Per Ove Width (FrP) : Jeg skal ikke gjenta det, men bare referere til det jeg sa i stad, og på Fremskrittspartiets vegne anmode om å få en votering i salen over hvorvidt presidentens voteringsforslag skal gjennomføres. Jeg ber om at det blir tillatt med replikker på hovedtalsmennene.

Marit Nybakk (A) (komiteens leder og ordfører for saken):

       La meg først på forsvarskomiteens vegne beklage den situasjonen som har oppstått. Vi bestilte vel 19. juni i begynnelsen av februar, og vi har også spart Stortinget for at stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet behandles i dag. Arbeiderpartiet vil likevel etter en totalvurdering anbefale våre medlemmer å støtte presidentens opplegg.

Oddvard Nilsen (H) : Prinsipielt har jeg den mening at dette huset bør få diskutere sakene grundig og inngående, og at man ikke bør gripe inn og begrense taletiden i Stortinget.

       Jeg aksepterer også det som presidenten her har sagt, at dette vil være et problem knyttet til dagen, men jeg understreker at det hadde vært en stor fordel, slik også representanten Lilletun var inne på, om dette hadde vært tatt opp med de parlamentariske lederne, slik at man kunne ha avklart det internt i gruppene. Da hadde vi kanskje unngått en del av den debatten som nå er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og vi går til votering.
Votering:
Ved alternativ votering mellom presidentens forslag og forslaget fra Per Ove Width bifaltes presidentens forslag med 78 mot 36 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 10.13.21)

       Presidenten: Dermed er presidentens forslag til debattopplegg vedtatt.

       Marit Nybakk (A) : Det er historisk at Arbeiderpartiet og de nåværende regjeringspartiene nå er blitt enige om struktur, volum og en total økonomisk ramme for Forsvaret for inneværende fireårsperiode, men i dag er det faktisk slik at det fattes klare vedtak om dette i denne salen - eller om det blir i natt.

       Forsvars- og sikkerhetspolitikk bør etter min oppfatning være tuftet på et bredt flertall i Stortinget. Det må legges vekt på at det føres en aktiv, balansert og forutsigbar forsvars- og sikkerhetspolitikk i samarbeid med allierte og naboland.

       Stikkord må være forutsigbarhet og ro til å få gjennomført den helt nødvendige omorganiseringsprosessen som Forsvaret er i gang med. Målet er å få etablert en ny forsvarsstruktur med en bedre operativ evne, og en struktur som er tilpasset dagens og fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer. Da må vi fjerne ubalansen mellom struktur, volum og økonomiske rammer. La meg legge til at det ikke betyr en nedskjæring av budsjettene, slik det noe misvisende er blitt uttalt fra enkelte: Forsvarsbudsjettet har aldri vært større, og det øker kraftig i 2004 og 2005, innenfor en totalramme på 118 milliarder kr i fireårsperioden, tilpasset den strukturen som vedtas senere i dag - eller i natt.

       Da forsvarsreformen ble behandlet for et år siden, var det ikke flertall for en enighet om rammer og struktur. Det førte til at man fikk en ubalanse mellom struktur og finansiering. Derfor er jeg på Forsvarets vegne svært glad for at vi nå har kommet fram til en enighet som sikrer forutsigbarhet og gir et samsvar mellom oppgaver og finansiering. Det mener jeg er en seier for Forsvaret. Det skal vi alle være glade for.

       Det er jo litt uvanlig med en budsjettbehandling på dette tidspunkt av året. Det har da sammenheng med regjeringsskiftet og en del andre årsaker som det ble redegjort for i budsjettproposisjonen i fjor høst.

       Jeg synes det nå er viktig å understreke at hovedlinjene for den vedtatte og helt nødvendige omstillingen av Forsvaret ligger fast, og at denne omleggingen ikke på noen måte er forsinket. Hovedmålet er, som bekjent, å fjerne gapet mellom struktur og finansiering og å sikre en forsvarlig finansiering av strukturen for hele perioden 2002-2005. Derfor foreslår Regjeringen enkelte justeringer i forhold til fjorårets vedtak, bl.a gjennom tiltak som reduserer strukturens kostnader.

       Omstilling er selve hovedutfordringen for perioden og innebærer bl.a å få kontroll over driftsutgiftene på et nivå som er robust, og som kan opprettholdes over tid. I tillegg må Forsvaret sikres et helt nødvendig operativt nivå for å være kompetent i forhold til hele bredden av mulige fremtidige oppgaver. Fremtidige oppgaver er, som bekjent, vanskelig å forutsette, noe ikke minst terroranslagene mot USA den 11. september i fjor viste. La meg for ordens skyld minne om at slike fremtidige oppgaver ikke minst innebærer krav til fleksibilitet og evne til å kunne bygge opp en større struktur enn den vi trenger i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, dersom det - hva ingen håper - igjen skulle bli nødvendig.

       Da gjennomføringsproposisjonen ble fremlagt i april, opplevde vi et visst støynivå i forhold til Stortingets vedtak fra i fjor. Påstander om at Regjeringen brøt forutsetningene for Stortingets vedtak, ble fremført med styrke, både fra deler av pressen, fra noen fagmiljøer og ikke minst fra politiske konkurrenter av forskjellige valører. Jeg er glad for å kunne fastslå at reaksjonen på den innstillingen vi behandler i dag, er vesentlig mer balansert, og at ikke minst Forsvaret selv ser at vi endelig har fått forutsigbarhet for Forsvaret for hele langtidsperioden. Dette er oppnådd fordi man ser at vi nå har fått overensstemmelse mellom struktur og finansiering, og ved at et bredt flertall i Stortinget står bak de viktigste elementene i omstillingen. Det er få forsvarsvenner som vil savne den årlige knivingen om forsvarsbevilgningene.

       Det kan ikke understrekes sterkt nok at innstillingen representerer et kraftig løft når det gjelder satsingen på Forsvaret. Under hele 1990-tallet var verken størrelsen på bevilgningene eller størrelsen på strukturen i seg selv de største problemene, men mer det faktum at disse størrelsene ikke stod i forhold til hverandre. Nå har Regjeringen, og i dag med Stortingets tilslutning, tilpasset strukturen til en økonomisk virkelighet, og, vel å merke, uten at dette er gått ut over Forsvarets operative evne.

       Vi har fått det høyeste forsvarsbudsjettet noensinne etter murens fall. Det at man kunne ønsket det enda bedre, må ikke bortforklare eller skjule dette faktum. Fra Høyres side har vi aldri lagt skjul på at vi ikke nådde helt frem i forhold til de ambisjonene vi hadde i fjor vår - det viser tallenes tørre tale - men det vedtaket var ikke finansiert, og føyer seg slik sett inn i rekken av forsvarsvedtak hvor den verbale viljen er stor, men hvor bevilgningsviljen er mindre. Forsvaret lever som bekjent av bevilgninger som får flertall - og helst ikke bare for et år om gangen - slett ikke av forslag som blir nedstemt i Stortinget. Derfor er dagens vedtak en historisk begivenhet, som gir Forsvaret den sikkerhet for fremtiden det så bestemt trenger for å kunne løse sine livsviktige oppgaver.

       Samarbeidsregjeringen har maktet å ta den viktigste utfordringen for Forsvaret på alvor ved å anvise en løsning på utfordringene, og gjennom behandlingen i Stortinget har vi fått til et bredt flertall for disse løsningene. Landet vårt, en liten, men strategisk og ressursmessig viktig randstat på NATOs nordflanke, trenger en bred enighet om forsvars- og sikkerhetspolitikken. Samarbeidsregjeringen har i proposisjonen lagt grunnlaget for en slik enighet, og behandlingen i Stortinget har vist at det er mulig å komme frem til enighet, hvis viljen til omforente løsninger er større enn viljen til alenegang.

       Det blir for fristende å minne om at under budsjettdebatten i fjor sa Marit Nybakk etter et av mine innlegg at « det forsvarspolitiske forliket nærmest er i boks » - men, la hun til, vi får nå « se når vi kommer til våren ».

       I debatten rundt omkring i landet har det vært forsøkt å skape et inntrykk av at det er en motsetning mellom vårt nasjonale forsvar og hensynet til våre forpliktelser i NATO. Dette er etter min mening en uriktig problemstilling. Norge har opplevd 50 års trygghet under NATO-paraplyen, og det skulle bare mangle at ikke vi, nå som den direkte trusselen mot Norge knapt er synlig på kort og mellomlang sikt, skulle delta på de arenaer hvor verdensfreden er truet. At Norge skal holde seg på avstand fra de globale utfordringene, har vi forsøkt før. Det var en utenrikspolitisk doktrine som kom til å koste oss dyrt.

       Jeg ønsker å fastslå at det ikke er noen motsetning mellom vårt nasjonale forsvar og våre oppgaver som NATO-alliert. Det er de samme styrkene som skal forsvare oss i begge tilfellene. NATO gir oss full støtte i de omstillingene vi foretar for å tilpasse Forsvaret til dagens og morgendagens sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer. Svaret på utfordringene er en mindre, men mer mobil og fleksibel styrkestruktur, som er tilpasset alliansens behov i forhold til de oppgavene vi i fellesskap skal løse. Derfor tilpasser vi alle forsvarsgrenene i forhold til dette.

       Det kan hevdes at Hæren er noe mindre enn strengt tatt ønskelig, men dette er mer enn kompensert gjennom modernisering, utstyr og trening. Heimevernet blir tilført 40 % mer i midler enn i forrige fireårsperiode, og samordningen av BRIG 12 og FIST-H gjør at innsatsstyrken nå blir en del av en komplett brigade, og at den operative kapasiteten til BRIG 12 øker betraktelig. Dagens BRIG 12 har hittil, som bekjent, vært en ren mobiliseringsbrigade med et betydelig moderniseringsbehov.

       Hæren gir god tilstedeværelse i hele landet, med kraftsamling til Nord-Norge, Trøndelag, Bergensområdet og det indre Østlandet. Hærens aktiviteter konsentreres rundt 6. divisjon, og mesteparten av Hærens styrkeproduksjon foregår i Indre Troms. På Østlandet er det særlig Rena leir og oppbyggingen av det nye regionfeltet som sikrer den best mulige utdannelsen for våre soldater. Best utstyr, best trening og øvelser i realistiske formasjoner, bl.a med bruk av skarp ammunisjon, er det minste vi må kunne tilby den ungdom som utfører oppdrag for landet vårt på en særlig utfordrende måte. Jeg forstår rett og slett ikke tankegangen - jeg hadde nær sagt kynismen - til de kolleger som er med på å sende vår ungdom ut på slike oppdrag, men viker tilbake for tiltak som gir dem den sikkerhet som bare trening, utstyr og øvelser kan gi.

       For vårt nasjonale forsvar er sikring og styrking av nordområdene avgjørende viktig. Her ligger enorme ressurser, og militær og synlig tilstedeværelse i et område som fortsatt kan være følsomt, er av den største betydning. Derfor er Sjøforsvaret « vinneren » i denne perioden, hvis vi først skal sammenligne våpengrenene. Det er nok å nevne Kystvaktens store kapasitet, både med den nye KV Svalbard, med iskapasitet og helikopter, den sterke oppbyggingen av MTB-våpenet, både med opprustningen av Hauk-klassen, levering av nye MTB-er i Skjold-klassen og etter hvert innfasing av de nye fregattene, at kystjegerkommandoen bygges opp på Trondenes, og at Olavsvern videreføres som base under Haakonsvern.

       Antall seilingsdøgn og dermed den operative tilstedeværelsen i Nord-Norge skal økes. Til sammen vil dette gi en ny dimensjon til vår suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i nordområdene. Også Luftforsvaret bidrar til dette ved at våre jagerfly er stasjonert i Bodø og på Ørlandet, og at Luftforsvarets flygeskole flyttes til Bardufoss.

       Jeg minner også om at overvåkningen av vår langstrakte kyst også skjer ved hjelp av en rekke mobile enheter og tekniske hjelpemidler, bl.a. Forsvarets radarkjede, Orionfly, elektroniske sensorer, helikoptre og kystovervåkingsystemet COSS.

       Luftforsvaret vil ellers få sitt store løft når nye kampfly skal anskaffes en gang etter 2015, men også fordi en fremtidig løsning for transportflykapasitet skal være på plass innen 2010. I den sammenheng vil vi også se på organiseringen av flystasjonene på Østlandet.

