Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for sak nr. 5):

       Som ordførar for sak nr. 5 skal eg ha eit par merknader til den saka.

       Denne innstillinga gjeld budsjettkonsekvensar som er knytte til restruktureringa av det statlege engasjementet i petroleumsverksemda, kalla SDØE, og andre framlegg til endringar på Olje- og energidepartementet sitt budsjett. Innstillinga omtalar også endringane i eigarstrukturen frå 1. januar 2003 i det norske gasstransportsystemet.

       Fleirtalet i energi- og miljøkomiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, har i innstillinga ingen merknader til framlegga til endringar. Fleirtalet i komiteen har merka seg at etableringa av interesseselskapet Gasled fører til ei omstrukturering av eigardelane i transportsystemet for gass, men det vil ikkje bli særlege endringar i inntektene for eigarane.

       Mindretalet i komiteen, medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser m.a. til den motstanden partia hadde mot privatisering av Statoil og restrukturering av det statlege engasjementet i petroleumsverksemda. Desse medlemene ser likevel positivt på at det har vore auka tilsyn med petroleumsverksemda, slik det kjem til uttrykk på Oljedirektoratet sitt budsjett. Desse medlemene ber om at denne posten også blir styrkt i samband med revidert nasjonalbudsjett våren 2003.

       Elles viser eg til mindretalet sine merknader på side 3 i innstillinga.

Hallgeir H Langeland (SV) : Lat meg først seia noko om nasjonale laksefjordar.

       Det er i seg sjølv ei veldig merkverdig saksbehandling Stortinget her har vore utsett for. Regjeringa legg først fram ei villaksmelding som skal vareta villaksens interesser og sørgja for at ein varetek òg internasjonale forpliktingar når det gjeld villaksen. Samtidig går det rykte om at Fiskeridepartementet vil leggja fram tildeling av nye laksekonsesjonar. Det blir teke opp i komiteen som ei problemstilling i forhold til at det faktisk rømmer bortimot 600.000 oppdrettslaks i året, dersom ein tildeler nye konsesjonar i forhold til den villaksmeldinga som Stortinget skal behandla. Dette blir teke opp i komiteen som ei problemstilling, men ikkje som ei eiga sak - det er heilt korrekt. Og komiteen blir då informert frå regjeringshald om at tildeling av laksekonsesjonar er trekt tilbake, og at det skal venta - som det òg står i papira - til villaksmeldinga er behandla.

       Så skjer det forunderlege i ein spørjetime her at over bordet blir desse konsesjonane likevel utdelte av fiskeriministeren, tydelegvis etter samtale med Framstegspartiet. Altså blei det systemet som stortingsfleirtalet i utgangspunktet hadde lagt opp til, nemleg å ta ting i riktig rekkjefølgje og gjera det på den måten som villaksen fortener, overkjørt i ein spørjetime. Dette vil SV sterkt beklaga.

       Så skjer òg det forunderlege i neste omgang at ein i budsjettforhandlingane finn på at ein treng postar til å saldera budsjettet med, og så plussar ein på 240 mill. kr i 50 nye laksekonsesjonar. Altså går det heilt over styr i forhold til det som Stortinget eigentleg skulle behandla, villaksmeldinga og våre internasjonale forpliktingar i forhold til å vareta villaksen. Dette skjer over ganske kort tid - mens Regjeringa har lagt fram ei melding som skal verna om villaksen, skjer dette, tydelegvis fordi enkelte i Regjeringa har meir å seia enn andre. Dette er ein situasjon som SV sterkt beklagar, men me må berre ta til etterretning at det er eit fleirtal som er einig i dette, og at Regjeringa slik sett får fleirtal ved hjelp av Framstegspartiet for å foreta den miljøfiendtlege operasjonen som ein her gjer.

