Arne Sortevik (FrP) (ordfører for saken):

       Forslagsstillerne ønsker lovforbud mot reklame i lærebøker i grunnskolen og den videregående skolen. De begrunner dette med at tilbudet om slik finansiering er økende, og at det er viktig å sette grenser for kommersielt press.

       Under komitebehandlingen fremkommer det to ulike flertall. Først et flertall hvor alle partier er med, med unntak av representantene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Dette flertallet viser til at oppvekstmiljøet for barn og unge preges av en økende kommersialisering. Flertallet viser til en høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnskolen, som opplever at barn og unge samlet sett utsettes for et meget sterkt kommersielt press. Dette flertallet mener at barn og unge bør læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning, og det mener det er viktig å sette grenser for reklamepresset både i grunnskolen og i den videregående skolen.

       Det samme flertallet, med det samme unntaket, viser til betydningen av samarbeid mellom skole, foreninger, kulturliv og bedrifter, og viser spesifikt til at det er viktig å satse mer på elevbedrifter, partnerskapsavtaler og nær kontakt med bedrifter. Endelig viser det samme flertallet til Nyborg-utvalgets innstilling, som hadde tittelen « Oppvekst med prislapp? ». De viser til at utvalget der foreslår at det lovfestes et forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell i grunnskolen, og at et mindretall også ønsket det utvidet til å gjelde den videregående skolen.

       Så opptrer det også et annet flertall under komitebehandlingen av saken. Et flertall bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Jan Simonsen, viser til budsjettmerknadene under kap. 223 Videregående opplæring vedrørende læremidler, og de viser til departementets henvisning til en helhetlig gjennomgang av støtteordningene fra Lånekassen til unge i ordinær videregående utdanning. Flertallet forutsetter at Regjeringen snarest følger opp dette arbeidet og fremmer nødvendige forslag.

       Samlet er tilrådingen fra komiteen at Dok.nr.8:78 vedlegges protokollen.

       Det forekommer også andre merknader, og dem går jeg ut fra at de ulike representantene vil gjøre rede for. Jeg vil bruke noen minutter på å redegjøre for Fremskrittspartiets syn, som også har tilslutning fra representanten Jan Simonsen.

       Vi mener den ordningen som finnes innenfor dagens opplæringslov, og som også - gledelig, etter vår mening - er tydeliggjort i kommentarutgaven til loven, om at det ikke eksisterer forbud mot reklame i lærebøker og andre læremidler, er en god ordning, og vi ønsker at den kan videreføres. Vi kan ikke se at det er godtgjort at omfanget av bruk av reklame i lærebøker i grunnskole og videregående skole i Norge er sterkt økende. Vi kan ikke se at det er gode undersøkelser som kan dokumentere en omfattende bruk. Tvert imot har jeg det inntrykket, bl.a fra skoledebatter - faktisk i den siste valgkampen - at dette er en ordning som er relativt ukjent ute i skolene, ukjent for elevene, bl.a fordi muligheten faktisk aktivt motarbeides av skoleledelse og lærere som selv ikke bifaller en slik ordning. Vi ønsker den videreført.

       Vi har også i merknaden pekt på at vi ønsker, som de fleste vet, en annen struktur for skolesystemet vårt, en struktur med mye større frihet. Det skal være mye lettere å etablere skoler som andre enn det offentlige eier og driver, og vi vil også foreta noen strukturgrep når det gjelder finansiering, slik at pengene følger eleven. Da vil det også være helt naturlig at man bruker ulike metoder og ulike hjelpemidler for å finansiere læremidlene, og vi ser ikke at en fornuftig bruk av reklame i lærebøker, verken i grunnskolen eller i den videregående skolen, kan være noe stort problem - snarere en god mulighet for å skaffe seg gode læremidler.

Vidar Bjørnstad (A) : Arbeiderpartiet mener at forbruks- og kjøpepresset overfor barn og unge bør begrenses og hindres. Reklameomfanget i samfunnet er her sentralt. Arenaen for barn og unge må ha vår oppmerksomhet. Det er skolen som er av særlig betydning.

