Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka):

       Ved behandlinga av denne saka blir det gitt konsesjon for framleis å kunna regulera Byglandsfjorden og ein del andre vatn i Otravassdraget, og i tillegg konsesjon for ytterlegare overføringar og bygging av Skarg kraftverk. Dette vil gi ein auke på 180 GWh. Reguleringane vil gi ein auke i vinterproduksjonen på 211 GWh. Vinteren i år har vist at det er rett prioritering, og denne produksjonen vil koma vel med når forbruket er størst.

       Komiteen, og kanskje spesielt eg som saksordførar, har fått mykje interessant tilleggsinformasjon både gjennom orientering og høyring, gjennom telefonsamtalar, eigne møte, brev og e-post. Dei aktuelle kommunane har med overtydande argumentasjon og ljosbiletedokumentasjon gitt informasjon som komiteen har teke omsyn til.

       Problema som følgje av reguleringane har vore ulikt vektlagde avhengig av kven som har uttalt seg. Eitt felles problem har gått igjen i kontaktane til oss: Grunneigarar, frilufts- og miljøorganisasjonar, turistnæringa, dei aktuelle kommunane og regulanten har alle peika på at den aukande og skjemmande framveksten av krypsiv må behandlast spesielt.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke SV, viser til at krypsiv i vassdraget er eit stort og uløyst problem. Høyringsinstansane har også hatt fokusering på forsuring i Nedre Otra. Dei aktuelle kommunane har bedt om at regulanten må gi forsuringsproblemet spesiell merksemd, slik at det kan bli sett i verk tiltak for å betra levevilkåra for den stadbundne laksestamma. Fleirtalet i komiteen stør dette.

       Ettersom det trengst spesielle tiltak både mot krypsiv og forsuring i vassdraget, gjer fleirtalet framlegg om å auka avsetninga i eit eige fond med 10 mill. kr, slik at avsetninga blir på 20 mill. kr. Denne auken av fondet gjer at det er rom både for forsking og praktiske tiltak mot dei spesielle problema.

       Det har vore mykje fokusering på næringsfondet. Departementet tilrår at det blir gitt 39 mill. kr i næringsfond i tillegg til konsesjonsavgiftene, og komiteen stør denne tilrådinga. Fordelinga til kommunane blir slik: Bykle kommune får 15.600.000 kr, Valle kommune 5 mill. kr, Bygland kommune 15.250.000 kr, Evje og Hornnes kommune 3.150.000 kr.

       Som det går fram av merknadene, har fleirtalet i komiteen gått inn for ei uvanleg stor avsetjing til fond, og dette vil koma alle dei aktuelle kommunane til gode. Setesdalen er altfor vakker til at framveksten av krypsiv skal få halda fram og ha ei så dominerande og skjemmande rolle som tilfellet er i dag. Fleirtalet i komiteen har merka seg problema som er knytte til effektkjøring og regulering av vassdraget. Det er positivt at Otteraaens Brugseierforening fram til no har vore imøtekomande for å dempa følgjene av desse problema.

       Ved behandlinga av saka er det lagt til grunn at regulanten framleis vil vera imøtekomande og gjennomføra avbøtande tiltak så langt det let seg gjera for å kunna gjennomføra rafting i vassdraget og turisttrafikk på Byglandsfjorden.

       SV har eige framlegg i saka, og dei vil gjera greie for det.

       På vegner av dei andre partia vil eg tilrå komiteen si innstilling.

Gunnar Halvorsen (A) : Jeg kan slutte meg til det saksordføreren har sagt. Jeg synes energi- og miljøkomiteen har greid å finne fram til en grei løsning på en sak som har mange vanskelige avveininger i seg.

       Jeg synes det er viktig å ha i tankene at søknaden gjelder opprettholdelse av eksisterende magasiner og manøverreglement, med unntak av Byglandsfjorden. Reguleringen vil endre vannføringen slik at den blir noe mindre om sommeren, og økt om vinteren.

       De to overføringene som det er søkt om, har det vært stor diskusjon rundt. Mange i Øvre Setesdal mener at de har bidratt nok til fellesskapet, og at de stadig må kjempe for å beholde de inntektene de mener de rettmessig har krav på. Derfor er ytterligere tørre bekker og redusert vannføring ikke populært.

       Slik jeg har oppfattet debatten, har likevel den største innvendingen mot utbygging vært dette krypsivproblemet. Om en videre utbygging og overføringen vil forverre krypsivproblemet nedenfor Valle, er ikke utenkelig. Jeg er klar over at det pr. i dag ikke fins en fullgod løsning, men at kraftutbygging er en årsak, er det ikke tvil om.

