Rune J Skjælaaen (Sp) (ordfører for saken):

       Saken gjelder et bevilgningsforslag utenom den ordinære budsjettprosessen. Årsaken er at departementet mener den finansielle situasjonen for Opplysningsvesenets fond er slik at det ikke kan bære utgiftene til 30 nye prestestillinger.

       En samlet komite registrerer at departementet foreslår å finansiere 30 prestestillinger over det ordinære budsjettet, fremfor å benytte avkastningen fra Opplysningsvesenets fond. Komiteen understreker behovet for å opprette nye prestestillinger for å sikre at prestenes fritids- og ferieavvikling kan gjennomføres i henhold til den nye særavtalen.

Karita Bekkemellem Orheim (A) : Saksordfører har gitt en grei og oversiktlig gjennomgang av saken. For Arbeiderpartiet er det kun behov for ytterligere å belyse enkelte sider ved denne saken.

       Først og fremst har jeg lyst til å understreke at Arbeiderpartiet hele veien har vært positiv til utvidelsen av antall prestestillinger. Jeg vil minne om at Stoltenberg-regjeringen økte antallet med fem i fjor høst for å kunne oppfylle særavtalen som ble inngått med menighetsprestene.

       Uenigheten har gått på hvilken måte stillingene skal finansieres på. Primært er det vårt ønske at det kunne skje gjennom Opplysningsvesenets fond, slik vi foreslo ved høstens budsjettbehandling. Nå har imidlertid kirkestatsråden, i brev til komiteen av 19. april, gitt en kort - og jeg har lyst til å si - tilnærmet overfladisk redegjørelse for den økonomiske utviklingen i 2001 for Opplysningsvesenets fond, og av den redegjørelsen fremkommer det at fondet har hatt en negativ utvikling forrige år. På den bakgrunn, selv om det da skjer under en viss tvil, vil Arbeiderpartiet i dag stemme for at prestestillingene finansieres på annen måte. Aksjeutbyttet er for 2001 25 mill. kr lavere enn for 2000. Samtidig ser vi at de bokførte verdiene i fondets totale kapitalfond er på nesten 1,5 milliarder kr.

       De ti nye diakonstillingene skal derimot finansieres over fondet. Fra Arbeiderpartiets side er vi glad for at diakontjenesten nå styrkes, og håper at dette vil gi større bredde i det kirkelige menighetsarbeidet.

       Vi har ikke lagt noen føringer i innstillingen med hensyn til hvor disse stillingene skal opprettes, men jeg har lyst til å be statsråden spesielt se på og vurdere behovet for å få flere samisktalende diakoner, da spesielt i Finnmark.

       Jeg må avslutningsvis si at det er et for slett svar vi har fått fra departementet når det gjelder økonomien til Opplysningsvesenets fond. Vi ønsker å komme tilbake igjen til økonomien i fondet ved senere anledninger. Det vil vel også kanskje være naturlig at departementet gir en litt mer grundig orientering i det statsbudsjettet som Regjeringen nå jobber med. Statsråden skal selvfølgelig også få muligheten til å gi sitt svar på det i dag, om hun faktisk mener at fondets forvaltning er god nok når avkastningen er så redusert at man selger verdier unna med tap.

Arne Sortevik (FrP) : Jeg skal være rimelig kort til tross for at den oppmerksomhet spesielt vårt parti har fått tilknyttet flertallsvedtaket i desember, kanskje skulle tilsi at jeg brukte ett minutt pr. prestestilling - jeg skal la det ligge.

       Dette er omkampsak nr. 2. Vi hadde én omkampsak fra Regjeringen i går, og dette er altså nr. 2. Det konstaterer vi. Vi konstaterer også at i begge omkampsakene er det mulig å finne friske midler. Vi har faktisk utvidet de budsjettrammene som vi var pålagt å holde oss innenfor, for noen få måneder siden. Det registrerer vi også, og vi aksepterer denne måten å finne løsning på prestestillingene på. Samtidig tar vi med oss prinsippet, og det åpner jo også for at andre gode formål må kunne tilføres friske midler når vi nå om kort tid skal gå løs på revidert nasjonalbudsjett.