       Det er likevel eit poeng til: Når ein finn på desse nye 50 konsesjonane på grunn av at ein treng pengar, viser det seg i etterkant at næringa sjølv ikkje vil ha desse, for det er for mange konsesjonar, det er ikkje marknad for nye konsesjonar. Ein har altså i det heile ikkje undersøkt behovet for dette før ein går til det drastiske skrittet å tildela fleire. Dette er etter mi meining ei saksbehandling som ikkje heng på greip, eller ei saksbehandling « av de meget sjeldne », som SV skriv i sin merknad. Vårt forslag er då at ein skal trekkja tilbake tildelinga av dei 40 konsesjonane. Så vil me koma tilbake til dei 50 som Regjeringa no har tildelt i tillegg, og som altså ingen vil ha.

       I saka som gjeld Olje- og energidepartementet og endringar i eigarstruktur, var noko av hovudpoenget frå SV si side når det gjaldt gassmarknadsdirektiva, nettopp å behalda den nasjonale kontrollen, nettopp å sørgja for at dei store verdiane som ligg i Nordsjøen, blir verande under nasjonal kontroll. Stortingsfleirtalet via EØS-avtalen og pålegg frå EU sørgjer for at mye av grunnrenteinntektene våre blir flytta frå Noreg til EU-systemet gjennom dette grepet som skjer. Med bakgrunn i det og med bakgrunn i dei konsekvensane privatiseringa av Statoil hadde, vil SV stemma mot innstillinga i sak nr. 5.

       Det har vært full enighet i komiteen om den framdriften som jeg har lagt opp til når det gjelder behandling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, at vi skal behandle den saken i salen her i februar. Det kan det ikke være tvil om. Så refererer nestlederen i komiteen fra komitemøter. Det synes jeg er litt merkelig, for disse møtene er lukket, og at nestlederen i komiteen refererer fra lukkede møter, synes jeg er uheldig. Da vi laget den framdriftsplanen som vi gjorde for nasjonale laksevassdrag, var alle innforstått med at det lå konsesjoner på vent fra Fiskeridepartementet, og de som er uenig i at disse konsesjonene er tildelt, bør jo heller ta innover seg at de ikke har gitt slike signaler da vi laget den framdriftsplanen som vi gjorde for den saken.

       Nå er det jo slik at tildeling av laksekonsesjoner ikke er en sak for energi- og miljøkomiteen, og vi har således ingen mulighet til å kunne påvirke det. Vi kan riktignok komme med ønsker, og for Fremskrittspartiets del har det aldri vært noe ønske om å holde tilbake tildelingen av disse konsesjonene. Vi tar næringen på alvor og vil gi næringen den forutsigbarhet som er mulig. At de konsesjonene blir tildelt som de er gjort, setter vi stor pris på, for det viser at Regjeringen tar næringen på alvor, noe vi er glade for.

Hallgeir H Langeland (SV) (fra salen):

       President! Kan eg berre få oppklara ei openberr mistyding?

Statsråd Svein Ludvigsen : Jeg skal ikke bidra til at ingen kommer seg hjem til jul, men jeg har lyst til å si at jeg har merket meg de synspunktene som mindretallet i energi- og miljøkomiteen i Innst.S.nr.81 har. La meg nå slå fast at både Fiskeridepartementet og Regjeringen selvfølgelig tar situasjonen for villaksen høyst alvorlig, men i forhold til den saken vi drøfter i dag, har jeg også tatt innover meg at stortingsflertallet entydig har tilkjennegitt at det ikke ønsker å forby lakseoppdrett på de lokaliteter som vi tilbyr 40 konsesjoner lagt til, og lokalitetene er heller ikke i konflikt med de foreslåtte laksefjordene fra Regjeringens side. Dermed har heller ikke representanten Langeland dekning for å hevde at det vi gjør med tildeling av konsesjoner, er miljøfiendtlig.

Rolf Terje Klungland (A) : Jeg synes det tyder på en litt arrogant holdning når statsråden går opp og sier at ingen bør være overrasket i forhold til tildelingen av disse laksekonsesjonene. Det er faktisk slik at det foregikk en viss kommunikasjon mellom statsråder, komite og komiteleder i denne saken. Jeg synes det er all grunn til å være overrasket over den framgangsmåten som har vært, og jeg slutter meg derfor fullt ut til den kritikken som kom fra SVs representant Langeland.

