lærere. Nå har mange fylker også måttet kutte drastisk i antall klasser. Kostnadskrevende yrkesfag er de første som rammes. Dette til tross for at næringslivet mangler faglært arbeidskraft.
Mener statsråden at den videregående skolen skal ta ansvaret for sykehusenes underskudd, og hva slags videregående skole er det Regjeringen i så fall har tenkt å tilby ungdom og næringsliv? »

TALERE:

       Lena Jensen (SV) : Skole og utdanning er det viktigste vi kan satse på. Det er kunnskapen vi skal leve av i framtidens Norge. SVs mål er at Norge skal bli den fremste kunnskapsnasjonen i verden. Da må vi satse mye penger på utdanning, for å styrke kvaliteten både på skolebygg og i undervisningen. Elevene må få mulighet til å velge den utdanningen de ønsker, samtidig som færrest mulig skal trenge å flytte på internat eller hybel når de begynner på videregående skole. En offensiv skole koster penger, og det koster å satse på utdanning.

       Videregående skoles oppgave er å ruste elevene til å møte arbeidslivet og kravene som stilles der. Dette betyr at elevene må få mulighet til et tett samarbeid med bedrifter og næringsliv i lokalmiljøet. Vi trenger en fleksibel opplæring som møter framtidens utfordringer.

       Tenk om videregående skole måtte kutte med 2 milliarder kr de neste årene! Hvor mange elever måtte flytte på hybel for å få skoleplass, og hvor mange måtte ta skoleplass på en linje som de ikke ønsker? Hvilke signaler sender man da til den videregående skolen og til ungdommen? Hvilken kvalitet er det da staten legger seg på? Og hva betyr videregående utdanning for Norge?

       Dette er ingen spøk, men beklageligvis rene og skjære fakta. Det ligger en tidsinnstilt bombe under videregående skole.

       Etter den statlige overtakelsen av sykehusene sitter fylkeskommunen ifølge NIBR igjen med et akkumulert underskudd på om lag 1, 8 milliarder kr. Regjeringen har løpt fra sitt ansvar og lar elevene i den videregående skolen sitte igjen med regningen. Dette er en regjering som i valgkampen kom med løfter om å satse på skole, utdanning og næringsliv. Fylkeskommunens økonomiske situasjon er politisk bestemt. Uansett hva Regjeringen syns om fylkeskommunen, er det ungdommen som nå lider under dette. Og det er ikke videregående skole som har skyld i underskuddene i fylkeskommunene.

       Dette burde ikke være en politisk sak i det hele tatt. For Høyre, som sitter med ministerposten for skole, og som var et parti som gikk til valg på å satse på skole og næringsliv, burde det være en selvfølge å sikre kvaliteten i den videregående skolen. Dette underskuddet som fylkeskommunen sitter med, har ringvirkninger både for ungdom, voksenopplæring og næringsliv.

       Nærmere 2 milliarder kr må fylkeskommunenes frie midler økes med for å opprettholde tjenesten på samme nivå som i dag. Dette er alvorlig. Etter at staten overtok sykehusene, ligger det igjen en stor gjeld i fylkeskommunene, som sykehusene har den største del av skylden for. For å bruke et kjent begrep vil jeg kanskje kalle dette for « harry ».

       Kjøper man en bedrift, tar man også med seg underskuddet. Dette er et kjent fenomen fra Bedrifts-Norge. Staten har skyld i underskuddet. Og retten til videregående utdanning for voksne og ungdom, er den glemt? I mange fylkeskommuner må en skjære ned på driften og kutte alle nyinvesteringer. Og dette skjer selv om videregående skole ikke er skyld i underskuddet. Det man har gjort, er å velte underskuddet over på skolene, og staten har bare forsvunnet. Den nye fylkeskommunen må starte med et gedigent underskudd.

       SV, som er et seriøst skoleparti, mener at regningen må betales av staten. Det er ikke ungdom som skal sitte igjen og ta kuttene. Det er de kostnadskrevende fagene som går først, deretter er det skolene i distriktene. Distriktene trenger forutsigbarhet og en skole i nærmiljøet. Det er her store deler av næringslivet ligger i vårt langstrakte land. For å få et tett samarbeid med næringslivet er skolene nødt til å legge til rette for dette.

