Hallgeir H Langeland (SV) (ordførar for saka):

       Eg vil først ta opp forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slik at det er gjort, og orientera om at SV og Senterpartiet kjem til å stemma mot innstillinga til slutt.

       Komiteen var samrøystes i saka eit stykkje på veg når det galdt tidsplanen for dette opplegget. Ein skulle behandla odelstingsproposisjonen og gassmarknadsdirektivet samtidig for å sjå dei i samanheng. Det har ein no gjort, men i eit langt høgare tempo enn det saksordføraren og fleirtalet i energi- og miljøkomiteen hadde tenkt seg i utgangspunktet.

       Men her er det makta som rår. Når eit fleirtal i energi- og miljøkomiteen vil følgja regjeringspartia sitt ønske om å behandla saka i vår, blir det gjort. Og i forhold til den prosedyren som me hadde for behandlinga av direktivet, heldt eg fram som saksordførar.

       På høyringa som ein hadde om dette direktivet, som m.a. omhandlar tredjepartstilgang til gassnettet, var alle høyringsinstansane - Senter for Europarett, Øystein Noreng frå BI, Europaprogrammet, norske gasselskap - eintydige på ein ting: Ein burde ikkje hasta dette igjennom i Stortinget, men bruka tid og tenkja på konsekvensane. Ikkje nokon - unnateke Senterpartiet og SV - vel i dag å høyra på det som høyringsinstansane åtvara mot, å innlemma dette direktivet i det tempoet ein har nå.

       Professor Øystein Noreng la vekt på at Noreg burde venta for å sjå korleis liberaliseringsprosessen internt i EU gjekk. For, som ein veit, dei store monopolselskapa i Tyskland og Frankrike styrkjer posisjonen sin og dermed monopolet sitt i forhold til nedstraumssida, altså det motsette av ei liberalisering. Dette meinte Noreng gjorde det nødvendig for Noreg å venta for å sjå korleis nettopp desse større gasskjøparane i Europa vil delta i liberaliseringsprosessen framover, for motstanden i desse landa mot denne liberaliseringa var stor.

       Noreg bør då etter Senterpartiet og SV si meining nettopp venta og sjå korleis denne liberaliseringsprosessen vil gå i EU. Men ein vel altså ein annan strategi. Ein er oppteken av å følgja opp det som etter mi oppfatning ser ut til å vera Høgre si drivkraft: å vera flinkast i klassen i forhold til EØS-saka og i forhold til Brussel. Og Venstre og Kristeleg Folkeparti blir med på den galeien.

       Det eine forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er då i samsvar med det som alle som var med på høyringsrunden om direktivet, ønskte seg, nemleg å bruka meir tid - altså eit utsetjingsforslag.

       Fleire parti har i valtalane sine og òg i talane sine her sagt at det er viktig at ein har ein heilskapleg gasspolitikk frå norsk side for å sikra nasjonen sine interesser. Ein må sjå på korleis Noreg fungerer som produsent, transportør, forvaltar, eksportør osv. Ein må òg sjå på korleis grunnrenteproblematikken slår ut i forhold til den liberaliseringsprosessen som ein nå gjev seg inn på. Dette er nokre uklare element. Og når ein veit at intensjonen frå EU-kommisjonen si side for direktivet er billegare gass, burde ein, ut frå reint nasjonale interesser, stoppa opp og tenkja: Gjer me denne jobben godt nok? Er det slik fatt at me faktisk klarar å motarbeida EU-kommisjonen sin posisjon med utgangspunkt i dette direktivet? Det trur ikkje SV.

       Det andre forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er fremma for at ein i samband med den gassmeldinga som kjem til hausten, skulle diskutera ein heilskapleg norsk gasstrategi i forhold til Europa. Me konstaterer at me sannsynlegvis ikkje får fleirtal for ein politikk som hadde sikra nasjonen sine interesser på ein betre måte enn det fleirtalet gjer i dag.

       Norge som en stor gasseksportør kommer sikkert ikke til å tjene på en liberalisering i utgangspunktet. Men når det er sagt: Denne behandlingen har etter Arbeiderpartiets syn ingenting med omfanget av vår framtidige gasseksport å gjøre. Hvis en ser politikken under ett og sammen med energibehov og klimapolitikk, vil norsk gass fortsatt være en god vare både for våre samarbeidsland og for Norges framtidige inntekter.

