Torbjørn Hansen (H) (ordfører for saken):

       I Dok.nr.8:49 foreslås å fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for arbeidstaker. Det betyr i praksis at lønn utbetalt i form av månedskort til kollektivtrafikk eller i form av kompensasjon for kjøp av slike månedskort blir fritatt for beskatning. Begrunnelsen for forslaget er at dette skal gi bedre luftkvalitet i de store byene, fordi forslagsstillerne mener at fradragsretten vil føre til økt bruk av kollektivtransport i stedet for transport med bil, som er mer forurensende.

       Finansministeren har gitt en uttalelse hvor han etter en samlet vurdering ikke anbefaler forslaget. Finanskomiteen mener i utgangspunktet at alle former for avlønning skal skattlegges likt. Det betyr at arbeidsgivers betaling for naturalytelser, som et månedskort definitivt vil være, skal skattlegges som vanlig lønn. Forslaget bryter med dette utgangspunktet, og et slikt unntak krever etter flertallets oppfatning, en svært god begrunnelse.

       For øvrig mener flertallet i komiteen at det er ganske usikkert om dette forslaget vil ha noen påviselig effekt for luftkvaliteten. I tillegg vil forslaget reise en del kontrollproblemstillinger i forhold til dokumentasjon av om fradraget er reelt, og det vil i tillegg komplisere lønnsrutinene i bedriftene knyttet til dette. Videre må det påpekes at denne subsidieringen av månedskort vil treffe ulikt i forhold til inntektsnivå hos arbeidstakerne, slik at de som har høyest inntekt, får en størst relativ subsidiering av sitt månedskort. Dette forslaget strider mot den generelle målsettingen om å forenkle skattesystemet og mot målsettingen om å begrense bruken av skattesystemet til en rekke andre formål enn å bringe inntekter til staten på en rettferdig, effektiv og praktisk måte. Flertallet konkluderer med at forslaget vedlegges protokollen, og jeg vil anbefale komiteens innstilling.

       Også siste vinter er det kommet meldinger om perioder med helsefarlig luft i norske byer. Det gjelder iallfall i Oslo, Trondheim og Bergen. Det er liten tvil om at privatbilismen gir et stort bidrag til luftforurensningen i byene. Jeg har lest at sykdommer med årsak i forurenset byluft i Norge forårsaker tap av flere menneskeliv enn trafikkulykkene.

       Dersom internasjonale krav til luftkvalitet skal håndheves, vil bruk av privatbil måtte forbys på enkelte dager. En situasjon med forbud mot bruk av privatbil i byene ville i dag bli meget vanskelig, fordi kollektive transportmidler ikke har kapasitet til å overta.

       Samtidig leser vi at antall reisende f.eks med Oslo Sporveier siste år var betydelig lavere enn tidligere. Årsakene antas å være ugunstig prisutvikling for slike reiser sammenlignet med bensinprisen, og at tilbudene til kollektivreisende er blitt dårligere.

       Det nytter ikke bare å påpeke helsefaren ved byluften. Det nytter ikke bare å ønske seg at flere reiser kollektivt framfor å bile på jobben. Det trengs etter min mening både stimulanser og restriksjoner.

       Senterpartiet har i mange år foreslått økte tilskudd fra staten til kollektivtrafikk, utover Regjeringens forslag. Imens har situasjonen for mange av transportselskapene blitt stadig verre. Dårligere økonomi fører til dårligere tilbud til de reisende. Økt biltrafikk gir saktere køer også for bussene. Resultatet blir en negativ spiral, som også gir seg utslag i økte kostnader på offentlige helsebudsjetter: Færre reiser med buss og tog, flere bruker privatbil, det blir dårligere luft og mer støy.

       Senterpartiet ønsker å forebygge negativ påvirkning på helse og miljø som gir problemer for den enkelte og store utgifter på offentlige budsjetter. Slik forebygging er lønnsom for samfunnet. Dessverre har Regjeringen vært uvillig til å bidra med å tallfeste de kostnadene vi her ønsker å redusere. Vi mener skattelette for å stimulere til å reise kollektivt vil ha dobbel effekt fordi folk verdsetter lavere skatt svært høyt, og fordi staten med et slikt tiltak gir et sterkt signal om hvilken utvikling man ønsker.

       På den annen side er det dobbelt uheldig når skattelette gis på en måte som øker uheldig atferd. Gratis parkering som skattefritt frynsegode er et slikt eksempel.

       Senterpartiet mener det er rett å bruke skatte- og avgiftssystemet for å påvirke samfunnsutviklingen, fordi erfaringer viser at slike incentiver er svært effektive for å påvirke folks atferd. Særlig for å påvirke atferden i positiv retning i helse- og miljørelaterte spørsmål ønsker vi å bruke skattesystemet. Foreliggende forslag handler om begge disse forhold: Et bymiljø med mindre støy, støv og eksos - mindre risiko for ulykker og annen helsefare. Mindre forurensing - bedre helse.