       Jeg mener at retten til å ha en skole i nærmiljøet er viktig og har vært et viktig politisk prinsipp i årene som har gått. En skole i nærmiljøet betyr at mange flere vil velge å ta en utdannelse, mange flere vil få en utdannelse. Man ser også i dag en skjevfordeling når det gjelder hvem som tar utdannelse - etter hvor de bor. En reduksjon i antall distriktsskoler vil bety en stor forskjell i utdanningsnivået landet rundt. En nedleggelse av skoler eller linjer i distriktene vil føre til at færre vil velge utdanning.

       I flere år har skolene lidt under at sykehusene har drevet med underskudd. Det har blitt lengre og lengre reiseavstander de senere årene, og underskuddet på om lag 2 milliarder kr vil, hvis fylkeskommunene er nødt til å ta det, bety enda lengre reiseavstander. Mange blir nødt til å bo på internat eller hybel, samt at man er nødt til å velge studieretninger man i utgangspunktet kanskje ikke ønsker, og man blir kanskje nødt til å velge allmennfaglig studieretning.

       Kuttene i den videregående skolen kommer nå når næringslivet trenger arbeidskraft og mangler kvalifisert faglært arbeidskraft. Resultatet vil kanskje bli at man samles i noen få store skoler. Man får lengre reiseavstander, og det likeverdige utdanningstilbudet i landet som man i lengre tid har strebet etter, vil være en saga blott.

       De senere årene har også reduksjonen i tilbudet i videregående skole vært større enn reduksjonen i antall elever i de videregående skoler. Videregående skoler har i mange år lidt under at sykehusene har gått med underskudd. Dette gjenspeiler seg også i kvaliteten i mange videregående skoler rundt om i landet.

       Jeg får ikke dette til å henge sammen. I Finnmark f.eks satte man i gang med en overordnet plan for videregående opplæring i fylket, men har stilt denne i bero. Dette sier noe om de dramatiske konsekvensene dette vil få hvis ikke Regjeringen vil sette inn mer midler til fylkeskommunen og sette inn ressurser i den videregående skolen.

       I Finnmark er det også et forslag om å legge ned to av ni videregående skoler i fylket. Resultatet av dette blir at elevene blir borteboere, samt at det blir stor ulikhet for elever i Finnmark fylke i forhold til elever rundt omkring i landet. Og bare noen få vil få det tilbudet de ønsker seg. Til slutt er det næringslivet som taper aller mest. Hvilke signaler ønsker ministeren i dag å gi til Finnmark?

       Det er en lite imponerende strategi Regjeringen har valgt, den er lite skolevennlig og lite næringslivsvennlig. I løpet av våren står slaget om videregående skole. Mange fylkeskommuner bare venter på revidert nasjonalbudsjett for å se om Regjeringen ønsker å legge inn mer penger til videregående skole.

       Elevtallene vil øke ganske kraftig i årene som kommer, samtidig som fylkeskommunene blir nødt til å redusere tilbudet. Fra 1999 økte elevtallet med i overkant av 11.000, og fram til 2010 vil elevtallet øke med i overkant av 37.000. I voksenopplæringen har man beregnet at elevtallet vil øke med 5.000, samtidig som man kanskje vil oppleve massive skolenedleggelser.

       I Sør-Trøndelag f.eks er 15 skoleklasser foreslått nedlagt. Eksamensavgiften for privatister er foreslått økt. Privatister får ikke lov til å ta privatisteksamen på grunn av dårlig økonomi. I Østfold er 12 klasser foreslått fjernet. Vil ministeren sikre en skole i distriktene og sikre en politikk som fører til en likeverdig utdannelse, og sikre retten til en videregående utdanning både for voksne og ungdom?

       Ansvaret for skolen ligger hos utdanningsministeren. Det er i dag allerede mangel på utstyr, det er dårlige skolebygg og det er stort behov for etterutdanning av lærere. Hva slags videregående skole er det ministeren har tenkt å tilby ungdom og næringsliv i Norge i årene framover?

