Bendiks H Arnesen (A) (ordfører for saken):

       Stortinget skal nå behandle et forslag om at omsetning av oppdrettstorsk skal legges inn under råfiskloven.

       Det arbeides målbevisst for å øke produksjonen av oppdrettstorsk og for å finne svar på en del forhold rundt denne form for oppdrett, som ennå ikke er løst. Dette er forhold som alle mener vil finne sine svar, og forventningene til at oppdrettstorsk skal bli en betydelig fiskeressurs her til lands i løpet av få år, er så absolutt berettiget. Derfor er det viktig å ha en gjennomtenkt løsning på hvordan denne fisken skal omsettes, og hvordan kontrollen skal foregå i forhold til den fisken som er villfanget. Det er viktig at omsetning og kontroll er innrettet slik at det ikke inviteres til fiskefusk og kvotejuks.

       I forbindelse med arbeidet med innstillingen til denne saken har komiteen hatt høringer med flere aktører i fiskerinæringen. Disse høringene viser at det er store ulikheter i synet på hvorvidt oppdrettstorsk bør legges inn under råfisklovens virkeområde. Derfor er det viktig med en grundig vurdering av alle sider av saken og av alle argumenter for og mot det som ligger i dette forslaget. Det blir bl.a pekt på at mange forskjellige aktører skal delta i oppdrett av torsk, samtidig som det forventes at en stor andel av levert fisk fortsatt skal komme fra de tradisjonelle fiskeriene. Spørsmålet er om vi da skal ha to forskjellige systemer for omsetning og salg, og hvordan dette vil virke inn på den eksisterende råfiskloven.

       Mange spør om fri omsetning av oppdrettstorsk vil føre til et press mot råfiskloven - denne loven som har vært et godt redskap for å sikre likebehandling for aktørene i næringen gjennom mange år. Den frie omsetningen av oppdrettslaksen blir av noen brukt som dokumentasjon på at det må være riktig også å omsette oppdrettstorsken fritt. Andre mener at dette ikke kan sammenlignes ut fra forskjellene i mengden villfanget fisk, og viser til at minst 60 % av den store mengden villfanget torsk tas opp i løpet av fire-fem måneder.

       Forhold knyttet til kontroll har stått sentralt i høringene og i de innspill komiteen har fått. Her har det vært argumentert med at det blir vanskelig å kontrollere om den fisken som selges, er villfanget eller fra oppdrett. Dette blir av noen oppfattet som et problem i forhold til mulighetene for fiskefusk og kvotejuks. Andre mener at det ikke er noe problem å bruke veterinærbestemmelsene i forhold til kontroll med blanding av villfanget og oppdrettet fisk. Også forbrukernes rett til å vite om de kjøper oppdrettet eller villfanget fisk, har vært påpekt, og det har vært tatt til orde for at det må etableres et godt merkesystem for å sikre dette.

       På grunn av at det er så mange ulike hensyn å ta, vil det være behov for at Regjeringen gjør en grundig og helhetlig vurdering av alle sider ved den framtidige omsetning av oppdrettstorsk og melder tilbake til Stortinget i egnet form. Komiteen er delt i dette synet, og jeg regner med at de øvrige partiene vil argumentere for sine respektive syn.

       Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Ivar Kristiansen (H) : La meg bare starte med å si at vi går imot innstillingens forslag til vedtak I og er for at forslaget vedlegges protokollen, rett og slett fordi vi ikke skjønner hensikten med hele dette forslaget. Det bidrar til å skape stor tvil blant aktørene i oppdrettsnæringen, særlig blant de gründerne som driver med nyskapingsarbeid rundt torskeoppdrett. Blant dem som driver innenfor forskning og utvikling, og også blant investorer, skaper dette forslaget betydelig usikkerhet med hensyn til hvor denne saken kan lande.

       Dette forslaget er etter min oppfatning også et lite etterspurt forslag. Jeg ser ikke bort fra at Norges Råfisklag synes det er et glimrende forslag, men når det gjelder oppdrettsfisk, har råfiskloven inntil 1991omfattet oppdrettsfisk - når vi snakker om oppdrett av laks og ørret. Men som kjent gav Fiskeoppdretternes Salgslag inntil FOS-konkursen i 1991 en ensidig rett til å fastsette minstepris på første hånd. Det var mange forklaringer på hvorfor det gikk galt da, bl.a med henvisning til begrepet « overproduksjon ». Norsk laksenæring, som er blitt best i verden, og som sannsynligvis har den beste markedskunnskap - sammenlignet med all annen norsk eksport er det få som kan stille i samme konkurranse som norsk oppdrettsnæring når det gjelder markedskunnskap og markedskontakt - produserer i dag fem ganger mer enn man gjorde ved konkursen i 1991.