       Jeg har lyst til å understreke at vi ikke har valgt kampfly. Det valget skal tas en gang rundt 2010. Men jeg har lyst til å berømme statsråden for den handlekraft hun har vist ved å inngå en helt nødvendig avtale med JSF, slik at norsk industri får delta i den utviklingen som vi står foran.

       Jeg er tilfreds med at vi i og med denne innstillingen har fått gjennomslag for det alt vesentlige av det Regjeringen foreslår. Noen såkalte nederlag må imidlertid en mindretallsregjering tåle. I forhold til Regjeringens opprinnelige forslag har vi allikevel funnet gode løsninger, bl.a for Heimevernet, for Det frivillige skyttervesen og for organiseringen av Forsvarets øverste ledelse på Akershus. En lokalisering på Akershus er ikke bare den i særklasse beste løsningen, men den er også kostnadsmessig best, og den sikrer samtidig Forsvaret synlig tilstedeværelse i hovedstaden.

       Jeg har i det store og hele bare ett forbehold i forhold til den enighet vi har oppnådd: At Arbeiderpartiet starter enigheten med å stryke 1 milliard kr på første års budsjett, får vi ta på konto for gammel vane. Jeg har lyst til å takke Fremskrittspartiet for at de viser ansvar og på den måten utligner det knepet som Arbeiderpartiet her forsøker.

       Det norske forsvaret gjennomgår fremdeles en pinefull prosess for å riste av seg den for lengst avblåste kalde krigen. I dag lever vi i en tid hvor det er vanskelig å bedømme hvem som er fiender. Våpnene kan vel så gjerne være et passasjerfly eller en datamaskin med en dyktig « hacker ».

       SV har lenge etterlyst en mer helhetlig sikkerhetspolitisk tenkning, hvor det blir lagt mer vekt på andre virkemidler enn de militære. Vi er derfor glad for at St.prp.nr.55 slår fast at det i langt større grad enn før er rom for å anvende hele spekteret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke politiske, lovmessige, politimessige, diplomatiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og militære. Og videre slår Regjeringen fast:

       « Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet. »

       Dette er en svært viktig erkjennelse som vi i SV mener ikke avspeiles godt nok i den forsvars- og sikkerhetspolitiske debatten. Det avspeiles heller ikke i tilstrekkelig grad i den saken som vi nå behandler, gjennom de strukturvalg som nå gjøres.

       SV vil bruke maksimalt 100 milliarder kr på Forsvaret i denne langtidsperioden. Det er flere grunner til det. 100 milliarder kr er mer enn nok til å gi oss et militært forsvar som forsvarer oss mot de reelle utfordringer vi står overfor, som kan løses med militære virkemidler. De militære virkemidlene får dessverre for mye ressurser i budsjettene, sammenlignet med alle de andre redskaper for å bygge fred og stabilitet som finnes.

       SV vil fjerne elementer i Forsvaret som ikke bidrar til å trygge sikkerheten vår. SV fokuserer på de enorme ressursene vi har å forvalte langs kysten og i havområdene våre, og på den sårbarheten samfunnet vårt utvikler gjennom å bli stadig mer avhengig av teknologi, der sårbarheten økes ytterligere gjennom konkurransepress og privatisering. Dette vil vi gjøre noe med, heller enn å investere stadig mer penger i spesialisert krigsutstyr for å delta i skarpe militære operasjoner i Sentral-Asia, der en kan være fristet til en mistanke om at det underliggende målet er å sikre Vesten tilgang til klodens største gjenværende petroleumsressurser, i tillegg til å opprettholde vår goodwill.

       Vi har altså store utfordringer nasjonalt, og vi bør starte her. Så kan vi fortsette med de utfordringene naboskapet vårt gir oss. Russland kan vi bruke som eksempel. Russland truer ikke Norge militært, men de ekstreme sosiale problemene og miljøproblemene knyttet til atomindustri og atomforsvar kan utgjøre både direkte trusler mot oss og indirekte trusler ved faren for destabilisering av Russland. Utbygging av gass- og oljefelter på russisk side i nord vil innebære stadig mer risikofrakt langs norskekysten. Spissformulert kan vi si at det er greit å være redd for Russland, men vi må være redd for Russland på riktig måte. Dagens løsning er altså ikke et tungt invasjonsforsvar, men et sett av virkemidler for å møte disse ulike truslene.

       Etter SVs oppfatning er Norges vesentligste bidrag for å hindre framtidige konflikter ikke investeringer i vårt eget forsvar, men våre økonomiske og politiske valg i møte med bl.a økende sosiale forskjeller og miljøkriser. Bidrag til freds- og demokratiprosesser er også investeringer i sikkerhet.

       Norge markerer seg internasjonalt, særlig på to områder - som energileverandør og som humanitær stormakt. Som energileverandør kan vi være sårbare i forhold til å trekkes inn i konflikter. Det kan være at noen ønsker å ramme energiforsyningen til et land som er mottaker av f.eks norsk gass, eller våre oljeinstallasjoner kan peke seg ut som et spektakulært mål for terrorisme som har til hensikt å vekke oppsikt og skape usikkerhet.

       Når det gjelder rollen som humanitær stormakt, gir den oss først og fremst økt sikkerhet, etter SVs oppfatning. Vi er en stor bidragsyter til FN. Vi er en tung aktør innen internasjonal bistand og medspiller i en rekke fredsprosesser. Gjennom dette har Norge muligheten til å spille en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi. Men dette gjør oss selvsagt utsatte, ikke alle er interessert i fred.

       SV er positiv til at norske soldater deltar i fredsbevarende operasjoner. Men vi er svært skeptiske dersom vi skal bygge opp et kostbart og avansert forsvar for å kunne vinne anerkjennelse og skaffe oss en utenrikspolitisk posisjon gjennom militær deltakelse i internasjonale operasjoner. Vi har i realiteten stått overfor dette valget en stund nå, og stortingsflertallet har gjort dette valget på enkleste måte. På mange måter har stortingsflertallet sagt ja takk, begge deler - uten en grundig debatt om hvilken rolle Norge bør spille, og uten å spørre hvorfor vi inntar den rolle vi måtte velge. Om kort tid til vi være ansvarlige for å bombe i Afghanistan og for å rydde eksplosiver for å bidra til fredelig utvikling. Det er ubegripelig at ikke flere partier enn SV bekymrer seg for denne dobbeltrollen. SV mener Norge bør rendyrke rollen som humanitær stormakt. Derfor stiller vi oss svært kritiske til at Norge er med på både å bygge fred og drive krig i Afghanistan.

       Vi stiller oss svært kritiske til de kravene som reises om opprustning for at land i Europa skal matche den amerikanske krigsmaskinen. Til sjuende og sist er det ikke til å komme bort fra at penger brukt på militær opprustning, går på bekostning av penger som kan brukes til å forebygge kriser og konflikter og skape sosial trygghet. Spørsmålet må være hvordan vi skal få mest fred for pengene, og ikke hvor mye penger vi kan klare å bruke på våpen.

       Flertallet kommer i dag til å fatte vedtak om at det skal brukes 118 milliarder kr til Forsvaret de kommende årene. Etter SVs oppfatning er dette bortimot 20 milliarder kr for mye, og det er også svært usikkert om flertallets rammer vil holde. Et tilbakeblikk på de siste fire-fem årene viser at Forsvaret har klart å sløse bort mange milliarder på meningsløse prosjekter. Jeg vil nevne f.eks kystfortene Rødbergodden og Malangen, som ble opprustet rundt år 2000 for henholdsvis 50 mill. kr og 259 mill. kr, for deretter å bli nedlagt så å si umiddelbart. En rekke eksempler kunne dessverre nevnes. Et blikk framover viser at det er en rekke prosjekter under planlegging hvor sluttsummen i realiteten er ukjent, og hvor kostnadssprekker er sannsynlige. Dersom rammen på 118 milliarder kr skal holde, må i det minste stortingsflertallet manne seg opp til å si at dette er rammen, og at Forsvaret ved kostnadssprekker må holde seg innenfor denne rammen.

       I innstillingen fremmer SV flere forslag som har til hensikt å bidra til å få kontroll med ressursbruken i Forsvaret. Vi foreslår bl.a at Regjeringen styrker det sivile innslaget i prosjekt- og logistikkorganisasjoner i Forsvaret.

       I tillegg fremmer SV forslag som innebærer skrinlegging av flere milliardprosjekter som har det til felles at nytten for det norske forsvaret synes usikker, og den endelige prislappen likeså.

       Det er gjort enkelte grep for å få bedre styring med ressursbruken til Forsvaret. Opprettelsen av Forsvarets logistikkorganisasjon er etter SVs oppfatning et viktig bidrag. Men vi stiller spørsmål ved om det verktøyet som FLO trenger for å imøtekomme forventningene om mer effektiv ressursbruk, IT-systemet GOLF, vil kunne bli levert i tide. Jeg vil også spørre forsvarsministeren om hvorfor i all verden en er nødt til å kjøpe det aller dyreste utstyret, når det allerede er utviklet et program som lett kan utbygges til et felles system.

       Fregattprosjektet seiler opp som et nytt omfattende skandaleprosjekt. Fregattprosjektets leder, kommandør Per Erik Göransson, uttalte til Dagens Næringsliv den 7. mai at den samlede kostnad nå ligger an til å bli « over 20 milliarder ». SV sendte et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren om dette og har fått til svar at hun forventer at en holder seg innenfor de vedtatte rammer. Det hadde vært interessant om forsvarsministeren i dag kunne bekrefte at hun ikke vil akseptere en slik dramatisk kostnadsvekst i fregattprosjektet.

       Forutsetningene for Stortingets vedtak i 1999 om etablering av Regionfelt Østlandet er vesentlig endret. Hæren er nå så sterkt redusert at det ikke er behov for flere skytefelt i landet. I kvalitet er de etablerte skytefeltene i nord like gode som Regionfelt Østlandet når vedtatte justeringsplaner er utført. De nordnorske øvingsområdene er kvalitetsmessig bedre, fordi Marinen, Hæren og Flyvåpenet kan drive samøvelser, noe som blir umulig i det nye regionfeltet. Det innebærer at avdelinger som utdannes på Østlandet, må sendes til Nord-Norge for videreutdanning for å oppnå nødvendig kvalitet.

       Den nye nordiske forsvarsavtalen av 23. april i år åpner for felles øvelser og utvikling av en nordisk brigade. Det vil si at svenske og nordnorske skytefelt blir åpne for alle nordiske land, og nye storfelt blir overflødige. Regjeringen har ikke forelagt for Stortinget noen orientering om konsekvensene av den nye nordiske avtalen. En ny behovsanalyse kan vise at Rødsmoen skytefelt ved Rena - eventuelt med små utvidelser - kan være nok for å dekke behovet på Østlandet. Utredninger utenfor Forsvaret har anslått at etableringskostnader for Regionfelt Østlandet kan komme til å overstige 5 milliarder kr.

       Forutsetningene for Regionfelt Østlandet er kraftig endret, så kraftig endret at det etter SVs mening er uforsvarlig å bygge ut feltet, og jeg tar med dette opp forslag nr. 8, fra Senterpartiet og SV.

       Det har vært en rekke fatale ulykker de siste årene der heimevernsvåpen har vært involvert, og Forsvaret har selv utredet og anbefalt at disse våpnene låses med kammerlåser. I forslag nr. 23 foreslår SV å be Regjeringen om å iverksette innføringen av kammerlåser på de HV-våpen som ligger i private hjem. Dette forslaget er likelydende med det regjeringspartiene selv foreslo i proposisjonen, og som de nå, som en konsekvens av forliket med Arbeiderpartiet, må stemme mot. Det er svært synd at dette forslaget, som er en billig forsikring mot nye tragiske ulykker, ikke ser ut til å bli vedtatt.

       SV støtter for øvrig en rekke av flertallets forslag, bl.a andre måter å spare på i Heimevernet enn gjennom passiv rulleføring og fortsatt støtte til Det frivillige skyttervesen.

       Til slutt vil jeg ta opp SVs forslag og ber om at forslagene krediteres rett forslagsstiller.

       Åse Wisløff Nilssen (KrF) : Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har fått til et historisk forsvarsforlik, og det viktigste blir balanse mellom struktur og ressurser. Med stor frimodighet hevder jeg: Det måtte jenter til for å klare det! Med en statsråd fra Høyre, en komiteleder fra Arbeiderpartiet, en nestleder fra Kristelig Folkeparti og en parlamentarisk leder fra Venstre fikk vi det til, i godt samarbeid med gutta! Resultatet er at Forsvaret er sikret 118 milliarder kr over en fireårsperiode.