       Jeg er enig i at det er behov for å satse på skolebygg og etterutdanning, og det er på disse områdene det satses fra statens side. I statsbudsjettet for 2002 er det vedtatt en statlig finansieringsordning der kommuner og fylkeskommuner skal få kompensert renteutgifter knyttet til nybygg og utbedring av skoleanlegg. Finansieringsordningen gjør det mulig for kommunesektoren å ta opp rentefrie lån på til sammen 15 milliarder kr med fem års avdragsfrihet og en samlet løpetid på hvert lån på 20 år. Tilsagn om støtte vil bli fordelt over en åtteårsperiode etter søknad.

       Kompetanseutvikling for lærere er også et viktig satsingsområde. Mer enn noensinne trenger skolen motiverte lærere med faglig tyngde og pedagogiske egenskaper. Etter- og videreutdanning er først og fremst skoleeiers ansvar, men for å nå viktige utdanningspolitiske mål har staten tildelt ca 260 mill. kr til ulike kompetansetiltak rettet mot lærere og skoleledere i 2002.

       Det er for tidlig å si noe om neste skoleår, men en foreløpig vurdering av fylkeskommunenes budsjetter for 2002 viser at mange fylkeskommuner ikke varsler store endringer i tjenestetilbudet.

Lena Jensen (SV) : Jeg takker for svaret. Men jeg fikk ikke svar på noen av mine spørsmål. Statsråden gav ingen signaler om hva slags type kvalitet man ønsker i den videregående skolen, hva slags innretning man ønsker for å satse på distriktene og - ifølge den linjen som har vært tidligere - på en distriktsskole. Statsråden gav heller ingen signaler om hvor stor betydning den videregående skolen har for henne. Statsråden forholdt seg ikke til de tallene som NIBR har kommet med, at fylkeskommunenes frie midler må økes med nærmere 2 milliarder kr for å kunne opprettholde tjenesten på samme nivå som i dag - det samme nivået, ikke en økning av nivået.

       Jeg er bekymret for videregående skole. Denne våren ligger det som sagt en tidsinnstilt bombe under den videregående skolen. Hva slags signaler er det statsråden ønsker å sende når det gjelder hva slags videregående skole fylkeskommunene skal drive?

Statsråd Kristin Clemet : Jeg mener at jeg besvarte de spørsmålene som ble stilt i interpellasjonen. Der har representanten Lena Jensen tatt opp sin bekymring vedrørende utstyr og dårlige bygninger, som jeg besvarte, og jeg viste til låneordningen som er innført, men som man ennå ikke helt ser resultatene av, fordi den er så ny. Men den må vi selvfølgelig evaluere nærmere når vi ser interessen for den og bruken av den.

       Dessuten tok representanten i interpellasjonen opp spørsmålet om etterutdanning av lærere, som jeg også mener er svært viktig. I tillegg til det som skal satses av skoleeiere, som jo har hovedansvaret her, mener jeg at staten må satse mer enn noen gang på å legge et ekstra trykk på etter- og videreutdanning av lærere, som jeg mener er meget viktig.

       Så tok hun opp bekymringen for yrkesfag, og den kan jeg i og for seg dele med henne, men der mener jeg at jeg hadde tall å vise til som kanskje gir et litt annet bilde enn det som hun selv gav i sitt innlegg.

       Så tar hun opp spørsmål knyttet til kommuneøkonomien og fylkeskommunenes økonomi, som selvfølgelig er meget viktig, men der er vi i den situasjon at Regjeringen følger opp - jeg holdt på å si - på helt ordinær måte, slik Stortinget også har bedt om, og kommer tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg er sikker på at representanten Jensen har forståelse for at jeg ikke kan gå nærmere inn på det her nå før revidert nasjonalbudsjett er lagt frem. Men Regjeringen kommer tilbake til den situasjonen.

       Min interesse for og engasjement i videregående opplæring er naturligvis meget stor. Vi har et utvalg i arbeid for å øke kvaliteten på hele grunnopplæringen. Jeg er dessuten veldig opptatt av at vi greier å få til en riktig - hvis jeg kan bruke et slikt uttrykk - fordeling på allmennfag og yrkesfag. Jeg vet at SV relativt nylig har fremmet forslag her i Stortinget om å styrke yrkesfagene, som vi vil komme tilbake til og diskutere. Jeg selv er meget opptatt av også å høyne statusen for yrkesfag og gjøre det mer interessant for elever å gå den veien. Én måte å gjøre det på er jo også å gjøre det mer interessant fortsatt å gå på skolen etter videregående skole uten nødvendigvis å begi seg ut på en lang akademisk utdanning innenfor tradisjonelle universiteter og høyskoler. Derfor har jeg varslet at Regjeringen også vil komme tilbake med en sak som gjelder lov om fagutdanning etter toårig utdanning på toppen av yrkesrettet videregående opplæring. Så dette er jeg meget engasjert i. Jeg er også meget engasjert i innholdet, som vi skal komme tilbake til i forbindelse med at Kvalitetsutvalget kommer med sin innstilling, der noen viktige temaer er situasjonen for annet fremmedspråk, situasjonen for matematikk og realfag, og forholdet mellom yrkesfag og allmennfag og det å gjøre yrkesfag mer attraktivt.