       Jeg tror ikke noen med hånden på hjertet kan si at dagens førstehåndsomsetning av villfanget fisk fungerer optimalt, om det skulle være eksemplet til etterfølgelse. I dag er det et sterkt behov for å få norsk torskeoppdrettsnæring til å lykkes. Lavere kvoter på villfanget torsk og en stor etterspørsel i markedet tilsier at vi må la denne næringen få lov til å utvikle seg på en naturlig måte. Denne næringen kan bli et godt supplement til villfanget torsk. Den er i stand til å skape nye markeder, som derigjennom også kan bli et godt økonomisk supplement til villfanget torsk.

       Skal aktørene som driver innenfor denne næringen, lykkes, må man ikke hindre dem ved å innføre unødvendige lover og reguleringer. Vi vet at når det gjelder denne næringen, på lik linje med laksenæringen, vil konkurrenter i utlandet dukke opp.

       Oppdrettsloven ivaretar i dag de krav til kontroll og rapportering som man etterspør i forslaget. Fiskeridirektoratet vil til enhver tid ha oversikt over antall yngel som er satt i sjøen, stående biomasse, slaktet kvantum osv. Men det betyr ikke at vi, noe som selvfølgelig ligger i intensjonene i forslaget, ikke skal jobbe for å forbedre alt som handler om kontroll og har med kontroll av oppdrett av torsk å gjøre. Her gjør departementet en grundig jobb.

       Jeg tror også at det som går på forutsigbarhet når det gjelder leveranser i et internasjonalt marked, må man ta på største alvor. Dette har norsk oppdrettsnæring forstått. Det at man ikke har de samme mulighetene når det gjelder villfanget fisk, har antakelig noe å gjøre med problemene innenfor fiskeindustrien som sådan. Dagens salgsorganisering med hensyn til villfangede fisk er svært lite tilpasset dagens krav og behov for markeds- og salgsorganisering. Derfor er det viktig at vi i disse vitale spørsmål ikke skaper usikkerhet i forhold til en næring som virkelig kan bli et nytt økonomisk lokomotiv langs kysten.

       Til slutt vil jeg si med bakgrunn i de siste års omfattende klager på juks og omgåelse av kvoter og reguleringsbestemmelser: I den delen av næringen som fortsatt er underlagt råfiskloven og salgsmonopolene, kan man stille spørsmål om systemets fortreffelighet når det gjelder kontroll. Sannsynligvis har problemene aldri vært større på dette området enn de har vært de siste årene.

Lodve Solholm (FrP) : Lat meg med ein gong ta opp forslaget frå Framstegspartiet som er innteke på side 2 i innstillinga. Lat meg òg innleiingsvis seie at vi i Framstegspartiet prinsipielt er motstandarar av råfisklova og meiner at ho bør liberaliserast endå meir enn det som har vorte gjort så langt.

       Eg skal ikkje underslå at vi er godt nøgde med den liberaliseringa som har skjedd innanfor råfisklova dei siste åra, og at det som har skjedd, er steg i riktig retning. Men derifrå til igjen å skulle utvide råfisklova til omfatte omsetning av oppdrettstorsk er i strid med våre prinsipp. Derfor fremmar vi forslaget om at dette Dok.nr.8-forslaget blir avvist.

       Eg ser ingen grunn til at vi ikkje skal følgje det same prinsippet for omsetning av oppdrettstorsk som vi har for omsetning av annan oppdrettsfisk. Det bør vere like konkurransevilkår. Det bør ikkje vere slik at ein skal vri på dette. Eg trur at ved at vi gjer dette, vil ein også styrkje oppdrettstorsken. Det vil vere eit godt supplement. Det vil gi stabile leveransar, og det betyr at også denne næringa kan få god pris. Det trur eg er viktig, for ein er akkurat no på eit forskingsstadium som gjer at det er viktig at oppdrettarane får god økonomi i anlegga sine, god økonomi i prøveprosjekta sine, slik at dei kan vidareutviklast. Difor er det viktig at ein kan selje den torsken på ei tid då det ikkje finst villfanga torsk.

