Lena Jensen (SV) (ordfører for saken):

       Bakgrunnen for saken er Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002, der man vedtok å redusere bevilgningen over kap. 224 til skriftlig eksamenssensur i grunnskolen med 12 mill. kr. Et flertall understreket samtidig at sentralt utarbeidede prøver fortsatt skal være en del av den samlede elevvurderingen.

       Komiteen har først en enstemmig merknad der man « konstaterer at departementet mener det ikke er budsjettmessig dekning for utgifter til ekstern sensur av avgangsprøven i grunnskolen innenfor vedtatt bevilgningsramme, og tar til etterretning at det av praktiske og tidsmessige årsaker vil være vanskelig å få til en annen type sluttevaluering i grunnskolen for skoleåret 2001/2002 ».

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, har en merknad der man slår fast at « hovedmålet med elevvurdering i grunnskolen er å fremme læring og utvikling. Evalueringen skal støtte opp om læringsarbeidet, ved å gi tilbakemelding og rettledning i elevens arbeid, og » - ikke minst - « motivere for videre læring. Elevvurderingen skal også være grunnlag for evaluering og forbedring av kvaliteten på undervisningen ».

       Komiteen har i tillegg tre mindretallsmerknader. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre henviser i sin merknad til Kvalitetsutvalgets mandat og dets vurderinger når de kommer, og Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har en mindretallsmerknad om at « eksamen basert på nasjonalt utarbeidede prøver og ekstern sensur ... opprettholdes ».

       Jeg vil bruke tiden på å redegjøre for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets mindretallsmerknad. Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for de andre mindretallsmerknadene.

       Dagens system for ekstern evaluering av skriftlig eksamen i grunnskolen er lite egnet til å tilfredsstille innholdet og intensjonene i Reform 97, som sier at man med eksamen skal fremme læring og utvikling. Evalueringen skal støtte opp om læringsarbeidet ved at man gir tilbakemelding på og rettledning i elevens arbeid, samt at den skal motivere for videre læring og forbedre kvaliteten på undervisningen. Vi mener at dagens system er kostnadskrevende og lite egnet til å utvikle grunnskolen. Med en tilbakeføring av 12 mill. kr, som man nå foretar med dette forslaget, har man allikevel svekket den tidligere eksamen, hvor man overslagsvis, hvis man skulle opprettholde det samme nivået, måtte ha tilbakeført 14 mill. kr.

       I grunnskolen er det behov for å fokusere på læringsstøttende undervisningsevaluering framfor en kostnadskrevende sluttevaluering, og det er behov for å videreutvikle alternative eksamensformer. Evaluering underveis er mye bedre og viktig i elevens læringsprosess.

       I dag foregår det en betydelig forsøksvirksomhet med nye former for elevevaluering. Det er behov for en systematisk evaluering av de lokale forsøkene med nye dokumentasjonsvurderinger. Dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere supplerende modeller for evaluering i grunnskolen, og man har en gjennomgang av disse. Ikke minst etter innføringen av rett til 13-årig skolegang for elever, hvor om lag 97 % av elevene fortsetter til videregående opplæring, er behovet for eksamen som sortering forsvinnende lite. Det er derimot et sterkt behov for å utvikle et system som ser på det 13-årige løpet som en helhet.

       SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å endre dagens system for eksternt sensurerte avgangsprøver i grunnskolen samt å øke vektleggingen av undervisningsevaluering og fokusere på utvikling av nye prøve- og vurderingsformer i grunnskolen.

       Det valget staten gjør av metoder for vurdering og eksaminering, har stor betydning for undervisningsformer og for elevens forhold til læringsarbeidet. Som sagt tidligere pågår det spennende forsøksvirksomhet i grunnskolen. Jeg har opplevd å få tilbakemeldinger om at dagens sterke vektlegging av slutteksamen i det 10. skoleår begrenser forsøksvirksomheten og kreativiteten i den norske grunnskolen.

       Vi har et behov for å sette eleven i sentrum, og for å sette læring, utvikling og læringsstøtte i sentrum. Jeg vil hevde at dagens sluttevaluering ikke gjør dette. Vi har behov for et system som legger vekt på at skolen skal kunne bruke elevvurderingen til evaluering for å kunne heve kvaliteten i undervisningen på skolen, og som en pekepinn på kvaliteten i undervisningen og på hvor man står nasjonalt.

