Gunn Karin Gjul (A) (ordfører for saken):

       Over halvparten av barna som fødes i Norge i dag, fødes utenfor ekteskap. Rundt 15 % av befolkningen i alderen 20-79 år lever i samboerskap. De fleste av dem finner vi i den yngste aldersgruppen. Sjøl om en så stor del av befolkningen lever i stabile ekteskapslignende forhold, er ikke lovverket tilpasset de nye samlivsformene.

       Arbeiderpartiet er opptatt av at vi tar konsekvensen av samfunnsutviklingen og utviklingen av nye samlivsformer. Moralsk motstand mot disse samlivsformene må ikke styre vår politikk på dette området. Vi støtter derfor forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å likestille ektefeller og samboere i forhold til arveloven. Vi er enige i at samboere må få rett til å sitte i uskiftet bo og å få fritak for arveavgift. Barn har rett til økonomisk trygghet etter mors eller fars død, uavhengig av samlivsform som er valgt.

       Vi har i den senere tid sett hvor uheldig den gjenlevende kan komme ut dersom man ikke var gift. Å miste sin partner kan bli en svært kostbar affære. Det må betales arveavgift for å overta felles bolig, og i tillegg må det betales dokumentavgift. Dessuten har samboere ikke rett til å sitte i uskiftet bo med felles barn. Jeg er derfor tilfreds med at Regjeringen nå ha fremmet et forslag til endringer i arveavgiftsloven.

       Arbeiderpartiet er imidlertid skuffet over at Regjeringen begrenser retten til fritak for arveavgift til kun å gjelde samboere med felles barn. Dette er i strid med bl.a flertallsforslaget fra Arveavgiftsutvalget, hvor man foreslo at samboere som hadde levd sammen i minst to år før førsteavdødes bortgang, eller som har felles barn, skulle få fritak for arveavgift. Jeg stiller meg også undrende til at flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, ikke vil støtte forslaget fra forslagsstillerne om gjenlevendes rett til å sitte i uskiftet bo. Hvorfor tør man ikke å ta skrittet fullt ut? Er det gammeldagse moralske holdninger som ligger bak? I så fall er det svært uheldig. Manglende lovgivning vil uansett ikke holde tilbake samfunnsutviklingen, hvor flere og flere velger andre samlivsformer enn ekteskapet.

       Regjeringen har forespeilet at den kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med familiemeldingen, som skal presenteres i løpet av 2002, med en samlet gjennomgang av samboeres rettigheter og plikter. Men før det vil regjeringspartiene ikke være med på å ta noe standpunkt i det hele tatt. Problemet er at i mellomtida vil vi dessverre få nye tilfeller der barn og familier vil møte store praktiske og økonomiske vanskeligheter som følge av et foreldet lovverk. Vi må leve med at regjeringspartiene mener at formalitetene er viktigere enn å få avgjort realiteten i denne saken.

       Arbeiderpartiet mener at det nå haster med å få på plass et lovverk. Jeg håper at Regjeringen og regjeringspartiene også innser dette, og at de ved neste korsveg er villige til å foreta de nødvendige lovendringene.

       Helt til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV.

       En viktig forskjell mellom dette forslaget og Regjeringens forslag er de kriteriene som legges til grunn for at man skal regnes som samboere. Regjeringen går inn for at samboere som har felles barn, eller som tidligere har vært gift med hverandre, skal få fritak for arveavgift.

       Høyre mener det er behov for klare avgrensende kriterier for hvem som skal regnes som samboere. Ifølge forslaget fra SV skal man bl.a regnes som samboere dersom man har levd sammen i minst to år. Det vil etter min mening ikke være noen forskjell mellom samboere og ektefeller dersom SV får gjennomført sin politikk. Jeg mener det fremdeles bør være en forskjell her. I tillegg er forslagsstillerne svært opptatt av rettighetene. Men hva med pliktene? Et ekteskap er en mer omstendelig prosess å oppløse. Har man barn, må man bl.a til megling før man får innvilget skilsmisse. Det er ingen tvil om at ekteskap i mange tilfeller gir en tryggere ramme rundt et samliv. Avgjørelsen om å gifte seg er et betraktelig større skritt å ta enn det det er å flytte sammen.