       Likevel er det prinsipielle grunner for å være for en liberalisering av markedet. Jeg skjønner godt at EU, som en stor gassimportør, vil liberalisere markedet. De har vel den samme begrunnelse som Senterpartiet i sin tid hadde for å gjøre det samme med kraftmarkedet her i landet, nemlig at det skal komme forbrukerne til gode. I et system med nok varer vil dette føre til lavere pris. Det er beklagelig at vi på elmarkedet ikke er i den situasjonen i dag.

       Norge er i dag knyttet til en EØS-avtale, som innebærer at vi skal ha fri flyt av varer og tjenester. I denne saken er dette kanskje en ulempe for Norge isolert sett, men hva vil situasjonen bli dersom Norge krever tilgang til markedet fra våre samarbeidsland uten at de skal få tilgang på våre varer?

       EØS-avtalen er kommet i stand ut fra ønsket om et felles marked. Det er våre eksportinntekter avhengige av. Gjennom den næringspolitikken som stortingsflertallet nå legger opp til, med høye renter, sterk krone og norske særavgifter, kan det være vanskelig å se sammenhengen i strategien, og det vil føre til at en senere må lide for vedtakene.

       Departementet framholder i proposisjonen at en innlemmelse av direktivet ikke vil få særlig innvirkning i forhold til Norge. Det er jo ikke slik at gasselgerne i Norge med dette direktivet er påtvunget salg. De må bare gjøre det på en annen måte enn de har gjort fram til i dag.

       Norge har allerede startet omorganiseringsarbeidet i forhold til direktivet. Statoil har just inngått nye gassavtaler med Storbritannia uten Gassforhandlingsutvalget, GFU.

       Medlemmene fra SV og Senterpartiet, mindretallet i komiteen, har bemerket at de « registrerer at etterspurna-den etter gass i Europa vil auke sterkt i dei neste 20 åra og at norsk gass reknar med å ha ein monaleg marknadsdel i mange av dei største EU landa ». Samtidig sier de samme partiene at « EU signaliserer auka avgifter på bruk av gass som kan verke som ein tollsats ».

       Det kan være grunn til å spørre hvordan dette henger sammen. Er det slik at EU ønsker norsk gass, eller er det slik at de ikke gjør det?

       Så én ting helt til slutt: Det kan reises kritikk mot behandlingen av direktivet og odelstingsproposisjonen. Senterpartiet og SV bør gis innrømmelser i så henseende. Men prinsippet fra disse partiene om at når en først er for sent ute, så kan en drøye det litt til, håper jeg ikke for mange i Norge vil bruke. Det kan være at inkassobyråene ikke liker en slik framgangsmåte!

Leif Frode Onarheim (H) : Tidsplanen i forhold til denne saken har vært kritisert. Jeg kan forstå det når det gjelder odelstingsproposisjonen. Når det gjelder St.prp.nr.42, har det vært en høring, og det har vært en vanlig, god behandling.

       EU har sagt at de vil intensivere arbeidet med nye el- og gassmarkedsdirektiver, og vil forsøke å komme i gang fra 2004. Vi har forståelse for det. Regjeringen tar sikte på en enkel gjennomføring av disse prinsippene.

       Det er klart at Høyre hadde ønsket at vi hadde hatt større innflytelse på energisektoren. Norge er en stormakt innenfor energi. Vi ville kunnet ha større innflytelse hvis vi hadde sittet rundt bordet i EU. Nå må vi mer følge med på og gjennomføre de direktiver som kommer.

       Gass er viktig for Europa. Vi har gjennom EØS-avtalen sluttet oss til at det skal være fri konkurranse. Da må vi også akseptere at det blir frie markeder også for våre produkter.

       Vi støtter forslaget om å gi samtykke til at gassmarkedsdirektivet gjennomføres.

       Departementet fremholder i proposisjonen at innlemmelsen av gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen og gjennomføringen av det i norsk lovgivning ikke vil få særlig innvirkning i forhold til Norge. Gassmarkedsdirektivet gjelder i det vesentligste i forhold til nedstrømssektoren, som for Norges vedkommende i hvert fall så langt er marginal. Nå har vi imidlertid registrert noe skepsis fra selskaper som driver eller som har planer om å drive nedstrøms i Norge. Vi er tilfreds med at departementet i svar på spørsmål fra komiteen hevder at en legger opp til en gjennomføring av direktivet på nedstrømssektoren som skal være så enkel som mulig innenfor de rammer direktivet oppstiller. I tillegg vil departementet vurdere anvendelse av direktivets unntaksregler, som skal være tilpasset nedstrømsindustriens behov.