       Jeg har også lyst til å peke på en av merknadene som Fremskrittspartiet sammen med representanten Simonsen har lagt inn i saken, og som jo kanskje er selve hovedføringen, avtalen om menighetspresters fridager som trådte i kraft 1. april 2001. Jeg vil sitere det som står der:

       « Disse medlemmer peker videre på at forslag om midler til nye prestestillinger i første rekke er begrunnet med ny særavtale om menighetspresters fridager »... « Dette forholdet gjelder altså en arbeidsavtale utarbeidet på sentralt nivå der staten er en viktig part, og bør etter disse medlemmers mening søkes behandlet på samme måte som andre arbeidsavtaler av tilsvarende karakter så lenge dagens statskirke og finansieringsordning videreføres. »

       Jeg hadde jo trodd at det var en kommentar og en merknad som ville få bred tilslutning også fra de partiene som har vært sterk i sin karakteristikk av budsjettvedtaket i desember, og ikke minst Fremskrittspartiets medvirkning til det budsjettvedtaket. Jeg hadde jo trodd at man kanskje ville bruke denne muligheten til å understreke at dette mer må ses på som en fremforhandlet arbeidsavtale med tilhørende ressurser, og vært opptatt av å sikre at man ikke kommer i en knipe som dette med en arbeidsavtale i et annet tilfelle, for det kan meget vel inntreffe igjen om man ikke gjør noen endringer her. Vi mener at denne merknaden ville gitt en klar føring hvis et tilstrekkelig antall partier hadde sluttet seg til.

       Så til slutt om selve omkampen. Det er altså slik at man har tatt delvis omkamp. Man har ikke fulgt det som var budsjettvedtaket fra flertallet i komiteen, man har rett og slett hoppet bukk over diakonstillingene. Den løsningen liker vi ikke. Derfor er vi med i et flertall som fortsatt skal sikre at det kommer diakonstillinger.

Arne Lyngstad (KrF) : Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget nå sier seg villig til å bevilge nødvendige midler over statsbudsjettet for å opprette 30 nye prestestillinger. For Kristelig Folkeparti er det viktig å oppfylle fritidsavtalen med Presteforeningen, og de nye stillingene er nødvendige for å bedre arbeidsvilkårene i tråd med avtalen.

       Jeg er også glad for at flertallet i dag erkjenner at finansiering av prestestillinger over Opplysningsvesenets fond, slik de la opp til i budsjettforhandlingene og budsjettvedtaket før jul, var et luftslott. Her budsjetterte man med penger som ikke fantes, de forsvant med kursraset på Børsen. Flertallet vil likevel finansiere ti diakonstillinger over Opplysningsvesenets fond. Jeg er glad for engasjementet for å opprette flere stillinger. Behovet for flere stillinger er klart dokumentert. I Kristelig Folkeparti mener vi imidlertid at det er feil bruk av fondets midler å legge stillinger inn i fondets budsjett, ganske enkelt fordi det ikke er bærekraft i fondet til å ta nye oppgaver som faste kirkelige stillinger er. Vi mener at midlene bør brukes til oppgaver som går på Kirkens indre liv.

       Jeg har lagt merke til hvordan innstillingens II er formulert. Kristelig Folkeparti kan ikke støtte dette forslaget til vedtak. Jeg oppfatter dagens løsning som ekstraordinær, og at dagens flertall ønsker å finansiere disse stillingene over statsbudsjettet for framtidige budsjettår. Jeg ber om at saksordfører bekrefter den oppfatningen.

Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder):

       I løpet av to dager har vi bevilget litt over 20 mill. friske kroner fordi Regjeringen har ønsket omkamp i to saker. I går gjaldt det eksamenen i grunnskolen, og i dag gjelder det prestestillingene.

       Vi registrerer at departementet mener at disse prestestillingene ikke kan finansieres innenfor fondet. Jeg kan ikke på noen måte se at dette er et luftslott fra vår side. Svingninger i avkastningene vil det alltid være. Vi mener fortsatt at prestestillingene kunne ha blitt finansiert innenfor fondet, hvis det var vilje til det. Men vi har registrert at departementet ikke vil, og at departementet har andre måter og andre forslag til å finansiere det, og det har vi da akseptert. Det er de faktiske forhold.