       Etter mi meining gir dette også store moglegheiter for villfanga torsk, for på same måte som når det gjeld landbruket, vil det kome krav om rein, fin fisk utan medisinering osv.. Med god marknadsføring vil den villfanga torsken kunne bli eit attraktivt supplement i forhold til oppdrettstorsk - eg trur det kan bli stort - som gjer at villfanga torsk faktisk vil auke i pris og kunne bli interessant for marknader utanfor Noreg, i og med at denne fisken har beita langt nord i havet i vatn utan forureining, og har ete mat utan medisinar. Eg håpar at ein ved oppdrett av torsk kan unngå medisinering. Det veit vi jo ikkje, då dette er på begynnarstadiet. Difor er det viktig at vi prøver å sjå dette inn under det regelverket som er knytt til oppdrettslova.

       Dersom vi no går til dette skrittet og legg dette inn under råfisklova, noko næringa sjølv ikkje ønskjer, får vi politikarstyring av nok ei næring, og det vil vere synd. Det vil skade næringa, og det vil ikkje vere med på å styrkje den moglegheita norsk oppdrettsnæring har til å finne ein ny art som kan medverke til at den vekstnæringa som vi alle ønskjer at dette skal bli, også får ei framtid.

       Omsetning av oppdrettstorsk gir oss to hovudutfordringar. Det gir oss utfordringar i forhold til marknaden, og det gir oss utfordringar i forhold til ressursforvalting. Eg meiner at det er ein monaleg risiko for at større mengder oppdrettstorsk skal kunne seljast utafor organiserte omsetningskanalar og fort kan vere med på å redusere verdien på villfanga torsk. Eg er ikkje sikker på at marknaden toler at ein t.d. kan pøse ut store mengder oppdretta torsk, i kortsiktig interesse for nokre næringsaktørar. Eg meiner derfor at vi har behov for eit koordinert marknadsarbeid også i forhold til oppdretta torsk.

       Når det gjeld forvalting, er det mange som har peika på den utfordringa at vi i framtida får tre kategoriar torsk. Vi kjem til å selje villfanga torsk, vi kjem til å selje villfanga oppfôra torsk, og vi kjem til å selje kunstig klekt oppfôra torsk. Desse tre kategoriane skal ut på den same marknaden. Ut frå kontrollaspektet, som ein i denne salen har vore veldig oppteken av, og som det har vore svært mykje offentleg debatt om dei siste åra, er det openbert at det vil føre til store utfordringar å registrere flyten av ein kvotebelagt fiskart som går til oppfôring i oppdrettsanlegg. Det er nettopp derfor vi har fremja dette forslaget. Av omsyn til ressurskontrollen er det viktig å ha eit truverdig kontrollsystem. Eg meiner at råfiskloven er eit tilgjengeleg apparat, som vil fungere i forhold til dette.

       Det er nokre som har hevda at erfaringane med oppdrettslaksen tilseier at omsetninga av oppdrettstorsk ikkje skal leggjast under råfiskloven. Men her sviktar logikken på eit vesentleg punkt, og det er at Noreg hadde ei ubetydeleg omsetning av villfanga laks på den tida då ein starta lakseoppdrett i Noreg. Og kontrasten til villfanga torsk, som store delar av kysten framleis er fullstendig avhengig av, er ganske stor. Derfor meiner eg at vi er nøydde til å skilje her, sjå på realitetane og ikkje berre sjå på lettvint retorikk i forhold til at det ikkje funka med laksen, så korfor skal det då funke med torsken. Vi er nøydde til å ta ein del omsyn i forhold til den næringa som framleis er avhengig av villfanga torsk.

       Eg er redd for at fri omsetning av oppdrettstorsk vil føre til eit press på den tradisjonelle fiskerinæringa. Eg er klar over at den uroa også blir delt av departementet, og derfor er eg sjølvsagt roa over at regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti i merknaden sin skriv at departementet har eit vake auge på dette, og at ein vil vurdere ei tilpassing til det som krevst for å sikre kontroll med omsetning osv. Når Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet i merknaden sin skriv at departementet i tilknyting til dette arbeidet også vil « se på forholdet til øvrig sentralt lovverk », klarer ikkje eg å sjå det som noko anna enn ein lovnad om at dette er noko som Stortinget ved ei seinare anledning kjem til å få lov til å ta stilling til. Eg skjøner derfor ikkje problemet med å stemme for I i innstillinga, for det er indirekte den lovnaden som likevel er gitt av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.