       Mange av de praktiske konsekvenser av direktivet er fra norsk side allerede gjennomført. Jeg viser i den forbindelse til opprettelsen av et nytt statsaksjeselskap for transport av naturgass som ble behandlet av Stortinget i fjor i forbindelse med delprivatiseringen og børsnoteringen av Statoil. I tillegg til dette er Gassforhandlingsutvalget avviklet.

       Gassmarkedsdirektivet har selvfølgelig flere sider, og det har vært mange innspill til komiteen, både i høring og skriftlig til komiteens medlemmer.

       Vi har etter en samlet vurdering kommet til at vi støtter implementeringen av gassmarkedsdirektivet.

Bror Yngve Rahm (KrF) : Saken vi nå behandler, er en direkte oppfølging av vedtak som er gjort i Odelstinget tidligere i dag om samtykke til godkjenning av avgjørelse i EØS-komiteen, nr. 123/2001, om innlemmelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass i vedlegg IV til EØS-avtalen.

       Det er et bredt flertall i komiteen som samtykker i at det såkalte gassmarkedsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen, og jeg vil derfor takke komiteen for en rask og smidig behandling av denne saken - noen vil si for rask.

       Direktivets formål er, som også Vaksdal var inne på, å åpne det indre marked for konkurranse. Det skal man oppnå i hovedsak ved å gi naturgassforetak og såkalt kvalifiserte gasskjøpere, altså kunder, rett til å få adgang til rørledninger for overføring og distribusjon av gass. « Slik adgang skal gis på ikke-diskriminerende og objektivt grunnlag », som det står.

       I og med at direktivet er hjemlet i EU-traktatens bestemmelser om etablering av det indre marked, er det også EØS-relevant.

       Et flertall i komiteen legger til grunn at departementet i proposisjonen fremholder at innlemmelsen av gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen og gjennomføringen av det i norsk lovgivning ikke vil få særlig innvirkning i forhold til Norge. Direktivet gjelder i det vesentlige i forhold til nedstrømssektoren, som for Norges vedkommende er marginal. Det finnes pr. i dag ikke særskilt norsk lovgivning som regulerer gassmarkedet nedstrøms. I forhold til Norge vil derfor direktivets regler for nedstrømssektoren ikke medføre konsekvenser av vesentlig betydning. Flertallet har likevel merket seg at departementet legger opp til en gjennomføring av direktivet på nedstrømssektoren som skal være så enkel som mulig innenfor de rammer direktivet beskriver, herunder vurdere anvendelse av direktivets unntaksregler og tilpasset nedstrømsindustriens behov.

       Flertallet i komiteen har merket seg at departementet i proposisjonen sier at gjennomføring av gassmarkedsdirektivet i norsk rett heller ikke vil innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for eierne av rørledningene eller for gasskiperne. I dag er det riktignok ingen rett i petroleumsloven for utenforstående tredjemann til å kunne få adgang til de norske oppstrømsrørledningene. Loven har likevel alltid åpnet for at utenforstående tredjemenn kan forhandle adgang til oppstrømsrørledningene med eierne av disse. Allerede i dag skipes det i stor grad tredjepartsgass i de store gassrørledningene på norsk kontinentalsokkel. Tredjepartene er i dag andre gassprodusenter på norsk kontinentalsokkel, mens gassmarkedsdirektivet også, som nevnt, vil innebære at kjøpere av gass skal gis rett til tredjepartsadgang. Flertallet i komiteen antar likevel at denne forskjellen ikke vil innebære noen vesentlige kostnader eller ha nevneverdige konsekvenser for øvrig.

       Flertallet legger til grunn at de endringer som på denne bakgrunn er gjort i det norske gassforvaltningssystemet, både vil legge forholdene godt til rette for at norske myndigheter kan ivareta ressursforvaltningshensyn i nødvendig utstrekning også i fremtiden, samtidig som norske gassprodusenter kan tilpasse seg de strukturendringer som nå finner sted i det europeiske gassmarkedet. Dette vil bidra til å sikre verdiskapingen fra norsk sokkel. De foretatte endringer synes å være i samsvar med det hovedprinsipp som alltid har ligget til grunn for utformingen av norsk petroleumspolitikk, nemlig at olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Flertallet i komiteen mener at de nye elementene i gassforvaltningssystemet synes å ivareta hensynet til helheten i norsk olje- og gasspolitikk på en god måte.

       Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har skrevet seg ut av flertallet i innstillingen og har også redegjort for sine synspunkter - iallfall SV, så langt. Det har i debatten blitt hevdet at Norge - og det er fra SVs side spesielt - ved å godta dette direktivet vil tape årlige inntekter på i størrelsesorden 9-10 milliarder kr. Jeg mener logikken når det gjelder denne påstanden, er sviktende og bygger på feil premisser. De som argumenterer for dette, synes å mene at hovedhensikten med direktivet er at gassen skal bli billigere, ikke å etablere felles regler for omsetning av naturgass i Europa.