       Det er ikke automatikk i at det skal opprettes nye stillinger selv om en inngår en tariffavtale. Det må også være klart. Det er jo litt merkelig av denne regjeringen, som snakker om effektivisering av offentlig sektor, å gjøre det. Vi skal effektivisere store deler av offentlig sektor, men på dette området ligger det tydeligvis ikke noen effektiviseringsgevinst ved eventuelt en tariffavtale. Disse stillingene var etter vår oppfatning ikke nødvendige, selv om det var inngått en tariffavtale. Vi kunne ha oppnådd det ved effektivisering, ved andre måter å organisere prestetjenesten på. Likevel aksepterer vi det. Vi sier at vi skal følge opp denne avtalen, og vi skal bevilge til de nye stillingene som kan være en konsekvens av tariffavtalen. Men jeg regner med at Regjeringen også vil argumentere på samme måten når de inngår avtaler senere, og ikke da argumentere med effektiviseringsmuligheter og en del slike ting. Det er litt viktig for oss å understreke det.

       Dessuten mener vi at det fortsatt er gode grunner for å markere klart og tydelig at diakonstillingene skal opprettes, slik vi sa da vi behandlet budsjettet. Derfor holder flertallet fast ved det vedtaket som ble gjort før jul, nemlig at det skal opprettes ti diakonstillinger, og at de skal finansieres innenfor avkastningen av fondet. Det er etter min oppfatning gode grunner for å gjøre det. Og vi kan ikke bruke årlige svingninger når det gjelder avkastning, som argument for at dette ikke lar seg gjøre.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : Eg hadde eigentleg ikkje tenkt å ta ordet i denne debatten, men det ser ut til at eg er nøydd til å gjera det likevel.

       Det fyrste eg vil kommentera, er representanten Bekkemellem Orheim sin påstand om at svaret som vart gitt, var overflatisk. Poenget er vel at ein ikkje trur på innhaldet i svaret. Dersom ein ikkje ynskjer å tru på innhaldet, eller ein får eit svar ein ikkje ynskjer, då får ein bruka andre karakteristikkar. Men her står det faktisk at med det vi no veit om Opplysningsvesenets fond, kan ikkje fondet bidra til å finansiera desse ti diakonstillingane. Når det galdt budsjettet, var det ein fleirtalsmerknad i innstillinga frå komiteen som gjekk på dei 30 prestestillingane og dei 10 diakonstillingane. Men det var óg eit fleirtalsvedtak som gjekk inn for inflasjonsjustering av Opplysningsvesenets fond. Og dersom desse to ikkje går i hop, er eit vedtak faktisk sterkare enn ein fleirtalsmerknad.

       Utfordringa her går eigentleg fyrst og fremst til Framstegspartiet, som er med på inflasjonsjusteringar, som eg er veldig glad for. Men når dei to ikkje går i hop, kva skal vi då prioritera, diakonstillingane eller inflasjonsjusteringa? Her har vi ei stor utfordring og eit problem. Det er det eine.

       Det andre som eg òg reagerte ganske sterkt på, var då representanten Bekkemellem Orheim snakka om dei 5 stillingane som arbeidarpartiregjeringa føreslo. Ja, det er heilt rett. Men avtalen med Presteforeininga som den førre regjeringa skreiv under på, gjekk på at dei trong 35 nye stillingar i inneverande år. Då er 5 faktisk litt puslete. Eg gir honnør til Arbeidarpartiet for at det kom 35 nye stillingar på plass året før, men for å oppfylla avtalen måtte vi altså ha 35 nye. Ein kan snakka om korleis ein skal gjera arbeidstida betre for både den eine og den andre, men eg trur ikkje det er særleg tvil om at dei som kjenner litt til presteyrket, veit at den avtalen er nødvendig i forhold til at prestar òg skal ha ein fritidsavtale, slik som vi andre ventar å ha.