       Det er underlig at finansministeren i sin samlede vurdering av foreliggende forslag ikke nevner ett ord om positive samfunnsvirkninger. Å basere en slik kommentar på at det foreslåtte skattefritak ikke vil føre til at flere vil reise kollektivt framfor å kjøre egen bil, synes jeg er lite troverdig.

       Flertallet i komiteen tror heller ikke at flere vil reise kollektivt om skattefritak blir innført, men man tror at mange bedrifter og deres ansatte vil fristes til å jukse med en slik ordning. Det siste forhold er oppsiktsvekkende, da samtlige partier i løpet av det siste året har stemt for en eller flere unntaksordninger med de samme kontrollproblemene. Det gjelder sakene om barnehageplass betalt av arbeidsgiver og behandlingsforsikring betalt av arbeidsgiver. Også i disse sakene må det kreves dokumentasjon fra den enkelte arbeidsgiver.

       Også for de nylig vedtatte fritaksordningene, som jeg nå har nevnt, var effekten usikker. Allerede i dag kan det virke som om svært mange ansatte vil få fordel av de ordningene som ble innført, og at etterspørselen etter f.eks behandlingsforsikringer vil øke mye. Det viser nok en gang at effekten av skatteincentiver er sterkere enn andre økonomiske stimulanser.

       Jeg er skuffet over utfallet av denne saken, men jeg er ikke overrasket over at de ivrigste skattelettepartiene sier nei når skatteletteforslaget kommer fra Senterpartiet. Men jeg er overrasket over at man fra flertallets side ikke vil si mer om hvorfor man sier nei når man mener det er fornuftig at gratis parkering, gratis barnehageplasser og privat behandlingsforsikring skal være skattefrie frynsegoder.

       Det framlagte forslaget er i samsvar med henvendelser finanskomiteen fikk i samband med budsjettbehandlingen før jul, fra Natur og Ungdom og fra Transportbrukernes Fellesorganisasjon. At flertallet i komiteen ikke ville ha høring for å la disse få legge fram sine argumenter, er skuffende. Finansnæringens Hovedorganisasjon, med Arne Skauge i spissen, fikk anledning til å komme for å støtte Fremskrittspartiets forslag om skattefritak for private behandlingsforsikringer som frynsegode for et år siden.

       Finansministeren uttrykker i sitt brev at et skattefritak vil gi forskjellsbehandling f.eks mellom de som bor mest sentralt, og andre. Senterpartiet mener en slik forskjellsbehandling er nødvendig fordi den dårlige og helsefarlige luften må bekjempes der den finnes. Dette dreier seg om lokale problemer, som er av stort omfang, og som rammer veldig mange. Jeg føler meg sikker på at staten vil tjene på å gi den skattelette som her er foreslått, fordi helsekostnadene vil bli sterkt redusert.

       Jeg vil avslutte med å uttrykke et håp om at også andre kan komme til den samme konklusjon som Senterpartiet, f.eks i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken, som er full av gode beskrivelser av behovet for å forebygge helseskader, men som sier mindre om konkrete tiltak.

       Til slutt en liten parentes. Etter at innstillingen var avgitt, har komiteen fått brev fra administrerende direktør Arne Skauge og fire andre direktører i arbeidslivets organisasjoner om Skauge-utvalgets innstilling. De advarer i brevet mot bitvis behandling av innstillingen i Stortinget, men samtidig skriver de at de ser positivt på en tidligere behandling av forslag som gir skattelette. Dette er et slikt forslag. Det gir skattelette, og det bryter ikke mer med prinsippene i Skauge-utvalgets innstilling enn det Arne Skauge sterkt anbefalte i komiteens høring 25. april 2002, som dreide seg om behandlingsforsikringer som skattefritt frynsegode.

       Jeg vil da få fremme Senterpartiets forslag i innstillingen.

       Grunnen til at vi har valgt ikke å støtte forslaget i dag, er simpelthen at vi oppfatter det slik at dette er en del av en litt større diskusjon. Vi har selv fra SVs side i sin tid fremmet forslag om momsfritak for investeringer i kollektivtrafikken. Dette fremmet vi i forbindelse med saken om redusert matmoms, som ble fremmet her for 11/2-2 år siden - kanskje det er enda litt lenger siden. Det gjorde vi simpelthen for at vi skulle bedre kollektivselskapenes mulighet til å investere for å redusere prisen og øke avgangene.

       Vi er enig med Senterpartiet i at det er en hovedutfordring hvordan vi skal sørge for å få flere til å reise kollektivt, og mindre privatbilisme, særlig i byene. Grunnen til at vi har valgt ikke å støtte dette forslaget denne gangen, er simpelthen at vi tror at det å ta denne diskusjonen bitvis, slik vi oppfatter at det vil være med dette forslaget, vil være uklokt. Dette er en liten del av en større diskusjon. Det dreier seg om bevilgninger til kollektivtrafikken for å få prisen ned, for å få hyppigere avganger og for å gjøre det mer attraktivt for vanlige reisende å bruke kollektivtransport. Det dreier seg også om hvordan vi skal bedre de generelle rammevilkårene for turoperatører og kollektivtrafikkselskap i byene og andre steder. Det betyr at dette forslaget som sådant kan være ett av flere som vi synes det er klokt å diskutere.