       I innstillingen refererer mindretallet kun til professor Noreng, som mener virkningen av implementeringen vil være slik. Det hadde vært ønskelig at mindretallet kunne fått et bredere faktagrunnlag for å trekke slike drastiske konklusjoner. Utviklingen av gassprisen, og følgelig inntektene til statskassen, vil ikke bestemmes av om Norge sier ja til direktivet eller ikke. Salg av norsk naturgass fra norsk kontinentalsokkel til det europeiske markedet er en fullt ut kommersiell virksomhet, og vil fortsatt være det. Alle prognoser fra IEA og EU viser at gassforbruket i EU vil øke betydelig i de kommende år. Det betyr også at etterspørsel og tilbud vil avgjøre hvilket prisnivå gassen i fremtiden vil ligge på.

Inger S Enger (Sp) : Stortinget er i dag invitert til å innlemme gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen og norsk lovgivning. Dette er en sak som kan få store konsekvenser for forvaltningen av norske naturressurser og norsk økonomi. Senterpartiet mener at Stortinget må ta seg tid til en mye grundigere behandling enn det som det er lagt opp til i dag. Konsekvensene av direktivet må bli mye bedre belyst før det eventuelt kan innlemmes i norsk lovgivning.

       I Norge har vi ønsket å forvalte petroleumsformuen på en miljømessig forsvarlig måte og til beste for fellesskapet. Den politiske viljen til å skjerme naturressursene har vært en viktig forutsetning for at Norge i dag er et av verdens rikeste land. Gassmarkedsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å få til en langsiktig og god utnytting av ressursene.

       Regjeringen har hatt et stort hastverk med å få Stortinget til å innlemme direktivet. Fristen for å meddele norsk tiltredelse til direktivet utløp som kjent i april - én måned før forslaget ble oversendt til Stortinget. Jeg stiller meg derfor uforstående til at dette er blitt gjort til en hastesak når fristen likevel har gått ut.

       Saken hadde fortjent mer omfattende utredninger, flere høringer og større muligheter til å få svar på spørsmål. Det ble gjennomført én høring, der samtlige fagpersoner som møtte, uansett hvilket EU-standpunkt de måtte ha, var svært skeptiske til å innlemme gassmarkedsdirektivet så raskt. Professor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI uttalte at Norges syn så langt i forhandlingene med EU om liberalisering av gassmarkedet framstår som godtroende, og at vår forhandlingsposisjon var svekket. Han mente at Norge f.eks kunne vente med å iverksette gassmarkedsdirektivet til gassmarkedene i Tyskland og Frankrike er reelt åpnet. Han påpekte også at vi burde utnytte vår forhandlingsposisjon til å sikre en større del av avkastningen på gassressursene i Norge.

       Etter manges oppfatning kan direktivet medføre et årlig tap i norske gassinntekter på opptil 10 milliarder kr. Målet med direktivet er å liberalisere gassmarkedet og redusere prisene til forbruker. Gassmarkedsdirektivet innebærer at gasselskapene i EU etter hvert får tilgang til hele verdikjeden, fra produsentstedet til forbruker. Da blir resultatet fort at en større del av verdiene vil bli hentet ut i EU, istedenfor å forbli i Norge.

       Dette resonnementet står i kontrast til den informasjonen som kommer fra Regjeringen. I stortingsdokumentene blir det flere steder gjentatt at departementet ikke regner med at endringene vil få « vesentlege konsekvensar ». Olje- og energiministeren skriver som svar på spørsmål nr. 4 fra komiteen at norsk petroleumsvirksomhet vil bli marginalt påvirket av at direktivets oppstrømsregler blir gjennomført i Norge, og han legger videre vekt på at Norge er forpliktet til å gjennomføre direktivet. I et annet svar til komiteen skriver ministeren at det ikke finnes grunnlag for å konkretisere noe tall på tapte gassinntekter.

       Poenget er at når synspunktene i så stor grad bygger på antakelser, og synet på hva som kan bli resultatet, er så sprikende, blir det klart at den rekordraske saksbehandling vi nå opplever, virker uheldig.

       Det blir her lagt opp til at Norge skal være flinkere enn EU-landene sjøl til å implementere nye direktiv. Hvorfor skal Norge innføre dette regelverket raskere enn f.eks. Tyskland og Frankrike? Hvorfor kan vi ikke bruke mer tid til å kunne vurdere og stille betingelser for eventuelt å godkjenne direktivet?