       Kort sagt: Eg er glad for at vi får fleirtal for desse 30 nye stillingane no. Og grunnen til at vi fant nye, friske pengar, var for det fyrste at dersom ein skulle inflasjonsjustera og sikra fondet, var vi nøydde til å finna friske pengar. For det andre følte eg eit moralsk ansvar for å følgja opp den avtalen som arbeidarpartiregjeringa før oss hadde skrive under på når det galdt fritidsavtalen. Difor klarte vi å finna desse pengane.

       Eg har merka meg kva som ligg i fleirtalsinnstillinga, men utfordrar eigentleg Framstegspartiet. Eg er glad for at dei er med på vedtaket som ligg der. Men kva skal koma fyrst, inflasjonssikringa eller diakonstillingane? For det er ikkje sikkert at dei vedtaka går i hop. Eg er svært klar over at mange kyrkjelydar har bruk for fleire diakonar, og vi kjem nok til å prioritera det òg i tida som kjem. Eg skulle gjerne kunna ynskt det. Men for meg og for departementet var det viktig at vi i denne omgangen fyrst følgde opp fritidsavtalen som arbeidarpartiregjeringa hadde skrive under på. Så må vi ta dei andre stillingane, både i forhold til diakonar, kateketar og eventuelt nye prestar, med i dei budsjetta som måtte koma.

       Jeg synes det er en litt spesiell måte av statsråden å opptre på når vi blir beskyldt for at vi ikke liker svaret som er gitt i forhold til finansieringen. Sannheten er vel heller at det var statsråden som ikke likte det flertallet gjorde under budsjettbehandlingen, og at hun er prinsipielt uenig i det grepet som dette flertallet nå tar.

       Jeg vil spørre statsråden: Hvis avkastningen for 2001 hadde vært en annen enn det vi ser nå, ville statsråden da ha akseptert det? Jeg har også lyst til å minne om at Stoltenberg-regjeringen fikk til en avtale. Det er lagt inn nye stillinger. Og Stortingets flertall har vært opptatt av at vi skal sikre både prestestillingene og diakonstillingene, slik at Kirken får mulighet til å gjøre sin jobb på en best mulig måte.

       Det blir spesielt når statsråden svarer på den måten hun gjør, når vi ser at de totale verdiene i fondet faktisk er på nesten 1,5 milliarder kr.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : No står det i svarbrevet mitt når det gjeld dei opplysningane, at for det fyrste har vi enno ikkje fått fondets rekneskap og årsresultat for 2001, for det andre har vi gått inn og spurt korleis situasjonen ser ut til å vera, og for det tredje forklarer vi den økonomiske situasjon for fondet. Hadde det her lege så store avkastningar som det har vore før, er det klart at då hadde vi måtta dekkja dette innafor fondet. Om vi ikkje hadde likt det, så måtte vi ha gjort det, for det har Stortinget pålagt oss å gjera. Men no har vi eit tilleggsproblem i forhold til dei opplysningane eg sit på, og eg kan ikkje la vera å gi dei opplysningane tilbake til Stortinget. Slik er det berre.

       Eg rår faktisk komiteen til å ha eit møte med Opplysningsvesenets fond, slik at komiteen kan få den informasjonen. Det har komiteen gode moglegheiter til om han vil. Eg er heilt sikker på at fondet vil vera imøtekomande i forhold til dei opplysningane som ein kan få, anten gjennom departementet eller direkte gjennom Opplysningsvesenets fond.

       Eg er heilt klar over at arbeidarpartiregjeringa hadde fått inn stillingar. Men dei hadde ikkje fått inn nok stillingar i forhold til det som avtalen la til grunn.

