Elsa Skarbøvik (KrF) (ordfører for saken):

       Da Stortinget 12. juni i fjor behandlet kvalitetsreformen, ble det gitt tilslutning til departementets forslag om endringer i gradsstrukturen. I den nye gradsstrukturen skal lavere grad ha et omfang på tre år, og omfanget av høyere grad skal være to år. Den organiserte forskerutdanningen skal fortsatt være tre år. Stortinget bad dessuten Regjeringen komme tilbake med spørsmål knyttet til eventuelle omlegginger av profesjonsstudiene, embetsstudiene og lærerutdanningen. Det har den nå gjort. Vi vil få økt kvalitet og økt internasjonalisering i høyere utdanning når vi nå har behandlet gradsstrukturer i høyere utdanning.

       Det er hyggelig å kunne takke komiteen for konstruktivt arbeid med en så å si enstemmig innstilling, som vi her legger fram for Stortinget. Fremskrittspartiet har et eget forslag om det juridiske studium, noe som jeg regner med at de selv kommenterer.

Søren Fredrik Voie (H) : Stortinget har nå til behandling en rekke saker som omhandler kvalitetsreformen i ulike sammenhenger og på ulike områder.

       Jeg føler behov for innledningsvis å understreke at det vi behandler i dag, med harmonisering av gradsstruktur og vurdering av diverse unntak fra den vedtatte hovedmodell for gradsstrukturen, også er en del av kvalitetsreformen. Det er med andre ord ikke først og fremst et spørsmål om effektivisering, avkorting av studietiden for flere studier og dermed også frigjøring av økonomiske ressurser for å kunne spare penger, men tvert imot å kunne frigjøre ressurser for å bedre kvaliteten på våre studier totalt sett og for å kunne videreutvikle studiene på en bedre måte.

       Når nå gradsstrukturen blir harmonisert mellom norske og internasjonale betegnelser og mellom utdanninger ved norske universiteter og høgskoler og utdanninger i utlandet, er dette også et klart resultat av at vi befinner oss i en internasjonal og globalisert verden også innenfor høyere utdanning og forskning.

       Det er et uttalt politisk ønske at minst 50 % av norske studenter skal ha minimum et halvt års utenlandsstudier som en del av sin utdanning. På samme måte ønsker vi også å arbeide for at utenlandske studenter skal finne det tilsvarende attraktivt å ta deler av sin utdanning i Norge ved norske læresteder. De vedtak som Stortinget gjør i denne saken, er med på å lette dette arbeidet. Vi legger til rette for at norske gradsstrukturer ikke bare skal være gjenkjennelige og sammenlignbare med internasjonale betegnelser, de skal sågar være de samme - og også likeverdige - i forhold til internasjonale sammenligninger og internasjonal utveksling, enten det gjelder studenter eller ferdige kandidater som allerede er i arbeidslivet, og som søker jobb i et internasjonalt arbeidsmarked.

       I en tid med knapphet på arbeidskraft - vi har praktisk talt ikke arbeidsløshet i landet - er det selvsagt en målsetting at flest mulig studenter fullfører studiene til normert tid, og at de raskest mulig kommer ut i arbeidslivet. I denne sammenheng er gradsstrukturen og kvalitetsreformen et viktig bidrag.

       I Høyre er vi selvfølgelig enig i hovedmodellen, en treårig bachelorgrad og en femårig mastergrad. Men samtidig er det viktig for oss å understreke den åpning som gis for fleksibilitet og mangfold med hensyn til studiets lengde. Når hovedsiktemålet er økt kvalitet i utdanningene, er det viktig for oss å presisere at dette går foran både systemtenking og slavisk tilpasning til en vedtatt modell. Det er hyggelig å konstatere at stortingsflertallet har sluttet seg til en slik vurdering, at man åpner for at både kvalitetshensyn og studiets egenart kan tilsi en annen inndeling enn hovedmodellen for tid og lengde for enkelte studier, og at man gir rom for dette gjennom de vedtak som Stortinget i dag innbys til å fatte. Det gir mulighet for at studiestedene kan utvikle og profilere sin egenart og styrke som konkurransefortrinn, både overfor kommende studenter og overfor markedet generelt.

       Jeg tror dette er ett av mange bidrag til å heve kvaliteten på norsk høyere utdannelse og ser fram til den praktiske gjennomføringen, som det først og fremst er opp til våre gode læresteder å iverksette og gjennomføre.