       Kvinneandelen i Forsvaret er for lav. Målsettingen er 7 % andel kvinnelige befal og 13 % andel kvinnelige sivile ledere i Forsvaret innen 2005. Forsvaret må jobbe aktivt både for å bedre rekrutteringen og for å beholde kvinnene som allerede er i Forsvaret. Forsvaret må være villig til å ta i bruk utradisjonelle og nye virkemidler for å nå disse målene. Kristelig Folkeparti ser derfor på forslaget i Vernepliktutvalget om sesjon for kvinner som meget interessant. Sammen med andre tiltak vil det kunne øke rekrutteringen av kvinner.

       Kvinner i Forsvaret har en viktig rolle både nasjonalt og ikke minst internasjonalt, f.eks i fredsbevarende styrker. Nasjonalt handler det om å få en bevisst holdning til hva totalforsvarstenkning dreier seg om, i det viktige arbeidet hele samfunnet må delta i for å få til en god samfunnssikkerhet.

       Jeg viser til representantene Nybakk og Hernæs, som har hatt gode formuleringer om viktige saker, og jeg velger å ikke gjenta alt det som allerede er sagt.

       Forsvaret skal i omleggingsperioden 2002-2005 samlet få tilført 118,039 milliarder kr. For Kristelig Folkeparti er det svært viktig at det er samsvar mellom oppgavene: struktur og bevilgninger. Den balansen er på plass nå, og det vil gi Forsvaret den nødvendige ro til å gjennomføre den omfattende omstillingen de er i gang med.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Det foreligger en innstilling, så vi kunne like gjerne ha droppet hele debatten, startet representanten Bjørn Hernæs sitt innlegg med å si. Nå er det faktisk slik at det i de aller fleste saker foreligger en innstilling. Men når det er sagt, skjønner jeg veldig godt at representanten Hernæs gjerne skulle ha sett at vi hadde sluppet denne debatten i salen i dag, og at man kunne ha stukket innstillingen i en skuff, hvor den hadde blitt forbigått i stillhet og ikke fått offentlighetens oppmerksomhet.

       Den såkalte gjennomføringsproposisjonen må kunne kalles tidenes mageplask for et parti som har gjort seg til talsmann for større forsvarsbevilgninger enn de fleste andre i alle år, og som har sett det som sin ambisjon å konkurrere med Fremskrittspartiet på denne arenaen. Det må også kunne sies å være tidenes mageplask for en statsråd som var høyt på banen to-tre dager etter regjeringsskiftet i fjor høst, iallfall, og hvis jeg ikke husker mye feil, var det bl.a sagt at vi trengte ikke 48, men 72, kampfly, og at disse på toppen av det hele skulle finansieres utenfor enhver forsvarsramme.

       Det vi nå ser som et resultat av forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, må trygt kunne sies å være tidenes nedtur for regjeringspartiene, og spesielt for Høyre. Man skal ikke lese mye i dagens innstilling før man også ser dette. Jeg vil spesielt peke på side 7 i innstillingen, hvor jeg siterer fra flertallets merknader:

       « Flertallet vil understreke at Forsvaret fremdeles vil ha en sterk nasjonal territoriell funksjon i ressursovervåkning og suverenitetshevdelse. Flertallet vil imidlertid legge avgjørende vekt på grenseoverskridende samarbeid for å redusere sårbarheten og styrke evnen til internasjonal og alliert samhandling. »

       Det er et sterkt fokusskifte for partiet Høyre i forhold til hva man sa i innstillingen for nøyaktig et år siden. Jeg tar meg ikke bryderiet med å sitere fra innstillingen for et år siden, men den sier altså det stikk motsatte. Der hevder Høyre at man skal ha det nasjonale forsvar i fokus, og at internasjonale oppgaver må komme som et supplement på områder der vi har spesiell kompetanse til å delta i internasjonale oppgaver.

       Det er mange som hevder at 11. september gir en ny dimensjon til de utfordringer vi står overfor. På et vis gjør det selvfølgelig det, men det 11. september i fjor først og fremst viser, er at det fortsatt er et behov for å kunne reagere raskt - ikke først og fremst på angrep fra en annen stat, men på eventuelle terroranslag. Evnen til å kunne reagere raskt reduseres gjennom den omstillingen som Forsvaret nå er inne i. Det som bygges opp, er evnen til å kunne delta i krigshandlinger mot dem som allerede har begått terrorhandlinger eller gått til angrep på andre nasjoner, slik vi nå gjør i Afghanistan.

       Etter Senterpartiets oppfatning vil vår viktigste oppgave også i internasjonal sammenheng fortsatt være knyttet til innsats vi kan gjøre innenfor landets grenser. Jeg tenker da på forvaltning og kontroll med våre enorme havområder og nordområder. Vår viktigste oppgave også i internasjonal sammenheng er å unngå at konflikter får bygge seg opp, og unngå at det oppstår kriselignende situasjoner i dette sårbare området hvor det finnes enorme ressurser. Det vil ha mye større verdi også for alliansen og for våre samarbeidspartnere, enn det å kunne delta i konflikter rundt omkring i verden der de måtte oppstå.

       Så til noen områder innenfor innstillingen som jeg spesielt vil kommentere. Jeg finner det sterkt å beklage at flertallet i komiteen nå legger opp til en så sterk nedbygging av kystovervåkningen som man gjør. Senterpartiet ønsker derfor å opprettholde Kystradar Sør, og vi ønsker å opprette en maritim overvåkningssentral ved Reitan. Det flertallet i denne komiteen og flertallet i Stortinget i dag gjør, står i sterk kontrast til det som er påpekt gjennom sårbarhetsmeldingen om behovet for å ha en sterk kystovervåkning og å styrke denne delen. Man klarer altså ikke å se samfunnets ressurser som en helhet. Forsvaret bygger ned den kompetansen og de ressursene som man har investert i over mange år, for så at vi sannsynligvis kan ende opp med ut på høsten å gjøre vedtak om at dette skal bygges opp på sivil hånd.

       Senterpartiet er også sterkt uenig i det flertallet nå vedtar med hensyn til Heimevernet. Jeg begriper ikke hvordan det skal være mulig å opprettholde en styrke på 83.000 mann uten å legge inn økte bevilgninger. Jeg frykter at dette kommer til å føre til at vi ikke ender opp med passiv rulleføring av 23.000 menn, men av 83.000 menn (presidenten klubber). Det vil ikke være rom for å øve innenfor de rammene som flertallet legger opp til. - Jeg får komme tilbake senere i en treminutter.

       Jeg tar opp de forslagene hvor Senterpartiet er forslagsstiller.

       Den direkte trusselen mot norsk territorium har blitt mindre. Jeg tilhører sjøl en generasjon som vokste opp på 1970-80-tallet hvor tanker om verdenskrig og atomkrig var en naturlig del ved det å vokse opp. Linjene var klare, alt var svart/hvitt, og fienden var noen man kunne peke på kartet og vise hvor var. Samtidig har verden de siste ti årene blitt mer uforutsigbar, der helt andre konfliktlinjer og spenninger har fått utvikle seg. De uvirkelige og grusomme terrorhandlingene mot New York og Washington 11. september i fjor, brakte dette til overflaten. 11. september brøt en mental barriere, aksjoner man tidligere ikke engang kunne tenke seg ville kunne finne sted, må vi nå forberede oss på og treffe tiltak mot.

       Det er nesten umulig å overdrive betydningen av 11. september. Denne datoen representerer den definitive slutten på det 20. århundre og begynnelsen på det 21. - en mye mer usikker verden, der Norge er med i en internasjonal koalisjon mot terrorisme. Etter den 11. september 2001 er alt blitt annerledes. Det norske forsvaret må ses i en slik ny internasjonal sammenheng, der det blir satt overfor helt andre utfordringer og oppdrag enn tidligere. Behovet for å kunne arbeide internasjonalt, i samarbeid med andre land, er langt større i dag enn tidligere. Samarbeid er viktig, og at Norge aktivt går inn og definerer sin egen rolle i forhold til det vi har kalt kampen mot terrorisme. Som alliert skal og må Norge delta med militære midler innenfor rammen av det som er naturlig. Kampen mot terrorisme kan imidlertid aldri vinnes dersom en legger hovedfokus på de militære midler alene.

       Kampen for demokrati og menneskerettigheter, og mot fattigdom og miljøødeleggelser, er helt nødvendig og langt viktigere dersom vi skal ha håp om å vinne kampen mot terrorisme. Det er i et slikt helhetlig perspektiv Norge må definere sin rolle i kampen mot terrorisme. Venstre mener, i motsetning til SV, at den balansen er viktig, og at man ikke bare kan satse på én av tingene.

       Venstre er godt fornøyd med at denne gjennomføringsproposisjonen tilfører Forsvaret for første gang på lang tid ressurser som står i samsvar med de oppgavene man forventer Forsvaret skal gjennomføre. Den forutsetter at den omstillingen Forsvaret er gjennom, er for å forberede seg til en ny internasjonal virkelighet. Den omstillingen ble på 1990-tallet utsatt i altfor mange år, men gjennomføres nå på en god måte.

       Venstre er i dag glad for at det er et bredt flertall som danner hovedrammen rundt forsvarspolitikken, og at Forsvaret i åra framover kan operere innenfor forutsigelige og tilstrekkelige økonomiske rammer. Det viktigste i dag er kanskje ikke enkeltvedtaket, men bredden bak det. Det betyr at vi alle har gitt litt - Venstre har gitt litt på miljøgrepene vi ønsker skulle ha blitt gjort, at vi nå må bygge en dokk der vi mener private kunne ha gjort arbeidet like godt.

       I forhold til de enkelte delene av proposisjonen vil jeg spesielt trekke fram den økte betydningen av Heimevernet i Forsvarets strategiske tenkning. Heimevernet vil i framtida være det viktigste elementet i Norges territorielle forsvar. Heimevernet må derfor tilføres økte ressurser og materiell som er i samsvar med den oppgaven. I forhold til de internasjonale utfordringene som jeg har nevnt tidligere, er det klart at et heimevern som kjenner lokalmiljøet, som kjenner menneskene i det lokalmiljøet, og som kjenner også de lokale strukturene, er mye mer effektivt enn en eller annen elitegruppe som kommer utenfra.

       Venstre er også fornøyd med at komiteen har funnet midler til fortsatt å støtte Det frivillige skyttervesen, som, i Venstre-sammenheng, har en over hundreårig tradisjon. Det er imidlertid langt viktigere at dette også en dag er en god investering for Forsvaret, spesielt ved at Forsvaret drar nytte av Skyttervesenets nettverk og godt vedlikeholdte skytebaner.

       Til slutt vil jeg nevne planene for et nybygg i tilknytning til Akershus festning. For Venstre er det svært viktig at et slikt eventuelt nybygg plasseres og utformes i nært samarbeid med Riksantikvaren. Forsvaret har alltid vært en del av byen Oslo. Akershus festning er en av byens viktigste anlegg, og et nybygg i dette området må skje skånsomt, slik at det fortsatt blir et utfartssted for byens borgere og for turister. Forsvaret og Oslo henger sammen, og vi trenger ingen konflikter på det området.

Karl-Anton Swensen (Kp) : Det er sørgelig å se at St.prp.nr.55 blir behandlet nå, når vi vet at sårbarhetsmeldingen ikke skal behandles før i oktober i år - dette til tross for at begge meldingene berører de samme vitale områdene knyttet til beskyttelse av samfunnet. Nå vil Stortingets behandling lett føre til at dagens avgjørelser vil gi sterke føringer for høstens arbeid med sårbarhetsmeldingen.

       Jeg vil ikke benytte tiden på de områdene der det hersker bred enighet mellom partiene, men sette søkelyset på et par viktige områder som synes å ha gått noen hver hus forbi underveis i behandlingen.

       Som representantene sikkert husker, ble det for ca et år siden vurdert om det var behov for å koordinere beredskaps- og overvåkningsressursene langs kysten for å sikre et bedre beredskap. Det var stor enighet om dette i opposisjonen, og også regjeringspartiene innså til slutt at noe måtte gjøres. Dette resulterte i en såkalt handlingsplan. Forsvarsdepartementet ble gitt i oppdrag å utrede etatenes behov knyttet til overvåkning av kysten. Dette arbeidet er nylig sluttført, og den eneste konklusjonen er at det er behov for å knytte sammen informasjon fra alle etater med ansvar innenfor kystforvaltning, for derved å sikre et bedre overvåkningsbilde, dvs. nettopp det den maritime overvåkningssentralen var tenkt å gjøre. At kystradarkjeden skal legges ned, og at det ikke skal opprettes en overvåkningssentral, synes å være et resultat av det ett av medlemmene i komiteen har forstått, nemlig at det innad i Forsvaret synes å herske stor grad av rivalisering mellom grenene.