       Men det er ikke det mitt spørsmål går på. Spørsmålet mitt til statsråden er rett og slett, i og med at det i det første innlegget var noe uklart om hun ville gjennomføre dette vedtaket som nå blir fattet, nemlig at det skal opprettes ti diakonstillinger og at de skal finansieres innenfor fondet: Vil ikke statsråden gjennomføre dette vedtaket? Var det slik å forstå det første innlegget? Eller: Hvorledes skulle det forstås, i og med at det var noen konflikter et eller annet sted som hun konstruerte? Mitt konkrete spørsmål er: Vil statsråden gjennomføre dette vedtaket, eller vil statsråden ikke gjennomføre det?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : Eg kan fyrst vera einig i at det var ein noko uvand måte eg gjekk fram på i forhold til å oppmoda om å ta kontakt med Opplysningsvesenets fond. Men det er iallfall heilt sikkert at departementet er klar til å gi alle dei opplysningane vi kan få frå fondets side, til komiteen. Det blir eit problem når det svaret som eg då sender over - som eg sjølvsagt har hatt kontakt med fondet for å kunna gi - på ein måte ikkje heilt går inn. Det er då vi står overfor eit informasjonsproblem som vi må takla på den korrekte måten. Departementet står ansvarleg for dei svara eg har gitt, og det er òg klart etter dette svaret.

       Så har eg eit dilemma i forhold til inflasjonsjustering og sikring av fondet i forhold til desse stillingane. Vi får her to vedtak, det som frå før er eit vedtak, og vedtaket i dag i tillegg som kolliderer. Då er spørsmålet mitt: Kva skal gå fyrst? Det er ei utfordring som eg har stilt til Framstegspartiet, som er med på begge desse vedtaka. Så skal eg retta meg etter det som det blir fleirtal for.

Arne Sortevik (FrP) : Jeg har bedt om ordet til et innlegg senere, og da skal jeg svare mer utførlig.

       Til dette med fondet vil jeg bare kort si det slik at jeg tror at både i forhold til vedtak i komiteen og kanskje også ved gjennomlesning av Sem-erklæringen, er det grunnlag for å vente en avklarende sak fra Regjeringen om fondet. Det skulle derfor ikke være nødvendig for komiteen å ha et møte med fondet, men tvert imot å vente på at Regjeringen følger opp det Regjeringen er bedt om å gjøre med hensyn til nedsalg av eiendommer, og derved en klargjøring av den økonomiske situasjonen i Opplysningsvesenets fond.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : Eg veit ikkje om eg heilt fekk med meg problemstillinga i replikken. Men i forhold til det som står i Sem-erklæringa, vil vi sjølvsagt følgja opp det.

       Hovudproblemet for meg no er at vi skal effektuera to ulike vedtak som kan vera i strid med kvarandre. Er dei ikkje i strid med kvarandre, er det ikkje noko problem. Men etter det eg sit med av full informasjon i forhold til fondet, så kan dei bli i strid med kvarandre, og då får eg eit problem.

       Som saksordfører har jeg faktisk invitert statsråden til å komme med løsninger på denne saken, slik at disse diakonstillingene kunne bli opprettet. For prestestillingene fant hun en løsning, men for diakonstillingene gjorde hun det ikke. Jeg opplever at statsråden ignorerer det flertallsvedtaket som faktisk ble gjort i høst i forhold til disse diakonstillingene.

       Vi aksepterer at statsråden og departementet finner en annen finansieringsløsning for prestestillingene. Jeg hadde faktisk forventet at statsråden kunne kommet i dialog med komiteen, slik at man også hadde funnet en løsning for diakonstillingene. Det er klart og uttrykkelig uttalt i budsjettvedtaket at ti diakonstillinger skal opprettes. Derfor håper jeg virkelig at statsråden følger opp det som kommer til å bli vedtatt her i dag, om at det skal opprettes ti diakonstillinger, og at de skal finansieres på inneværende års budsjett, som representanten Lyngstad sier. Det er det som står i vedtaket, 830.000 kr inneværende år over Opplysningsvesenets fond.

Arne Sortevik (FrP) : Først til representanten Lyngstad om dette med luftslott og opprinnelig finansiering i budsjettvedtaket.

       Det er mange måter å se det på. Det som er viktig, er resultatene. Nå er det altså funnet penger, og de som har funnet penger, er Regjeringens egne partier. De som ikke klarte å finne penger i desember, har klart å finne penger i februar. Det er interessant. Da er jo Kristelig Folkeparti med på dette både før og etter årsskiftet.

