Torbjørn Hansen (H)
(ordfører for saken):

       Dok.nr.8:91 om differensiering av årsavgiften på motorvogner berører ett av flere dilemma i skatte- og avgiftssystemet.

       Forslagsstillerne viser til regelverket for betaling av årsavgift og påpeker at dette i enkelte tilfeller medfører at eier av kjøretøyet betaler årsavgift for en lengre periode enn den kjøretøyet er registrert. Problemet oppstår ved avregistrering eller vraking, hvor årsavgiften ikke tilpasses nøyaktig den perioden kjøretøyet faktisk er registrert og i bruk.

       Dagens system har imidlertid en viss grad av periodisering, ved at man skal betale halv årsavgift for kjøretøy som registreres i løpet av annet halvår, ved at man slipper å betale årsavgift dersom kjøretøyet er vraket innen avgiftsforfall 15. mars, og ved at man kan få refusjon av halv årsavgift dersom kjøretøyet er levert til vraking mellom 15. mars og 1. juli.

       Utgangspunktet er at årsavgiften er en rent fiskal avgift, dvs. at inntektene fra avgiften går direkte til statskassen uten noen form for øremerking. Avgiften er ikke ment som en kompensasjon for bruk av vegnettet og tar ikke hensyn til om kjøretøyet benyttes lite eller mye. Avgiften tar heller ikke hensyn til at forskjellige kjøretøy har ulike miljøegenskaper, sikkerhetsegenskaper eller annet.

       Før 1978 gjaldt en ordning med periodisering i månedsvis avgiftsbetaling. Men denne ordningen ble erstattet med det systemet vi har i dag, bl.a som et ledd i forenkling av avgiftsadministrasjonen.

       Det er ca 2,5 millioner avgiftspliktige kjøretøy i Norge. Årsavgiften er godt kjent blant publikum og har eksistert i mange år. En differensiering vil medføre en komplisering av avgiftssystemet. Det vises også til at en omlegging som foreslått, vil påføre staten inntektstap. Dersom omleggingen skal være provenynøytral, må årsavgiften økes for alle. Det er altså gode grunner til å være varsom med endringer av hensyn til dem som betaler årsavgift i dag.

       Finansdepartementet viser i sitt brev til komiteen til at departementet har årsavgiften til vurdering. Å differensiere årsavgiften slik at avgift betales for den tiden kjøretøyet er registrert, er en del av denne vurderingen. En annen mulighet er utskriving av avgiften i flere terminer. Finansdepartementet uttaler at det i den videre oppfølging av dette arbeidet vil bli foretatt en avveining av hensynet til et mer fleksibelt regelverk, til beste for de avgiftspliktige, opp mot ønsket om å unngå økt byråkratisering og økte offentlige utgifter.

       Ut fra det svaret som er gitt fra departementet, ber flertallet i finanskomiteen om at departementet i egnet form kommer tilbake til Stortinget med en orientering om status for vurderingen av årsavgiften når denne foreligger. Det er altså ikke aktuelt å slutte seg til et forslag der man aktivt ber om endringer i systemet med årsavgift på kjøretøy.

       Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på en feil i innstillingen. Det er ikke et flertall av komiteens medlemmer som står bak forslaget som tilrås, slik det er angitt på side 2.

       Et mindretall har i innstillingen fremmet et annet forslag, som jeg antar det vil bli gjort rede for.

       Jeg vil på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ta opp forslaget om at Dok.nr.8:91 vedlegges protokollen.

       La meg derfor på denne bakgrunn få rette opp en feil i innstillingen. Ved en inkurie fra vår side har Arbeiderpartiet kommet inn sammen med SV, Senterpartiet og Kystpartiet i merknaden der man foreslår et system med geografisk differensiering av årsavgiften. Jeg vil derfor varsle at Arbeiderpartiet ved avstemningen ikke vil støtte dette forslaget, som også er komiteens tilråding i innstillingen. Vi vil derimot støtte forslaget fra de tre regjeringspartiene om at Dok.nr.8:91 vedlegges protokollen, og ber om at presidenten gjør oppmerksom på det ved avstemningen.

       Under komitebehandlingen har forslaget bare fått støtte fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Imidlertid behandlet finanskomiteen et nøyaktig likelydende forslag våren 2000. Den gang fikk forslaget også støtte fra Høyre, hvor nåværende finansminister, den gang stortingsrepresentant, Per-Kristian Foss var fraksjonsleder, og i en fellesmerknad fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen står følgende:

       « Disse medlemmer ser ikke at en omlegging av årsavgiften til en avgift som betales for den delen av året kjøretøyet er registrert vil føre til så store administrative kostnader at de ikke kan rettferdiggjøre en slik omlegging. Disse medlemmer vil påpeke at en omlegging av systemet til å gjelde den tid kjøretøyet er registrert, er å oppfatte som om eierne betaler for de måneder eller kvartal av året som kjøretøyet er registrert. Disse medlemmer forventer at Regjeringen gjør vurderinger av administrative kostnader i forhold til om betalingen skal skje månedlig eller kvartalsvis, eller om det skal betales som i dag og refunderes etter søknad, og kommer tilbake til Stortinget med en slik vurdering. »

       Da jeg leste brevet av 19. april fra finansminister Per-Kristian Foss, slo det meg at dette har jeg lest før. Og det hadde jeg. Brevet fra tidligere finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen av 2. mai 2000, som Høyre blankt avviste, og brevet fra finansminister Per-Kristian Foss av 19. april 2002 er nesten ordrett identiske, med nøyaktig samme argumentasjon.

       Jeg må innrømme at jeg var forsiktig optimist med hensyn til å få støtte fra finansministeren denne gangen, med bakgrunn i fellesmerknaden for to år siden. Det er merkelig at finansminister Per-Kristian Foss i dag mener det motsatte av det han mente for to år siden, og nøyaktig det samme som arbeiderpartifinansministeren mente den gangen. Jeg har i hvert fall ikke registrert at det har skjedd noe som skulle tilsi en slik snuoperasjon, annet enn at Per-Kristian Foss har flyttet inn i Karl Eirik Schjøtt-Pedersens kontor. Det hadde kanskje ikke vært urimelig om noen fra Høyre hadde sagt noe om bakgrunnen for denne 180 graders snuoperasjonen.

       Forslaget om en geografisk differensiering kan vi ikke støtte.

       Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet.

       Jeg har inntil i dag trodd at Arbeiderpartiet og Senterpartiet var enige om at vi burde få en utredning om en differensiering av bilavgiften, slik at bilholdet i distriktene kunne bli billigere enn i dag. Det er synd at Arbeiderpartiet her har kommet på andre tanker. Bilhold er kostbart, men det er betydelig dyrere i distriktene. Når vi da ikke greier å få på plass en ordning for fraktutjamning eller for prisutjamning på drivstoff, er dette med å differensiere årsavgiften en mulighet. En differensiering - i hvert fall slik vi har tenkt det - vil føre til at avgiftene blir lavere, og at bilholdet blir billigere i Norge.

       Dette er et forslag om sterk nedsettelse av skatter og avgifter som jeg hadde trodd Fremskrittspartiet var opptatt av. Jeg hadde trodd at det kunne bli enighet om i det minste å få utredet denne saken. Jeg beklager at det ikke har vært mulig denne gangen, men Senterpartiet kommer til å følge opp temaet senere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2925)