dokumenttopp

Stortinget
Møte fredag den 13. desember kl. 9 2002


Sak nr. 8
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv. (
B.innst.S.nr.6 (2002-2003), jf. St.prp.nr.1 (2002-2003) og St.prp.nr.1 Tl.01-15 (2002-2003) )

TALERE:


       Svein Roald Hansen (A) : I budsjettproposisjonen gis det en orientering om arbeidet med å omorganisere Tollvesenets ytre ledd med sikte på en mer effektiv bruk av ressursene i lys av økende internasjonalisering, åpnere grenser i Europa, mer organisert internasjonal kriminalitet og det krav alt dette stiller til økt fleksibilitet og omstillingsevne.

       Arbeiderpartiet er enig i hovedelementene i den nye strukturen, men vil peke på at man ved valg av regiontollsted i region sør, ut fra de samlede kriterier som legges til grunn, bør velge Drammen. Drammen ble distriktstollsted så sent som fra 1. januar 2001, og det er i denne delen av den nye regionen trafikken er sterkest.

       Nå skal Regjeringen og Tolldirektoratet arbeide videre med antall tollsteder og plassering av disse. I dette arbeidet mener vi det må legges stor vekt på de innvendinger som er kommet, spesielt i forhold til den struktur som så langt er skissert langs kysten. Her må tollstedsstrukturen tilpasses næringslivets behov. Vi har et sterkt eksportrettet næringsliv langs hele kysten, og det vil være svært uheldig hvis tollstedsstrukturen påfører dette næringslivet, som sliter tungt fra før, nye ulemper og kostnader.

       Det er også et stort flertall i komiteen som peker på at Narvik tollsted bør opprettholdes, og jeg regner med at Regjeringen - selv om finansministeren ikke hører dette - tar dette til følge i det videre arbeidet, selv om flertallet avstår fra å instruere Regjeringen gjennom et vedtak.

       Gjennom budsjettavtalen ble regjeringspartiene og Fremskrittspartiet enige om å redusere bevilgningene til Statens Pensjonskasse med nær 2,2 milliarder kr ved at Posten og NSB pålegges å dekke hele underdekningen og premieøkningen for 2003.

       Denne framgangsmåten er kritikkverdig. Det er uenighet mellom staten og selskapene om hvor stor andel av dette som skal være selskapenes ansvar. Da bør ikke slike spørsmål avgjøres gjennom en ekstrarunde i budsjettforhandlinger. Staten bør opptre som en forutsigbar og god eier. Slike grep som nå gjøres, innebærer det motsatte.

       Posten sier selv i et brev til Arbeiderpartiets fraksjon i komiteen at dette - selv med den egenkapitaltilførsel som vedtas i dag - vil svekke selskapets mulighet til å følge opp de planer som er lagt, og som er godkjent både av generalforsamlingen og her i Stortinget. Resultatet blir at arbeidet med å tilpasse seg en stadig mer krevende konkurransesituasjon må forsterkes, og at den økonomiske styrken for å satse offensivt svekkes. I tillegg vil dette redusere verdien på selskapet.

       Et flertall i Stortinget tilførte Posten 1 milliard kr mer i egenkapital enn det Regjeringen foreslo i våres. Arbeiderpartiet vil vurdere behovet for en ytterligere egenkapitaltilførsel både i Posten og NSB, når meldingene om virksomheten i disse selskapene legges fram for Stortinget til våren.

       Jeg går ut fra at Regjeringen vil legge til rette for en bred analyse av selskapenes egenkapitalbehov i disse meldingene, i lys av det som nå skjer.

       Det siste jeg vil peke på, er Luftfartsverket og vurderingene av egenkapitalbehovet ved omdannelse til aksjeselskap. Her er det uenighet mellom selskapet og Regjeringen i synet på hvor stor egenkapital selskapet bør ha, i lys av de investeringsbehov som finnes.

       Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener Luftfartsverkets egenkapital bør styrkes med 1,6 milliarder kr nå. Fremskrittspartiet har et forslag om en betydelig høyere styrking. Jeg håper at Fremskrittspartiet vil støtte vårt forslag subsidiært, slik at Luftfartsverkets egenkapital styrkes i forhold til det Regjeringen og regjeringspartiene foreslår.