       Statsråden sa at en ikke burde være overrasket over at det ble tildelt laksekonsesjoner, og at Regjeringen hadde lagt fram et forslag i forhold til laksefjorder som ikke ville komme i konflikt med disse konsesjonene. Det kan godt være. Men det er faktisk slik at når det foreligger en sak om laksefjorder i Stortinget, er det Stortinget som skal bestemme hvor de laksefjordene skal være. Da kan en ikke legge Regjeringens forslag til grunn. Men jeg skjønner veldig godt at Regjeringen igjen har blitt presset av Fremskrittspartiet i denne saken, og har valgt en samarbeidspartner som til siste slutt ikke er interessert i å ha verning, slik stortingsflertallet forhåpentligvis kommer fram til. Det er trist, men slik er det.

       Bare noen kjappe kommentarer til saken og de innleggene som har vært.

       La meg først få lov til å si at jeg slutter meg til det som Øyvind Korsberg påpekte, nemlig at man bruker innstillingen til å referere fra hva som sies i et komitemøte. Jeg håper av hensyn til videre behandling av saker i komiteen at vi ikke opplever det igjen. Jeg synes det er utidig.

       Når det gjelder selve situasjonsbeskrivelsen eller prosedyrebeskrivelsen som framkommer i innstillingen, og som også Arbeiderpartiet og SV nå løfter fram igjen, er det i og for seg ikke noen grunn til å motsi det. Det er en riktig beskrivelse av hvordan komiteen i utgangspunktet hadde tenkt å innrette arbeidet med disse to sakene. Det er helt korrekt. Det som imidlertid har skjedd, er at regjeringspartiene på sin side, og det bør ikke overraske noen, har som utgangspunkt å kjempe igjennom i Stortinget det som er Regjeringens opplegg. Det betyr i praksis at regjeringspartiene selvfølgelig aldri har hatt noen intensjon om å avvike dette eller utvide dette til å gjelde de områdene som konsesjonene da eventuelt skulle berøre. Det som imidlertid var uklart på det tidspunktet, var hvordan stortingsflertallet ville stille seg til dette. Dermed hadde altså Stortinget en form for handlefrihet i forhold til konsesjonene, som jeg nå skjønner at mindretallet, representert ved SV og Arbeiderpartiet, føler er fratatt dem. Samtidig har Fremskrittspartiet markert sitt standpunkt og sin holdning til hvor langt de er villig til å gå, og ut fra det er det faktisk etablert et flertall for ikke å gå lenger i laksefjordsaken enn det Regjeringen legger opp til. Og med bakgrunn i det vil fiskeriministeren - etter hans oppfatning - da ha ryggdekning for å kunne tildele disse konsesjonene. Det er, som også Korsberg sier, heller ikke energi- og miljøkomiteens ansvar å gripe inn i Fiskeridepartementets ansvarsområde. Det er også viktig å få presisert.

       Som leder av komiteen føler jeg samtidig et sterkt behov for å si at dette medførte en uryddig behandling i komiteen. Jeg tror vi bare må erkjenne at slik ble det. Men det bør ikke være noen overraskelse for noen at når det er et uttrykt etablert flertall for noe i Stortinget, slik både regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har avklart, så vil Regjeringen selvfølgelig ha full frihet til å kunne handle i forhold til dette etablerte flertallet. Jeg tror likevel vi skal ta til etterretning at det er skapt unødvendig uryddighet i behandlingen i komiteen, og i så måte registrerer vi de innsigelser som har kommet fra mindretallet. Og jeg tror, som komiteleder, det vil være naturlig å slutte seg til det når det gjelder det prosedyremessige i komiteene.

Hallgeir H Langeland (SV) : Lat meg først ta den openberre misforståinga i forhold til det Framstegspartiet sa om interne ting frå komiteen. Faktisk er dette omtalt og beskrive i innstillinga. Det var poenget.