       Komiteens flertall, unntatt Fremskrittspartiet, synes å gi en god analyse av situasjonen. De sier at oppvekstmiljøet preges av økende kommersialisering, at unge blir en stadig viktigere målgruppe, og at det mottas og brukes tilbud om reklamefinansiering i dag. De påpeker at skolen ikke skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering, og at det er viktig å sette grenser. Samtidig har vi registrert at Foreldreutvalget for grunnskolen ber myndighetene om tiltak for å begrense denne utviklingen.

       Kan vi så begrense kommersialisering og reklamepress i skolen? Kan vi forsøke å lage noen frisoner for kjøpepress og forbrukspress overfor barn og unge? Ja, hvis det er vilje til det! Etter vår oppfatning haster det med å få satt noen slike grenser, fordi utviklingen går raskt og - ut fra vår vurdering - i en negativ retning. Men det er bare Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som trekker en riktig konklusjon. Det ville ha vært et viktig signal å be om et lovforbud. Da hadde vi hatt muligheter til å komme inn på detaljene ved behandlingen av et slikt lovforbud her i Stortinget.

       Nå er ikke jeg naiv i den forstand at jeg tror det ville ha vært mulig, heller ikke ønskelig, å vedta begrensninger som betyr at det blir et totalforbud, eller at man skal fjerne ethvert reklameinnslag i skolehverdagen. Når det gjelder klær, vet vi at elevene selv er gode representanter for en utbredelse av reklame. Det er heller ikke noe ønske om å begrense samarbeidet med bedrifter om - det jeg vil si - lille innslaget av reklame som kan komme i denne sammenheng. Men, som jeg sa, dette dreier seg om det viktigste innslaget i elevenes hverdag: lærebøker og undervisningsmateriell som dekker de vesentligste delene av læreplanen, og som brukes regelmessig.

       Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet peker også på noen negative konsekvenser når det gjelder faglig kvalitet, muligheter for ulikheter mellom skoler og mellom ulike deler av landet, og at det kan undergrave det offentliges ansvar. Likevel er det vesentligste hvordan man kan begrense det kommersielle forbrukspresset overfor barn og unge i skolesituasjonen. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde veldig store forhåpninger til Høyre og Fremskrittspartiet - ja, Fremskrittspartiet sier jo også direkte at dette er uproblematisk. Det er faktisk gunstig for skolene, og det oppfordres til at skolene bør benytte seg av dette. Høyre inntar en mer vente og se-holdning. Men jeg må si at jeg er direkte skuffet over Kristelig Folkeparti. Dette dreier seg altså om å begrense presset på barn og unge som forbrukere, og det må jo være et klart og tydelig verdispørsmål. Jeg oppfatter det slik at det verdiprosjektet som er igangsatt av Regjeringen med Bondevik i spissen, nettopp har hatt til hensikt å finne alternativer til kommersialisering, finne alternativer til materielle goder, men Kristelig Folkeparti velger her å la utviklingen gå sin gang.

       Med situasjonen i dagens skole, til tross for forsøk fra departementet på å si at det viktigste bildet i norsk skole er at de har nok ressurser, er allikevel forholdene i skolen slik at de sliter med å få nok undervisningsmateriell, de sliter med å få nok utstyr. Med Regjeringens manglende ressurssatsing på den offentlige skolen er det åpenbart at det her vil være et press for å akseptere andre inntektskilder, herunder reklamefinansiering. Dette er en utvikling som vil øke i omfang, og muligens passer dette inn i statsrådens planer for en privatisering av fellesskolen. Det er òg åpenbart at elever i videregående skole som møter store kostnader knyttet til innkjøp av læremateriell, lettere vil akseptere reklamefinansiering, fordi de ser at dette blir en billigere måte for dem.

       Arbeiderpartiet var i gang med en tilskudds- og utlånsordning for lærebøker i videregående skole. Vi hadde lagt inn 100 mill. kr som forslag til årets budsjett, og målet var at vi skulle få gratis læremidler også i videregående skole. Det valgte Regjeringen å kutte, og den fikk støtte til det av et flertall i Stortinget.

       La meg avslutte optimistisk: Vi tar på alvor regjeringspartienes felles oppfatning om at skolen ikke skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering, og at vi faktisk ved neste korsvei kan se fram til handling og - som resultat - forbud mot reklame i det vesentligste av læremateriellet i grunnskolen og i den videregående skolen.