       Senterpartiet vil stemme for mindretallsforslagene, der vi vil utsette behandlinga av gassmarkedsdirektivet til gassmeldinga foreligger, og til det foreligger reelle resultater om innhold, balanse og tempo i hele liberaliseringsprosessen.

Statsråd Einar Steensnæs : Regjeringen går med denne proposisjonen inn for å ta gassmarkedsdirektivet inn som en del av EØS-avtalen.

       Komiteen har etter mitt syn gjort et godt arbeid i denne viktige saken, og jeg er svært godt fornøyd med den støtten som et solid flertall i energi- og miljøkomiteen har gitt i saken. Jeg er selvfølgelig også tilfreds med at Stortinget behandler denne proposisjonen vedrørende gassmarkedsdirektivet nå i vårsesjonen. Når det gjelder spørsmålet om utsettelse av denne saken, slik flere talere har vært inne på, viser jeg til den avklaring og debatt som var i forbindelse med behandlingen i Odelstinget tidligere i dag.

       Gassmarkedsdirektivet er vedtatt i EU, og Norge var aktiv overfor sentrale medlemsstater og overfor kommisjonen så langt dette lot seg gjøre under drøftingen i rådet om direktivet, før det ble vedtatt i 1998.

       Gassmarkedsdirektivet inneholder regler om organisering av gassektoren og om hvordan den skal virke, herunder bl.a om markedsåpning gjennom tredjepartsadgang til gassrørledninger. Direktivet har også regler om at tredjeparter kan nektes adgang til rørledningene på nærmere angitte vilkår, herunder bl.a manglende kapasitet i rørledningene og hensynet til gassalgskontrakter med betalingsforpliktelser, såkalte take-or-pay-kontrakter. Slik gassmarkedsdirektivet er utformet, dreier det seg i det alt vesentlige om nedstrømssektoren som er lite utviklet i Norge.

       Olje- og energidepartementet vil fremme en stortingsmelding om gass i Norge høsten 2002. I denne meldingen vil en skissere hvordan og på hvilke nærmere vilkår en nedstrøms gassektor i Norge bør utvikles i framtiden. På det nåværende tidspunkt har det derfor vært mest hensiktsmessig å foreslå en rammelov der Kongen gis fullmakt til å gi utfyllende regler i forskrift. Dette ble vedtatt i Odelstinget tidligere i dag.

       I gassmarkedsdirektivet er det inntatt en egen bestemmelse om at visse tredjeparter også skal ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledninger, som ilandføringsrørledninger fra norsk kontinentalsokkel til kontinentet. Til gjennomføring av disse reglene i direktivet har Odelstinget derfor vedtatt lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre direktivets hovedregler for oppstrøms gassrørledninger i petroleumsloven. Disse vil utfylles med forskriftsbestemmelser.

       Gassmarkedsdirektivet medfører store utfordringer for norske gassprodusenter, men vil samtidig gi store muligheter for de samme aktørene. Gjennomføringen av direktivet i andre EØS-land gjør det mulig for norske gassprodusenter å posisjonere seg i det europeiske gassmarkedet. De utfordringene gassmarkedsdirektivet innebærer, vil i stor grad få betydning for Norge som gasseksportør, uavhengig av om det implementeres i norsk rett.

       Når det gjelder norsk implementering av gassdirektivet, vil den eneste effekten være at andre enn eierne på visse vilkår gis rett til adgang. Dette vil likevel få begrenset betydning for Norge som gasseksportør. Allerede i dag er det stor grad av tredjepartsbruk av norske gassrørledninger.

       Det har vært hevdet at gjennomføringen av gassmarkedsdirektivet i Norge vil medføre lavere norske gasssalgsinntekter. Jeg vil gjerne knytte noen bemerkninger til dette.

       Direktivet regulerer primært hvordan EU organiserer sitt indre gassmarked. For Norge som produsent vil utviklingen i dette markedet generelt kunne ha innvirkning på gassprisen. En slik effekt vil inntreffe helt uavhengig av om Norge gjennomfører direktivet nasjonalt eller ikke, og vil dermed også gjelde alle leverandører av gass til det europeiske gassmarkedet. Norges svar på disse utfordringene er å ha et godt integrert gasstransportsystem, en nøytral operatør av systemet, og sterke, kvalifiserte oljeselskaper som produsenter og selgere av norsk gass.

       Statsråden sier at dette ikke vil ha den store betydningen for norsk gasseksport. GFU er avviklet. Når det gjelder omorganiseringen av gasshandelen i Norge og utad, har det skjedd mye. Statoil har nå inngått avtale om salg uten GFU. Likevel er det altså en stor uenighet her i salen om konsekvensene av å innlemme direktivet. Jeg vil be statsråden om å utrede litt mer om hva innlemmelse av direktivet vil bety reelt sett i forhold til dagens ståsted, og å si litt om hvorfor det er denne uenigheten.

Statsråd Einar Steensnæs : Spørsmålet som representanten Klungland tar opp, har jeg også kommentert i et brev til komiteen datert 16. mai. Det gjelder spørsmål nr. 3, hvor det i Ny Tid den 3. mai i år ble antydet at direktivet kan påføre et tap i størrelsesorden 10 milliarder kr, eller 300 milliarder kr over 30 år. Det har jeg kommentert slik at det bygger på den antakelse at markedet skulle være svært påvirket av om Norge implementerer direktivet eller ikke. Det forholder seg ikke slik. Det er EU som på sin side vil gjennomføre dette uavhengig av om Norge implementerer dette eller ikke. Dermed er det EU som skaper markedet for gassen, slik at gassleverandørene for sin del må forholde seg til dette markedet.

       Nå er vi i den heldige situasjonen at gass, særlig norsk gass på grunn av leveringssikkerhet og kvalitet på andre måter, er etterspurt. Det er altså et marked som er i balanse, og det er slik at det er et behov for ytterligere leveranser av norsk gass. Dermed er markedet tilfredsstillende i den forstand at prisen på gass er gunstig for tiden. Det viser bl.a den nylig inngåtte kontrakt mellom Statoil og britiske kjøpere om 5 milliarder standard kubikkmeter gass over ti år, er det vel, og er dermed en betydelig leveranse på langsiktige kontrakter. Det viser altså at den antakelsen at det skulle ligge et betydelig tap i implementeringen, ikke medfører riktighet. Jeg anser disse tallene for å være rent spekulative.

Øyvind Korsberg (FrP) : Som statsråden sa i sitt innlegg, er det viktig å ta vare på norsk nedstrømsvirksomhet. Det er en sektor som har mange planer. Fra enkelte med slike planer har det vært litt usikkerhet med hensyn til gassmarkedsdirektivet. I et brev fra Olje- og energidepartementet til komiteen datert, 7. juni, skriver energiministeren:

       « Olje- og energidepartementet skal sørge for at gjennomføringen av direktivets nedstrømsregler ikke vil være til hinder for etableringen av infrastruktur for gass. »

       Det er vel og bra. Men det står også at man har som intensjon å etablere en forsiktig regulering av markedet. Siktemålet er med andre ord en minimumsgjennomføring og muligheten for å benytte direktivets unntaksregler.

       Jeg vil gjerne at statsråden benytter anledningen til å utdype disse formuleringene litt mer nøye.

Statsråd Einar Steensnæs : Den oppfordringen fra representanten Korsberg vil jeg gjerne følge opp, og det er også riktig at jeg i brev til komiteen, datert 7. juni, kommenterer dette nærmere.

       I liten grad er nedstrømsaktiviteter implementert på norsk sokkel. Infrastruktur fra nedstrømsdistribusjon av gass er bare i begrenset grad tatt i bruk, men det er ønskelig ut fra ulike vurderinger at vi i sterkere grad skal kunne ta i bruk mer naturgass i Norge. Vi bør derfor være forsiktige når vi regulerer, slik at vi ikke kommer til uforvarende å legge så sterke restriksjoner og hindringer rent praktisk at dette ikke kommer i gang.

       Det er ønske om, slik jeg også har forstått Stortinget, at vi skal legge til rette for økt bruk av gass. Jeg har derfor uttrykt meg slik at vi vil etablere en forsiktig regulering av markedet så langt direktivet tillater dette. Derfor er også den loven som ble vedtatt av Odelstinget tidligere i dag, en rammelov, som skal utfylles med forskrifter. Jeg legger opp til at disse forskriftene skal tilpasses et forsiktig begynnende marked for naturgass i Norge. Hensikten skal være et positivt signal til alle de selskapene som har planer om å drive nedstrømsaktivitet for naturgass, slik at de kan merke at dette blir møtt med en positiv og åpen holdning, og ikke med reguleringer som har den motsatte effekten.