       Eg trur den som er spesielt interessert, og som har registrert den debatten som har vore i fiskeripressa når det gjeld komiteen si behandling av denne saka, sannsynlegvis vil vere litt forvirra. Regjeringa sine talspersonar i komiteen har jo kome med ganske motstridande utsegner. Eg har registrert at representanten Olaf Gjedrem frå Kristeleg Folkeparti har sagt til « Fiskaren » at han ser det som naturleg at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med saka i eigna form når ho er utgreidd, og at det er ope for ulike løysingar, slik det ligg føre frå komiteens side.

       Eg må berre seie at eg synest det er like naturleg som Olaf Gjedrem at denne saka kjem tilbake til Stortinget i eigna form, og så får heller representanten Kristiansen ha rom for å tolke den komitemerknaden slik som han har behov for. Eg trur ikkje det er noka hemmelegheit at Høgre og Kristeleg Folkeparti har ganske motstridande haldningar til råfiskloven. Eg må berre seie at eg er svært tilfreds med det kompromisset som ligg i Sem-erklæringa, og som også ligg i komiteinnstillinga i dag.

Rigmor Andersen Eide (KrF) : Utviklingen innenfor havbruk og oppdrett skaper store muligheter for verdiskaping og sysselsetting, ikke minst i distriktene.

       Marin sektor er ansett for å være et av de områdene hvor Norge har størst potensial for vekst, og derfor er denne næringen den som kan gi det største bidraget når oljeinntektene reduseres i framtiden. Vi må ta vare på og tilrettelegge for denne næringen og forvalte ressursene godt.

       Dok.nr.8:145, som omhandler hvorvidt omsetning av oppdrettstorsk skal legges inn under råfiskloven, viser enkelte av de dilemmaene vi står overfor i arbeidet med denne vekstnæringen. Disse er departementet klar over, og derfor gjennomføres det et kartleggingsarbeid, der fiskeriforvaltningen vil jobbe tett sammen med forskernes, havbruksnæringens, industriens og fiskernes representanter for å tegne et mest mulig realistisk bilde av en framtid med store mengder oppdrettstorsk. Det er viktig at fiskeriforvaltningen vurderer hvilke tilpasninger som kreves for å sikre kontroll med omsetningen, samt betydningen av å hindre sammenblanding av fisk. Det arbeidet som allerede pågår i departementet, er derfor grunnen til at vi synes det var nødvendig å vedlegge dokumentet protokollen.

       Hvor står Kristelig Folkeparti? Kristelig Folkeparti ønsker å understreke betydningen av råfisklovens plass i forhold til forvaltningen av fiskeriressursene. Råfiskloven er et viktig fundament for hele fiskeripolitikken. Samtidig ser vi behovet for justeringer som sikrer mulighetene til å inngå bindende, langsiktige leveringsavtaler mellom kjøper og selger. Fra Kristelig Folkepartis side vil det ikke være aktuelt å svekke råfiskloven.

       Hva vil så oppdrett av torsk bety for distriktene? Ut fra framtidsanalyser av oppdrettstorsk er det helt klart at torskeoppdrett har et enormt potensial i Norge. Torskeoppdrett kan derfor komme til å bli den store distriktsnæringen, og dette er viktig for Kristelig Folkeparti.

       Et annet viktig spørsmål er hvordan et slikt stort kvantum oppdrettstorsk som vi nå snakker om, vil påvirke situasjonen for fiskerne og for villfanget torsk i det hele. Vi må vite mer om hvordan større kvantum av oppdrettstorsk vil påvirke fangst og omsetning av villfanget torsk. Vi må vite mer om hvordan fangstleddet vil se på og takle denne utfordringen. Det er en fin balanse å finne den optimale kombinasjonen av oppdrettsfisk som kan supplere villfanget fisk, og dermed gi en jevn tilgang på råstoff.

       Hva med kontroll og omsetning? Kontrollregimer, som oppdrettsloven og råfiskloven, har stor betydning.

       Dokumentasjon av prosesser som fisken går gjennom fra den kommer over rekka, over mærkanten, til den ligger på konsumentenes bord, vil bli skjerpet. Problematikken med hensyn til sporbarhet blir vesentlig. Forbrukerne vil vite mer, om torsken er villfanget, eller om den kommer fra oppdrett.