Jan Olav Olsen (H) : Oppvekstmiljøet for barn og ungdom preges i stadig sterkere grad av økende kommersialisering. Barn og unge er en svært viktig gruppe for reklame. Disse setningene er det ikke vanskelig å være enig i. Derfor er skolen en viktig arena for å gjøre ungdom bevisste i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning.

       Heller ikke fra Høyres side ønsker vi, slik som vi òg har sagt i våre merknader, at skolen skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering. Det er viktig å sette grenser for reklamepresset, særlig i grunnskolen, men også i den videregående skolen. Grenser settes best ved utarbeidelse av de gode retningslinjer.

       Opplæringsloven i dag hjemler ikke noe forbud mot reklame i lærebøker, i og med at det ikke foreligger noen godkjenningsordning for lærebøker. Høyre ønsker heller ikke noe slikt lovforbud. De gode retningslinjene må utformes slik at grensesetting i forhold til reklamepress og kommersialisering kan settes innenfor disse retningslinjer ut fra den enkelte skoles gode vurdering.

       Det at skolen ikke skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering, må ikke bli til hinder for at det utvikles et tett og godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Vi må ikke bli så restriktive at det ikke skal bli anledning for lokale bedrifter til å gi gaver til skolen, om det så skulle være med en liten reklamelogo på.

       Regjeringen arbeider med innstillingen fra Nyborg-utvalget « Oppvekst med prislapp? ». Det er naturlig og selvsagt at de spørsmål forslagsstillerne tar opp, blir vurdert der. Fra Høyres side ønsker vi å komme tilbake til saken i den sammenheng.

       Vi vet at denne innstillingen fra Nyborg-utvalget har ligget i departementet lenge. Den forrige regjeringen, ved Barne- og familiedepartementet, fremmet ikke saken. Nå vil den komme, og vi avventer de konklusjonene som der måtte komme.

       Prinsippet om at undervisning i grunnskolen er gratis, er viktig. Det prinsippet må være grunnleggende, og også legges til grunn i forhold til om og eventuelt i hvor stor grad reklame skal tillates. Det må være tillatt å si at reklamefinansierte lærebøker i dag finnes i et svært lite omfang, og der det finnes, er det nettopp for å gjøre bøkene billigere - ja kanskje sågar gratis.

       Jeg vil også vise til den flertallsmerknaden som er nevnt av en tidligere taler angående læremidler, og flertallets forutsetning at Regjeringen følger opp dette snarest.

       Ellers registrerte jeg representanten Bjørnstads skuffelse, selv om muligens skuffelsen over Høyre ikke var størst. Utgangspunktet var kanskje at det ikke var så mye å bli skuffet over. Jeg håper og forventer at representanten Bjørnstad i skolesaker vil oppleve nye skuffelser - kanskje til glede for mange av oss andre!

       For å avslutte: Høyre ønsker retningslinjer som setter opp rammer for markedsføring og kommersialisering i skolen, men vi ønsker ikke å gå tilbake til forbudslinjen. Dette bør kunne reguleres innenfor de gode retningslinjer, samtidig som vi vet at omfanget ikke er stort. Vi tror heller ikke at det vil bli så stort at det blir et problem.

       For øvrig avventer vi som nevnt Regjeringens konklusjoner angående Nyborg-utvalgets innstilling.

Lena Jensen (SV) : Grunnen til at vi la fram dette Dok.nr.8-forslaget, er som tidligere sagt at det ikke finnes noe lovforbud mot reklame i lærebøker, verken i grunnskolen eller i den videregående skolen.

       Dette er et spørsmål om verdier. Det er spørsmål om: Hvor er vi? Hvor går vi? Hvor ligger framtiden? Og hvordan ser vi for oss grunnskolen og den videregående skolen i framtiden?

       Grunnlaget er barn og unges oppvekstvilkår. Verden har forandret seg de siste årene. Verden har forandret seg mye siden jeg var liten og gikk i grunnskolen. Kommersialiseringen har økt. Reklame er i økende og mye sterkere grad rettet mot barn og unge. Undersøkelser som har vært gjort både i Norge og i Norden, viser helt klart at det er en økende grad av kommersialisering både i grunnskolen og videregående skole.