       I St.prp.nr.55 fremgår det at Forsvaret fortsatt har ansvaret for suverenitetshevdelsen i sjøområdene og håndhevelse av suverene rettigheter i de tilstøtende farvann. Til tross for dette, og til tross for tidligere føringer fra regjering og storting om å øke overvåkningskapasiteten for å sikre mer effektivt suverenitetshevdelse, foreslås det altså å redusere kapasiteten. Det hevdes videre at små grønnkledde menn fremholder at det ikke finnes militær interesse for overvåkning av de maritime områder. Slike uttalelser bør få varselklokken til å ringe for fullt. Det de egentlig sier, er jo da at hovedoppgaven, suverenitetshevdelsen, ikke vil bli ivaretatt. Man kan undres over hvor denne kategori offiserer har gått på skole. Samtidig går det fram av sårbarhetsmeldingen at Forsvaret har et behov for å øke overvåkningskapasiteten langs kysten. Kystvakten ble i sin tid lagt inn i Forsvaret. Dette ble begrunnet med Forsvarets godt utbygde kommando- og kontrollapparat. Kystradarene er en del av dette apparatet. Uten et effektiv kommando- og kontrollapparat som muliggjør å holde oversikt over eget geografisk ansvarsområde, faller jo argumentet for å holde Kystvakten i Forsvaret bort. Kanskje den en dag bør overføres til et annet departement. Tilsvarende vurdering gjøres også hos våre største allierte. Kystpartiet vet at det internt i Forsvarets overkommando hersker stor uenighet om hvorvidt Kystradarkjeden bør legges ned, og om det er behov for en overvåkingssentral.

       Det har blitt gitt ordre fra høyeste hold i Forsvarets overkommando om at de militære behov for en bedret overvåking skal tones ned, og at de sivile behov skal framheves. Bakgrunnen for dette er en ønsketenkning om at de sivile etatene skal bekoste Forsvarets behov for overvåking, slik at Forsvarets oppgaver kan løses mer kostnadseffektivt.

       Generalinspektøren i Sjøforsvaret har selv uttalt at evnen til suverenitetshevdelse er skremmende lav - legg merke til at den ikke er skremmende lav for å sikre en effektiv suverenitetshevdelse, men sett i forhold til et minimum.

       For en kyststat som Norge kan dette kun betegnes som en skandale. Samtidig som man altså ikke finner at man har råd til å foreta investeringer som sikrer at hovedoppgaven løses, ønsker Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet - og da helst de ansatte i departementet - en felles strategisk ledelse, lokalisert i tilknytning til Akershus festning. Det skal selvfølgelig bygges nytt, dette til tross for at det alt finnes et stort og relativt moderne bygg på Huseby. Dette er et godt eksempel på hvordan tæring settes foran næring. Det er tross alt ikke den spisse enden som styrkes.

       Med bakgrunn i dette foreslår Kystpartiet at nedleggelse av Kystradarkjeden i Sør-Norge avventes i påvente av at sårbarhetsmeldingen behandles - og at man samtidig fortsetter arbeidet med å utrede behovet for en maritim overvåkingssentral.

       I og med at Kystpartiet ikke er med i komiteen, støtter vi Senterpartiets forslag, som tar opp denne problemstillingen.

Leif Lund (A) : Representanten Åse Wisløff Nilssen fra Kristelig Folkeparti viste til at det måtte kvinner til for å få til avtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet. Nå håper jeg at vi også skal klare å få kvinner inn i Forsvaret. Jeg er oppnevnt av Stortinget i en inntaksnemnd ved Krigsskolen, og der klarte vi ikke å nå forsvarssjefens mål om 7 % kvinner. Så vi får bare håpe at kvinnene også vil inn i Forsvaret og ikke bare styre Forsvaret.

       Gjennomføringsproposisjonen er et omfattende dokument, som tar for seg flere sider ved Forsvaret. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om strukturen og økonomiske rammer for Forsvaret i inneværende fireårsperiode, og det er jeg glad for. Det er viktig for Forsvaret.

       Det var ventet: Regjeringspartiene oppdaget at de hadde lovet mer i opposisjon enn de kunne holde i posisjon. Den økonomiske rammen er 5,6 milliarder kr lavere enn det stortingsflertallet, inklusiv de nåværende regjeringspartiene, gikk inn for i fjor. Det er litt høyere enn det Stoltenberg-regjeringen foreslo. Dette resultatet bør Forsvaret være fornøyd med. Jeg går ut fra at det nå omsider blir samsvar mellom det Forsvaret og politikerne har bestilt, og det man år for år er villig til å bevilge til formålet.

       Nå har Forsvarets ledelse til gjengjeld ingen unnskyldning for ikke å gjennomføre den omleggingen som vi nå vedtar. Det norske forsvaret har altfor lenge hatt en struktur bedre egnet til å møte trusselen fra den kalde krigs tid enn etterkrigstidens trussel. I år er det 13 år siden Muren falt. Jeg håper at de omstillinger som skal gjennomføres, vil gi oss et forsvar som et best mulig tilpasset det nye trusselbildet, hvor tyngdepunktet er forskjøvet fra 9. april til 11. september.

       Å utvikle et forsvar som både sikrer norsk territorium, også med tanke på at øst/vest-bildet igjen kan endre seg, og som kan yte et nødvendig bidrag til internasjonale operasjoner i tråd med NATOs nye rolle, krever en omstilling på alle plan.

       Det forsvar vi nå skal få, blir spissere, mer kompetent og mer effektivt. Det blir færre offiserer i stab, færre fotsoldater og flere eksperter. Mer av de årlige bevilgningene kan investeres i stadig mer sofistikerte og dyre våpensystemer, og mindre til løpende drift. Forsvarets overkommando legges ned, og forsvarsledelsen flytter inn hos den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet - og det er bra.

       Jeg må si noen ord om babyen min i denne gjennomføringsproposisjonen: behovet for å bygge en utvidet dokk for fregatter i Fridtjof Nansen-klassen på Haakonsvern i Bergen, som er Nordens største marinestasjon. Jeg er litt overrasket over motstanden mot å utvide dokken. Det ble skapt et bilde av at det var rikelig med verkstedskapasitet flere steder. Så vidt jeg kjenner til, er det bare ett verft som i dag har stor nok dokk til å ta imot de nye fregattene og det nye kystvaktfartøyet « Svalbard ». Det er jo ikke slik at utvidelsen på Haakonsvern ikke ville ha ringvirkninger for den sivile industri i regionen i dag. I dag er 47 % av arbeidet ved marineverftet på Haakonsvern ute på det private markedet. Så ny og utvidet dokk på Haakonsvern er bra for Forsvaret og for alle leverandører i det sivile næringsliv - og det er bra.

       Det forpliktende forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gir et godt utgangspunkt for at både ledelsen og de tusener av medarbeidere som har ansvaret for gjennomføringen, nå sikres en rimelig grad av arbeidsro etter en lang periode med det motsatte.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg merket meg også representanten Wisløff Nilssens påpeking av de fire kvinnene. Jeg hører ikke til dem som nødvendigvis tror at kvinner er mer fredelige enn menn, men jeg har hørt at noen mener at kvinner kan være mer løsningsorienterte enn menn. Og her har det vært tilfellet, for det har vært en konstruktiv og løsningsorientert prosess som har ført oss fram til den innstillingen vi har i dag - en innstilling som jeg er særdeles godt fornøyd med.

       Grunnen til det er at da Regjeringen overtok i oktober 2001, stod vi overfor vanskeligere forsvarspolitiske utfordringer enn på lenge. Verden var rystet etter udåden i USA, og Regjeringen fulgte opp med konkrete bidrag i form av viktig norsk militær styrkeinnsats i og omkring Afghanistan. Tilliten dette skapte til Norge som alliert, er viktig. NATO-solidariteten ble satt på prøve, og vi leverte. Og hadde vi ikke levert, hadde hele fundamentet for forsvaret av Norge, nemlig NATO-medlemskapet vårt, vært truet. Vi har aldri basert norsk forsvar på at vi skal klare alt alene. Men vi styrker også indirekte forsvaret av Norge ved å vise at vi mente noe med NATO-solidariteten.

       Både hendelsene i fjor høst og krigene på Balkan på 1990-tallet viste at troverdig forsvarsevne i vår tid dreier seg om å kunne stille opp på kort varsel med moderne og fleksible enheter og avdelinger som kan samarbeide med andre lands styrker, enten det er samarbeid på vårt territorium, eller ute. Det avgjørende er å modernisere og tilpasse oss i tide og satse på riktige kapasiteter, slik at Forsvaret kan møte morgendagens utfordringer.

       Det er ikke bare på bortebane vi skal hevde oss, slik enkelte sier. Den innsats vi yter utenfor landets grenser, bidrar ikke bare til internasjonal fred og stabilitet. Like viktig er at det tvinger oss til å oppfylle virkelighetens krav til moderne militære styrker. Det gir oss verdifull kunnskap og erfaring som vi kommer til å trenge hvis vi får en krise på egen dørmatte.

       Gjennomføringsproposisjonen er Regjeringens svar på hvordan Forsvaret best mulig skal kunne møte dagens og morgendagens utfordringer. Vår deltakelse i Afghanistan og Kosovo viser at vi har styrker som duger, og innstillingen som behandles i dag, gir et grunnlag for å bli enda bedre, både hjemme og ute. Det er i ferd med å sikre en nødvendig balanse mellom struktur og finansiering. Det vil i seg selv gi større ro rundt den nødvendige omstillingen som er i full gang.

       Vi har med dagens forlik lyktes i å skaffe historisk høye bevilgninger til Forsvaret, og det blir lagt merke til av våre allierte. Hver tredje krone skal gå til investeringer. Det er helt i samsvar med NATOs målsetting.

       Vedtaket om å gjøre Hærens del av Forsvarets Innsatsstyrke og Brigade 12 til en fullverdig brigade bidrar til at evnen til strategisk og taktisk forflytning, og den operative kapasiteten til brigaden øker betraktelig i forhold til dagens Brigade 12.

       Vi får nytt skyte- og øvingsfelt på Østlandet. Det gir en unik mulighet til realistisk øvelse av Hærens avdelinger i Sør-Norge i forhold til tidligere. Og realistiske øvinger er en forutsetning for at vi kan operere når det gjelder.

       Vi får også en betydelig bedre havgående kapasitet med nye fregatter, MTB Skjold-klasse osv. Her er det seilings- og treningsmønsteret som skal legges opp slik at tilstedeværelsen i prioriterte områder tilgodeses. Totalt sett skal Sjøforsvarets operative tilstedeværelse i Nord-Norge økes, ikke minskes.

       Videre: Strategisk transport- og tankflykapasitet skal utredes videre og disponeres innen 2010. Før det er på plass må vi ha en interimsløsning, som vi vil komme nærmere tilbake til.

       Vi får videre en integrering av Forsvarsdepartementet og den øverste militære ledelsen.

       Marit Nybakk (A) : Jeg vil slutte meg til det statsråden avsluttet med. Jeg tror vel også at den prosessen som har ført fram til dette forliket, har vært løsningsorientert, som statsråden sa, og har da også gitt resultater. Det er vel også slik med oss jenter at vi er litt sta på å få ting til. Det lyktes vi med, selv om det av og til var litt tøft.

       Jeg har et helt annet spørsmål til statsråden. Nye jagerfly skal anskaffes om ca 15 år. Jeg sa i mitt innlegg at jeg ikke nå er beredt til å ta standpunkt til hva slags fly som skal kjøpes - den teknologiske utviklingen tatt i betraktning. Det er altså 15 år til. Departementet har nå besluttet å videreføre en utviklingsavtale med Joint Strike Fighter fra 1996, og jeg vil presisere at jeg er innforstått med at dette er Regjeringens myndighetsområde.