       Vi har også behov for et nasjonalt blikk på kvaliteten i grunnskolen. Da kan man f.eks plukke ut et utvalg av skoler hvor man kan ha en ekstern analyse og vurdering av et utvalg elevbesvarelser i sentralt utarbeidede prøver, slik at staten kan ha et overordnet blikk på hvordan det fungerer, hvordan kvaliteten i grunnskolen er, og man kan lære av hva man gjør galt.

       Til grunnskolen igjen: Det er også viktig å kunne få en tilbakemelding om hvor man står lokalt når det gjelder skolen, og hvilket potensial man har for å utvikle undervisningen. Det mener jeg at dagens system ikke gjør godt nok.

       Til slutt vil jeg på nytt peke på flertallsmerknaden som alle partier unntatt Fremskrittspartiet og Jan Simonsen er med på, der man peker på at L97 slår fast at hovedmålet med elevevaluering i grunnskolen er å fremme læring og utvikling, og at evalueringen skal støtte opp om læringsarbeidet, ved å gi tilbakemelding og rettledning i elevens arbeid, og motivere for videre læring.

       Arbeiderpartiet konstaterer at departementet mener det ikke er budsjettmessig dekning for utgifter til ekstern sensur av avgangsprøven i grunnskolen innenfor vedtatt bevilgningsramme, og tar til etterretning at det av praktiske og tidsmessige årsaker vil være vanskelig å få til en annen type sluttevaluering i grunnskolen for skoleåret 2001-2002.

       Det vises til Stoltenberg-regjeringens forslag om at ordningen med skriftlig avgangsprøve i grunnskolen skulle legges om, slik at sentralt utarbeidede prøver sammen med rettledningsmateriell ville bli evalueringsstøttende for skolen. Vårt mål med omleggingen var å få til en effektivisering og en klar kvalitetsheving med mer fokus på prøver underveis i opplæringsløpet, og ikke fokus kun på sluttevaluering.

       Jeg må stille spørsmålet om dagens system er godt nok egnet for å tilfredsstille intensjonene med elevvurdering i grunnskolen. Det har vært Arbeiderpartiets utgangspunkt, noe som også SV og Senterpartiet har støttet opp om.

       For ikke å dra debatten unødvendig ut, vil jeg bare vise til saksordførerens innlegg og til de merknadene som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har i innstillingen.

Jan Olav Olsen (H) : I budsjettbehandlingen i høst ble bevilgningen over kap. 224 til skriftlig eksamenssensur i grunnskolen redusert med 12 mill. kr. Alt da var det klart at med det kuttet kunne ikke eksamen gjennomføres slik et flertall i denne sal ønsket. Forslaget om tilleggsbevilgning måtte derfor komme.

       Fra Høyres side er vi glad for at det er enstemmighet i komiteen om å støtte departementets forslag. Det betyr at eksamen kan gjennomføres med sentralt utarbeidede prøver og med vanlig eksamenssensur.

       Vi ser på eksamen som et viktig tiltak i læringsprosessen for elevene, og også som en viktig del av den samlede elevvurderingen. Etter vår mening er en evaluering bygd på sentralt utarbeidede prøver og et felles evalueringsgrunnlag også viktig for å trygge elevenes rettssikkerhet.

       Et mindretall i komiteen har forsøkt å gjøre denne saken til en sak om evalueringsformer i grunnskolen. Det er en stor og viktig debatt som vi mer enn gjerne vil være med i. Derfor har vi i våre merknader vist til Kvalitetsutvalget for skolen, som har som mandat å se på sammenhengen i det 13-årige opplæringsløp. Som en del av dette arbeidet er det naturlig å drøfte evalueringsformer og eksamen. Vi mener at det er det naturlige stedet for en omfattende debatt om dette.

       Vi ser på denne saken som en ren bevilgningssak for å framskaffe de midler som er nødvendig for at eksamen i grunnskolen kan gjennomføres på den måten som det er flertall for her i salen.