       Høyre understreker at det er viktig å se på spørsmålet om samboeres rettigheter og plikter under ett. Regjeringen vil innen utgangen av 2002 komme med en familiemelding som omhandler dette.

Jan Arild Ellingsen (FrP) : Det er hevet over enhver tvil at det er et viktig tema som man her setter i fokus, ikke minst når man ser på samfunnsutviklingen, hvor flere og flere inngår samboerskap. Det er bl.a opp til dette organet å finne et forvaltningssystem som er fornuftig, så også i denne saken. Samtidig er det viktig å skynde seg sakte, slik at man til enhver tid har oversikt over konsekvensene av det man gjør. Det er intensjonen til Fremskrittspartiet i denne saken.

       Vi har studert Dok.nr.8-forslaget nøye og vurdert fordelene og ulempene her. Vi har på den bakgrunn trukket den konklusjonen at vi ønsker å se dette i en helhet i forbindelse med den familiemeldingen som kommer i løpet av dette året. Det synes vi er en fornuftig vei å gå, og det støtter vi opp om.

       I tillegg er vi også kjent med at man i revidert nasjonalbudsjett tar dette innover seg og ordner opp, slik at denne urimeligheten som er her, blir fjernet. Jeg tror også at Stortinget som helhet er enig om at det er urimelig at man ikke har sidestilt samboere og gifte her. Det kommer Stortinget til å ta innover seg og gjøre noe med, men det handler om en prosess hvor man sikrer at det man gjør, blir korrekt, slik at man slipper å gjøre ting om igjen etterpå. Jeg har full tillit til at Stortinget vil gjøre dette på en korrekt og fornuftig måte, slik at både giftes og samboeres rettigheter blir ivaretatt på en god og fornuftig måte.

Inga Marte Thorkildsen (SV) : Jeg kan ikke forstå det utgangspunktet som nå legges til grunn, at man skal få en likestilling mellom samboere som har barn, og gifte, men ikke samboere som ikke har barn - sånn har jeg forstått det.

       Jeg kan huske at Fremskrittspartiet i en spørretime snakket om at man raner samboere som mister sin kjære. Det dreide seg om en familie som hadde barn, som på en måte ble ranet for 600.000 kr i avgifter. Hvorfor er det forskjell på denne familien og på et samboerpar som ikke har barn, men som stilles i den samme skvisa, fordi vi ikke klarer å bli moderne nok til å ta innover oss en virkelighet hvor det ikke er sånn at folk gifter seg like mye som før?

       I dag har samboere få rettigheter i forhold til arv når den ene dør. De har full arveavgift, og de har ikke rett til å sitte i uskiftet bo. De kan opprette gjensidig testamente, men bare for den delen som ikke omfatter pliktarv. Om man formelt og i praksis har hatt felles økonomi, har ingen betydning. Konsekvensen har vært at den som mister sin samboer, i verste fall ikke mottar arv overhodet, men uansett må gjennomføre fullt arveoppgjør og betale arveavgift og andre offentlige avgifter, f.eks dokumentavgift, på huset som regnes som solgt dersom man mottar det som arv.

       Dette betyr sterkt svekket økonomi og en stor ekstrabelastning i det som allerede i utgangspunktet er en vanskelig situasjon, altså når man mister en man elsker. Jeg syns at det er merkelig at man da ikke bare kan si at ok dette har vært en bakstreversk politikk som ikke har tatt innover seg den utviklingen vi har hatt i samfunnet for øvrig, hvor folk ikke gifter seg i like stor grad som før. Og jeg gjentar at jeg altså ikke skjønner at det kan være noen forskjell på samboere som har barn, og samboere som ikke har barn, når resultatet for den som blir sittende igjen, blir det samme. Jeg kan her i hvert fall ikke forstå Fremskrittspartiet, som på en måte er partiet for folk flest (munterhet i salen) - jeg er fristet til å omformulere slagordet og si det partiet som flår folk flest, i denne saken, og i saken om tomtefesteloven, som vi kommer tilbake til. Dette dreier seg jo om å ivareta et likebehandlings- og rettferdighetsprinsipp, og det dreier seg om å ta innover seg virkeligheten, hvordan folk lever i dette landet, og ikke skape en vanskelig situasjon for noen som allerede har det forferdelig vanskelig fordi de har mistet en de har kjær.