       I tillegg er det også slik at f.eks i ei avis som Fiskaren var ein òg veldig frustrert ei stund, for ein visste ikkje heilt kva Stortinget meinte. Ein dag var det slik, og ein annan dag var det slik. Så eg synest det var reieleg av komiteleiaren å seia at ja, det var rot, fordi det blei etablert eit anna fleirtal ved behandlinga. Det er eit av hovudpoenga her.

       Hovudpoenget er altså at villaksmeldinga kjem frå Regjeringa. Nokre av oss på Stortinget ønskjer å påverka henne i retning av innstillinga frå Rieber-Mohn-utvalet, som gjennom mange år hadde bedt om at det og det skulle gjerast for å ta vare på villaksen. Den moglegheita har Regjeringa no teke frå Arbeidarpartiet, SV og dei tolv miljøorganisasjonane som ønskjer å påverka villaksmeldinga i riktig retning. Den moglegheita har alliansen mellom Regjeringa og Framstegspartiet teke frå oss. Det er beklageleg, for det er klart at det også for interesser utanfor dette hus er greitt å vita om ein kan påverka sakene. Når tolv miljøorganisasjonar ønskjer å forbetra Regjeringa sin politikk, vel Regjeringa gjennom eit samarbeid i Stortinget å la vera å høyra på desse organisasjonane. Det trur eg dei tek til etterretning - og beklagar.

Ivar Kristiansen (H) : Det er kanskje upassende å gripe inn i noe som mer og mer likner på et foreløpig møte i energi- og miljøkomiteen før man har avlevert sin innstilling. Men jeg tillater meg likevel å be om ordet.

       Dette handler faktisk om en sak som ble vedtatt, når det gjelder de 40 laksekonsesjonene, av Stortinget for mer enn et og et halvt år siden, da Stortinget gav en marsjordre om å gjennomføre et vedtak, kontra en sak som ikke er vedtatt av det norske storting. Denne saken blir da snudd fullstendig på hodet når representanten Klungland tillater seg å si at fiskeriministeren viser en arrogant holdning. Hva skulle han ellers gjøre, annet enn å gjennomføre Stortingets vedtak? Noe annet ville bli fullstendig urimelig.

       Komiteens leder, Bror Yngve Rahm, har redegjort for prosessen i komiteen på en grei måte. Men jeg synes det blir forunderlig når Arbeiderpartiet hver dag som går, tillater seg å stille seg på barrikadene og etterlyse tiltak for aktivitet langs Norskekysten i en tid hvor man sliter noe enormt, hvor konkursene er hverdagen, og så gjør man hva man kan for å hindre gjennomføring av et vedtak som er fattet for et og et halvt år siden, og som det vil ta i hvert fall to-tre år før vi kan se gjennomføringen av, med produksjon ut fra lokaliseringene og de konsesjonene som blir tildelt, for å effektuere arbeidet langs Norskekysten. Så dette blir fullstendig snudd på hodet.

Rolf Terje Klungland (A) : Det er all grunn til å reagere nokså kraftig på Høyres opptreden i denne saken. Det er jo ikke slik at Arbeiderpartiet og heller ikke SV er imot at det skal være oppdrettskonsesjoner. Det faktiske forholdet er at Regjeringen nå tilbyr noe som kysten ikke vil ha. Vi har jo fått signaler om at de 50 konsesjonene som nå skal tildeles, er for mye. Regjeringen kan ikke på en god måte komme ut av denne saken, med det som er sagt til komiteen. Der er det sagt noe om framgangsmåten, og så har man altså snudd helt rundt, når man så at det var flertall i forhold til noe annet.

       Jeg satt i går og så på TV-programmet « Holmgang ». Alle var enige om at man skulle se på pensjonsforholdene til stortingsrepresentantene. Men det betyr jo ikke at pensjonsstyret i dag kan endre pensjonsreglene fordi det er flertall i Stortinget. Det blir akkurat det samme fiskeriministeren gjorde i spørretimen i forhold til laksekonsesjonene. Han forutsetter at det er et stortingsflertall, for det er altså ikke fattet vedtak om dette. Det blir i forhold til Stortinget helt feil.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4, 5 og 6.

       (Votering, se side 1487)