       La meg imidlertid få si at mange av de formuleringene som framkommer i merknadene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, kan jeg være enig i. Jeg vil særlig nevne viktigheten av underveisevaluering, som selvfølgelig må være der, og som det må legges stor vekt på, og av at det må foretas en systematisk evaluering av alle de viktige lokale forsøk som foregår.

       Konklusjonen om at dette bør føre til en avvikling av skriftlig avgangsprøver i grunnskolen med ekstern sensur, er vi imidlertid ikke enig i. Vi ser på andre evalueringsformer som et supplement, som en utfylling, ikke nødvendigvis som en erstatning. Dette vil vi imidlertid komme tilbake til når Kvalitetsutvalget har gjennomført sitt arbeid. Som vi sier i vår merknad, ønsker vi å avvente vurderingene knyttet til dette arbeidet før vi eventuelt vil gjøre endringer.

       Når det gjelder Fremskrittspartiets merknad, vil jeg bare få bemerke at det ikke bare må være tillatt, men sågar må det kunne kreves at Regjeringen fremmer forslag om tilleggsbevilgning når det viser seg at Stortingets vedtak og intensjon ikke kan oppfylles innenfor de budsjettrammer som ligger der.

Arne Sortevik (FrP) : Jeg vil snakke om fire ting: vedtaket, omkampen, bruken av eksamen og pengene.

       La meg starte med å slå fast at Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at vi får ro omkring eksamensavholdelse også i år, i 2002, for i etterkant av flertallsvedtaket i desember ble det skapt en del usikkerhet og uro knyttet til nettopp det. La meg også understreke at vi med tilfredshet konstaterer at det kommer nødvendige penger til å gjennomføre eksamen slik vi kjenner det, og det er vi fornøyd med.

       La meg så si litt om omkampen. Vi konstaterer at dette er én av to saker hvor et mindretall utgått av regjeringspartiene, etter å ha blitt justert av et annet flertall i komiteen, kommer tilbake med nye saker. Det er jo fullt legitimt og fullt mulig, som også foregående taler var inne på. Men det vi er opptatt av, og understreker i våre merknader, er at når man finner det nødvendig å gjøre det på enkelte områder som man synes er så viktige - og det faktisk er mulig å gjøre det skarve to måneder etter at man så å si har forholdt seg til en ramme som ikke kan økes - er det klart at andre også vil se på områder og saker som man vurderer som minst like viktige, og ta det med i totalsalderingen når revidert nasjonalbudsjett skal gjøres opp om ikke så altfor lenge. Vi har i merknads form antydet noen områder som vi anser for å være minst like viktige, nemlig å styrke undervisningen generelt i grunnskolen og å bevilge penger til videregående skole, hvor vi har en meget uavklart situasjon, både når det gjelder fylkeskommunens fremtid og ikke minst den økonomiske rammen for å drive dagens videregående skole. Endelig har vi også fremholdt spesialundervisning, som er et område som Fremskrittspartiet overvåker og er bekymret for.

       Så har vi også i merknadene - og da går jeg over til det tredje punktet, nemlig eksamen som ordning - vært omhyggelige og tydelige med å understreke vårt syn på nettopp dette. I de sorgreaksjonene som kom, spesielt fra regjeringspartiet Høyre, etter at flertallet valgte en noe annen prioritering enn regjeringspartiene, ble Fremskrittspartiet angrepet for å ødelegge eksamen som ordning. Det er ikke riktig. Vi er derfor omhyggelige med i våre merknader å minne om og utdype vårt syn knyttet til at eksamen fortsatt skal ha en sentral plass. I en merknad sier vi:

       « Men etter disse medlemmers oppfatning bør karakterer basert på eksamen fortsatt være hovedgrunnlaget for måling av elevenes kunnskaper. »

       Vi slutter oss altså til hovedkonklusjonen her.

       Vi er glad for at pengene er kommet på plass, og skal forsøke å finne mer penger, mer « friske » midler, til andre gode formål i tillegg til dette, når vi nå skal behandle revidert nasjonalbudsjett.