       For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at norsk industri kan kobles inn i dette utviklingsprogrammet, som i planperioden vil beløpe seg til 300 mill. kr - altså i inneværende fireårsperiode, som vi nå vedtar rammene for. Vår mening er at dersom norsk industri ikke får det nødvendige engasjement, skal avtalen termineres raskt, slik avtalen også åpner for. Men jeg ser helt klart at hvis vi ikke er med, vil i hvert fall ikke norsk industri komme inn her, og da vil nederlandsk industri nyte godt av dette.

       Jeg vil også spørre om Regjeringen fortsatt vil følge opp utviklingen av alternativene, som vel er franske Rafale og europeiske Eurofighter.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg deler komiteleder Marit Nybakks oppfatning, at det er for tidlig å ta realitetsstandpunkt til valg av kampfly nå. Jeg deler også komitelederens syn på at det er viktig å holde kontakt med alle de alternative kampflyleverandører som vi vet er aktuelle. Jeg må også av hensyn til min svenske kollega Björn von Sydow si, at også det svenske flyet er et alternativ som fremheves, særlig fra vårt naboland.

       Det viktigste med den beslutningen Regjeringen har tatt om å videreføre samarbeidet med JSF, er jo nettopp å gi norsk industri en mulighet til å komme inn like raskt som nederlandsk industri, dansk industri. Vi vet at regjeringene i disse to landene tok beslutning før vi tok vår, og det var også en viktig føring for at vi fattet beslutning da vi gjorde det. Samtidig vil jeg understreke at det ble varslet både i budsjettproposisjonen som ble fremlagt i høst og i gjennomføringsproposisjonen fremlagt den 5. april, at Regjeringen kunne ta en slik beslutning enten våren 2002 eller i løpet av 2002.

       Jeg har et lite forbehold til komitelederens replikk - men jeg tror det bare var en forglemmelse. Vi skal ta hensyn til de industrielle behov, men vi må også få lov til å ta hensyn til de operative, forsvarsmessige behov. Og for Forsvaret begynner vi der: Hva trenger vi operativt forsvarsmessig? Så tar vi neste punkt: Hvordan sikrer vi industrien best mulig tilgang til leveranser i forhold til de alternativene vi har? De merknadene som komiteen har, er jeg veldig glad for, for de kommer til å komme godt med når vi nå skal i forhandlinger med amerikanske myndigheter om nettopp industriens muligheter.

       Jeg hadde lyst til å spørre statsråden om tørrdokk. Det står i proposisjonen:

       « Regjeringen legger ikke opp til å bygge en ny og utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen på HOS » - Haakonsvern orlogsstasjon.

       « Et eksternt konsulentfirma har kvalitetssikret dette byggeprosjektet. I sin rapport konkluderer firmaet med at det vil være klart mer økonomisk lønnsomt å leie kapasitet sivilt enn å bygge ny militær tørrdokk på HOS. »

       I konklusjonen står det:

       « Sjøforsvaret vil kjøpe nødvendige verftstjenester i åpen konkurranse på det sivile markedet. »

       - Allikevel har regjeringspartiene, inklusiv Høyre, i innstillingen gått inn for at det « investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern » - jf. vedtakets V.

       Dette synes jeg er litt merkelig.

       Da må jeg spørre: Har statsråden forandret mening totalt? Har Regjeringen lagt seg helt flat for Arbeiderpartiet? Og hvordan skal dette forsvares overfor verftsindustrien langs kysten? Hvordan kan dette forsvare Høyres grunnsyn overfor det private næringslivet? Her blir det altså snarere tvert imot lagt opp til et monopol. Jeg må også spørre: Føler statsråden seg særlig bekvem i denne situasjonen?

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg er fristet til å komme med en innrømmelse - og da kan jeg kanskje innlede med å si at i tillegg til alle de egenskapene som kvinner er tillagt i denne salen i dag, har vi en egenskap til: Vi er ikke så redde for å innrømme at vi ikke vinner hver gang. Jeg skal gi Width helt rett i at mitt opprinnelige syn var at det var andre ting som var viktigere enn denne fregattdokkinvesteringen. Det var også Regjeringens syn, og vi la fram forslag om det.

       Men jeg vil også si at nettopp i det gode forhandlingsklimaet vi har hatt, har det vært viktig å finne samlende løsninger. Og selv om både Forsvarsdepartementets ledelse og Forsvarets ledelse har ment at andre ting var viktigere enn fregattdokken, har det innad i Sjøforsvaret vært kommunisert ganske åpent et sterkt ønske om å få denne investeringen. Da er det i hvert fall en trøst for meg å vite at denne blir finansiert ved en ompostering av Sjøforsvarets investeringsbudsjett. Sjøforsvaret har finansiert noe de ønsker seg mer med noe de ønsker seg mindre, og balansen er opprettholdt. Jeg syntes det var til å leve med for å få til et godt forlik. Som jeg sa: Vi flytter på 300 mill. kr av en ramme på 118 mill. kr, og da har vi tatt med at vi opprettholder støtten til Skyttervesenet. Det er et forlik som absolutt er til å leve med, og vel så det.

       Jeg utelukker ikke at det også i framtiden vil bli utført eksterne oppdrag knyttet til fregattene våre på private verft. Sjøforsvaret har en grunnleggende holdning til å sette bort oppdrag. Men jeg innser at Sjøforsvaret nå mener at de i hvert fall blir bedre i stand til å ivareta ekspertisebehov, som de mener at de kan dekke bedre enn eksterne.

Kjetil Bjørklund (SV) : Dette gjelder det kampflyprosjektet som har vært omtalt den senere tiden.

       Israel har vært tungt involvert i JSF-prosjektet både på myndighetssiden og gjennom israelsk industri i den første fasen av dette prosjektet. Israelske myndigheter har bedt om fortsatt deltakelse i fase 2, på samme måte som Norge, og det ligger store forventninger fra israelsk side i dette. Er statsråden fremdeles av den oppfatning at Israel har fått nei til å bli med i neste fase av dette prosjektet, og har statsråden ingen betenkeligheter med at norsk industri inviteres, riktignok uten garantier, til å levere teknologi til et prosjekt der israelsk industri og israelske myndigheter er tungt involvert? Et annet spørsmål blir: Utfordrer ikke dette våre eksportregler på det området på en slik måte at Stortinget bør konsulteres videre før utviklingsavtale inngås?

       Dessuten må jeg på nytt spørre forsvarsministeren, siden hun selv brakte opp spørsmålet: Hvilke operative krav skal stilles til de flyene vi skal kjøpe om 15 år? Er det dagens ønske om å bidra i flere internasjonale operasjoner i framtiden som veier tyngst, eller er det ønsket om å styrke kapasiteten i forhold til bakkebombing som veier tyngst for forsvarsministeren?

Statsråd Kristin Krohn Devold : Dette var to store spørsmål på kort tid, så jeg får prøve å gjøre det så kort jeg kan. Først: Vi har en klar forsikring fra ledelsen i JSF om at Israel ikke har fått adgang til å delta som partner, slik Norge har fått, i det som kalles for SDD fase nivå 3.

       Så til et spørsmål som er tilknyttet denne problemstillingen, nemlig om jeg føler at det er uproblematisk at det kan være israelske underleveranser i et framtidig produkt som vi måtte kjøpe - det kan være kampfly, det kan være andre forsvarsinvesteringer. Dette har jeg svart ganske klart på tidligere: Vi har ingen handlingsboikott med Israel. Internasjonal industri er tett sammenvevd, og det vil kunne være underleveranser og komponenter i de fleste industriprodukter vi kjøper, som også kan komme fra Israel. Den norske holdningen er at der vi handler med Tyskland, USA eller andre land, stiller ikke vi noen absolutte krav om at det ikke skal være noen komponenter overhodet fra Israel.

       Vi har en sak senere i dag, der SV og Senterpartiet ønsker et strengere importregime mot Israel. Den debatten får vi ta der, men det fins ikke noen støtte til en slik boikottlinje i Det norske storting eller i Regjeringen, som jeg vet at SV kunne tenke seg.

       Så til det som går på de operative krav til framtidens kampfly. Det er vanskelig å besvare det så kort som tiden tillater, men jeg vil protestere på den beskrivelsen at valget mellom luft til bakke-kapasitet eller luft til luft-kapasitet er lik valget mellom å være ute og bombe eller være hjemme og passe på landet sitt. Det er en problemstilling som ikke er korrekt. Det det dreier seg om, er at vi har gått over fra et gammeldags luft til luft-konsept, som en del av Forsvaret vårt, til et fremtidsrettet manøverkonsept som legger større vekt på luft til bakke-kapasitet.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Årsaken til at vi går bort fra det gamle luft til luft-konseptet og over til et annet konsept - jeg husker ikke navnet som forsvarsministeren brukte, men det spiller ingen rolle - er jo en internasjonal orientering. Jeg har problemer med å se for meg en situasjon hvor vi skulle bruke norske jagerfly til luft til bakkemål på norsk territorium. Men det kan vi kanskje komme tilbake til litt senere i debatten.

       Jeg har to andre spørsmål som jeg gjerne vil ha statsrådens synspunkt på. Det ene er følgende problemstilling: Det er en del ting vi må ha innenfor Forsvaret, og så er det en del ting som er kjekt å ha. La meg gi et eksempel på ting vi må ha: Vi må ha personell hvis vi skal ha et norsk forsvar. Eksempel på ting som er kjekt å ha, er kort vei til Stortinget. Jeg forstår at statsråden har lagt betydelig vekt på det siste når hun vil integrere den nye forsvarsledelsen i Forsvarsdepartementet på Akershus festningsområde. Mitt første spørsmål til forsvarsministeren er: Synes forsvarsministeren det virkelig er fornuftig å satse minimum 300 mill. kr på et kjekt å ha-prosjekt som innebærer kort vei til Stortinget, i den ressurssituasjonen Forsvaret vil være i, også med det forliket som blir inngått i dag?

       Mitt andre spørsmål til forsvarsministeren går på Heimevernet. Regjeringen foreslo i proposisjonen passiv rulleføring av 23.000 mann og en reduksjon i bevilgningene på 630 mill. kr. Flertallet sier at vi ikke skal ha passiv rulleføring. Vi skal opprettholde tallet på 83.000 mann, og vi skal, som Regjeringen foreslår, kutte 630 mill. kr. Kan forsvarsministeren være snill å beskrive hvilke konsekvenser det vil få at mannskapsstyrken på 83.000 skal opprettholdes med et budsjett som er 630 mill. kr lavere?

Statsråd Kristin Krohn Devold : Når det gjelder passiv rulleføring, var essensen i kritikken mot Regjeringens forslag, fra bl.a. Heimevernet selv, at slik vi hadde formulert det, « passiv rulleføring av de eldre årsklassene », kunne det bli vanskelig å benytte seg av befal som det var viktig å ha på øvelser. Da er det viktig at vi er så åpne at vi sier at vi aksepterer at GIHV og andre kan være med på å utforme det øvingskonseptet som Heimevernet skal benytte seg av, innenfor de kostnadsrammer som flertallet har lagt til grunn. Detaljene i hvordan den løsningen vil se ut, vet vi etter at vi har hatt en dialog med bl.a. Forsvarets ledelse om nettopp det.

       Når det gjelder punkt 2, Akershus, er det ikke snakk om « kjekt å ha ». En ting er at alle departementene ligger i Oslo sentrum, men hvis vi også ser på det kostnadsmessige, er det slik at Akershus festning er en offentlig eiendom. Det er en eiendom som skal vedlikeholdes, tas vare på og brukes. Det vil aldri være aktuelt å selge ut deler av Akershus festning, heldigvis. Bygget på Huseby kan selges. Det betyr at det i et totalregnestykke alltid vil være slik at å bygge på eller tilpasse eksisterende bygningsmasse i et hjørne av Akershus er økonomisk mer gunstig enn å flytte alle opp til Huseby, fordi Huseby altså kan selges. Det gir et netto positivt regnestykke.

       Men det kulturelle her er faktisk også veldig viktig for meg. Jeg vet at både Riksantikvaren og andre har ytret seg i samme retning. Det er ikke mange som kan ta vare på Akershus-miljøet i fremtiden. Forsvaret er en av dem som kan gjøre det. Det å få brukt Akershus-området, det å få åpnet det enda mer opp for byens befolkning, har en selvstendig kulturell betydning som for meg er viktig, og derfor er samarbeidet med Riksantikvaren så viktig.