       Barn er ikke godt nok i stand til å motta den reklamen som de blir utsatt for. Unge i videregående skole opplever et enormt slankepress, et motepress og et kjøpepress. Man ser det i statistikker og i undersøkelser, som viser en stadig økende grad av både kroppsfiksering og spiseforstyrrelser, spesielt blant jenter. Det er et enormt behov i dagens samfunn for å ha en arena som er uten reklame, og som er fri for kommersiell påvirkning.

       Vårt Dok.nr.8-forslag gikk ikke ut på at man skulle forby all reklame i lærebøker. Vi har i en merknad også lagt vekt på at det lokale samarbeidet med både kulturliv, næringsliv og lokale aktører er veldig viktig for utviklingen av grunnskolen. Det er nå et enormt behov for at staten går inn og begrenser den påvirkningen av kommersialisering i samfunnet som unge opplever. Dette er spesielt viktig når man ser på at Stortinget har vedtatt et gratisprinsipp når det gjelder grunnskolen. Ansvaret for å finansiere grunnskolen og finansiere lærebøker i grunnskolen ligger hos det offentlige. Det er et verdiprinsipp, og som også representanten fra Arbeiderpartiet var, er jeg også veldig skuffet over at dette forslaget ikke får flertall. Men samtidig er jeg positiv til veldig mye av det komiteflertallet påpeker, at det er et problem med kommersialisering, og at det er viktig at skolen ikke blir en arena for markedsføring og kommersialisering.

       Jeg legger til grunn at flertallsmerknadene vil bli fulgt opp av departementet, og at man kommer tilbake til Stortinget med forslag til vedtak for begrensninger av kommersialisering i grunnskole og videregående skole.

Arne Lyngstad (KrF) : I dag inneholder ikke opplæringsloven noen godkjenningsordning for lærebøker. Dermed hjemler den heller ikke noe forbud mot reklame i lærebøker eller andre læremidler. Likevel er dette spørsmålet en viktig verdisak for Regjeringen, som nå arbeider med oppfølgingen av Nyborg-utvalgets innstilling « Oppvekst med prislapp? ». Her forutsetter Kristelig Folkeparti at Regjeringen også vurderer de spørsmål som tas opp i forslaget fra Sosialistisk Venstreparti .

       For oss er det flere grunner til at vi som politikere må ha en klar holdning til reklame i skolen. En grunn er det klare prinsippet at undervisningen i den offentlige grunnskolen skal være gratis. En annen grunn er at skolen ikke i samme grad som andre arenaer, skal være preget av kommersialisering. Derfor har vi her en mulighet til å bremse og redusere det kommersielle presset på barn og unge. De tilbringer store deler av dagen på skole eller med skolearbeid, og det er nettopp skolen som har muligheter til å gi elevene den kompetanse og innsikt de trenger for å forstå og takle det kommersielle presset de blir eksponert for i ulike sammenhenger.

       Skolen er foreløpig i mindre grad enn mange andre arenaer for barn og unge preget av kommersialisering. Likevel er det mange kommersielle aktører som på ulike måter forsøker å vinne innpass i skolen. Grunnskolen bør sikres som en frisone for kommersiell påvirkning, og gis styrkede muligheter til formidling av kunnskap og holdninger i forhold til kommersialisering og kjøpepress.

       Flere utviklingstrekk tilsier at det kommersielle presset mot barn og unge vil øke i årene framover. I dag har vi begrensede virkemidler for å hindre en slik utvikling. Skolen er kanskje den eneste arena i barns liv hvor det offentlige fremdeles har stor grad av handlingsrom når det gjelder å legge premisser for oppvekstmiljøet. Det er også en svært viktig arena. Gjennom retten til opplæring i opplæringsloven og utbyggingen av en tiårig obligatorisk opplæring har staten tatt på seg et betydelig ansvar for barns livskvalitet og oppvekstmiljø. Dette forplikter til en grundig vurdering av alle sider ved skolemiljøet. Det gjelder også forholdet til kommersiell påvirkning på denne arenaen. Det er viktig at det utarbeides nasjonale standarder som gir skolene klare retningslinjer i slike spørsmål. Hovedregelen i retningslinjene bør være grunnskolen som frisone for kommersiell påvirkning. Det bør så defineres hvilke unntak som kan gjøres fra denne hovedregelen.