       Dersom oppdrettstorsk kan kombineres med levering av villtorsk, vil vi kunne ha en stabil og høy kvalitet på leveransene. På den måten vil oppdrettstorsk kunne være med på å styrke omsetningen av torsk og forsyne markedene i de periodene fiskeriene ikke kan gjøre det. En jevnere tilførsel av råvarer vil også kunne bedre økonomien for fiskemottak og for foredlingsbedrifter, samtidig som denne tryggheten vil kunne styrke lokalsamfunn med nye arbeidsplasser. Dette er også god distriktspolitikk.

       Stabile rammevilkår har stor betydning for denne næringen. Vi må vektlegge tilsvarende rammevilkår som våre konkurrenter, slik at den norske torskeoppdrettsnæringen ikke kommer dårligere ut enn disse. Her er det viktig å bygge opp rundt råfiskloven og oppdrettsloven.

       Kristelig Folkeparti ser et klart behov for å vurdere grundig problematikken omkring omsetning av oppdrettstorsk i forhold til råfiskloven og oppdrettsloven. Kristelig Folkeparti er fornøyd med det arbeidet som legges til grunn i departementet, og regner med at statsråden tar hensyn til de ulike problemstillingene som departementet skal ta stilling til i tiden framover.

Marit Arnstad (Sp) : Målet med dette Dok.nr.8-forslaget var å sørge for at Stortinget tenkte gjennom en problemstilling som kom til å komme før eller siden. Problemstillingen er ikke akutt akkurat nå, men den kan komme til å bli av stor betydning for arbeidsplasser langs kysten, og også for det markedet vi faktisk skal selge våre fiskeprodukter i.

       Jeg har registrert de ulike holdninger som er kommet, og er i og for seg fornøyd med at en fra departementets side sier at her er det en åpning for å kunne bruke råfiskloven, og også at en er villig til å se på spørsmålet framover. I likhet med representanten Elvik regner jeg med at det vil skje på en slik måte at også Stortinget får muligheter til å drøfte disse problemstillingene framover.

       For øvrig må jeg si at jeg synes representanten fra Kristelig Folkeparti kom med et meget fornuftig innspill i stad om akkurat de sidene ved spørsmålet. Hun hadde en oppfatning om vegen videre som jeg deler fullt ut.

       Jeg synes en skal være oppmerksom på de problemstillingene som vil komme når det gjelder oppdrett av torsk, og forventningene over en 15-20 årsperiode når det gjelder hvilket volum en kan komme opp i. Jeg er for så vidt enig i at det pr. i dag kan være snakk om at oppdrettstorsken kan fylle nisjer, og kanskje skape grunnlag for en jevn markedsproduksjon over året. Men det er klart at på et visst tidspunkt - dersom utviklingen blir såpass bra som det mange forskningsmiljøer mener den kan bli - kommer dette til å bli et spørsmål om hvordan en håndterer et felles marked, og også om hvordan en håndterer en ressursforvaltning knyttet til både villfanget torsk og oppdrett av torsk. Dette vil være problemstillinger som det er viktig for oss å være oppmerksom på hele vegen.

       Jeg synes også det er viktig å få sagt at spørsmålet om oppdrettstorsk og oppdrettsnæringens rolle i forhold til torsk ikke kan sammenliknes med laksenæringens situasjon. Innenfor laksenæringen, og for så vidt også innenfor produksjon av villfanget laks, har vi et svært lite marked, og det er klart at spørsmålet om oppdrettstorsk i forholdet til villfanget torsk er et helt annet. Der er det snakk om tusenvis av arbeidsplasser, og det er snakk om en stor grad av bosettinger langs kysten. Da må vi på en annen måte tenke gjennom problemstillingene både når det gjelder marked og ressursforvaltning. Forslagsstillerne har først og fremst sett dette i forhold til spørsmålet om ressursforvaltning og kontroll, men jeg skal ikke underslå at for min del er dette også et spørsmål om å kunne forholde seg til et felles marked, og å forholde seg til et felles marked på en fornuftig måte. Det må ikke bli slik som det av og til blir når det gjelder norske naturressurser, at den ene naturressursen konkurrerer med den andre naturressursen på det samme markedet. Det er det en fare for dersom man ikke har en viss kontrollert omsetning, og hvis man ikke også har en viss parallellitet i forhold til regelverket for de ulike delene av næringen, og da tenker jeg altså på det som er den villfangede torsken, og det som er den oppdrettede torsken.