Elsa Skarbøvik (KrF) : Noen opposisjonspartier mener at dagens system for avgangseksamen med ekstern sensur i grunnskolen er kostnadskrevende og lite egnet til å tilfredsstille intensjonene med elevvurdering i grunnskolen. Dette tar vi til etterretning.

       Kristelig Folkeparti mener at obligatorisk eksamen som avslutning på grunnskolen er ett av flere viktige tiltak i læringsprosessen for elevene. Det er en sentral del av elevvurderingen og fungerer også som en rettssikkerhetsordning for elevene. Dette skal fremme læring og utvikling.

       Likevel er det klart - også for Kristelig Folkeparti - at vi skal være åpne for at skolen må og kan endre seg, og at enkelte ordninger i skolen dermed kan endres, fjernes eller forbedres. Dette har Kvalitetsutvalget fått i oppgave å se på. Det skal ikke bare ha et blikk på enkelthetene, men se på skolen i en større sammenheng, nemlig se på hele det 13-årige opplæringsløp under ett. Som en del av dette arbeidet er det naturlig å drøfte evalueringsarbeidet og derunder også eksamen for grunnskolen.

       Først ønsker man altså å se helheten, så kan man skape endring, nytenkning og kreativitet i skolepolitikken. Det skjer ikke bare i en budsjettmessig sammenheng der man reduserer bevilgninger til skriftlig eksamenssensur med 12 mill. kr, og så forventer effektivisering og kvalitetsheving.

       Kristelig Folkeparti mener at en omlegging der man går fra avgangseksamen med ekstern sensur, ikke er forsvarlig å foreta i en budsjettsammenheng uten kvalitetssikring.

       Hvis man vil ta selve forslaget seriøst, er det mulighet for en grundig diskusjon om temaet når Kvalitetsutvalget kommer med sin innstilling. Regjeringspartiene ønsker altså å avvente vurderingene knyttet til dette arbeidet.

       Denne saken handlet om å fjerne bevilgninger uten å ta politisk ansvar for oppfølging av dette. Men med denne saken i dag er jeg glad for at det blir mulig å få gjennomført eksamen i grunnskolen på en god måte i år også, for så senere å kunne komme tilbake til saken. Jeg finner også grunn til å minne om at eksamen i grunnskolen avvikles jo nå i mai måned, altså før revidert nasjonalbudsjett blir vedtatt. Det er derfor nødvendig at avgjørelsen kommer nå.

Rune J Skjælaaen (Sp) : Det ble sagt i sted av representanten Olsen at mindretallet hadde brukt mye plass på å skrive om evaluering generelt. Det tror jeg er en rett vurdering, for mindretallet vektlegger nok dette med eksamen på en litt annen måte enn det flertallet i komiteen gjør.

       Hovedmålet med all evaluering i grunnskolen er å fremme læring og utvikling for den enkelte elev. Evalueringen er altså et ledd i å hjelpe den enkelte elev til å nå mål og motivere for videre læring. I tillegg skal det være grunnlag for forbedring av kvaliteten på undervisningen.

       I dag behandler vi en sak som dreier seg om sluttevaluering, en eksamen utarbeidet nasjonalt og med ekstern sensur. Det har tidligere vært redegjort for at budsjettflertallet ønsket en enklere avsluttende eksamen med lokal sensur. Det tenkte vi på en måte skulle gjøre hele eksamenssystemet enklere, uten å svekke eksamen som en sluttevaluering for elevene. Senterpartiet mener ikke at vi skal fjerne eksamen, men vi ønsket altså å vise at det kanskje gikk an å gi den en noe annen form enn det som har vært tradisjonelt.

       Vi ser - og aksepterer - at Regjeringen har behov for denne tilleggsbevilgningen for å kunne gjennomføre eksamen i år. Jeg håper også at de andre partiene vil være med i en god gjennomgang av evalueringsformer i skolen, slik at kvaliteten på undervisningen og kvaliteten som elevene sitter igjen med etter endt skolegang, blir høynet.

       Jeg tror at vi står foran et paradigmeskifte når det gjelder norsk skole og utdanning. Det er i gang prosesser som peker fram mot dette paradigmeskiftet. Da tenker jeg både på måten å organisere undervisningen på og måten å legge til rette læringsarbeidet på. Jeg tror at det der kommer til å skje dramatiske endringer. Det spørsmålet som vi må stille oss, er hvorledes vi legger rammebetingelsene til rette for at dette kan skje, og at det kan skje på en god måte.