       Dersom ulike skoler velger svært forskjellige tilnærminger i dette spørsmålet, vil ulikhetene i undervisningstilbudet kunne bli store. Dermed vil mangel på nasjonale retningslinjer utløse et press på de skoler som ønsker en restriktiv linje. I forhold til reklame og sponsing vil det lett bli slik at noen skoler og miljøer er mer attraktive for sponsorer enn andre. Dette vil bidra til større forskjeller i barns tilbud.

       Skolen har en viktig oppgave når det gjelder å bevisstgjøre barn og unge om forbrukersamfunnet. Forbrukerkunnskap er derfor et viktig emne for skolen. Å øve opp elevenes kritiske evne i forhold til reklame, markedsføring og påvirkning, er sentrale elementer i skolens dannelsesarbeid. Elevene må ha evne til å avsløre påvirkning, såvel som til å forstå hvorfor de blir utsatt for påvirkning.

       Dette arbeidet er viktig i hele utdanningsløpet, men spesielt bør ungdomstrinn og videregående skole ta et ansvar. Jeg ser at det er forskjell på behovet for frihet fra påvirkning ut fra elevenes alder og evne til kritisk tenkning. Derimot ser jeg ingen argumenter for at skolen - heller ikke videregående skole - i sin opplæring skal gjøre seg avhengig av reklame. Vi må aldri komme i en situasjon hvor det kan reises spørsmål ved en skoles uavhengighet som læringsinstitusjon, eller evne til å gjøre egne prioriteringer. I videregående skole er det i dag elevene som betaler skolebøkene. Jeg vil minne om at Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen tar til orde for en stipendordning for å redusere elevenes kostnader til læremateriell. Vi skulle derfor ikke ha noe behov for reklamefinansiering av lærebøker for å redusere elevenes kostnader.

       Etter å ha hørt representanten Sorteviks innlegg i dag er jeg imidlertid mer styrket i synet på at vi trenger gode retningslinjer som setter grenser for dette med reklame i skolen. Sortevik synliggjør politiske krefter som ønsker mer reklame og sponsing som en del av finansieringssystemet for framtidens skole. Da er jeg glad for at det er bred politisk enighet, med unntak av Fremskrittspartiet, om å sette grenser for reklamepresset både i grunnskolen og i den videregående skolen, ved å utarbeide gode retningslinjer som bidrar til å redusere dette presset. Dette viser vilje til å si fra og vilje til å bruke nødvendige virkemidler.

       Jeg er også glad for at representanten Bjørnstad har forventninger til Kristelig Folkeparti. Det er her snakk om utfordringer vi gjerne vil samarbeide med Arbeiderpartiet om. Slik sett er dagens innstilling og dagens debatt et skritt videre i arbeidet.

       Rune J Skjælaaen (Sp) : Det var flott å høre representanten Lyngstads avslutningsinnlegg i formiddagsmøtet i dag i saken om lovforbud mot reklame i lærebøker. Han talte godt om saken, og understreket hvor viktig det er å ha noen områder hvor barn og unge vernes mot reklamens sterke makt.

       Komiteens flertall, som består av alle bortsett fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, sier i innstillingen klart og tydelig at det er spesielt viktig at skolen ikke blir en arena for markedsføring og kommersialisering.

       Når Lena Jensen og undertegnede fremmet dette Dok.nr.8-forslaget om forbud mot reklame i lærebøker, var det nettopp for å understreke at vi trenger en reklamefri sone, nemlig skolen. Barn og unge blir satt under stort press av sterke markedsaktører døgnet rundt. Lærebøker har en autoritet som gir reklame i disse en særlig påvirkningskraft. Vi mener derfor at reklame i lærebøker forsterker reklamens budskap på en særskilt måte.