       Men akkurat når det gjelder fylkeskommunenes økonomi, må jeg be om respekt for at det er et tema som vi må komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, noe Stortinget i og for seg er enig i. Det er ikke veldig lenge til.

Karita Bekkemellem Orheim (A) : Interpellanten tar utgangspunkt i det uoppgjorte økonomiske forholdet mellom staten og fylkeskommunene etter statens overtakelse av sykehusene, hvor det er et akkumulert underskudd knyttet til sykehusdriften fra tidligere år. Man er bekymret for at et sluttoppgjør til ugunst for fylkeskommunene vil føre til at dette går ut over tilbudet og oppgavene knyttet til videregående opplæring, eller - mer direkte sagt - at ungdoms rett til en god videregående opplæring vil komme til å bli skadelidende. Det er en bekymring jeg deler.

       Jeg viser i denne sammenheng til et forslag fra bl.a. Arbeiderpartiet som ligger til behandling i Stortinget, hvor dette forholdet er tatt opp. Kanskje burde dette spørsmålet vært adressert til en annen fagstatsråd, men jeg går ut fra at statsråd Clemet er opptatt av å sikre et best mulig økonomisk grunnlag for å ivareta de store oppgavene knyttet til den videregående opplæringen. Jeg håper i hvert fall ikke Høyres holdning til fylkeskommunene vil føre til at ungdom i den videregående opplæringen blir taperne.

       Etter min oppfatning har fylkeskommunene løst og løser oppgavene innenfor videregående opplæring på en god måte. Men det ligger helt klart store utfordringer i utviklingen av tilbudet framover, både med hensyn til kapasitet og utstyrs- og innholdssiden. Et eksempel er situasjonen for Akershus fylke. Fylket har en spesielt sterk befolkningsvekst i aldersgruppen 16-19 år i perioden fram til 2010. Her er det planer for dekning av et behov som vil bety 4.600 elevplasser, naturlig nok med store konsekvenser både for investerings- og driftsmidler.

       Vi må heller ikke glemme tilretteleggingen for voksnes rett til videregående opplæring. De gjenværende oppgavene i fylkeskommunene, hvor videregående opplæring utgjør det største området, må ikke rammes på grunn av underskudd knyttet til tidligere drift av sykehusene når disse nå er overtatt av staten. Jeg går ut fra at en statsråd med ansvar for utdanning vil ha dette utgangspunktet når Regjeringen tar sin beslutning.

       Vi er alle tjent med et videregående opplæringstilbud som ivaretar kapasitetsbehov og innholdskvalitet til beste for samfunnets behov og den enkelte elevs mulighet til å nå sine mål.

       Og helt til slutt, som et lite apropos: Vi ser nå Høyres og Regjeringens iver når det gjelder frislipp av privatskoler. Der kan jeg si veldig tydelig og klart at Arbeiderpartiet vil gå imot alle forsøk på å uthule eller svekke det offentlige ansvaret for å legge til rette for og drive det videregående opplæringstilbudet. Det er avgjørende for å sikre prinsippet om lik rett til utdanning i dette landet.

Søren Fredrik Voie (H) : Med så mye elendighetsbeskrivelse når det gjelder fylkeskommunen og dens evne til å drive videregående skole som interpellanten serverte i sitt hovedinnlegg, er det jo gledelig å registrere at også ledende SV-ere er blitt opptatt av fylkeskommunens videre skjebne og eventuelle nedleggelse.