       For øvrig er det riktig som det også er nevnt her, at vi kan komme til å stå overfor tre kategorier torsk i årene framover: den villfangede torsken, den som er villfanget, men oppdrettet som yngel, og den som er helt ut oppdrettet.

       Jeg har lagt merke til at høyresidens talsmenn her snakker om at det er et unødvendig regelverk som man legger opp til, og spørsmål om å innføre unødvendige lover og regler. Da har jeg lyst til å minne om at det faktisk er det regelverket vi diskuterer, som er grunnlaget for hele den suksesshistorien som norsk fiskeriforvaltning er. Det synes jeg det er viktig å understreke. I tillegg til de driftige sjelene langs norskekysten som har satset tid og krefter på fiske, er det også det lovverket vi faktisk har lagt som en ramme rundt fiskerinæringen, som har bidratt til at vi har blitt en såpass framgangsrik fiskerinasjon som Norge faktisk er.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er omme. Møtet blir nå hevet, og nytt møte settes kl. 18.

       Steinar Bastesen (Kp) : Jeg skulle egentlig ha vært hos sentralbanksjefen og hørt på hans årstale, men jeg fant ut at dette var viktigere. Og nå er det jo samlet en masse folk i salen, så sånn sett er det artig å få delta. Jeg har sittet i styret i Norges Råfisklag, så i grunnen skulle jeg vel ikke ha tatt ordet. De fleste er vel klar over hva jeg kommer til å si. Men en ting som representantene må være klar over - og jeg vet ikke om alle er klar over det - er hvor en skal sette grensen mellom oppdrettstorsk og villfanget torsk. Hvor skal grensen gå? Når skal man vite om det er oppdrettstorsk eller villfanget torsk? Vi som sitter i denne sal, er jo alle enige om at villfanget fisk og villfanget torsk skal ligge innunder råfiskloven. Det det strides om, og det en er uenig om, er hvordan oppdrettstorsken skal omsettes, om den skal være fritt omsettelig, eller om den skal omsettes i henhold til råfiskloven. Det er jo det det strides om. Og jeg må spørre dem som tviler, hvor grensen skal gå når det gjelder det som er villfanget torsk, og det som er oppdrettstorsk. Vi har lov til å fange småtorsk og sette den ut i merd, slik det er i dag, og så kan vi selge den i lag med annen fisk som ligger innunder råfiskloven. Det er greit, da er den kontrollert og funnet i orden, og den kommer med på statistikken. Men hvis det er slik at en tar småtorsk og oppdretter den og ikke skal selge den gjennom salgslag i henhold til råfiskloven, ja, da blir det et helt annet regime for den fisken. Og det er et problem. Det er et problem som representantene må ta stilling til, og jeg håper at man i departementet er såpass voksen at man kommer tilbake til Stortinget med en melding om hvordan dette skal gjøres. Vi står overfor et problem når vi i dag skal sende vedtaket i innstillingen til Dok.nr.8:145 til departementet og sier at en skal komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Ja, hva er egnet måte? Jeg for min del mener at departementet må komme tilbake til Stortinget med en melding. Så kan vi drøfte dette i salen, og så kan vi bestemme om råfiskloven skal gjelde også for torsk, eller ikke. Det er jo det det dreier seg om.

       Vi har vedtatt havbeiteloven i denne salen. Vi kan sende laks ut på havet, og vi kan sende hummer rundt øyene, og det er ingenting i vegen for at enhver kan tilegne seg et havområde og si at det er mitt, her skal jeg oppdrette hummer, her skal jeg oppdrette torsk, her skal jeg oppdrette laks. I realiteten kan vi selge hele norsk økonomisk sone med de iboende ressurser etter det som er vedtatt i Stortinget. Da må en være klar over at det skal 3,5 kg rå fisk til for å få 1 kg pellets. For en gangs skyld er jeg enig med WWF - jeg er ellers ikke mye enig med dem, det må en være klar over i denne sal. Jeg er ikke enig verken med dem eller med Greenpeace, men jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Det skal 3,5 kg rå fisk til for å få 1 kg pellets, og det skal 1 kg pellets til for å få 1 kg laks.