       Vi trenger ikke reklame for å finansiere læremidler. Vi vil at læremidler i grunnskolen skal være gratis, og vi mener også at læremidler i den videregående skolen skal være gratis. Det er altså det offentliges ansvar å finansiere lærebøker. Det har Senterpartiet, sammen med andre partier, uttrykt tydelig mange ganger. Nyborg-utvalgets innstilling « Oppvekst med prislapp? » foreslår at det lovfestes et forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell i grunnskolen. Et mindretall i denne innstillingen foreslår at det også skal gjelde den videregående skolen.

       Etter å ha hørt representanten Lyngstads innlegg forstår jeg at Kristelig Folkeparti ikke har endret syn på saken, og at de ønsker å spare barn i skolen for kommersiell påvirkning, som reklame i lærebøker kan gi, og det synes jeg er veldig bra. Regjeringen arbeider med oppfølgingen av Nyborg-utvalgets innstilling, og det er å håpe at Kristelig Folkepartis syn, fremført gjennom representanten Lyngstad i formiddagsmøtet, også blir tydelig i Regjeringens arbeid med denne saken.

Trine Skei Grande (V) : Det er klart at barn i dag får en mer og mer kommersiell hverdag. De blir utsatt for reklame på alle områder der barn fins. Det er ekstremt viktig at skolen er med og bidrar til at barn får et kritisk og bevisst forhold til reklame. Det oppnår vi ikke bare ved å skjerme dem, men også ved å gjøre dette til en viktig del av utdanningen. Vi i Venstre har stor tro på barn. Vi har også stor tro på voksne i skolen, og lærere og rektorer er veldig opptatt av dette.

       Jeg tror at denne debatten om reklame i skolebøker har vært ødelagt av skolevalgsretorikk som gjør at man har fronter - som i denne saken viser seg egentlig ikke å være så steile som de kanskje av og til virker når vi ser skolevalgsretorikken.

       Vi må selvfølgelig ikke havne i en fanatisk regelstyring som hindrer samarbeid med næringslivet på områder der dette er lurt, og der skolens ledelse, foreldre og alle andre finner ut at det er lurt. Vi kan heller ikke havne i en fanatisme som gjør at et barn ikke kan åpne en internettside fra skolens klasserom. Det næringslivssamarbeidet som vi her snakker om, er det samarbeidet som alltid har vært, også på Øysletta barneskole, der jeg gikk, der vi hadde Tine melkekort, der vi alltid fikk linjaler fra sparebanken, og der timeplanen var betalt av Samvirkelaget.

       Men Venstre mener også at det er viktig at den sunne fornuften kan forvaltes lokalt. I dag har rektor « redaktøransvar » for det som kalles skolesekkpost. Det betyr at alt det som står i det som barna har med seg hjem, har rektor et ansvar for. Jeg mener at ledelsen på en skole, foreldre og andre lokalt også kan forvalte den sunne fornuft.

       Det er viktig at barna skjermes, men det er også viktig at skolen befinner seg i virkeligheten, og at skolen bruker energi på å lære barna å forholde seg til virkeligheten utenfor skolen.

       Men Venstre vil også understreke her i debatten at det er viktig at den offentlige skole skal være gratis, og den skal aldri være avhengig av reklameinntekter.

Ine Marie Eriksen (H) : Jeg er i likhet med de aller fleste andre her av den oppfatning at skolen ikke skal bli noen arena for markedsføring. Men samtidig syns jeg det er viktig å belyse også en annen side av denne debatten, nemlig at vi må ha et edruelig forhold til hva det egentlig er vi snakker om.

       Vi snakker om en situasjon i dag der vi ikke har lovforbud mot reklame i lærebøker, og vi snakker også om en situasjon der skolen heller ikke er en særlig stor arena for reklamefinansierte bøker - det finnes nesten ikke. Det som derimot er en utfordring i et samfunn som blir mer og mer kommersialisert, er å oppøve barn fra tidlig alder til å drive kritisk utsortering av den informasjonen man får inn. Man får mye, mye mer informasjon inn i dag via andre kanaler enn lærebøker enn man fikk for bare fem eller ti år siden. Situasjonen i norsk skole i dag er at vel så mye informasjon kommer gjennom Internett, fagtidsskrifter og andre typer medier, i tillegg til lærebøker.