       Så til dette med fondet. Der er Fremskrittspartiet utfordret av statsråden, så der skal jeg forsøke å være tydelig.

       For det første vil jeg si at hvis Kristelig Folkeparti hadde vært med på våre tidligere forslag om å begrense bruken av fondets avkastning, slik Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om, men ikke fått flertall for, hadde ikke den situasjonen som vi har i forbindelse med budsjettet for 2002, eksistert. Så det er kanskje noe Kristelig Folkeparti skal ta innover seg.

       Så til forståelsen av vedtaket og rekkefølgen av utførelsen. Det er flertall i komiteen for å få en sak tilbake om fondet og fremtidig bruk av fondet. Det må bli en sak som kommer, og som skal behandles. Så skal det i tilknytning til den saken fattes vedtak. Det kan ikke være vanskelig å skjønne at det ligger etter selve vedtaket om kroner i inneværende års budsjett, og vedtaket om kroner i inneværende års budsjett er nå utvidet med 8,2 mill. kr.

       Men det vi fortsatt lar oss utfordre en smule på, er at man er så firkantet med hensyn til de ti diakonstillingene som var veldig tydeliggjort av flertallet i desember, når det attpåtil er godtgjort at vi snakker om et beskjedent beløp - altså under 1 mill. kr, nærmere bestemt vel 800.000 kr. Vi tror ikke at kongerikets økonomi går under om vi hadde økt rammen med ca 9 mill. kr istedenfor 8,2 mill. kr.

       Men når man velger å gjøre det på denne noe firkantede måte - jeg bruker et forsiktig uttrykk og kaller det det - får man altså nok en omkamp. Man får litt politisk juling fra flertallet som faktisk ikke er helt fornøyd, og som da sender en føring med på veien.

       Vi går ut fra at flertallsvedtaket knyttet til kronebeløpet blir gjennomført. Så skal vi ta saken om fremtidig bruk av fondet etterpå.

Arne Lyngstad (KrF) : Det som fikk meg til å ta ordet, var innlegget fra representanten Sortevik, som nå ber om å få en egen sak til Stortinget om bruken av Opplysningsvesenets fond. Jeg vil da bare minne representanten Sortevik om at Stortinget senest for et år siden drøftet nettopp fondet i stortingsmeldingen om børs og katedral, hvor en nettopp også anslo hvilke formål dette fondet skulle brukes til. Det var en full gjennomgang av det. Jeg kan derfor ikke se at det nå er nødvendig å få en ny sak om dette, selv om en kanskje får inntrykk av at det kan være behov for det etter å ha lyttet litt til debatten.

       Det er også riktig at hvis Fremskrittspartiet hadde fått det som de hadde villet når det gjelder bruken av fondet, ja så hadde det gått til ett formål: restaurering og vedlikehold av eldre kirkebygg. Det var det Fremskrittspartiet ønsket. Men det er jo ikke det vi diskuterer i dag. Derfor blir det for meg litt vanskelig å finne ut hva som egentlig er linjen i argumentasjonen i dag.

       Det er i hvert fall helt klart at nedsalg av fondets verdier bare er en omplassering av penger, slik at en løser ikke dette problemet på den måten. Fondet er hjemlet i egen lov, og Stortinget har for ikke så lenge siden diskutert hvordan dette fondet skal brukes.

Karita Bekkemellem Orheim (A) : Jeg vil bare helt på slutten av debatten be statsråden sørge for at departementet gjør jobben sin før hun kommer til Stortinget, så vi slipper å få den type forvirrende runder som vi nå har fått. Det kan være greit at statsråden prøver å holde litt mer orden og kontroll i eget embetsverk, for da slipper vi dette.

       Representanten Sortevik har helt rett i sin argumentasjon. På bakgrunn av de svarene komiteen har fått, synes vi det vil være hensiktsmessig at vi får en gjennomgang av fondets økonomi, og at vi også får muligheten til å få mer innsyn i den. Da må det være slik at det er statsråden som sørger for at denne informasjonen kommer direkte til Stortinget, og at vi ikke skal være nødt til å oppleve at fondet omtrent skal leve sitt eget liv og gi opplysningene direkte til Stortinget.