       Torsken kommer inn til land, den har vært ute på havbeite, og det koster oss ingenting. Det koster oss ikke 3,5 kg rå fisk å få 1 kg pellets, vil jeg påstå. Torsken er ute på havbeite, den eter reker, den eter lodde og den eter torskeyngel. Den eter alt mulig. Den er altetende, den er kannibal, for å si det på den måten. Og den kommer svømmende til land, og vi oppdretter den ikke, men vi må gjøre slik som departementet sier. Så lenge det er et salgslag, er vi nødt til å forholde oss til det. Men så fort torsken er død, må vi forholde oss til Landbruksdepartementet, Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Fiskeridepartementet - altså til fire departementer så fort fisken er død, for da er man kjeltring. Da er man en banditt. Og den eneste yrkesgruppen vi har i landet som blir anmeldt og idømt erstatning for å gjette feil, det er fiskerne. For hvis man gjetter at man har 40 tonn utenfor sida og man har 30 tonn, ja, så får man 10 tonn i inndragning.

Statsråd Svein Ludvigsen : Jeg vil understreke at Regjeringen er svært opptatt av å ha en fiskeriforvaltning som fungerer effektivt og godt, samtidig som vi må sikre at vi har kontroll med uttaket av fiskeressursene. Det er imidlertid Regjeringens oppfatning at å omsette oppdrettstorsken gjennom salgslagssystemet som følger av råfiskloven, ikke er et hensiktsmessig virkemiddel i denne sammenhengen. Å velge en annen omsetningsform for oppdrettet torsk enn for villfanget torsk er imidlertid ikke et signal om at vi ønsker å svekke råfiskloven. Her ligger nok også forklaringen på det saksordføreren refererte til i sitt innlegg, nemlig at man gjennom komitehøringen har avdekket store ulikheter i vurderingen av forslaget, og det maner etter mitt skjønn til varsomhet og aktsomhet fra lovgivernes side.

       Regjeringen står naturligvis fast ved at råfiskloven skal videreføres som et fundament for fiskeripolitikken, slik det er nedfelt i Sem-erklæringen. Utover å vurdere mulighetene for å legge bedre til rette for langsiktige leveringsbetingelser vil Regjeringen ikke foreslå grunnleggende endringer i råfiskloven og dens system. I så måte forstår jeg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, slik representanten Solholm redegjorde for, har et felles syn når det gjelder ikke å utvide råfisklovens virkeområde.

       Formålet med råfiskloven er å sikre fiskerne avsetning, gode priser og oppgjør for sine fangster. Det er hensikten med loven. Systemet er tilpasset omsetning og leveranser av villfanget fisk som kan ha store sesongsvingninger og, med det, periodevise avtaksproblemer.

       Oppdrett av fisk utgjør imidlertid en integrert industriell produksjon der uttak - eller slakting - direkte kan tilpasses etterspørselen. Derfor skiller oppdrett seg stort fra de tradisjonelle fiskeriene som nyttiggjør seg av råfisklovens salgslagssystem, og formålet med råfiskloven.

       Oppdrett av marine arter krever andre rammebetingelser enn det førstehåndsomsetningssystemet for villfisk kan bidra med. Dette gjenspeiler seg også i det faktum at oppdretterne så langt ikke har sett seg tjent med - og således heller ikke ønsker - en samlet organisering som salgslagssystemet innebærer. Jeg viser for øvrig til det representanten Kristiansen refererte til, nemlig at forslaget ikke er etterspurt av næringen og skaper usikkerhet hos investorene og i oppdrettsnæringen. Det siste er etter mitt skjønn svært uheldig.

       Utviklingen av nye oppdrettsarter er i sin spede begynnelse. Økt produksjon av disse artene vil kunne ha innvirkning på de systemene som regulerer næringen i dag. Derfor vil det særlig bli en utfordring å sørge for at villfanget og oppdrettet torsk kan spores gjennom hele verdikjeden, slik at både forbrukerne og vi som myndigheter kan være sikre på sluttproduktets opphav. I så måte oppfatter jeg at vi har felles interesse i å sikre det.

       I denne forbindelse vil det være naturlig å se på regelverket som legger rammebetingelsene for næringen. På enkelte områder er vi alt i gang. I arbeidet med ny havressurslov og ny havbrukslov vil grensene mellom de tradisjonelle fiskeriene og oppdrettsnæringen bli trukket. Departementet har også nylig bedt Fiskeridirektoratet om å redegjøre for hvilke kontrollutfordringer vi står overfor i skjæringsflatene mellom villfanget og oppdrettet torsk den dagen oppdrettstorsken har utviklet seg til et betydelig volum. Det ligger ennå en viss tid fram.