       Jeg er svært godt fornøyd med at det nå er avsatt 20 mill. kr for å arbeide med å redusere krypsivproblemet i Otravassdraget. Dette er som sagt svært bra.

       Når det gjelder næringsfondet, hadde jeg kunnet ønsket meg at fordelingen hadde vært noe bedre til fordel for Bygland. Men jeg ser at det må fordeles etter en viss fordelingsnøkkel for at det skal ha en rettferdighet overfor andre konsesjoner.

       Det er også positivt at komiteen har lagt seg så høyt både på naturhestekrefter og konsesjonsavgifter. Etter min vurdering er dette en god sak for kommunene og for samfunnet. De som kanskje er noe misfornøyd, er utbyggerne, men jeg tror det også for dem er en svært god sak.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) : Også i denne saken har SV en litt annen oppfatning enn flertallet i komiteen har. Etter vår mening ser vi her et eksempel på en stykkevis og delt-behandling av et regulert vassdrag, noe som ikke vil gjøre det mulig å få et helhetlig overblikk over de konsekvensene de ulike reguleringene vil ha for vassdraget.

       Otravassdraget omfatter flere konsesjoner som går ut på ulike tidspunkt, noe som gjør helhetlige grep i forhold til reguleringen av vassdraget vanskelig. Behandlingen av forslaget om ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk kunne imidlertid vært en anledning til å ta et mer helhetlig grep om saken.

       Hovedårsaken til at vi mener at det er riktig med en slik helhetlig gjennomgang, er problemene med gjengroing på grunn av krypsiv som man har i Otra. Her må jeg få lov å bemerke at når saksordføreren framstiller det som om SV ikke er opptatt av krypsiv, er ikke det tilfellet. Tvert imot, vi mener dette miljøproblemet kan fjernes eller reduseres ved at man tilfører større mengder flomvann nedover vassdraget. Forslaget vi har til behandling i dag, vil imidlertid forsterke problemene med krypsiv i Otra. Det er problemet.

       NIVAs undersøkelse, som delvis er gjengitt i proposisjonen, konkluderer med at kraftutbygging er den dominerende årsaken til krypsivproblemene. En helhetsvurdering av vassdraget ville også vært i tråd med rådene til fylkesmannen i Vest-Agder og DN om hvordan man skal håndtere denne saken.

       Videre er vi i SV bekymret for de økonomiske konsekvensene for kraftverkene Iveland og Steinsfoss lenger nede i elva som følger av den foreslåtte reguleringskonsesjonen for Byglandsfjorden. Vi synes ikke at de svarene vi fikk i forbindelse med den åpne høringen, var spesielt beroligende, da utbygger mest var opptatt av å bagatellisere dette spørsmålet. En helhetlig vurdering ville ha avdekket dette - og klargjort eventuelle erstatningsbehov.

       På denne bakgrunn ønsker jeg å ta opp forslaget om tilbakesendelse av saken, som SV har fremmet, og som er inntatt i innstillingen.

       Når det er sagt, er vi på bakgrunn av innstillingen fra komiteen oppmerksom på at dette forslaget sannsynligvis ikke oppnår det nødvendige flertall. Jeg vil derfor få lov til å signalisere subsidiær støtte til I og III i innstillingen. På grunn av at beløpet som avsettes til undersøkelser og tiltak mot begroing og forsuring i Otravassdraget, økes til 20 mill. kr, kan vi subsidiært stemme for en fortsatt regulering av Byglandsfjorden.

       Når det gjelder Otra Kraft og Otteraaens Brugseierforenings søknad om nye overføringer til Brokke nord og sør og bygging av Skarg kraftverk, vil vi påpeke at Setesdal allerede er hardt belastet med vannkraftutbygging, og at denne nye utbyggingen innebærer tørrlegging av Bjørnarå og Bestelandså. Denne søknaden bryter også med samlet plan, der en eventuell kraftutbygging er stipulert til et vesentlig mindre omfang. SV vil på grunn av dette stemme imot II i innstillingen.

       Jeg er glad for at komiteens flertall ser verdien av at Otteraaens Brugseierforening får adgang til fortsatt å regulere vassdraget. Jeg er også godt fornøyd med at flertallet støtter Regjeringens forslag om ytterligere overføringer og bygging av Skarg kraftverk. Disse nye overføringene vil gi en økt kraftproduksjon på om lag 170 GWh. En slik økning vil være et positivt bidrag til landets kraftoppdekning. Jeg vil også ha nevnt at denne tilleggsutbyggingen er et glimrende eksempel på at eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, slik det framgår av Sem-erklæringen.