       Med dette tar jeg opp de forslag Arbeiderpartiet fremmer alene eller sammen med andre, og som er inntatt i innstillingen.


Presidenten: Svein Roald Hansen har tatt opp de forslag som han refererte til.


       Per Erik Monsen (FrP) : Fremskrittspartiet slutter seg i hovedsak til den regioninndeling av toll- og avgiftsforvaltningens ytre etat som Tolldirektoratet har foreslått, men er ikke enig i grensedragningen mellom Region Midt-Norge og Region Nord. Her er det praktiske hensyn som taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir grensen mellom tollregionene Midt-Norge og Nord, og at Harstad ikke ivaretar oppgaver i nordre del av Nordland.

       Når det gjelder plassering av regiontollsteder, er det ett av Regjeringens valg som virker merkverdig. Det gjelder forslaget om å plassere regiontollstedet for Region Sør i Kristiansand. Ifølge direktoratet ville en naturlig plassering av regiontollstedet være i Vestfold. Direktoratet peker på at hovedtyngden av trafikken i regionen er i dette området, og at utviklingen gjør at området blir stadig viktigere sett fra toll- og avgiftsetatens side. Det blir pekt på at flytrafikken fra Torp, som allerede er landets nest største internasjonale flyplass, er sterkt økende, og at det samme gjelder fergetrafikken både til Sverige og Danmark. Videre er det et viktig poeng rent geografisk at Vestfold ligger sentralt i regionen og er lett tilgjengelig. Dette er direktoratets faglige og godt begrunnede anbefaling.

       Det blir derfor ganske kuriøst når Regjeringen velger å ikke følge denne anbefalingen, men i stedet foreslår Kristiansand, som har vesentlig mindre trafikk både av passasjerer og gods, og i tillegg ligger helt i utkanten av regionen med dårlig tilgjengelighet.

       Vestfold føler seg naturlig nok urimelig og usaklig behandlet i denne saken, og det samme gjelder for Drammen, som også er et klart mer logisk alternativ enn Kristiansand, både når det gjelder trafikkmengde og tilgjengelighet.

       Når Regjeringen gjør et så merkverdig valg på tvers av direktoratets faglige råd, burde den i det minste ta seg det bryet å gjøre et forsøk på å begrunne dette valget. Men det har Regjeringen ikke gjort i denne saken. « Etter en samlet vurdering » betyr på godt norsk mangel på saklige argumenter, og skaper mistanke om at her er det tatt andre og utenforliggende hensyn som en ikke ønsker å formidle. Det er ikke bra verken for politikken eller for politikere.

       Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.


Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forslaget han refererte til.


       Heidi Grande Røys (SV) : Eg skal ta for meg berre ei av dei sakene som er omtalte i innstillinga, nemleg omorganisering av toll- og avgiftsetaten. Når det gjeld dei andre sakene, har representanten Svein Roald Hansen omtalt dei på ein god måte både når det gjeld Posten, NSB og Luftfartsverket, og eg deler representanten Hansen sine synspunkt.

       SV er einig i den overordna målsetjinga om å kome fram til ei organisering av den ytre forvaltninga i toll- og avgiftsetaten som gjer at ressursane kan utnyttast mest mogleg effektivt, og slik at organiseringa er tilpassa dei utfordringane som Tollvesenet står føre. Og innleiingsvis vil eg slå fast at vi sluttar oss til framlegget til regioninndeling og dei vala av regiontollstader som Regjeringa har lagt fram.

       Men vi vil likevel peike på at vi ikkje er einige i valet av metode, nemleg sentralisering og større einingar som den riktige løysinga for den ytre forvaltninga. Det er store forskjellar i geografi og tal på tilsette innanfor dei distriktstollstader som no er foreslått omorganiserte til tollstader eller foreslått nedlagde. Det har då òg kome fleire kritiske merknader til enkelte element i den strukturen som det er gjort framlegg om.

