Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Stortinget går da til votering i de saker som er oppført på dagsorden nr. 19.

Votering i sak nr. 1

Votering i sak nr. 2

       Olav Gunnar Ballo (SV) (fra salen):

       President! Jeg stemte feil! Jeg stemte mot, men skulle ha stemt for.

Presidenten: Da blir stemmetallene 131 mot og 28 for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, og dermed er forslaget forkastet.

       Forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.

       Forslag nr. 5 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette en aksjon for å kartlegge og bekjempe svart økonomi. »

       Forslag nr. 6 lyder:

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Til denne saken er det satt fram i alt 32 forslag inntatt på sidene 101-138 i instillingen.. Det er

       Når det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det fram at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de framsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1-19 i den innstillingen som det nå skal voteres over. Forslagene nr. 20-32 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.

       Presidenten tar da først opp til votering de rammeuavhengige mindretallsforslagene.

       Presidenten gjør oppmerksom på at Kystpartiet skal være medforslagsstiller til forslag nr. 30. For øvrig har Kystpartiet varslet støtte til forslagene nr. 31 og 32. Presidenten vil først la votere over disse forslagene. Forslag nr. 30, fra Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å fjerne arveavgiften på næringsformue ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte familieeide foretak. »

       Forslag nr. 31, fra Senterpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å gjøre selskapsskatten kommunal og produksjonsstedsbundet. »

       Forslag nr. 32, fra Senterpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere et særskilt inntektsfradrag ved ligning av inntekter fra jordbruket og komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. »

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 27-29, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 27 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå provenynøytrale endringer i avgiftssystemet, med sikte på å fjerne avgifter som ikke har noen rimelig forklaring. »

       Forslag nr. 28 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven §§ 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2001, samt komme med forslag til egnede overgangsregler. »

       Forslag nr. 29 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet gjennomgang av nivået på alkoholavgiftene i forhold til å begrense alkoholforbruket og redusere omfanget av illegal alkoholomsetning. Nivået på forebyggende arbeid og kontrolltiltak må også vurderes i denne sammenhengen. Dette legges fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.43.50)

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 24-26, fra Fremskrittspartiet.

       Forslag nr. 24 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy. »

       Forslag nr. 25 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystem. »

       Forslag nr. 26 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer snarest, og senest i stasbudsjettet for 2003. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.44.16)

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22 og 23, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet.

       Forslag nr. 22 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer senest i budsjettet for 2003. »

       Forslag nr. 23 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 legge frem en nedtrappingsplan for avgift på båtmotorer. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.44.45)

       Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en gjennomgang av avskrivningssatsene. Formålet skal være å finne fram til satser som baserer seg på en avskrivningstid som reflekterer den faktiske verdiforringelsen. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.45.20)

       Presidenten: Vi skal så votere over forslag nr. 20, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

       « 1. Stortinget ber Regjeringen om å legge fram Protokoll 3 til EØS-avtalen til behandling i Stortinget.

       2. Behandling av forslag til vedtak II bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 utsettes til etter at Protokoll 3 til EØS-avtalen har vært gjenstand for behandling i Stortinget. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.45.44)

       Presidenten: Presidenten fikk her ikke votert, så stemmetallene skal være 34 for og 129 mot forslaget - inkludert presidenten!

       Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.

       Presidenten gjør oppmerksom på at til det rammeområdet som vi nå skal stemme over, foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet - det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og 5. Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets forretningsorden. Presidenten går ut fra at ingen er i tvil om det.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

       Carl I Hagen (FrP) (fra salen):

       Til en kort stemmeforklaring!

       Det er formelt ikke stilt kabinettsspørsmål på disse fire rammer. Vi er uenig i dem, vi er uenig i de summene som er i dem, men det ville vel egentlig være anstaltmakeri hvis jeg skulle forlange et kabinettsspørsmål på hver av disse fire rammene, med nye navneopprop - på tross av at Kristin Halvorsen syntes det var hyggelig å bli mer kjent med en del representanter i form av navneoppropet! Så vi er kommet til at vi på en måte bare vil regne inn disse fire rammene i den kvoten for kabinettsspørsmål som statsministeren tidligere har varslet, slik at det effektivt er stilt fem stykker i kveld.

       Vi akter da å stemme for innstillingen til disse rammene, og ser på dette som en del av den foregående sak.

Presidenten: For å slippe flere stemmeforklaringer skal presidenten opplyse at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 75 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 21.48.44)

       Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fra Fremskrittspartiet og fra Senterpartiet. Det er forslagene nr. 6, 7, 8 og 9, som nå bortfaller.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Omdisponering fra kap. 2309 Tilfeldige utgifter

       Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002 gis fullmakt til å fordele inntil 200 mill. kroner fra kap. 2309 Ymse utgifter post 1 Driftsutgifter, til andre kapitler og poster for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner

       For 2002 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

       Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

       Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Innsparingsfullmakt

       Stortinget samtykker i at det spares inn 65 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 65 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 65 mill. kroner til kap. 2309.

       (Voteringsutskrift kl. 21.49.27)

       Presidenten: Vi er nå kommet til rammeområde 23, og under dette området skal Stortinget vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene ved disse for det neste året.

       Her foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet - det er forsagene nr. 10, 11, 12, 13 og 14. Også disse forslagene faller bort.