       Jeg vil for øvrig bare legge til at jeg legger opp til at detaljene for et slikt opplegg for regulering av nedstrømsgassmarked vil bli omtalt nærmere i den bebudede gassmeldingen. Vi er allerede i gang med å etablere forskrifter på de områdene jeg har nevnt i mitt innlegg.

Hallgeir H Langeland (SV) : Eg synest det er interessant når fleire av dei representantane som har vedteke å kjøra denne saka igjennom i eit stort tempo, stiller spørsmål ved ein del vitale ting. Ein spør bl.a om eit beløp på 10 milliardar, som har dukka opp, og som statsråden i brev til komiteen har sagt at er spekulasjonar.

       Men statsråden kan ikkje garantera overfor nokon her kor stort tapet ved implementeringa av gassmarknadsdirektivet blir. Han har heller ikkje det rette talet, for han veit det ikkje. Derfor sa alle høringsinstansane som var her på huset, at her må ein ha betre tid. Her må ein analysera og gå inn i dei ulike prosessane og dei ulike konfliktane som er mellom Noreg, som sel gass, og EU, som kjøper. EU har som mål å kjøpa billig gass. Men eit fleirtal vel altså å gå vekk frå ei seriøs behandling og over på ei hurtigbehandling for å tilfredsstilla Høgre og Regjeringa. Dette er uansvarleg, og svara på dei spørsmåla som dei som har vore med på denne prosessen, nå stiller, må ein gje når rekninga melder seg.

       Men la meg nå høra kva statsråden kan seia om desse tala i det heile, i og med det er ulike interesser, og i og med at dersom ein skulle gjort som ein gjer med olje, burde ein jo samarbeida med dei, Russland og Algerie, som sel gass. Det var jo der våre interesser låg som seljar.

       Så vil eg òg spørja: Kva trur statsråden er grunnen til at alle høringsinstansar, Europaprogrammet, Senter for Europanett, og Øystein Noreng, er kritiske til den måten nasjonalforsamlinga nå lèt seg overkjøra på i denne saka?

       Jeg syns det kan være interessant å høre hvilket syn statsråden har på dette, og om det ikke hadde vært en fordel med en grundigere utredning av disse spørsmålene før Stortinget fatter sin beslutning.

Statsråd Einar Steensnæs : Så vidt jeg fikk notert meg fra innlegget til representanten Enger, var det tre forhold Hallvard Bakke tok opp. Det ene var faren for at vi skulle bli tvunget til å inngå bare kortsiktige kontrakter, det andre var faren for at vi skulle bli bøtelagt av EU-systemet hvis vi ikke overholdt bestemmelsene, og det tredje var faren for, så vidt jeg forstod, at det norske gassledningstransportsystemet ikke skulle være kompatibelt med EØS-regelverket.

       To av disse forholdene har jeg kommentert i brev til komiteen. Det ene gjelder de kortsiktige kontraktene. Der er det avklart eksplisitt at EU ser på samme måte som Norge fordelene ved langsiktige kontrakter. Langsiktige, forutsigbare og stabile gasskontrakter er i tråd med gassmarkedsdirektivet og ikke i strid med det. Også kundene i EU ser fordelen av at de har leveringssikkerhet, og det må veies opp mot pris. Leveringsdyktighet og sikkerhet er faktisk en del av forklaringen på at norsk gass oppnår gode priser. Det andre har jeg også kommentert, nemlig gassledningene. Både initieringen på transportsystemet gjennom Gassco og initieringen på eiersiden ved at eierne går sammen i en slags « joint venture » gjennom Gassco er i tråd med gassmarkedsdirektivet og har ikke blitt bestridd, men støttet av EU-systemet. Dette er en form for nøytral operasjon av rørsystemet som sikrer alle kunder og også tredjeparter adgang til rørsystemet på like vilkår.

       Det tredje punktet har jeg ikke kommentert, og det er faren for at det skulle foreligge bøter eller annen form for reaksjoner fra EU-systemet hvis vi ikke forholder oss til regelverket innenfor gassmarkedsdirektivet. På dette punktet kan jeg ikke se at EU reagerer på annen måte enn det som skjer for andre forpliktelser og andre direktiver. Da har vi en klar prosedyre for hvordan vi skal forholde oss, og da er bøter og straff på den måten som representanten Enger nevnte, siste ledd i dette, og man pleier å løse sakene lenge før man kommer dit.

Rolf Terje Klungland (A) : Forutsetningen for et marked er at det er varebestemt hvordan markedet fungerer. Ingen kan i utgangspunktet styre et marked. Det er jo nettopp det som er utfordringen med et slikt system som vi lever i.