       Norsk Tollerforbund har m.a. peika på at dokumentasjonen knytt til dei konklusjonane ein har trekt, ikkje på langt nær er tilfredsstillande. Arbeidsgruppa som tolldirektøren har sett ned, har brukt opplysningar og statistikk berre for eitt år, og ein har ikkje godtgjort at det er dei større einingane som baserer kontrollen på informasjon og mobilitet, som vil gi dei beste resultata, og det er veldig uheldig at det i arbeidet ikkje er lagt vekt på den risikovurderinga som er utarbeidd av distrikta og lagd fram så seint som i juni 2002. På bakgrunn av denne risikovurderinga kan ein gjennomføre ei mykje meir objektiv vurdering av distrikta når det gjeld volum, ressursar og resultat. SV føreset at denne vurderinga vert med i det vidare arbeidet som Regjeringa skal gjere med organiseringa innan regionane.

       SV er òg veldig kritisk til at store kystområde vil vere utan nærvær av Tollvesenet etter det framlagde forslaget. Næringslivet, som spesielt i desse områda er eksportretta, har levert kritiske merknader og protestar mot framlegget, og vist til at nedlegging av så mange tollstader langs kysten klart vil føre til auka utgifter og andre ulemper for næringslivet. Det er korrekt at den største mengda av deklarasjonar vert utført elektronisk, men det er likevel ei rekkje saker der næringslivet har behov for fysisk frammøte eller fysisk kontroll frå tenestemann. Det er ein mangel i utgreiinga at ein ikkje har synt korleis ein vil løyse slike oppgåver for verksemder som etter omorganiseringa vil få lang avstand til næraste tollstad. Dei nye einingane må ikkje verte så sentraliserte at dei ikkje tener føremålet sitt i forhold til det næringslivet og det publikumet dei skal tene, og dei kontrollobjekta som skal kontrollerast.

       Vi skulle difor ynskt at det arbeidet etaten sjølv har sett i gang med å greie ut kva oppgåver som kan flyttast ut frå sentrale strøk til distriktseiningane, hadde vore fullført før ein byrja å leggje ned kontor. Sjølv om vi er einige i strategien med å rasjonalisere dei administrative funksjonane i Tollvesenet, treng ikkje det å føre til ei sentralisering av oppgåvene. Moderne IKT-verktøy gjer det fullt mogleg å utføre administrative funksjonar desentralt, slik at ein kan oppfylle Regjeringa si målsetjing om utflytting av statlege arbeidsplassar samstundes som ein rasjonaliserer administrative funksjonar. Ein slik strategi vil frigjere ressursar til anna arbeid i Oslo og Akershus, akkurat slik Regjeringa ynskjer.

       SV vil òg peike på at det i samband med førre gjennomgang av distriktsadministrasjonen til Tollvesenet vart foreslått å gjere Gardermoen til ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt. Eit slikt forslag ville kunne gi mange positive effektar, m.a. avhjelpe den ressursmessig knappe situasjonen for Oslo og Akershus. Vi har fremja forslag om at dette forslaget vert greitt ut i det vidare arbeidet med distriktsforvaltninga.

       Vi synest òg, liksom representanten Svein Roald Hansen frå Arbeidarpartiet, at det er uheldig at ein har valt å avvike frå fylkesgrenseprinsippet når det gjeld det framlagde forslaget til inndeling av grenseområda mellom Nordland og Troms fylke.Vi kan ikkje sjå at det er godtgjort kvifor Harstad er foreslått vald framfor Narvik. Narvik er ein tollstad som fyller alle kriterium i dag som kontrollverksemd; det er ei robust eining, og dei oppfyller næringslivets behov. Narvik-området er òg eit område i sterk vekst, det er logistikksenter for Nord-Noreg, det har eit stort omfang av grensekryssande trafikk, m.a. riksvegar og jernbane, det er ei av våre største eksporthamner og har ei internasjonal lufthamn. Vi foreslår difor at Narvik tollstad vert oppretthalden.

       Når det gjeld sjølve forslaga som er refererte i innstillinga, er det ved ein feil kome med eit forslag frå SV som aldri har vore fremja i komiteen, og som heller ikkje vil bli fremja her i salen. Forslag nr. 11 eksisterer såleis ikkje.

       Elles vil eg ta opp dei forslaga som SV har i lag med fleire i innstillinga.


Presidenten: Heidi Grande Røys har både rettet opp og tatt opp de forslagene hun refererte til.