       I interpellasjonen blir det bl.a vist til mangel på utstyr, dårlige bygninger og behov for etterutdanning av lærere. Dette er jo ikke noe som oppstår over natten, i og med at staten overtar ansvaret for sykehusene. Det er noe som har oppstått over mange år. Å reise et skolebygg tar iallfall en 3-5-årsperiode hvis man regner fra planlegging til prosjektet er gjennomført. Da må det jo være slik at SV også har et stort ansvar for den mangelfulle oppfølgingen fra fylkeskommunenes side på dette området, der SV har vært med og styrt i den grad de hittil har hatt innflytelse i fylkeskommunene.

       Jeg synes også det er en vesentlig nedprioritering av det lokale demokratiet og selvstyret i fylkeskommunen å påstå at det først og fremst er distriktsskolene og de yrkesfaglige studieretningene som blir rammet. Når vi har et desentralisert skoleverk og et desentralisert skolesystem, er det jo nettopp fordi man skal ta hensyn til de lokale behov, enten det gjelder behovet på arbeidsmarkedet eller for å styrke utdanningene på bestemte områder. Når interpellanten også er inne på Finnmark, har jeg bare lyst til å nevne at det foregår spennende og interessant forsøk bl.a i Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordane med nettbasert undervisning, som gir oss en helt annen mulighet til og måte å spre også videregående opplæring på til områder som før ikke har hatt videregående skoler, og som gjør at man kan nå langt flere, også den voksne del av befolkningen, som hittil ikke har hatt dette utdanningstilbudet.

       Ellers er jeg også i likhet med representanten Bekkemellem Orheim litt overrasket over at det er utdannings- og forskningsministeren som får denne interpellasjonen, jf. den påpeking som ble gjort i statsrådens svar om at det allerede er vedtatt av Stortinget at denne problemstillingen, som i hovedsak er knyttet til økonomi, skal vurderes i revidert nasjonalbudsjett. Og det er enda mer overraskende, når man vet at SV var med på å redusere bevilgningene til bl.a videregående skoler ved å kutte 30 mill. kr til landslinjene da vi behandlet statsbudsjettet i fjor høst, at de nå kommer og beklager seg over at det er for lite økonomi til disposisjon.

       Jeg vil helt til slutt bare få lov til å understreke det som statsråden var inne på, at når det gjelder hvem som skal ha ansvaret for sykehusene og sykehusenes underskudd, så er det iallfall ikke et ansvar som ligger på videregående skoler. Videregående skoles ansvar er å gi den beste undervisningen som skolen kan gi, med god kvalitet og god kreativitet som imøtekommer både elevenes, næringslivets og samfunnets behov.

Arne Sortevik (FrP) : Først av alt: Når jeg hører Arbeiderpartiets bekymring for den offentlige skole - monopolskolen - som fremviser et så utstrakt forfall som den nå gjør, finner denne representanten grunn til å understreke at det er med begeistring vi registrerer utdanningsstatsrådens ivrige aktivitet for å åpne opp for andre driftsformer og åpne opp for konkurranse. Det er en aktivitet som vi applauderer og hilser velkommen.

       Tre poenger i debatten: Det ene er det bygningsmessige. Den siden ble belyst i spørretimen onsdag - og svaret viser at det går sent. Ordningen med lån er spesielt bekymringsfull når det gjelder fylkeskommunen, som jo har elendig økonomi. Det er kanskje spesielt synlig der, når man til og med har en uavklart situasjon om fylkeskommunens fremtid, om man i det hele tatt med denne låneordningen vil invitere til at det blir utvist aktivitet innenfor lånerammen på 15 milliarder kr.

       Så til økonomien og kvaliteten. Det er en kjensgjerning som jeg ikke tror noen kan løpe fra, at fylkeskommunens økonomi de siste årene stort sett har vært bedrøvelig dårlig. Ofte har man saldert med undervisningsmidler, spesielt synlig i budsjettene for 2002, og det er åpenbart at dette går ut over kvaliteten. Når statsråden lover hjelp gjennom revidert, håper vi at den hjelpen avspeiler det som er målt av manglende ressurser. Det gjenstår å se. Det er ikke fremvist noen økonomi i svaret. Det er tillyst hjelp, men det er jo viktig at hjelpen står i forhold til det som er det faktiske behovet.