Ursula Evje (FrP) : Økt internasjonalisering på grunn av ny gradsstruktur - det er vel å ta litt hardt i. Standarder som er internasjonalt gjenkjennelige derimot, det er noe som ville ha bedret internasjonaliseringen ganske øyeblikkelig. Men det ønsker - merkverdig nok - ikke flertallet. Man vil heller ha et annet system.

       Det har vært bred enighet om hovedprinsippene i meldingen. Komiteen har sågar vært enstemmig under hele behandlingen. Vi har ingen grunn til å komme med synspunkter utover det som ligger i dokumentet, bortsett fra når det gjelder én ting.

       Det er enda et studium det bør settes spørsmålstegn ved, og det er juridikum. Juridikum har vært utsatt for flere omlegginger - også i den senere tid. Alle disse omleggingene har i det vesentlige vært knyttet til studiets lengde, og dermed har også studiets kvalitetsmessige innhold blitt berørt. Nå skal det ytterligere reduseres, med ett år, for å bli tilpasset normalmodellen på 3+2 år. Dette setter Fremskrittspartiet et stort spørsmålstegn ved, særlig når vi vet at advokatkontorene - som er dyktige, og som mange ønsker å benytte - har ekstremt lange ventelister, at rettsapparatet som sådant ikke klarer å ta unna sakene, og at rekrutteringen er dårlig. Svaret kan umulig være å bruke kortere tid på å utdanne kandidatene og få kandidater med et gjennomgående dårligere kunnskapsnivå - for så å fylle dem opp der. Det vil skade enkeltindividets rettssikkerhet ganske dramatisk.

       På bakgrunn av alle de tankene som har vært luftet angående de juridiske fakultetenes ekstremt teoretiske vinklinger, har Fremskrittspartiet kommet til at vi bør, dersom man reduserer til normalmodellen, få en mer praktisk tilnærming til faget. Vi foreslår derfor at man innfører et praktisk-juridisk seminar som en integrert del av masterstudiet. Vi tenker oss at dette får en innretning som er tilnærmet sammenfallende med de innretninger som gjelder for det teologiske studium. Vi tror at dette vil bedre kvaliteten og øke rettssikkerheten.

       Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet ta opp det forslaget som vi står alene om i Innst.S.nr.188.

       Forhåpentligvis har vi lært mye. Noe har vi i alle fall lært i denne perioden med omfattende reformer: Det skal være rom for avvikende ordninger. Det skal være rom for modeller ved siden av hovedmodellen. Det er flere grunner til det. Blant annet er det viktig å ta vare på det engasjementet som finnes i de ulike institusjonene.

       Denne reformen - som er vedtatt, og som vi følger opp i dag - blir møtt med et stort engasjement i utdanningsinstitusjonene våre. Man er der godt i gang med å legge om til nye studieprogrammer, der det blir større tverrfaglighet. Vi åpner for internasjonalisering og ber institusjonene om at man i utviklingen av nye studieprogrammer legger til rette for at en del av studiet kan tas ved en utenlandsk institusjon, nettopp for å stimulere til at flere får mulighet til å ta utdanning i utlandet.

       Flertallet i komiteen - en enstemmig komite - følger stort sett opp Regjeringens forslag. Men på et området er vi helt klart ikke enig med Regjeringen. Det går på siviløkonomstudiet, der vi sier at det skal inn i 3+2-modellen. Det var vanskelig å forstå argumentasjonen fra Regjeringen om hvorfor de ønsket å unnta dette studiet fra modellen. At det har fungert godt i lange tider, er et argument som vi hører. Men nå skal vi forme utdanningen for fremtiden, og da mener flertallet i komiteen - etter hvert en enstemmig komite - at også siviløkonomstudiet bør legge seg på hovedmodellen, dvs. 3+2, nettopp for å tilpasse seg det som skjer internasjonalt, og muligheten for å utveksle studenter til utlandet. Vi fikk også sterke henvendelser fra flere av institusjonene som utdanner siviløkonomer, om at de ønsket å legge seg på 3+2-modellen. Det var altså sterke og klare signaler fra ulike miljøer om at også den utdanningen bør legge seg på 3+2-modellen. Det har en enstemmig komite nå gått inn for.