       Jeg har også en kort bemerkning om at vi heller ikke må glemme at en del av de områdene vi skal avhende, kanskje ikke ligger akkurat der boligpresset er størst. Så det er ikke sikkert at det å frigjøre enkelte områder, enten det måtte være Haslemoen eller andre, vil løse boligpresset i de urbane strøk. Men jeg skjønner godt at politikere som ser utfordringene med å skaffe bolig til ungdom, er på jakt etter mulige løsningsforslag. Men jeg må selvfølgelig som forsvarsminister være veldig varsom med å støtte opp om en tanke som kan bety at vi plutselig mister finansieringen til viktige nyinvesteringer, som er en del av den nye strukturen.

Bjørn Jacobsen (SV) : Det er framleis sånn at forsvarsevna, iallfall delvis, byggjer på forsvarsviljen i folket, og denne forsvarsviljen kan bli trua av teikn i tida som tyder på at doktrinen « angrep er det beste forsvar » tek om seg. Eg viser til debatten den seinare tida om eit meir aleinegåande, eit meir unilateralt USA, eit NATO - og dermed også Noreg - med ein « out of area »-strategi. I samband med dette er det uhyre viktig med openheit og informasjon om dei nye retningane.

       Det er likevel gledeleg at Regjeringa i proposisjonen presiserer at det i langt større grad enn før er

       « rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære »,

       og at bruk av militærmakt utgjer kun eitt virkemiddel, noko som i dei fleste situasjonar neppe vil vere det dominerande sikkerheitspolitiske virkemidlet. Dette synest eg er ei veldig god utgreiing, ei veldig god haldning, iallfall i utgangspunktet.

       Eg vil også åtvare mot ei utvikling der landa i Europa konkurrerer med USA når det gjeld midlar brukte til forsvar. Det er allereie eit alvorleg tankekors at det blir brukt enorme midlar til militært forsvar, mens det til samanlikning blir brukt lite på aktiv førebygging og løysing av konfliktar. Dette perspektivet må også avspegle seg i budsjettsamanheng ved at ein ser på forholdet mellom dei midlane som blir løyvde til militære formål, og dei midlane som blir brukte i andre samanhengar for å førebyggje eller løyse konfliktar. Noregs mest vesentlege bidrag for å hindre framtidige konfliktar er ikkje investeringar i vårt eige forsvar, men våre økonomiske og politiske val i møte med bl.a aukande sosiale forskjellar og miljøkriser. Bidrag i freds- og demokratiprosessar er også investeringar i sikkerheit.

       Det er brei semje om at Noreg ikkje står overfor nokon stor trussel om fiendtleg invasjon. Russlands militære kapasitet er dramatisk svekt, og det er lite sannsynleg med militær aggresjon frå Russland.

       Naboskapet med Russland inneber likevel sikkerheitsutfordringar knytte til fattigdom og dårleg atomsikkerheit. Det vil derfor vere i norsk eigeninteresse å bidra til velferdsutvikling og til ei betre handtering av atomsikkerheitsspørsmål.

       Noregs viktigaste sikkerheitspolitiske utfordringar utover dette er knytte til at vi har eit av verdas viktigaste matfat rett utafor kysten vår, og at vi er Europas viktigaste produsent og leverandør av olje og gass. Dagens trusselbilete tilseier at vi må ha eit sterkt engasjement internasjonalt, og at norsk sikkerheit av og til kan tryggjast best ved at vi deltek i internasjonale operasjonar. Men eg vil presisere følgjande:

       For det første er det svært uheldig at det utviklar seg eigeninteresser i Forsvaret knytte til deltaking i internasjonale operasjonar, som inneber eit press for at vi skal delta på flest moglege plassar og med mest mogleg avanserte våpen.

       For det andre er det farleg om terskelen for å setje inn militære tiltak blir senka.

       Og for det tredje må vi halde fast ved at det er FN som skal gje mandat for internasjonale operasjonar, og i regelen FN som skal leie sånne operasjonar.

       I tillegg vil eg ta inn dette med openheit og informasjon, som vil vere grunnleggjande for at folk flest skal støtte opp om forsvaret vårt. Informasjonsrutinar og prinsipp om offentlegheit i Forsvaret bør utgreiast av eit utval, ikkje minst fordi Stortinget og folk flest skal kunne ha kontroll over dette.

       Vi treng å ta i bruk det utvida sikkerheitsomgrepet. Det utvida sikkerheitsomgrepet tek utgangspunkt i at militært relaterte sikkerheitsproblem også finst på individuelt og internasjonalt nivå, ikkje berre på nasjonalt nivå. Sikkerheitspolitikk omfattar også individa si sikkerheit og internasjonal fred og sikkerheit generelt. Då - og først då - vil miljøproblem, fattigdom, eit individs rett til mat osv. komme inn i sikkerheitspolitikken. Eg er sikker på at dette også vil stå i betre stil med engasjementet til folk flest i forhold til globalisering og dei enorme utfordringane verda har i forhold til å utjamne forskjellane mellom fattig og rik. Eit sånt moderne forsvar, som omfattar det utvida sikkerheitsomgrepet, vil etter mitt skjønn styrkje forsvarsviljen og dermed forsvarsevna i Noreg.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Forsvarsministeren sa i sitt innlegg at HV har hatt innvendinger mot det forslaget som Regjeringen har fremmet, og at vi må være åpne for å lytte til de innvendingene som HV har kommet med. Generalinspektøren for Heimevernet var såpass klar på punktet om passiv rulleføring at det nesten må kunne karakteriseres som oppsiktsvekkende når han sa at det ville være umulig å gjennomføre de oppgaver som HV skulle ivareta, med den form for passiv rulleføring. Jeg må si at det kanskje hadde vært en idé om forsvarsministeren hadde valgt å lytte til HV før proposisjonen ble framlagt, og ikke etter, men la nå det ligge i denne omgang.

       Det som imidlertid gjør meg enda mer urolig, er at forsvarsministeren ikke gjør noe som helst forsøk på å svare på mitt spørsmål om hva slags konsekvenser det vil få for HV at man nå vedtar at styrken på 83.000 mann skal opprettholdes uten noen form for passiv rulleføring, samtidig som statsrådens forslag om å redusere bevilgninger til HV på 630 mill. kr skal gjennomføres. Det vil jeg tro at statsråden må ha gjort seg noen tanker om, og i det minste - når hennes eget parti også står bak et slikt kutt - før stortingsbehandlingen hatt en prat med forsvarssjefen og etatssjefen for Heimevernet om hva som vil bli konsekvensene av dette, og ikke nå si at dette skal vi bare lydig gjennomføre. Det er selvsagt Regjeringens plikt å gjøre det. Men jeg forutsetter at det har vært en viss kontakt mellom regjeringsfraksjonen og partiene som utgjør et flertall her på Stortinget, i forhold til realismen i gjennomføringen av et slikt vedtak og konsekvensene av det. Så jeg syns ikke på noen som helst måte jeg fikk et tilfredsstillende svar på det spørsmålet.

       Så sa forsvarsministeren i replikkrunden, med hensyn til valg av framtidig kampfly, at industri og industrikontrakter vil være viktig ved anskaffelse av nye fly, men at militære kapasiteter vil komme til å være avgjørende. Jeg hører at forsvarsministeren gang på gang gjentar at det ikke er gjort noe valg med hensyn til hva slags fly man skal satse på. Det tar jeg til etterretning, og det må også være slik, fordi denne saken må legges fram for Stortinget. Det er en av de største sakene som vi har hatt når det gjelder forsvarsinvesteringer, og det skulle bare mangle at ikke den beslutningen skal tas på et senere tidspunkt.

       Samtidig er det ingen tvil om at det blir lagt føringer når man nå velger å bruke 1 milliard kr. Det som er situasjonen, er, så vidt jeg forstår, at amerikanerne har sagt: Dere får gå inn i programmet og forplikte dere til å være med framover. Dere skal få mulighet til å si opp denne avtalen, men dere må gå inn i programmet først, så skal vi vurdere hvorvidt norsk industri skal få leveranser. Man har ikke sagt: Hvis dere går inn, skal norsk industri få leveranser. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Kan statsråden være snill å klargjøre for oss hvorfor JSF da bør velges ut fra militære kapasiteter. For jeg går ut fra at det var det statsråden la vekt på når hun formulerte seg på den måten, i og med at det vel er kjent at en av de europeiske leverandørene har strukket seg mye lenger når det gjelder industrielle avtaler.

Martin Engeset (H) : Det er i dag ganske nøyaktig ett år siden Stortinget hadde sin forrige store forsvarspolitiske debatt. Den gang forelå det et forslag fra den daværende arbeiderpartiregjeringen om å legge ned Rygge militære hovedflystasjon. Rygge skulle legges i « møllpose », som det så kjekt het. Dersom dette forslaget hadde blitt vedtatt, ville det blitt svært vanskelig, for ikke å si umulig, å sikre et effektivt luftforsvar av hovedstaden og det sentrale østlandsområdet. Heldigvis lyktes det Høyre, i samarbeid med andre partier, å stoppe dette fatale forslaget. I dag, ett år senere, har erkjennelsen av at det sentrale østlandsområdet trenger en fullverdig, operativ militær flyplass tvunget seg frem i flere politiske miljøer. Det er nok ingen urimelig antakelse å legge til grunn at det dypt tragiske terroranslag mot New York 11. september i fjor har medvirket til denne nye erkjennelse.

       Rygge militære hovedflyplass spiller en viktig rolle i øvingsaktiviteten til våre jagerflygere, og for allierte fly som trenger en militær flyplass i sør på vei til Nord-Norge. Rygges eksistens gjør det også enklere med deltakelse i allierte øvelser i Atlanterhavsbassenget.

       I St.prp.nr.55 gir Regjeringen beskjed om at den vil vurdere relokalisering av transportflyene i 335-skvadronen til en annen flystasjon, og en eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon i forbindelse med avklaring av fremtidig løsning for Forsvarets transportfly. Luftfartsverket har uttrykt skepsis til ny og utvidet militær flyaktivitet ved Gardermoen. Vi vet også at de fagmilitære vurderinger går i samme retning. Presset er stor bl.a på lufttrafikktjenesten, og det fremstår for meg som helt utenkelig at behovet for trening av jagerfly- og helikopterpiloter i fremtiden kan la seg forene med at Gardermoen skal fylle rollen som den sivile hovedflyplass for østlandsområdet.

       For ett år siden anmodet et flertall i forsvarskomiteen og Stortinget Regjeringen om å få seg forelagt et forslag vedrørende fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller, og at forslaget skulle behandles allerede i høstsesjonen 2001. Et flertall ønsket også en nærmere utredning av potensialet knyttet til utflytting av verkstedenheter fra Forsvarets logistikkorganisasjon og salg av Kjeller. Jeg har notert meg at et stort flertall i forsvarskomiteen, alle unntatt medlemmene fra SV og Senterpartiet, uttrykker meget tydelig at det nå snarest tas en prinsippbeslutning i forhold til Luftforsvarets totale virksomheter på Gardermoen, Rygge og Kjeller. Dette spørsmålet er nå overmodent for beslutning. Det har vært utredet nok rundt disse problemstillingene. Komiteen peker jo selv på at en rekke utredninger og studier har behandlet disse forholdene, både samlet og hver for seg (presidenten klubber). Jeg håper derfor at forsvarsministeren kommer raskt tilbake til Stortinget med et konkret forslag. Her er det ingen tid å miste.

Kjetil Bjørklund (SV) : SV har i en rekke sammenhenger bedt om mer informasjon om hva norske soldater gjør i Afghanistan, og jeg er ikke fornøyd med den informasjonen Stortinget har fått, fordi det vanskeliggjør, ja nærmest umuliggjør vår kontrollfunksjon i forhold til om vi overholder våre folkerettslige forpliktelser. I Klassekampen forrige fredag ble forsvarssjefen utfordret på et spørsmål som SV stilte til statsråden ved påsketider, om norske soldater hadde tatt krigsfanger i Afghanistan. Dette har SV av hensyn til soldatenes sikkerhet ennå ikke fått svar på. I Klassekampen svarer imidlertid forsvarssjefen på dette spørsmålet. Jeg synes det er bra at Klassekampens lesere får svar på spørsmål, men underlig at ikke Stortinget får svar på sine spørsmål. SV fremmer i dag et forslag om et utvalg som skal gjennomgå Forsvarets informasjonsrutiner og prinsippet om offentlighet. Kan forsvarsministeren kommentere dette forslaget?