       Da kommer jeg til mitt tredje poeng: Den beste løsningen er kanskje i størst mulig grad å frigjøre de videregående skolene fra fylkeskommunens klamme økonomiske grep. Derfor vil jeg spørre konkret om man kan tenke seg å åpne for forsøksvirksomhet, slik at de kommuner som ønsker det, kan få lov til å drive videregående skoler innenfor sine egne kommunale grenser, og om man kan tenke seg en eller annen form for fristilling av de videregående skolene i form av stiftelser, slik at man får disse skolene ut av fylkeskommunens økonomi, uavhengig av den avklaringsprosessen som pågår.

       Man må fokusere på det som betyr noe, nemlig å ha et godt tilbud til elevene, og det tilbudet skal være godt, uavhengig av hvem som har eierrollen.

Rolf Reikvam (SV) : Representanten Voie svingte seg til de store høyder og utbasunerte klart og tydelig at underskuddet innenfor helsesektoren iallfall ikke skulle ramme utdanningssektoren.

       Men det er jo det som er i ferd med å skje nå! Det store genererte underskuddet på ca 1,8 milliarder kr, som er dokumentert i en NIBR-undersøkelse, vil ramme videregående skole. Det er nødt til å ramme videregående skole hvis vi ikke gjør noe med det, nettopp fordi utdanningssektoren er den største sektoren som fylkeskommunen sitter igjen med. Det er også den mest økonomisk krevende sektoren. Og hvis en nå skal fordele dette genererte underskuddet på 1,8 milliarder kr på de ulike sektorene som er igjen, er det åpenbart for alle at dette vil ramme videregående skoler - hvis vi altså ikke gjør noe med det. Så det grunnleggende og prinsipielle spørsmålet er: Er vi villige til å sanere og ta ansvaret for dette genererte underskuddet? Og bare et lite apropos: Når staten nå har tatt over sykehusene, er det ganske kjapt kommet klare signaler om at her er det behov for tilleggsbevilgning. Og her er staten åpenbart villig til å legge inn ekstra penger. Det var man ikke den gangen fylkeskommunen satt med ansvaret for helsesektoren.

       Er vi da villige til å løfte vekk dette genererte underskuddet og si at fylkeskommunene skal starte på scratch i forhold til de gjenværende sektorene de har ansvaret for? Det er det grunnleggende - og det prinsipielle - spørsmålet som Søren Voie overså og svingte seg godt over.

       Så til statsråden. Jeg forstår jo at statsråden ikke vil si hva som kommer i revidert. Men jeg hadde for så vidt ventet at statsråden hadde problematisert dette forholdet som er tatt opp i interpellasjonen, nemlig: Vil dette ramme videregående skole, og hvilke konsekvenser kan det få for videregående skole hvis fylkeskommunene kommer i en økonomisk situasjon der de ikke er i stand til å opprettholde tilbudet, ikke i stand til å opprettholde et desentralisert utdanningstilbud, opprettholde skoleklasser osv.? Og hvis de blir tvunget til å kutte på grunn av at vi ikke er villige til å overføre eller sanere gjeld, vet vi at det er de dyreste tilbudene som i første omgang blir kuttet. Det vet vi. Det er naturlig. Sånn må det være. Og de dyreste tilbudene er de yrkesfaglige tilbudene. Så jeg venter spent på revidert og på hva Regjeringen vil legge inn der.

       Min sterke oppfordring er at her må det legges inn penger. Hvis vi ikke gjør det, vil dette helt klart i årene framover - iallfall i 2003 - ramme videregående skole, utdanningstilbudet og omfanget av de ulike tilbudene

Arne Lyngstad (KrF) : Alle talere har understreket at fylkeskommunens økonomi er viktig for det videregående skoletilbudet. Det er vi alle enige om.

       Det er klart at denne reformen som vi har vært gjennom, reiser en del utfordringer i forhold til fylkeskommunens økonomi. Jeg er tilfreds med at Regjeringen sier seg villig til å gå gjennom situasjonen nå i vår i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å kartlegge hva som er den faktiske situasjonen, og hva som skal være statens bidrag. For når det gjelder de utgiftene som er knyttet opp mot helsereformen - og der er jeg enig med representanten Voie - er det naturlig at Stortinget går inn og tar ansvaret for det.