       Så vær så snill, tenk dere om, og støtt heller et meget fornuftig forslag fra SV og Arbeiderpartiet i denne saken!

       Jeg vil til slutt ta opp SVs forslag.

Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har tatt opp det forslag hun refererte til.

       Presidenten vil uttrykke en viss tvil om hvor vidt flåing er en parlamentarisk form for aktivitet.

       Finn Kristian Martinsen (KrF) : Jeg skal ikke bruke mye tid, for vi har sagt i innstillingen at for det første har Regjeringen allerede grepet fatt i det spørsmålet som handler om arveavgift, og der vil det skje noe i løpet av vårsesjonen, som det også ble referert til av representanten Ellingsen.

       Når det for øvrig gjelder det som går på forholdet knyttet til samboere, og som det har vært argumentert ganske sterkt for så langt, er det sagt at dette kommer man tilbake til i en stortingsmelding innen utgangen av dette året. I Kristelig Folkeparti vil vi gjerne se de ulike standpunktene og synspunktene drøftet i sin helhet og i sammenheng. Det er viktig å se spørsmålet om samboeres rettigheter og plikter i den felles kontekst som en slik melding vil legge opp til.

Morten Lund (Sp) : Senterpartiet syns det er svært bra at det nå er en så positiv holdning til å rette opp de skjevhetene vi har i dag i dette lovverket, og tilpasse lovverket til den virkelighet som vi lever i, og Senterpartiet vil gå langt når det gjelder den tilpasningen. Vi er enig i at samboere og ektefeller skal likestilles i arverettslige sammenhenger i samsvar med de utredningene som er nevnt i innstillingen av mindretallet. Sentrumsregjeringen var kommet langt med hensyn til å fremme forslag om å likestille de to gruppene, men man må da bare innse at sånne ting tar tid.

       Så er vi enig med SV i deres forslag, som går ut på at den bestemmelsen vi forhåpentligvis får, gis tilbakevirkende kraft. Vi kommer til å støtte forslag nr. 2. Jeg vil uttrykke håp om at vi får den framdriften i denne saken som er antydet fra departementet.

Statsråd Odd Einar Dørum : Jeg er tilfreds med at et flertall i komiteen støtter mitt forslag til hvordan man bør følge opp Samboerutvalgets og Arveavgiftsutvalgets forslag om likestilling mellom samboere og ektefeller.

       Regjeringen, ved Barne- og familiedepartementet, arbeider nå med en familiemelding som planlegges fremmet innen utgangen av inneværende år. I den forbindelse vil det også bli sett nærmere på spørsmålet om samboeres rett til å sitte i uskiftet bo.

       Regjeringen, ved Finansdepartementet, la 7. mai fram et forslag for Stortinget om fritak for arveavgift for samboere i tråd med forslag fra Arveavgiftsutvalget. Forslaget omfatter samboere som tidligere har vært gift med hverandre, eller som har eller har hatt felles barn.

       Jeg registrerer at et mindretall i komiteen mener at også barnløse samboere som har bodd sammen i minst to år, bør omfattes av lovforslaget. Det nylig framlagte lovforslaget bygger på den samme definisjon av samboere som i dag brukes i folketrygdloven, og som ble foreslått av Arveavgiftsutvalget. Ved å bruke en innarbeidet definisjon var det mulig å legge fram dette forslaget i løpet av relativt kort tid. En eventuell utvidelse som foreslått vil måtte utredes nærmere, bl.a på bakgrunn av Barne- og familiedepartementets familiemelding, som vil bli fremmet av Regjeringen på den måte som jeg har gjort rede for.

       Et annet mindretall i komiteen går inn for at avgiftslempingen for samboere gis virkning helt tilbake til 5. mai 2000, som er datoen for fremleggelsen av Arveavgiftsutvalgets utredning. I det nylig framlagte lovforslaget legges det opp til at det skal få virkning for arv og gave som overføres 1. januar i år eller senere - altså en viss tilbakevirkende kraft. Jeg kan imidlertid ikke støtte forslaget om tilbakevirkning i ytterligere ca 1 1/2 år. Det ville kreve gjenopptakelse av et uoversiktlig antall saker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 2779)