Ursula Evje (FrP) : Denne saken er i ferd med å få en merkverdig vridning, og jeg følte behov for å ta ordet etter at representanten Lyngstad henviste til behandlingen av meldingen om børs og katedral.

       Vi ønsket helt riktig å stenge fondet den gang, fordi vi så at alle brukte fondets avkastning til alle de gode formål det enkelte parti måtte ha. Vi ønsket videre den gang en inflasjonsjustering av fondets kapital. De formuleringene finner vi nå igjen i Sem-erklæringen, og vi kan absolutt slutte oss til dem. Etter at man ble enig om budsjettet før jul, fremmet vi forslag om igjen å stenge fondet og få det inflasjonsjustert, noe som vi endelig fikk flertall for, men at det skal vekke alle disse problemene, finner vi merkverdig. Og når det er snakk om bruk av fondets overskudd, som vi ønsket brukt til å bevare fondets kapital - for det var jo det vi egentlig ville; en del av fondets kapital er jo i realiteten fondets eiendom som ikke kan selges fordi det er nasjonale verdier i det som ikke kan selges ut - burde heller ikke det være spesielt merkverdig. Men jeg finner det ganske utrolig at andre, som er såkalte kulturbærere i langt større grad enn Fremskrittspartiet går for å være, ikke ønsker å ivareta dette.

       Når det så gjelder prestestillingene og finansieringen av dem, synes jeg å huske at det opprinnelig gjaldt 20 prestestillinger og ti diakonstillinger. Nå har vi plutselig 30 prestestillinger og ingen diakonstillinger, og det er igjen en merkverdighet. Men stenging av fondet, oppfylling av Sem-erklæringen, respekt for vedtak som blir fattet i denne sal, står det igjen å se om blir effektuert.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : Når det gjeld Karita Bekkemellem Orheim sin karakteristikk av mitt embetsverk, vil eg sterkt ta avstand frå den. Representanten må gjerne kritisera meg, noko som òg kanskje har skjedd av og til - det er greitt nok - men å snakka slik om embetsverket tar eg sterkt avstand frå.

       Så kan eg opplysa forsamlinga om at når det gjeld oppfølginga av vedtak som går på inflasjonsjustering, kjem den saka til Stortinget til våren, i mai-juni. Det blir då ei eiga sak. Den skal Stortinget få til behandling.

       Så har òg Framstegspartiet avklart at desse pengane skal takast ut før. Det skal eg sjølvsagt effektuera, så desse ti diakonstillingane kjem på plass. For å seia det slik: Dei norske kyrkjelydane vil vera glade for vedtaket - det er det ikkje nokon tvil om - når òg Framstegspartiet har klargjort rekkjefølgja i sine vedtak.

       Det er opplagt at ein tek omsyn til dei vedtaka som blir gjorde, og det er opplagt at vi legg fram for Stortinget dei sakene som ein har vedteke skal leggjast fram. Men å ha ein full gjennomgang av fondet og bruken av fondet meiner eg er unødvendig, ut frå den debatten ein hadde i fjor, då heile fondet sin situasjon vart teken opp her i Stortinget og ein vart einig om ein måte å bruka fondet på. Det som eg har tenkt å koma til Stortinget med, er den inflasjonsjusteringa som vi har sagt at vi skal koma med.

Presidenten: En kan ikke ta replikk på statsrådens andre innlegg. Det tror jeg blir litt for avansert.

       For øvrig vil presidenten si at jo raskere man avslutter denne saken, jo raskere forhindrer man at saken blir større enn den egentlig er verdt.

       Søren Fredrik Voie (H) : Jeg synes vi har fått en diskusjon nå på slutten av denne saken som egentlig har avsporet det hyggelige ved saken, nemlig at vi nå gjør noe positivt for Den norske kirke. Vi oppfyller en avtale som er inngått for en god stund tilbake, som gjør at Kirken tilføres nye prestestillinger, og med det flertallsvedtaket det ligger an til her, kan det også se ut som om Kirken tilføres nye ti diakonstillinger. Alt i alt må jo dette være en positiv dag for Kirken som sådan.