       Jeg kan ikke se at det har noe for seg - slik mindretallet fra SV ber om - at Regjeringen foretar en samlet vurdering av hele Otravassdraget før de to konkrete sakene blir behandlet. Det er nå gått mange år siden reguleringskonsesjonene gikk ut, og det er på tide at det kommer en avklaring med tanke på videre drift av vassdraget. Både regulanten, kommunene og folk flest som berøres av reguleringene, har krav på det.

       De vilkår som nå skal fastsettes, kan tas opp til alminnelig revisjon samtidig som konsesjonen av 1974, om ytterligere regulering av vassdraget, utløper. Dette vil gi mulighet for å foreta en helhetlig vurdering av vassdraget om 20 år. Innen den tid vil vi ha vunnet god erfaring med de tiltak for utbedring av krypsivproblemene som det nå legges til rette for. Når det gjelder de nye overføringene, var det kommunene som bad om at disse ble behandlet samtidig med fornyelsessaken. Jeg vil nevne at tilleggsoverføringene isolert sett ikke måtte forelegges Stortinget.

       Jeg registrerer at komiteen - i likhet med Regjeringen - har sett svært alvorlig på det store og uløste problemet med framvekst av krypsiv i vassdraget. Komiteen viser til at grunneiere, frilufts- og miljøorganisasjoner, turistnæringen, kommunene og regulanten alle har pekt på at dette er et særskilt og stort problem i Otravassdraget. Komiteen går av den grunn og under henvisning til forsuringssituasjonen i vassdraget inn for å øke det fondet Regjeringen har foreslått for bekjempelse av krypsiv, fra 10 mill. kr til 20 mill. kr.

       Jeg har i den forbindelse merket meg flertallets presisering av at krypsivproblemet er så spesielt for dette vassdraget at et slikt krav til regulanten ikke må danne presedens for senere konsesjonssaker.

       Ellers konstaterer jeg med tilfredshet at komiteens flertall slutter seg fullt ut til proposisjonen.

       Jeg vil avslutningsvis framheve at kommunene langs Otravassdraget i nesten hundre år har stilt sine naturressurser til rådighet for kraftproduksjon. Denne kraftproduksjonen har i mange år gitt kraftverkseierne store økonomiske fordeler. De vilkår om økonomisk kompensasjon som fastsettes nå, knytter seg til framtidig regulering og må ses i sammenheng med den nytteverdi regulanten vil ha av reguleringsanleggene i framtiden. Otteraaens Brugseierforening har nylig tilskrevet departementet og gitt uttrykk for at kostnadene knyttet til å få konsesjon er så høye at den økonomiske nytteverdien kan bli borte. Regulanten vil derfor vurdere å takke nei til fornyelsen av konsesjonen.

       Det er viktig å sørge for at den økonomiske kompensasjonen som fastsettes, ikke står i misforhold til den nytteverdien som regulanten kan påregne for den regulerte energimengden. Jeg håper derfor at Otteraaens Brugseierforening aksepterer konsesjonen, med de vilkår som Stortinget nå fastsetter.

       Det er et problem med vassdragsreguleringen, som har konsekvenser for hele vassdraget og kanskje spesielt for de nederste områdene, at man har en stykkevis og delt behandling av konsesjonene. Når man skal gjøre såpass store endringer som særlig bygging av Skarg kraftverk og de nye overføringer innebærer, burde man ha foretatt en helhetsvurdering av hvordan alle de ulike reguleringene påvirker krypsivsproblematikken i Otra.

Statsråd Einar Steensnæs : Jeg tror ikke det er Ingvild Vaggen Malvik som har tungt for det, som hun sa, men at det rett og slett er en uenighet om når det er mest hensiktsmessig å foreta en slik helhetlig gjennomgang, slik jeg antydet. Jeg tror bl.a at de tiltak som nå gjennomføres for å bekjempe krypsiv i dette vassdraget, vil være et av mange viktige innspill til en slik helhetlig gjennomgang. Virkningen av de tiltak som nå gjennomføres, vil en da kunne vurdere etter en del år.

       Jeg viste i mitt innlegg for øvrig til at det er svært mange år siden reguleringskonsesjonene gikk ut, og at både kommunene, regulanten og andre som er involvert i dette, har et rimelig krav på en avklaring. Det er den avklaringen Stortinget i dag ønsker å gi.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

       (Votering, se side 2097)