       Handelshøyskolen i Bergen har fått litt lengre tid til å tilpasse seg. Det er jo litt merkelig at den institusjonen som skal utdanne fremtidens ledere, har problemer med å omstille seg like kjapt som andre institusjoner som har en annen rolle. Men vi tar til etterretning at de trenger litt lengre tid på omstilling. Komiteen har gitt dem muligheten til å bruke ett år mer, men da skal ordningen være innført også for Handelshøyskolen i Bergen.

       Så helt til slutt litt om teologi- og presteutdanningen. Det komiteen sier, i tillegg til at det skal være et seksårig integrert løp, er at de som utdanner teologer og prester, dvs. Menighetsfakultetet, Det teologiske fakultet og Misjonshøgskolen, også må være opptatt av å tenke 3+2-strukturer, dvs. at de prøver å organisere utdanningen sin slik at dersom noen kanskje finner ut at de ikke vil bli prest, kan hoppe av etter tre år og ta en annen utdanning, eksempelvis rettet inn mot arbeid innenfor Den norske kirke, at de også jobber i forhold til 3+2-modellen og er opptatt av å finne gode strukturer innenfor denne modellen.

       Dette er en bra innstilling. Vi tar vare på mangfoldet, samtidig som vi får på plass de som det er naturlig å få på plass innenfor 3+2-modellen.

Vidar Bjørnstad (A) : De aller fleste andre partiene har nå hatt ordet. Og for at det ikke skal mistolkes, og at taushet fra vår side skulle tilsi at vi støtter innstillingen med påholden penn, vil jeg bare her fra talerstolen bekrefte at vi fullt ut deler alle konklusjonene i den enstemmige innstillingen. Jeg finner det unødvendig å gjenta begrunnelsen som fremgår av den tilnærmet enstemmige innstillingen. Jeg er sikker på at et av de andre partiene som ikke har hatt ordet - Senterpartiet - deler den oppfatningen.

       På første side der graden veterinærmedisin omtales, skal det stå « cand.med.vet. » og ikke « cand.med. ». Det er i annen kolonne, annet avsnitt.

       På side 2, første spalte annet avsnitt, omtales sivilingeniørstudiet, og i siste setning skal det stå etter en « 3+2-modell » og ikke « 2+2-modell ».

       Dessuten når det gjelder Norges landbrukshøgskole, er det ett ord som er blitt feil. Det skal stå: « Unntatt er retningen landskapsarkitektur som fortsatt kan » - ikke « skal » - « være et integrert 5-årig studium ».

       Da blir det slik som det står i meldingen.

       Personlig er jeg veldig glad for at også siviløkonomutdanningen kom inn i det nye studiemønsteret. Grunnen til det er ganske kort den at siviløkonomer etter hvert har inntatt veldig mange lederstillinger i vårt samfunn. Mange av dem kommer i situasjoner hvor det går store penger gjennom bedriftene som de skal håndtere, og det er lett å bli fristet. Det er ikke noe vanskelig å være etisk hvis man aldri blir fristet. Jeg tror det er veldig viktig at nettopp den gruppen får anledning til å fordype seg noe mer i generell samfunnsforståelse og i etiske problemstillinger. Dette å trene på etiske problemstillinger, tror jeg er veldig viktig. Jeg håper da at den ekstra tid som siviløkonomstudiet nå får, blir benyttet ganske ekstensivt på nettopp de to områdene - samfunnsforståelse og etiske problemstillinger.

       Jeg har lyst til å understreke at jeg er veldig glad for at en samlet komite ikke ønsker at utdanningen skal være så strømlinjeformet som Regjeringen opprinnelig la opp til. Det er viktig at noen studier og noen institusjoner kan kjøre noen andre løp enn 3+2-modellen. Dette vil vi også se i forbindelse med andre saker, bl.a høyere kunstutdanning, som skal behandles i denne salen senere.

       Jeg har lyst til å understreke at jeg er veldig glad for at man når det gjelder teologistudiet, får beholde cand.theol.-graden, at det som en faktisk har jobbet med helt siden midten av 1970-tallet - å integrere deler av praktisk-teologisk seminar i det teoretiske studiet - kan fortsette, og at institusjonene blir gitt frihet til å integrere dette på en måte som tjener studentene, slik at de kan bli dyktige prester i Den norske kirke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2954)

       Presidenten vil for øvrig bemerke at det er greit at man bruker dagen i dag til denne type debatt. I løpet av den resterende tid før Stortinget skal gå fra hverandre, blir det neppe tid til det.