       Det som gjør meg bekymret, er at vi har en del tilbud som kanskje umiddelbart står i fare. Det gjelder voksenopplæringstilbudet. Vi vet at trang økonomi i fylkeskommunene gjør at en ikke får til den satsingen på voksenopplæringen som er ønsket. En baserer seg i veldig stor grad på nettbaserte tilbud. Det er vel og bra, men det trengs også tilbud hvor en har klassetilhørighet og deltakelse.

       Det samme gjelder tilbudet for tekniske fagskoler, hvor en også prøver å finne økonomisk besparende tiltak. Dette er et tilbud som har gått litt på tomgang i påvente av en avklaring om hvem som skal ha ansvaret. Men tilbudet trengs, og det er fortsatt fylkeskommunens ansvar, så man må sørge for at tilbudet ikke blir lagt ned.

       Stortingsflertallets budsjettvedtak i fjor har ført til at en del skigymnas har en uavklart finansiering. Det er disse umiddelbare konsekvenser som vi må gripe fatt i og finne en løsning på. Jeg tror at vi får en avklaring på den økonomiske situasjonen i vår, og da vil vi også kunne se hvilke av disse skoletilbudene som kan opprettholdes og bli videreført. Men fylkeskommunens ansvar ligger der som en bærebjelke.

Mali Grete N. Aksnes (Sp) : Innleiinga i interpellasjonen tok utgangspunkt i det oppsamla underskotet som fylkeskommunane no sit inne med. Det har vore to felt som har hatt ei sterkt stigande kurve i fylkesøkonomien, og det er sjukehusa og barnevernet. No er det sagt at vi må bruka 15 år for å nedbetala gjeld som er komen først og fremst på grunn av sjukehusa. Eg har forstått at helseforetaka no skal få auka løyvingar for å vidareføra den innsatsen som fylkeskommunen gjorde i fjor, mens fylkeskommunen som gjorde den jobben, då ikkje skal få dekt dei same kostnadene. Eg ser her at det er ei slags innrømming av at det har vore underfinansiert, og då er det om å gjera at ein greier å retta det opp igjen no i revidert.

       Mykje av det som fylkeskommunen har brukt pengar på, har vore initiert av Stortinget med krav om spleiselag for å få ting utført. Det gjeld både investering og drift. Og i den perioden har skulane måtta venta. Reform 94 førte sjølvsagt med seg store behov for ombygging og tilbygg i forhold til dei nye planane - teorirom, grupperom osb. IT-investeringar er det også eit klart krav om i lov om vidaregåande utdanning at skal brukast som eit pedagogisk hjelpemiddel i alle fag, pluss at det skal vera eit sjølvstendig fag. Då er det eit stort behov for utskifting av forelda maskinvare, og opplæring av lærarar er heilt nødvendig.

       Men eg vil bruka mitt siste minutt på det som kanskje er aller viktigast. Etter Reform 94 har alle ungdommar rett til plass i den vidaregåande skulen. Vi ser ein eksplosjon i barnevernstiltak, det fører også til den same store auken i spesialundervisning. Det blir veldig viktig at vi no greier å oppretta alternative tiltak for elevar som ikkje finn seg til rette innanfor den ordinære undervisninga - opplegg med stor fleksibilitet, her nyttar det ikkje med firkanta opplegg. Dette er ungdommar med lite eller inga omsorg heime - det kan vera snakk om rus, kriminalitet eller psykiske problem - og skulen er for mange det einaste faste haldepunktet. Vidaregåande skule kan altså ha stor førebyggjande effekt på ungdomsproblem. Kvart år vi greier å halda desse ungdommane innanfor systemet, er mykje vunne. Utan eit sluttoppgjer no som gir fylkeskommunen rom for tiltak for denne elevgruppa - ho er lita, men har store ringverknader - vil skulen og samfunnet tapa både økonomisk og menneskeleg.

Lena Jensen (SV) : Det har vært en interessant debatt, det har vært en veldig viktig debatt, og det har kommet mange interessante innspill. Det er et sterkt behov for å styrke videregående skole i årene framover. Det vil være, som jeg sa i min innledning, en kraftig økning av elever, både ordinære elever og elever som vil ta voksenopplæring.

       Jeg vil utfordre ministeren på hennes distriktsperspektiv. Ser hun behovet for videregående skoler i distriktene og at disse opprettholdes, selv om det vil være dyrere å ha skoler i distriktene?