       Så vil jeg tilbake til innlegget fra representanten Sortevik i Fremskrittspartiet, som påpekte at dette egentlig dreier seg om en oppfyllelse av en inngått arbeidsrettslig avtale mellom staten og Presteforeningen. Det er vi helt enige i. Vi er helt enige i påpekingen som Sortevik kom med her, og som han har med i sin merknad. Derfor var vi også meget opptatt av å få denne avtalen brakt i havn allerede ved budsjettbehandlingen i fjor høst, og vi går selvfølgelig også inn for det vedtaket som ligger på bordet i dag.

       Jeg har lyst til også å avlegge representanten Reikvam og SV en liten visitt. Når Reikvam på dette området er veldig opptatt av effektivisering og rasjonalisering som mulig inndekningsmåte, håper jeg også at vi kan minne representanten Reikvam om det i andre anliggender som kommer opp til behandling og debatt i denne salen, at det er et viktig prinsipp som SV vil støtte, til liks med både Høyre, Fremskrittspartiet og andre partier i denne sal som er opptatt av dette som en generell problemstilling når det gjelder å effektivisere bruken av skattebetalernes midler og det offentliges pengebruk.

       Ellers synes jeg at til dels angrepet og debatten som har dreid seg om statsrådens håndtering av denne saken, fra mitt ståsted i alle fall som tilhører til debatten, er litt på sidelinjen. Jeg synes faktisk statsråden har plikt til å ta opp med Stortinget hvordan et stortingsvedtak skal fortolkes. Gjennom den diskusjonen som har vært her i dag, oppfatter jeg det som positivt at vi har fått en avklaring om både tidligere vedtak og fortolkning av dagens vedtak.

       Jeg har bare lyst til å hilse statsråden med den beskjed at jeg selvfølgelig ikke har noe å utsette på hennes embetsverk. Men det er ingen tvil om at det er noe å utsette på hennes svar i dag. Jeg legger merke til at statsråden er så hårsår at hun ikke tåler at Stortinget stiller spørsmål i forhold til de opplysningene departementet selv har gitt. Det er det selvfølgelig lov til å gjøre. Men jeg har lyst til å si at jeg synes faktisk at vi kunne ha vært spart for den formen. I forhold til en sak som vi alle er opptatt av å finne en god løsning på, hadde jeg håpet at statsråden kunne ha håndtert dette på en litt annen måte.

       President!

       (Flere protester fra salen)

       Det annet er et lite hjertesukk når det gjelder Opplysningsvesenets fond. Det er en debatt som har pågått i atskillig tid, både i forrige stortingsperiode og i denne stortingsperioden. Hvis jeg har forstått det riktig, vil komiteflertallet nå dekke inn ti nye diakonstillinger, ikke ved overskuddet, men ved underskuddet - den negative avkastningen - på Opplysningsvesenets fond. Det kan vel heller ikke være en inndekningsmåte som er spesielt rosverdig.

       Jeg vil også tillate meg å peke på at det sannsynligvis er direkte i strid med Grunnloven § 106, som uttrykkelig sier hva Opplysningsvesenets fond kan brukes til og ikke brukes til. Der er det brukt formuleringen « til Geistlighedens Bedste ». Og hvis man ikke regner diakoner med til « Geistligheden », vil man havne i noen problemer. Men mitt hovedpoeng er at det kan ikke være holdbart å løse denne debatten om bruken av Opplysningsvesenets fond ved at man til og med begynner å cashe inn underskuddet i fondet som dekningsmåte for løpende utgifter på kirkebudsjettet.

Presidenten: Presidenten vil for sin del uttale at han forstår dersom komiteens representanter føler at man nå blir tatt ved nesen, for de fleste har brukt sin anledning til å ha ordet to ganger, og så bringes det nye spørsmål inn på slutten av debatten. Men presidenten har ikke til hensikt å åpne debatten på nytt. Jf. kommentar til saksbehandlingen ved møtets slutt, side 2534

       Da er debatten om sak nr. 8 endelig over.

       (Votering, se neste spalte)