       Fiskeridirektoratets redegjørelse inngår som et ledd i det kartleggingsarbeidet der fiskeriforvaltningen vil jobbe tett sammen med havbruksnæringen, industrien, fiskernes representanter samt forskningsmiljøene for å tegne et realistisk bilde av en framtid som innebærer store mengder oppdrettstorsk, for det er både ambisjonen og ønsket. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for nødvendig modernisering av lovverket og tilrettelegging av rammevilkårene for en ekspansiv oppdrettsnæring. Jeg kan således bekrefte at departementet allerede i dag er i ferd med å se på relevante problemstillinger som kan oppstå ved utstrakt oppdrett av torsk. Vi er ikke der ennå, men vi håper vi skal komme til det. Da skal vi også ha gjennomgått de problemstillingene som er relevante.

       Hovedmålsettingen med arbeidet er å videreutvikle en framtidsrettet fiskeriforvaltning som sikrer kontroll med ressursene, begrenser eller helt eliminerer mulighetene for juks, samtidig som det legges til rette for nyskaping og ny næringsutvikling. Men min og Regjeringens klare overbevisning er at råfiskloven som sådan ikke bidrar til å forhindre juks, hvis det skulle være målsettingen for næringen. Som det også har vært pekt på av flere av talerne, kan vi konstatere at råfisklovens intensjon er noe ganske annet enn det man har tillagt den og har som målsetting her.

       Representanten Arnstad sa at målet med forslaget var å skape debatt. Jeg lytter til debatten, og jeg tar med meg de synspunkter som måtte komme underveis.

       Jeg tolker representanten Kristiansen slik at han langt på vei er enig i Fremskrittspartiets syn når det gjelder råfiskloven. Og jeg må da spørre: Oppfatter representanten Kristiansen det slik at råfiskloven er et problem for fiskerinæringen i sin nåværende form, eller totalt sett?

Ivar Kristiansen (H) : Egentlig beklager jeg å forlenge debatten, som vel er avsluttet, men representanten Arnesen stiller noen interessante spørsmål om behovet for å få saken tilbake til Stortinget. Dette er et Dok.nr.8-forslag, og jeg vil tro at det er muligheter for omkamper. Vi ser stadig vekk at det blir gjennomført mer eller mindre fortløpende også i Stortinget.

       Jeg anser denne saken som avsluttet her og nå. Det som går på oppfølging, kontroll og videreutvikling av oppdrettsnæringen generelt, og i særdeleshet torskeoppdrett, vil vi stadig få muligheten til å komme tilbake til Stortinget med. De politiske avveiningene når det gjelder organiseringen, vil jeg tro at de fleste også vil ha mulighet til å kunne komme tilbake til.

       Men siden ordet « tvil » ble brukt i representanten Arnesens innlegg, kan jeg ikke med min beste vilje se annet enn at også Arbeiderpartiet må ha atskillig tvil i denne saken om hvorvidt råfisklovens fortreffelighet er det som skal løfte norsk torskeoppdrett videre opp og frem, slik som man har valgt å formulere seg. Man har altså såpass sterk tvil at man ber en Høyre-statsråd - jeg skjønner jo godt behovet for det - om å sette seg ned og utrede dette spørsmålet for Arbeiderpartiet. Hvis man hadde tatt seg en runde til aktørene i norsk oppdrettsnæring, særlig til de aktørene som nå skal utvikle norsk torskeoppdrett, og spurt dem om råd, ville jeg tro at det unisone rådet og den unisone tilbakemelding som vil bli gitt, og som også må være kommet representanten Arnesen i hende, er: For alt i verden, ikke bland råfiskloven inn i dette spørsmålet. Hvis man leser råfisklovens forretningsidé og statutter, vil man se at den ene og alene er etablert i en tid da man først og fremst skulle ivareta interessene til fiskeren om bord i båten. Det var ikke forespeilet at det skulle være et lovverk som skulle ivareta oppdrettsnæringens interesse primært.

       Det å diskutere råfisklovens fortreffelighet med tanke på villfangst, vil jeg avstå fra her og nå. Det vil vi sikkert også få anledning til å komme tilbake til. Jeg er ikke en representant som ser det formålstjenlig å stå og fordømme råfiskloven. Det vil jeg aldri komme til å gjøre. Men jeg føler at vi alle sammen er i stand til å diskutere innholdet, og det skulle også bare mangle at vi ikke skulle gjøre det når det er tid og anledning for det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 2034)

       Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett. - Det anses vedtatt.