       På høringene i komiteen 6. juni i år framkom det at liberaliseringen i EU-landene hemmet motstand fra Frankrike og Tyskland. Det er derfor usikkert om transportselskapenes nedstrømsmonopoler og de regionale detaljistmonopolene vil bli avviklet. Dette kan etter Arbeiderpartiets syn påvirke markedet.

       Hva er statsrådens vurdering i forhold til at det ikke skjer en liberalisering i EU samtidig som vi nå innlemmer direktivet? Hva vil statsråden foreta seg i forhold til påstanden om at det er motstand i Frankrike og Tyskland?

Statsråd Einar Steensnæs : EØS-avtalen er en avtale med likeverd, dvs. at alle parter i avtalen skal behandles under like vilkår, og alle parter er på samme måte forpliktet av regelverket i EØS-avtalen. Det er selvfølgelig viktig for Norges del å påse at alle parter forholder seg ryddig og konsekvent, også når det gjelder implementering. Så dette er et forhold man er oppmerksom på. Jeg har registrert bekymringen. Men for Norges del vil vi om nødvendig måtte ta dette opp med kommisjonen, og selvfølgelig vil vi sørge for at de vilkår som Norge har forpliktet seg på og gjennomført også, blir gjennomført på samme måte på EU-siden. Det er uakseptabelt at det skulle oppstå en skjevhet i konkurranseforhold fordi partene forholder seg ulikt til gassmarkedsdirektivet.

       Jeg har for øvrig ikke noen grunn til å anta at dette i dag skulle representere et problem, men skulle det oppstå den type problemstillinger som knytter seg til like konkurransevilkår, har Norge på samme måte som EU-landene en anledning til å ta opp disse spørsmålene gjennom EØS-komiteen.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

       Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Odd Roger Enoksen (Sp) : Det er sagt at det er ganske mange antakelser ute og går i forhold til hva som vil bli virkningene av implementeringen av gassmarkedsdirektivet. Det er helt riktig. Det er mange antakelser ute og går, både hos dem som er for gassmarkedsdirektivet, og hos dem som er mot implementeringen av direktivet. Det er nettopp noe av problemet og burde være tilstrekkelig til at det ville være fornuftig å ta seg noe bedre tid til å utrede denne saken grundigere og se på hvilke konsekvenser det vil få bl.a for framtidige inntekter fra gasssalg.

       I vedlegg 1 til innstillingen, brev fra olje- og energiministeren datert 28. mai, står det følgende:

       « Av direktivet fremgår det at siktemålet med direktivet er å etablere et indre gassmarked basert på konkurranse. Markedsliberalisering er derved direktivets hovedintensjon. En forventet effekt av en slik liberalisering har vært reduserte priser til forbruker. »

       Å tro at reduserte priser til forbruker ikke skal få konsekvenser for leverandør, er i beste fall naivt. Det er helt opplagt at det også vil slå ut på produsenten. Det er ikke slik som statsråden sa, at Inger Enger i sin replikk til statsråden hevdet at vi ville få en overgang bare til kortsiktige kontrakter, Inger Enger sa en overgang til mer kortsiktige kontrakter, og det er nettopp det som vil være situasjonen. Selvsagt vil det være mulig å inngå langsiktige avtaler, og selvsagt vil leverandørene og kundene være interessert i å få langsiktige avtaler, men det vil til enhver tid være en restkapasitet i rørledningsnettet som man vil forsøke å utnytte. Den kan utnyttes på én måte, og det er gjennom spotsalg på kortsiktige kontrakter. Da konkurrerer man verken på langsiktighet eller leveringsdyktighet. Spotkontrakter som skal utnytte ledig kapasitet, vil nettopp være kjennetegnet av mangel på forutsigbarhet. Da har man ett virkemiddel, og det er konkurranse på pris. Dette salget i et spotmarked for ledig rørtransportkapasitet vil komme til å presse prisene nedover og vil over tid også presse prisene på de langsiktige kontraktene nedover.

       De som er for denne avtalen, kan altså om ti år komme til å hevde at dette ikke har hatt noen betydning for inntektene, for vi har hatt en generell utvikling som har medført lavere priser. Man kan godt komme til å ha sine ord i behold. Det ville være umulig å påvise hva som har vært den direkte årsaken til at vi vil få en prisnedgang. Men at vi vil få en prisnedgang som følge av at rørledningsnettet nå åpnes for tredjepart og ledig kapasitet, i tillegg til at GFU og de samordninger av ressursforvaltning som lå i det, allerede er opphevet, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om. Å tro noe annet er etter min oppfatning i beste fall naivt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 3302)