       I mitt innlegg tidligere trakk jeg fram et par av de mulige kommende kostnadsbomber i Forsvarets planer for materiellkjøp og investeringer de kommende årene. Det dreide seg om fregattprosjektet, som kan komme til å sprekke med 5-7 milliarder kr, og Regionfelt Østlandet, hvor prislappen kan komme til å øke fra omkring 2-5 milliarder kr. Vil Regjeringen stå fast på at rammen på 118 milliarder kr skal holdes, og at Forsvaret må forholde seg til det?

       Til slutt: Videre stilte jeg spørsmål om det verktøyet som FLO trenger for å imøtekomme forventninger om en mer effektiv ressursbruk, IT-systemet GOLF, vil kunne bli levert i tide. Jeg vil også spørre forsvarsministeren hvorfor man velger det aller dyreste verktøyet, når det allerede er utviklet et verktøy som lett kan utbygges til et fellessystem.

Marit Nybakk (A) : Det er noen trykkfeil i innstillingen. Noe er rettet opp i en beriktiget utgave, som vel foreligger ut på formiddagen i dag. La meg henlede oppmerksomheten på side 15, tredje avsnitt under komiteens merknader, der nest siste og siste setning vel i beste fall er smør på flesk. Det er altså siste setning som skal stå, mens nestsiste setning skal ut.

       Så har jeg et par kommentarer til ting som har vært tatt opp i debatten. La meg si til Bredvold: Hva er det Fremskrittspartiet mener skal være på Haslemoen? Er det ikke nå en ny runde med seigpining som Fremskrittspartiet ønsker å sende Våler kommuner ut i? Det verste som skjedde i fjor, var jo at Haslemoen ble vedtatt opprettholdt uten at noen sa hva som skulle være der. Det har bl.a ført til at Våler kommune ikke har fått de omstillingsmidlene som de kunne fått. Det er vel nå på høy tid at man forsøker å finne andre aktiviteter å legge til Haslemoen, slik at man får en avklaring av nettopp Haslemoen.

       Så tok representanten Bjørklund opp i sitt innlegg dette med kammerlåser på heimevernsvåpen. La meg først understreke at vi alle har et klart politisk ansvar for å forebygge og hindre at slike tragiske hendelser som drapene på Geilo finner sted. Videre må vi også vurdere hva slags tiltak som er mest effektive for at slike skytetragedier ikke skal gjenta seg. Komiteflertallet tror altså ikke bruk av kammerlåser er den mest effektive måten å forebygge ulykker på. HV-nemndene har et ansvar. Det samme har helsevesenet, og ikke minst er et samarbeid mellom helsevesenet og Politiet viktig.

       Jeg vil vise til at komiteen går inn for en utredning av Heimevernets fremtidige struktur og organisering. Her vil spørsmålet både om spesialstyrker, 016-styrker, forholdet mellom tettbygde strøk og Bygde-Norge og spørsmålet om våpentype f.eks kunne tas opp. Kanskje er det bare spesialstyrkene som skal ha våpen hjemme. Kanskje Heimevernet i byene skal ha samme våpentype som Politiet og ikke det Heimevernet har i dag. I hele tatt: Det er en del ting som vi mener bør være med som del av den utredningen som skal skje av Heimevernets fremtidige struktur.

       Jeg kan også bare for ordens skyld gjenta, siden Bredvold listet opp en del ting som skulle kuttes ifølge proposisjonen: Arbeiderpartiet støtter de fleste av disse, men det er da jammen slik at det i dag er enstemmighet i Stortinget om å opprettholde støtten til Det Frivillige skyttervesen, og det er heller ikke flertall for forslaget om passiv rullering. Bare så det ikke er noen misforståelse om hva som står i innstillingen.

Bjørn Hernæs (H) : Det er brakt mange interessante sider inn i denne debatten, og sannelig har man ikke også denne gang klart å bringe en kvinnedimensjon inn i debatten. Jeg tror det fortsatt skal være lov å ha mannlige soldater, men det har liksom vært en påstand her om at kvinner er mer løsningsorienterte enn vi menn. Jeg må, liksom for ordens skyld, få minne om at det også har vært noen menn med i denne prosessen som har funnet sin løsning.

       Det har skjedd mye rart de aller siste årene for oss som har levd noen år. Så for å forebygge enhver misforståelse har jeg lyst til å understreke at jeg er mann, fullt og helt.

       Ellers sier han at dette må være tidenes mageplask for Høyre. Det er i så fall en definisjon på mageplask som jeg ikke kjenner meg igjen i. Dette er, som statsråden understreket, en gledens dag for Høyre. Vi har fått til et forsvarsforlik som gir forutsigbare rammebetingelser for fire år. Vi har fått til et forlik som innebærer det høyeste forsvarsbudsjett vi har hatt siden den kalde krigens tid, og vi har fått til et forlik som opprettholder Forsvarets operative evner. Ikke minst har vi fått til et forlik som ivaretar både hensynet til landforsvar av Norge og deltakelse i internasjonale operasjoner i henhold til de forpliktelser og de interesser vi har innenfor NATO-samarbeidet.

       Jeg har også lyst til å nevne veldig kort et par av de tingene som ellers har kommet opp i debatten. Representanten Halvorsen er svært fornøyd med Arbeiderpartiets medvirkning. Han glemmer helt å minne om at den proposisjonen som hans regjering la frem, innebar at man ikke skulle videreføre MTB-våpenet bl.a. Når han nå er fornøyd med at HV blir styrket, må jeg kanskje få minne om at det var Arbeiderpartiets regjering som foreslo å bygge HV ned til 60.000 mann, mens vi, både i vedtaket i fjor og gjennom det forente vedtaket som vi nå står sammen om, har fått til at HV videreføres med full styrke på 83.000 mann. Jeg vil også igjen understreke at Det Frivillige skyttervesen har en samlet støtte i Stortinget.

Åse Wisløff Nilssen (KrF) : Det er tatt opp et par punkter som jeg vil kommentere.

       Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet er etterlyst, og som saksordfører vil jeg presisere at vi er i rute. Det foregår et arbeid ikke minst i fellesutvalget mellom forsvarskomiteen og justiskomiteen, og i innstillingen som vi nå debatterer, henviser vi til den kommende innstilling om sårbarhetsmeldingen. Begge dokumenter har vært behandlet parallelt. Men for å kvalitetssikre en del av forslagene i meldingen og få fram punkter som vi mener må utdypes grundigere, pluss at vi også vil se litt mer på hva de gjør i andre land, har vi utsatt avgivelsen til oktober.

       Den andre saken som er tatt opp, er overvåkning av kysten. Kristelig Folkeparti vil understreke at sikkerheten og beredskapen langs hele kysten er viktig. I arbeidet med St.meld.nr.17, om samfunnssikkerhet, har det kommet tydelig fram at overvåkning av kyst- og havområdene berører mange etaters ansvarsområde innenfor rammen av totalberedskapen. Det er utredet hvordan man kan få en bedre samordning og en videre utvikling av landets samlede overvåkningsressurser, og utredningen er til behandling i Forsvaret.

       Kristelig Folkeparti ser det som svært viktig at de ulike sivile og militære etaters behov kan dekkes på en effektiv måte. For å ivareta sikkerheten og miljøet i de nordlige farvann ønsker Regjeringen å opprette en maritim trafikkontroll på norsk side. Det er viktig, for alt tyder på at det vil bli en stadig økende frakt av farlig last i farvannet utenfor hele norskekysten. Mye av denne lasten har sitt utgangspunkt i Russland, og samarbeidet med de russiske myndighetene blir derfor også svært viktig.

       Fiskeridepartementet skal foreta en nærmere vurdering av risikonivået langs kysten, og vurderer å etablere seilingsleder. Da er det naturlig at områder med størst risiko for ulykker prioriteres først.

       Kristelig Folkeparti vil presisere at det er som en del av totalberedskapen at både overvåkning og felles sentral er viktig å vurdere. Der må samarbeid og fellesløsninger for god sikkerhet og beredskap være i fokus, og det får vi anledning til å diskutere også til høsten.

Per Roar Bredvold (FrP) : Jeg ønsker å bruke noe tid på et av komiteens forslag til vedtak, nemlig VII, nedleggelse av Haslemoen leir innen 31. juli 2004.

       Det er ett år siden et flertall vedtok at Haslemoen skulle bestå. Noen av dette flertallets representanter var til og med med meg i et fakkeltog for at leiren skulle bestå. Men regjeringsskiftet har skapt nye forslag, og de samme nevnte representanter og partier har skiftet syn.

       En lukking av leiren skjer altså om ca to år. Man kan da spørre hvem som har holdt kommunen Våler i Solør for narr, og ikke minst Forsvaret. At Arbeiderpartiet står på sitt syn og forslag om nedleggelse av leiren, slik det også gjorde for et år siden, uavhengig av et arbeiderpartilokallags syn, er greit og redelig, men at regjeringspartiene snur bare etter noen måneder, er beklagelig. Fremskrittspartiet mener at slike raske militære omveltninger skaper frustrasjon og hemmer, istedenfor å utvikle, Forsvaret.

       Fremskrittspartiet mener nå, som i fjor, at Haslemoen skal bestå, og hvis den i framtiden skal fjernes, må dette skje over en lengre periode. Pr. dags dato er leiren fylt med bl.a nærmere 800 KFOR-soldater, som roser leiren og dens muligheter til øvelse, men også velferden, så som kantina og hva den serverer - slik en kunne lese i avisen Østlendingen for noen dager siden.

       Fremskrittspartiet mener at Haslemoen, på lik linje med militære leirer i Elverum og Rena/Åmot, er en naturlig del av Østerdalen garnison og hva den skal produsere, nemlig gode, dyktige soldater til både innenlands og utenlands tjeneste. Det er med glede jeg registrerer at Senterpartiet og SV også har et tilnærmet forslag om Haslemoen. En leir som Haslemoen, nettopp bygd for militær aktivitet, fortjener å fylles med denne aktiviteten, istedenfor kanskje å bli en spøkelsesby om noen få år. Haslemoen har et stort, egnet øvelsesområde, mange nye bygninger, bl.a verksted og lager, velferdsbygninger etc. som Forsvaret også i framtiden bør benytte.

       Ellers har jeg lyst til å si - ikke minst relatert til Eirin Faldets innlegg - at Hedmark Arbeiderparti har spilt en spesiell rolle i forsvarssammenheng, med motstand mot sitt eget parti på alle felt i skytefeltsaken og også i Haslemoen-saken. Hvis jeg fikk lov til å gi et godt råd nå, tror jeg det ville være at Våler kommune og også Våler Arbeiderparti ville tjent på å legge seg på en samarbeidslinje overfor storting og regjering og vurdere om den språkbruken de har lagt seg til, tjener Haslemoens interesser og Forsvarets interesser.

Ola. D. Gløtvold (Sp) : Det kan tyde på at hedmarkingene fortsatt går i tog - i hvert fall hvis en ser på talerlisten - selv om noen har falt ut av det fakkeltoget som gikk for et par år siden til fordel for opprettholdelse av Haslemoen leir.

       Jeg har først lyst til å understreke at Senterpartiet er for et vernepliktsforsvar, et folkeforsvar for hele landet, ut fra hensynet til rekruttering, bemanning, lokalisering og en strategi for et norsk forsvar.

       Så litt til et par saker som berører Hedmark spesielt og først til Haslemoen leir. Vi ønsker, sammen med SV og Fremskrittspartiet, å opprettholde Haslemoen leir. Vi mener at det er en riktig og viktig ressursutnyttelse, at en utnytter og samordner de ressursene som er på Haslemoen leir innenfor Østerdalen garnison, spesielt i et samarbeid mellom Terningmoen og Haslemoen. Det er ressurser ved Haslemoen leir som bør beholdes og utnyttes av Forsvaret, ikke minst i forhold til den ressursknapphet som Forsvaret har, utfra de rammer som legges i dag.

       Det er sagt at det skal være en trinnvis nedtrapping, og at de som arbeider der, skal få tilbud om ny jobb innenfor Østerdalen garnison. Men hvor mange er det da som fortsatt blir bosatt i Våler, og hvordan blir det i forhold til bosetting og arbeidsplasser i Våler? Det er helt riktig at Våler kommune nå må få et skikkelig svar. Med det vedtaket som gjøres i dag, tyder det på at Haslemoen leir blir nedlagt. Da må det stilles omstillingsmidler til disposisjon, og det må være en tilrettelegging for framtidsrettet bruk av Haslemoen leir og de fasiliteter som leiren har, gjerne i samarbeid med private og offentlige aktører som er i Våler kommune allerede.