       Vi vet at det er lite samsvar - iallfall ikke godt nok samsvar - mellom læreplanene våre og det som skjer rundt om i skolene våre. Vi greier ikke å realisere de målene og intensjonene som vi har i våre læreplaner, godt nok. Det vet vi en god del om, jf. evalueringen av Reform 94, som vi behandlet for et par-tre år siden her i Stortinget. Den viste at vi ikke får til alt. Vi får ikke til innholdsreformen. Vi får til strukturreformen, men vi får ikke til innholdsreformen. Det pekes på en del av de tingene som er årsaken til at vi ikke får det til. Forskerne peker bl.a på at en av årsakene er nettopp et evalueringssystem, et eksamenssystem, et karaktersystem som i stor grad styrer læringsarbeidet. Det blir ikke læreplanen og de målene som er trukket opp der, som styrer, men det blir i stor grad eksamen, det blir læreboka, det blir alt dette utenfor som styrer. Da må vi legge til rette for at læreplanene kan bli dette styringsverktøyet som det skal være - under forutsetning av at situasjonen ikke er annerledes i grunnskolen enn den er i den videregående skole, at den evalueringen som vi har når det gjelder Reform 94, i stor grad også kan være dekkende for grunnskolen. Altså står vi foran å gjøre en del endringer, slik at vi kan greie å realisere intensjonene i vår læreplan.

       Jeg tror at eksamen, slutteksamen, karaktersystemet vårt, er noe av det vi er nødt til å gripe fatt i, nettopp for å prøve å stimulere til et læringsarbeid, til at en får til et undervisningsopplegg som vektlegger læring, og da læring i forhold til læreplanen, ikke læring i forhold til en eksamen som kommer om et visst antall år. Vi vet at eksamen og karakterer ikke er god nok motivasjon. Da må vi utvikle et karaktersystem, et evalueringssystem, som har læringsstøtte som mål. Det skal være læringsstøttende. Det må være målet.

       Jeg beklager at vi ikke har fått flertall for å starte den debatten, få i gang disse prosessene godt nok. Jeg registrerte det Jan Olav Olsen sa, om at han - og som jeg oppfattet det, også Høyre - er villig til å være med i den type debatter i årene framover. I og med at et flertall i komiteen er klart på at vi her er nødt til å ta en del grep for å få i gang den utvikling som vi ønsker, og når også Høyre nå antyder at de i alle fall er villig til å være med og diskutere, ser jeg litt lysere på situasjonen i årene framover.

Arne Sortevik (FrP) : Jeg skal ikke forlenge dette unødig, men det prinsipielle er i hvert fall at dette er den første av to omkamper. Og iallfall for en ny stortingsrepresentant som så å si var oppe til budsjetteksamen i desember, er det grunnlag for noen observasjoner på bakgrunn av det. Min lærdom er iallfall at merknader må spisses langt mer tydelig enn det flertallet har gjort denne gangen, og helst i form av et vedtatt forslag.

       Fra Fremskrittspartiets side har vi ment - og vi mener fortsatt - at merknaden knyttet til sentralt utarbeidede prøver, som er gitt av flertallet, er ganske avklarende, og bør være ganske styrende for om man skal avholde eksamen eller ikke.

       Hvis det er slik at det mangler vilje i departementet, er det grunn til å se på det. Hvis det er slik at man faktisk mangler fullmakt til å foreta omprioriteringer innenfor sentrale budsjettkapitler som er anvist i merknadene, og som har en samlet budsjettramme på mer enn 350 mill. kr, er det grunn til å se nærmere på det, kanskje også for administrasjonsministeren i denne regjering, som er opptatt av å få en fornyelse av offentlig sektor. Vi mener iallfall at merknaden var krystallklar når det gjaldt at eksamen skulle gjennomføres som tidligere. Men vi er fornøyd med denne løsningen, for det viktigste er tross alt å sikre eksamen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3

       (Votering, se side 2497)