       Det er bra at ministeren på en måte har lovet hjelp til de videregående skolene i revidert. Det er viktig å ta på alvor situasjonen rundt omkring i fylkeskommunene og de varslede kuttene som kommer i veldig mange fylkeskommuner. Noen fylker er rammet ekstra hardt. Man er nødt til å ha øynene åpne for det som kan skje hvis man ikke legger inn penger i revidert. Det er politisk bestemt hvor mye penger fylkeskommunen skal ha. Det er politisk bestemt hva fylkeskommunen skal ha av frie inntekter. Og nå i den nye fylkeskommunen er det viktigste ansvarsområdet videregående skoler, kollektivtrafikk og kultur. Hvis fylkeskommunen får 2 milliarder kr mindre i inntekt, sier det seg selv - det er veldig logisk - at det som er dyrest, det som er den største utgiften, nemlig videregående skole, vil bli rammet veldig hardt.

Statsråd Kristin Clemet : Bare noen få kommentarer bl.a til noen spørsmål: Jeg er naturligvis veldig glad for interpellantens engasjement for videregående skole, selv om jeg nok synes at det har vært brukt vel sterke ord her innimellom om situasjonen der. Jeg forstår også at det er respekt for at vi må komme tilbake til fylkeskommunenes økonomi i revidert nasjonalbudsjett. Men la meg gjenta det jeg sa i innlegget mitt, at en foreløpig vurdering av budsjettene for 2002 ikke varsler om store endringer i tjenestetilbudet, og det er også slik ifølge statistikken at de såkalte dyre tilbudene - altså særlig yrkesfag, andelen elever som går på yrkesfag - faktisk er økende.

       Så et par kommentarer til et par andre spørsmål: Representanten Sortevik sa noe som ikke er feil, men som jeg gjerne vil presisere, og det gjelder denne låneordningen for bygg, hvor han sa at det går sent. Jeg kan være enig med ham i at det har gått litt sent å utarbeide retningslinjer og rutiner, men la meg presisere at dette ikke betyr at iverksettelsesdatoen er endret. Den står fast, og det er kanskje viktig å få sagt for referatets skyld, av hensyn til de kommuner og fylkeskommuner som kan tenkes å ville nyttiggjøre seg ordningen. Datoen er 1. januar 2002.

       Så stilte representanten Sortevik også et spørsmål vedrørende eventuell forsøksvirksomhet, når det gjelder spørsmålet om kommuner skal kunne få overta ansvaret for videregående skole. La meg si: I snakkende stund er det meg bekjent en hypotetisk problemstilling. Det foreligger ingen søknader. Dersom slike søknader kommer, må de naturligvis behandles, og da vil jeg som utdanningsminister legge det utdanningsfaglige og det utdanningspolitiske til grunn. Vi er jo opptatt av - og det gjelder vel alle som har deltatt i denne debatten - hva som er godt for utdanningen, og for videregående skole. Dette må være perspektivet ved vurderingen av eventuelle slike søknader.

       Så spurte interpellanten om mitt distriktsperspektiv. Selvfølgelig mener jeg at retten til videregående opplæring skal være den samme over hele landet, men jeg kan jo også kanskje sende en utfordring tilbake til SV vedrørende fritt skolevalg, som er innført i noen fylker, men ikke alle steder - langt fra alle steder. Et fritt eller friere skolevalg er jo også noe som reduserer risikoen for at elever må gå på studieretninger de ikke ønsker.

       Og så helt til slutt: Det ble sagt fra interpellanten her at det er « politisk bestemt » hvor mye penger fylkene har, osv. Ja, i stor utstrekning er mye av det vi driver med, politisk bestemt. Men vi må ikke bli så fiksert på at det er utdanningsministeren eller dette hus som bestemmer alt for fylkene, at vi så å si har opphevet lokaldemokratiet. Lokaldemokratiet fungerer. Man har et stort ansvar også i fylker og kommuner for grunnskolen og videregående opplæring, og det er ikke bestemt fra denne sal til punkt og prikke verken hvordan inntektene ser ut, eller hvordan man skal bruke pengene. Det kan gjøres mer eller mindre effektivt. Så ansvaret for en god skole er faktisk delt i Norge.

Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.