       Morten Lund (Sp) : Skatterevisorenes Forening har levert nyttige innspill gjennom høring i komiteen. Blant annet derfor har Senterpartiet foreslått å øke bevilgningene til kampen mot svart økonomi med 25 mill. kr. En ny undersøkelse foretatt av Frisch-senteret angir at om lag 20 milliarder kr i arbeidsinntekt ble unndratt beskatning i 2001. Det er et kjempeproblem ved at staten taper penger, men ikke minst fordi det er de ærlige næringsdrivende som taper. Byggenæringen og serveringsbransjen er utpekt som de mest utsatte.

       Skatterevisorene sier at risikoen for å bli utsatt for kontroll er svært lav, og den er synkende. Som eksempel er nevnt at antall skatterevisorer er redusert med 30 % på syv år, og det skyldes reduserte bevilgninger til skatteetaten. Antall bokettersyn er halvert fra 8.000 i 1995 til 4.000 i 2001.

       Senterpartiet mener samfunnet vil tjene mye på å øke ressursene i kampen mot svart økonomi. Jeg mener den tiltaksplan skatterevisorene la fram for komiteen, må følges opp.

       Det trengs i denne kampen økt innsats på mange plan, og på mye annet enn det å utrede. Ikke minst er den lokale kontroll og innkreving av skatter og avgifter viktig. Senterpartiet mener statlig overtakelse av den lokale skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen vil være svært uheldig. Erfaringene viser at den kommunale kontrollen har de minste restansene. Det er dokumentert av Econ i en rapport fra 1999. Restansene var i størrelsesordenen 1 % på ansvarsområdene til den lokale kontrollen og 3 % der fylkesskattekontorene har ansvaret.

       Senterpartiet mener at skatteinnkrevingen lokalt er effektiv på grunn av samordningen mellom innkreving av skatt og innkreving av kommunale avgifter med tilhørende fakturering, og også på grunn av lokalkunnskapen. En statliggjøring vil medføre helt unødvendige etablerings- og driftskostnader og konkurranse mellom kommunene og staten om kompetansen.

       Situasjonen i Tolletaten er på mange vis lik den i skatteetaten. Det nedbemannes og sentraliseres, og det medfører store kostnader. Også her synes det åpenbart at samfunnet ville tjene mye på å øke ressursene, slik at våre lover kan håndheves. Forslaget fra i sommer fra tolldirektøren om egenmelding ved enkelte tollpasseringssteder er ett eksempel. Det er positivt at det nå bevilges 11 mill. kr mer enn det Regjeringen foreslo.

       Aftenposten hadde forleden en artikkel om at man sender folk videre med mer enn kvoten. I den artikkelen ble det gjengitt eksempler på at tollerne aksepterte betydelige overskridelser av kvotene, til tross for at folk ble stoppet og dette ble oppdaget. Folks overraskelse over manglende reaksjoner på dette ble også beskrevet. Det er rimelig at tollerne prioriterer jakten på storsmuglere, særlig når det er få tollere og mange småsmuglere. Men konsekvensene av å slippe småsmuglerne fri og forbi, er alvorlige. Respekten for våre lover forvitrer, det blir tollerne som overtar lovgivningen, og en ulik og urettferdig behandling av innbyggerne oppleves som negativt. Og selvfølgelig er det store økonomiske tap for staten og for lokale forretningsdrivende.

       Vi kommer i denne innstillingen på nytt i kontakt med de budsjettriks som er brukt for å få 2003-budsjettet i forsvarlig oljepengebalanse. Jeg synes de svar som er gitt i brev til Arbeiderpartiet, med synspunkter fra Posten og NSB på den store pensjonsregningen de skal betale, er illustrerende. Vi bevilger nå 800 mill. kr i egenkapital fra oljefondet for delvis å betale de enorme pensjonsinnbetalingene som Posten og NSB får for neste år. Dette er hvitvasking av oljepenger. Svarene som kommer fra disse selskapene, viser at det som er gjort i budsjettavtalen, ikke er utredet. Det viser at det er et svært dårlig eierskap staten viser i disse tilfellene. Det viser seg at investeringsplaner i selskapene blir ødelagt. Dette skaper konflikter mellom selskapene og eierne og mellom dem som jobber der, og oss politikere. Det er også reist tvil om hvorvidt det finnes hjemmel for å kreve inn så store etterbetalinger av pensjonsutgifter fra selskapene.

       Jeg vil ta opp Senterpartiets forslag i innstillingen.


Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 1306)