       Jeg er som sagt usikker på om det er klokt å ta dette bitvis på den måten som Senterpartiet har gjort. Det er grunnen til at vi i denne innstillingen har valgt ikke å støtte forslaget, men vi mener det kan være klokt å komme tilbake til dette og flere forslag i en større diskusjon om hvordan man skal gi skatteincentiv og skattestimuli for å få folk til å bruke kollektivtransport. Vi er ikke prinsipielt motstander av den måten å tenke på som Senterpartiet her gjør, men vi har valgt ikke å støtte dette forslaget simpelthen fordi det er en del av en litt større diskusjon.

       Vi mener imidlertid at den utfordringen som Senterpartiet tar opp, er viktig, vi mener at denne diskusjonen er viktig, og vi synes det er trist å se at særlig den sittende regjering har brutt sine valgløfter en masse når det gjelder å støtte kollektivtrafikken. Det var en av de viktigste sakene, særlig for Kristelig Folkeparti, i siste valgkamp, og vi ser ikke noe resultat av dette. Det er nedslående, og det gjør bl.a., som Senterpartiet helt riktig påpeker, at luftkvaliteten i våre byer blir forringet år om annet.

       Mitt spørsmål handler om et annet, tilsvarende, forslag, det såkalte barnehageforliket, hvor man har gått inn for en helt identisk mekanisme, som har de samme urettferdighetene i forhold til arbeidstaker ved at det er de som har høyest lønn, som får best utbytte, og at det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvem som får nyte godt av en slik ordning. Man kan da stille spørsmål til SV om det er ulike prinsipper som gjelder i dette vedtaket i forhold til det vedtaket man har gjort om barnehageavtalen.

Øystein Djupedal (SV) : Hva dette hadde med dagens innstilling å gjøre, er det litt vanskelig for meg å ha en absolutt formening om.

       Vi har et pragmatisk syn på mange av disse forhold. Det samme har Høyre. Høyre har tatt til orde for at man skal få skattefritak for behandlingsforsikring, som er identisk med det prinsippet som legges til grunn i dette forslaget fra Senterpartiet, som i andre vedtak Stortinget har gjort. Det betyr at man hele tiden må tenke på hvordan man kan oppnå det man ønsker, om man skal bruke skattesystemet, om man skal bruke tilskudd, eller om man skal bruke andre virkemidler - lover eller forskrifter, eller hva det måtte være.

       Vi er ingen prinsipiell motstander av denne måten å tenke på, som jeg også sa i mitt innlegg. Det er helt avhengig av hvordan vi oppnår best effekt. I utgangspunktet mener vi at et skattesystem med færrest mulig unntak er mest fornuftig, men samtidig vil man jo se at dette ikke lar seg praktisere i virkelighetens verden. Det betyr f.eks at mange av de forslag som Skauge-utvalget nå har kommet med om å rydde opp i en skattejungel, nok sannsynligvis heller ikke vil få Høyres støtte, simpelthen fordi de vil se at det er praktisk umulig å gjøre så omfattende endringer i skattesystemet. For jeg tror det også er slik at hr. Hansen og hans velgere har et og annet de skal si i denne saken, og det betyr at det ikke er så lett å være prinsipiell bestandig.

       Det prinsipielle utgangspunktet er vi enig i. I tillegg har man en pragmatisk tilnærming til dette. Når det gjelder forslaget om barnehager, har vi gått inn for dette simpelthen fordi det er en del av en omfattende avtale, der vi mente at gevinsten var stor - en gevinst som landets flere hundre tusen barnehageforeldre vil få etter hvert. Det viktigste i denne avtalen er at det er et omforent flertall i Stortinget som står bak en pakke som går på barns oppvekstvilkår, barnehager, og der skatt er ett lite element.

       Først har eg lyst til å seia til Senterpartiet at dette forslaget burde ha vore fremja då ein diskuterte kollektivmeldinga, slik at ein fekk sett det i samanheng med kollektivsatsinga. For Venstre er det viktig å peika på at me ikkje kan løysa alt gjennom skattesystem, men me kan løysa mykje ved løyvingar over statsbudsjettet. I budsjettet for i år er det faktisk ei historisk kollektivsatsing. Det har aldri vore brukt så mykje offentlege midlar nettopp på det, og det har Venstre tenkt å følgja opp.

       Så har eg lyst til å seia at Skauge-utvalets framlegg er ute på høyring, og eg håpar at me i den debatten kan rydda opp i ein del av det som vi no fører over på skattesetelen, men som kanskje burde vore ført over på andre løyvingar - det gjeld både forslaget om barnehageincentiv og kollektivincentiv.

       Eg klarte ikkje å la vera å taka ordet då det blei peika på at denne regjeringa manglar vilje til å satsa på kollektivtransport - for det satsar ho faktisk på! Og vi håpar at vi kanskje får støtte frå Sosialistisk Venstreparti for å auka satsinga på kollektivtransport.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 2236)