       Da syns jeg det er viktig å være klar over at vi nå diskuterer om vi skal lage lover og regler for en situasjon som ikke eksisterer, og som er rent hypotetisk. Det at vi ikke har et lovforbud i dag, har ført til at man på visse områder kan ha et bra samarbeid mellom skole og bedrifter, men det har på ingen måte bredt seg til å bli et problem.

       Da syns jeg også det er viktig at vi ikke går inn og regulerer ting som pr. i dag ikke er et problem. Da tror jeg heller vi skal konsentrere oss om å regulere det som faktisk er et problem, der lovgiverne virkelig har en jobb å gjøre. Jeg er selvfølgelig helt enig i at skolen ikke skal gjøres til en arena for markedsføring, men samtidig må vi klare å holde to ting fra hverandre og ikke vedta lover og regler for det som ikke er et problem i dag.

       Det at vi ikke har et lovforbud, og det at det samtidig ikke er et stort omfang av reklamefinansierte lærebøker, beviser bare at skolens ledelse og lærere har tatt det ansvaret de har fått, nemlig å være kritisk til den type lærebøker. Det har altså ikke blitt et problem, og derfor syns jeg heller ikke vi skal være så forferdelig redd for det som kan skje.

       Jeg tror at vi må være veldig flinke allerede når barna er veldig små, til å lære dem å drive kritisk informasjonssøk. Det var noe jeg lærte mer og mer av da jeg begynte å nærme meg den tida da jeg skulle gå ut av videregående skole - det er faktisk ikke så mange år siden. Det er noe som blir mer og mer viktig.

       Debatten er viktig, men vi må ikke vedta lovregler for noe som ikke er et problem.

Arne Sortevik (FrP) : Jeg fikk ikke med meg hele representanten Lyngstads innlegg, men det er blitt referert for meg, og jeg forstår, også på innlegget til representanten Skjælaaen, at Fremskrittspartiet ble avlagt en liten visitt - derfor et innlegg til.

       Dette blir en ganske virkelighetsfjern debatt, og jeg lurer på hvordan de som nå fremstår som ivrige tilhengere av et forbud, egentlig forholder seg til virkeligheten, hvordan de forholder seg til det sterkt økende bruk av IKT inne i skolen ut til den virkelige verden, hvor det altså er en flom av ulike former for reklame knyttet til den informasjonen som er tilgjengelig gjennom IKT-verdenen. Jeg lurer på hva de ivrige « forbyderne » har tenkt å gjøre for å stoppe den påvirkningen. Det blir sagt at vi trenger reklamefri sone, men i virkelighetens verden vil det altså være svært vanskelig å gjennomføre det.

       Virkelighetens verden i dag er at det er tillatt å ha reklame i skolebøker i henhold til lovgivningen. Det er brukt i beskjedent omfang, det er brukt med fornuft. Jeg vil si at det er brukt i beskjedent omfang fordi ordningen dessverre etter vårt syn er for lite kjent. Den kunne vært brukt med kløkt og forstand av langt flere skoler og langt flere elever til glede for langt flere elever.

       Vi trenger en reklamefri sone, blir det sagt av « forbyderne ». Det vi trenger, er en kunnskapsgivende skole. Vi fra Fremskrittspartiet oppfatter Kristelig Folkeparti her som snerpete opptatt av forbud istedenfor å være aktive pådrivere for å åpne - åpne for konkurranse om elevene, åpne for selvstendige skoler og åpne for et vidt sett av virkemidler der vi overlater det meste av fornuften, vettet og forstanden til dem som er satt til å drive skolene.

Arne Lyngstad (KrF) : Jeg synes at siste innlegg og de politiske holdninger og føringer som representanten Sortevik gav uttrykk for på vegne av Fremskrittspartiet, nettopp er det beste argument for hvorfor vi bør ha retningslinjer - gode retningslinjer - som setter grenser for sponsing og reklame i skoleverket vårt.

       I Kristelig Folkeparti ønsker vi en gratis grunnskole. Da er det ikke noe behov for å legge til rette for finansieringsformer som bygger på mer sponsing og reklame, for å drive en god skole. Her møter Fremskrittspartiet seg selv i døra, når det kan settes spørsmålstegn ved om de i det hele tatt ønsker en gratis skole.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 2497)