       Så litt til Regionfelt Østlandet. Vi ønsker ikke at dette skal etableres. Det vises i dag til Sårbarhetsutvalget, og komiteens nestleder fra Kristelig Folkeparti sier at vi tar ingen omkamp på Regionfelt Østlandet. Jeg mener at det bør gjøres det. Økonomi og økologi tilsier det. Når det gjelder økologi og miljø, er det klart at det er betenkelig at store menger tungmetaller og kjemikalier, hvitt fosfor, for å nevne noe, vil bli spredd i de grunnforholdene som en har i Regionfelt Østlandet. En bør kunne reversere noe av dette. Bruken av Rena leir er et annet moment som har kommet inn i det siste. Det er slik at vi har alternativer. Jeg har diskutert det med presidenten før, da han var forsvarsminister. Jeg skal ikke gjenta argumentene her, men hvis det er riktig at det i vinter er inngått en traktat mellom de nordiske land når det gjelder opprettholdelse av en nordisk brigade, skjønner jeg enda mindre av at vi ikke kan ha et nordisk samarbeid på skytefeltaktivitet, når det ligger et felt bare få mil unna Regionfelt Østlandet slik det er tenkt lokalisert.

Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg har bare noen korte avsluttende bemerkninger knyttet til enkelttema som har vært fremme.

       For det første: Når det gjelder Heimevernet, hadde Regjeringen et opplegg som viste hvordan innsparinger skulle tas, nemlig ved å passivt rulleføre de eldste årsklassene. Det førte til at det kom brev til komiteen, så vidt jeg vet bl.a fra Generalinspektøren for Heimevernet, der det ble kommunisert ønske om fleksibilitet og det å kunne gjøre dette på en annen måte for fortsatt å kunne bruke de eldste offiserene. Det er den fleksibiliteten som flertallet har sagt at man ønsker å legge vekt på, slik at man i samarbeid med heimevernsledelsen og forsvarsledelsen vil lage et mer fleksibelt opplegg enn det Regjeringen hadde lagt opp til, men innenfor de samme besparelsene.

       Når det gjelder kampfly, har det vært oppe spørsmål om det reelle valget er gjort eller ikke. Svaret er selvfølgelig at valget ikke er gjort. Men vi har valgt, i tråd med fagmilitære råd, å videreføre samarbeidsprosjektet med JSF. Den viktigste operative begrunnelsen for det er å videreføre samarbeidet når det gjelder Danmark og Nederland. Det er to land som har tatt en slik beslutning om å bli partnere i JSF-samarbeidet. Jeg ønsker ikke å gå i detalj om ulike egenskaper ved de ulike alternative flyene, for det leder lett til det inntrykk at vi faktisk har gjort det reelle valget, som vi ikke har gjort.

       Så har jeg fått et spørsmål fra representanten Engeset omkring fremtidig virksomhet på Rygge. Til det er å si at det har kommet signaler fra Luftfartsverket om mulige restriksjoner på bruken av Gardermoen. Det er en ambisjon for Forsvaret å klare å samle aktivteten, enten på Gardermoen eller på Rygge. Men å komme frem med en endelig løsning før vi vet hvilke transportflykonsept eller hvilke midlertidige transportflykonsept som blir valgt, og i det også hvilke vedlikeholdsopplegg som legges inn, er ikke så lett. Derfor satser vi på å melde fra om fremdriften i de årlige statsbudsjetter, men vi må nok si at den endelige løsning kan komme så sent som i neste fireårsperiode. Her er det også opp til Stortinget hvis man ønsker en raskere løsning.

       Så var det et spørsmål fra representanten Bjørklund om norske soldater i Afghanistan. Vi har muligens litt ulikt syn på hvor åpne vi har vært. Jeg mener at vi har svart på de fleste spørsmål. Jeg kan bekrefte det som forsvarssjefen har sagt, nemlig at norsk personell hittil ikke har tatt fanger, og at vi har forhåndsklarerte engasjementsregler som gjør at selv om vi står under en amerikansk kommando, skjer dette på en måte som er fullt ut i tråd med internasjonale forpliktelser som Norge har godkjent.

       Men jeg vil gjerne komme med en utfordring til Arbeiderpartiet. Den siste uken har saken om framtidig innkjøp av nye kampfly vært i fokus. Regjeringen har lagt føringer som gir klare indikasjoner på at JSF blir det endelige flyvalget, til tross for at en rekke eksperter har ment at JSF ikke er det beste alternativet. Israelske myndigheter ser ut til å være betydelig mer involvert i dette prosjektet enn statsråden har innrømmet, og det har ikke vært mulig å få garantier for at norsk industri faktisk får kontrakter i JSF-prosjektet. En enstemmig forsvarskomite har bedt om all relevant informasjon i saken. Deler av dette materialet forelå midt på dagen i går. Arbeiderpartiet har gått sammen med Regjeringen i denne saken for å la Regjeringen bruke sine fullmakter til å inngå denne utviklingsavtalen. Jeg antar spørsmålet vil bli hengende i luften, men jeg vil likevel stille det. Jeg vil spørre forsvarskomiteens leder, Marit Nybakk, om hva som må framkomme av opplysninger i denne saken før Arbeiderpartiet kan være med på en full gjennomgang av denne saken i Stortinget. At norsk industri ikke har fått garantier, som representanten Nybakk bygger sin argumentasjon på, er jo allerede kjent.

Marit Nybakk (A) : La meg bare først få understreke det jeg sa både i mitt innlegg og i min replikk til statsråden, at vi naturligvis ikke har tatt noe standpunkt til flykjøp som skal komme i 2015 eller i 2017. Den teknologiske utviklingen gjør at det er helt umulig.

       Når det gjelder den utviklingsavtalen som nå er inngått med Joint Strike Fighter, har vi også sagt at den avtalen kan termineres dersom det viser seg at vi ikke får norsk industri inn i dette programmet. Jeg har også sagt helt klart at jeg mener da at den skal termineres. Jeg vil også vise til at statsråden har sagt at hun vil komme tilbake til komiteen til høsten med en redegjørelse om hvor langt hun har kommet i arbeidet nettopp med å involvere norsk industri, noe som for oss er helt vesentlig. Men la meg legge til at hvis vi ikke går inn i denne avtalen, har i hvert fall norsk industri ingen muligheter. Jeg gjorde det også klart i mitt innlegg at jeg stilte meg åpen til at man eventuelt går inn i utviklingsavtale med andre produsenter. Så dette spørsmålet om flykjøp må nødvendigvis være åpent, og da er det også klart at det må legges fram en proposisjon om det når den tid kommer.

       Så vil jeg i grunnen bare avslutningsvis si at det er en historisk forsvarsavtale som nå ligger til votering i dag. For første gang får Forsvaret en bindende ramme og en bindende struktur over en fireårsperiode. La meg understreke at Arbeiderpartiet stemmer for en ramme på 118 milliarder kr for fireårsperioden som sikrer en synkronisering mellom struktur, volum og finansiering. Det sikrer forutsigbarhet og stabilitet, det fører til at Forsvaret vet hva de kan planlegge.

       Så har det vært uenighet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet på ett punkt, og det er at vi ønsket en forskyvning av hele eller deler av tillegget for inneværende år til 2003, som vi mener er det kritiske året.

       Vi tar selvfølgelig kveldens vedtak eller nattens vedtak, eller hva det blir, til orientering. Vi vil legge det resultatet til grunn og sørge for i de neste ordinære budsjettene at Forsvaret får til sammen 118 milliarder kr i inneværende planperiode. Det betyr at de neste forsvarsbudsjettene vil være svært forutsigbare. Det er nettopp den roen, nettopp den stabiliteten som Forsvaret nå trenger i den største omstillingsperioden i Forsvaret etter krigen.

Per Ove Width (FrP) : Jeg har også, som jeg gjorde i mitt innlegg, lyst til å kritisere statsråden for behandlingen av JFS-prosjektet. Jeg syns det har vært en uryddig behandling, og det har jeg som sagt tidligere gitt uttrykk for.

       Jeg har bare lyst til å nevne kort det som jeg spurte om i den åpne høringen. Det ser altså ut som det er 84 % av utviklingskontraktene som allerede er gitt til USA, at det ytterligere er gitt 10-12 % til Storbritannia, og at enkelte andre land som Nederland og Israel som har gode kontakter med våpenindustrien i USA, antakeligvis har fått litt allerede, og da er det jo et stort spørsmål om hva som blir igjen til norsk industri, og hva en gjenkjøpsavtale egentlig vil inneholde.

       Odd Roger Enoksen (Sp) : Først til Bjørn Hernæs. Hvis representanten Hernæs » kommentar til presidenten ved møtets start i morges var ment som en kommentar til presidentens forslag til debattopplegg, er for så vidt det greit, men da vil jeg nok en gang minne representanten Hernæs om at han stemte for å innskrenke taletiden. På den bakgrunn var det vel kanskje ikke så rart at min kommentar kom.

       De korte sekundene jeg har igjen, har jeg lyst til på nytt igjen å rette søkelyset mot Heimevernet, for jeg syns ikke det på langt nær er gitt tilfredsstillende svar. Det er mulig det ikke går an å komme lenger i dagens debatt. Men det GIHV var helt klar på, var at man så det som et langt bedre alternativ å få en mannskapsstyrke på 60.000 mann enn å skulle ha en passiv rulleføring av de eldste årsklassene. Det flertallet har gjort nå, er at man har sagt at vi skal ikke ha passiv rulleføring, og vi skal ikke ha 60.000 mann. Vi skal derimot opprettholde 83.000 mann, som var fjorårets vedtak. Det er en vesentlig forskjell på det og det som GIHV har sagt, og på den bakgrunn burde det være mulig i det minste å gi en indikasjon på konsekvensene for Heimevernet.

Ola D Gløtvold (Sp) : Jeg hadde håpet på at forsvarsministeren hadde kommentert dette med en nordisk brigade. Er det slik at det er inngått en traktat mellom de nordiske land om å opprette en nordisk brigade? Jeg syns at det er en relevant og interessant sak i forhold til dette med samarbeid og kanskje også i forhold til skytefelt.

       Så litt mer om det jeg ikke rakk, som gjelder nettopp skytefelt. Det er også vist til Sårbarhetsutvalget i forbindelse med behandlingen av skytefeltet, og jeg syns at det blir litt for lettvint. Jeg er enig i at mange ting i forbindelse med miljø og forurensning er viktig i denne sammenhengen, men jeg tror vi må se det i en enda større sammenheng enn det, og at Sårbarhetsutvalget ikke kommer til å gjøre noe fra eller til når det gjelder etableringen av skytefelt.

       Økonomien er også veldig interessant i forhold til endelig avgjørelse. Har forsvarsministeren vurdert hva det vil koste å opprette et miljø- og næringsfond for dette området, slik som berørte kommuner - og jeg sier kommuner - har bedt om? Jeg er klar over at det spørsmålet dessverre er kommet veldig kort lokalt, men det vil komme et krav om et miljø- og næringsfond, noe som ytterligere vil øke kostnadene på utbyggingssiden. De vil bli mangedoblet i forhold til utgangspunktet for kostnadskalkylene for dette skytefeltet. Jeg ber forsvarsministeren kommentere hvorvidt dette er beregnet inn i en framtidig kostnadskalkyle.

       Samtidig har jeg lyst til å spørre hvor de 200 mill. kr som lå inne i det opprinnelige budsjettet for regionfeltet til opprydding på Hjerkinn, befinner seg nå. Er de fortsatt i utbyggingsbudsjettet, eller er de tatt ut av budsjettet? Budsjettet har allikevel økt tilsvarende, for rammene er jo ikke blitt mindre. De har tvert imot blitt større.

       Et stort antall norske kvinner og menn tar årlig på seg oppgaver knyttet til bl.a deltakelse i internasjonale operasjoner, der de utsettes for store utfordringer. Uten disse kvinner og menn hadde heller ikke Norge kunnet ivareta sin nasjonale målsetting i sikkerhets- og utenrikspolitiske forhold. Da må det også være en nasjonal oppgave å legge forholdene til rette for at disse menneskene blir best mulig i stand til å løse sine oppgaver uten unødvendig tap av menneskeliv.

       Derfor må vi legge til rette for de best mulige kvalitative treningsforhold som innsetting i forskjellige operasjonsområder krever. Nettopp Regionfelt Østlandet er et svar på disse behov.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 3399)