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Endring av Stortingets skattevedtak av 28. november 2000 for inntektsåret 2001

       § 3-7 skal lyde:

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 %

Endring av Stortingets vedtak av 28. november 2000 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001

       § 2 bokstav a skal lyde:

       Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 %

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

       Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2002. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

       Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120.000 kroner i klasse 0 og 1 og 150.000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene (kroner):

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under 10.000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

       Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120.000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 % og ikke lavere enn 0,4 %. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 % for den delen av inntekten som overstiger 320.000 kroner i klasse 0 og 1 og 342.200 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 830.000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger 320.000 kroner i klasse 0 og 1 og 342.200 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 830.000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatt skal være:

§ 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 % av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt med 27 %

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

       Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 %

§ 3-8. Skattefri inntekt

       Inntekt under 1.000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 %

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 2002 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

       Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

       Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

       Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 %

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,0 %

§ 7-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4.000 kroner og ikke høyere enn 43.000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31.800 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25.000 kroner for ett barn og 30.000 kroner for to eller flere barn.

§ 7-5. Personfradrag

       Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 30.100 kroner i klasse 1 og 60.200 kroner i klasse 2.

§ 7-6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 81.100 kroner for enslige og 131.700 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2002

       Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

       I inntektsåret 2002 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

       For mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 45 øre pr. liter.

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2002

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2002 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

       Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35.000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 35.000 kroner pr. år.

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002

       I

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 2002 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

       Samme sats skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

       Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

       Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

§ 2 Trygdeavgift

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 % av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

§ 4 Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene g, h og i.

       II

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2 fastsettes med virkning fra 1. juli 2002:

       sone IV: 1,1 pst,

       sone III: 2,4 pst,

       sone II: 6,6 pst,

       sone I: 10,1 %

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangsnæringen for 2002

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

       I

       I 2002 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

       II

       Produktavgiften skal være 3,6 % for 2002.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. for budsjetterminen 2002

       I

       § 1

       § 2

       Fra 1. januar 2002 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensning av avgiftsplikten.

       II

       § 1

       Fra 1. januar 2002 til og med 30. september 2002 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv.

       § 2

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som « fabrikkmessig produksjon » og « bergverk ».

       § 3

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

       § 4

       Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

       § 5

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

       § 6

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

       § 7

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanlegg for spesialavfall. Fritaket i første punktum gjelder også for anlegg for håndtering av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer.

       § 8

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

       § 9

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

       § 10

       Det skal ikke betales avgift av varebiler, lastebiler, trekkbiler for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer. Det skal heller ikke betales avgift av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

       § 11

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

       § 12

       Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer mv. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.

       § 13

       Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

       § 14

       Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelse av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første ledd nr. 1 bokstav c.

       § 15

       Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer. Det samme gjelder for slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk.

       § 16

       Departementet kan

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2002

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

       Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

       Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

       Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

       Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

       § 2

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

       § 2

       Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

Avgiftsgruppe b:

       Varebiler klasse 2:

       20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

       Campingbiler:

       13 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

       Kombinerte biler med totalvekt inntil 6.000 kg:

       55 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

       Beltebiler:

       36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

       Motorsykler:

Avgiftsgruppe g:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

       40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

       kr 2 857.

Avgiftsgruppe j:

       Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

       35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

       § 3

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1.300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

       § 4

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med motorvognens typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

       Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

       § 6

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

       § 9

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 10

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 11

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

       § 12

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       For 2002 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

       § 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

       § 4

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter til statskassen betales årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12.000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

       og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

       § 2

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

       Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

       § 4

       Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

       § 5

       Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert- og miljødifferensiert årsavgift:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 8

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 9

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 10

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

       § 2

       Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 4

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,10 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 % vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,77 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO₂- og svovelavgift på mineralske produkter.

       § 2

       Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

       § 3

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

4. Avgift på båtmotorer

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

5. Forbruksavgift på elektrisk kraft

I

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,30 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

6. Grunnavgift på fyringsolje mv.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,389 pr. liter.

       § 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

7. Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO₂-avgift på mineralske produkter

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

       § 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 9

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

       Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 % vektandel svovel.

       2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 6

       Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

       § 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 9

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,53 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

8. Avgift på sluttbehandling av avfall

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

9. Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

       For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

       Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

       Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

       Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

10. Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 14,85 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

11. Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 nr. 4 bokstav a.

       § 2

       Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

       § 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

12. Avgifter på drikkevareemballasje

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       § 2

       Unntatt fra miljøavgiften er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

       For grunnavgiften gjelder bokstavene b - d tilsvarende.

       § 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

       Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       § 8

       Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

13. Avgift på sukker mv.

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,75 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

       § 2

       Avgiftsplikten omfatter:

       § 3

       Varer som inneholder sukker mv. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

       § 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 bokstav c.

       § 6

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       § 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 9

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

       § 10

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

14. Dokumentavgift

       § 1

       Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000 pr. hjemmelsoverføring.

       § 2

       Fritatt for avgift er:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

       § 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

15. Avgift på flyging av passasjerer

       § 1

       Fra 1. januar 2002 t.o.m. 31. mars 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.

       Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.

       § 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

       § 3

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       § 4

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       § 5

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

16. Avgift på frekvenser

       Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan:

Tollavgifter for budsjetterminen 2002

       I

       Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2001, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde med følgende endringer:

       A

       I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

       Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2002:

       Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 11 nr. 8 oppheves.

§ 14 nr. 10 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Varer som innføres for slik behandling mv. som nevnt under første ledd, bokstav a og b, og som skal gjenutføres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet, kan også tilhøre virksomheter hjemmehørende i Norge.

       B

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet: