TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Anne Helen Rui (A) (ordfører for saken):
Denne saken gjelder et forslag om å utrede og vurdere et prøveprosjekt for utprøving av elektronisk merking av kjøretøy for å effektivisere og modernisere politiets kontrollrutiner, basert på systemet MicroMark.
Komiteen mener at et av departementets arbeidsområder er slike vurderinger. Komiteen er også opptatt av nye og framtidsrettede metoder som kan gi politiarbeidet effektiviseringsgevinster, som vil kunne gi det norske samfunn flere politifolk ute i forebyggende polititjeneste. Da ville politireformens viktigste budskap om mer synlig politi ute blant publikum bli oppfylt. Vi er derfor svært positive når vanlige politifolk i vanlige politijobber også bruker sine erfaringer og sitt hode til å tenke ut nye metoder for å gjøre jobben sin bedre, raskere og mer effektivt, og til og med utvikler systemet ferdig til utprøving.
Politifolk med initiativ bør applauderes og motiveres til videre nytenkning. Vi konstaterer til stadighet at det kriminelle miljøet setter nye ideer ut i livet hele tiden. Derfor er det viktig at også de som skal bekjempe disse miljøene, får være med på å skape mottrekkene. Det er som kjent et ordtak som sier at den som har skoen på, kjenner best hvor den trykker.
Komiteen mener at én blant mange jobber som direktoratet har, er å oppmuntre til nytenkning - ta godt imot og lytte til egne ansatte som har nye, gode ideer til nye måter å arbeide på. Vi ser at det foregår mye arbeid på nettopp denne sektoren som denne saken gjelder. Derfor mener vi i komiteen at departementet bør vurdere alle de nye ideene samlet, slik at den metoden som velges, helt sikkert er den riktige for oss også når det gjelder rettssikkerhet og personvern, og ikke bare vente og se hva EU eller et annet departement kommer fram til.
Komiteen innser at skal en skikkelig vurdering gjøres, må departementet ha litt lengre tid enn fram til revidert nasjonalbudsjett, som kommer om ikke så veldig lenge. Men vi forventer fra komiteens side en tilbakemelding fra departementet så raskt som råd er i sakens anledning.
Jan Arild Ellingsen (FrP) : Vi har nettopp debattert en sak om å tiltre og gjøre endringer for å bedre totalbildet. Intensjonen ligger hos oss alle, det er bare ulik tilnærming som skaper politiske nyanser.
I denne saken er intensjonen og ideen den samme, mens den politiske ideologien vel ikke har den store spredningen i denne saken, som en parallell til den forrige vi hadde.
For vår del var intensjonen med forslaget, hvor undertegnede var en av forslagsstillerne, økt effektivisering. Som det står i framlegget fra komiteen, er det slik at vi stadig får påpekt at det er for få politifolk tilgjengelig ute. En del av årsaken til det handler nettopp om hvordan politifolkene jobber. Gjennom rutiner og regelverk legges det føringer på hvordan ting skal gjøres. Jeg tror at Stortinget - selvfølgelig også departement og direktorat - har en utfordring her når det gjelder å tenke nytt og å tenke alternativt. Da blir det viktig at de som jobber i etaten, faktisk føler at de blir tatt på alvor, at når de har et forslag til en løsning, til en forbedring, skal de lyttes til. Jeg er klar over at når det gjelder dette prosjektet, har justisministeren lyttet. Han har lyttet nøye, og han har lyttet mer enn én gang. Jeg har selv hatt gleden av å ha vært med på et møte med justisministeren i denne anledning, noe som iallfall jeg har satt stor pris på, og som jeg regner med at personene som står bak dette prosjektet, har satt stor pris på.
Så sa saksordføreren noe som jeg deler fullt ut, og som jeg syntes var forbilledlig: dette med at man skal ta vare på de ansatte, at de skal føle at de er en del av et team, og at de skal tas vare på. Det er også komiteens intensjon, og det forutsetter jeg at ministeren tar med seg.
Så sa saksordføreren en annen ting som jeg ble veldig glad for, fordi jeg har vært i tvil om det. Jeg oppfattet saksordføreren som veldig tydelig på at alle typer elektronisk merking skal vurderes. Iallfall oppfatter undertegnede det slik at dersom Fremskrittspartiets forslag her faller, er ikke døra stengt. Men for å være sikker på at jeg ikke får døra over fingrene, for å si det på den måten, føler jeg meg forpliktet til å spørre justisministeren hvordan han oppfatter dette. Er det slik at hvis forslaget til Fremskrittspartiet i dag blir nedstemt, noe som det sannsynligvis blir, stenges da døra for MicroMark, eller vil justisministeren følge det opp, i tråd med det saksordføreren sa? Jeg regner med at ministeren skal ha et innlegg og vil svare på det.
En annen ting som forundrer meg litt: I fjor vår, da jeg var på møte i departementet og møtte justisministeren, var han veldig opptatt av et svensk system som ble kalt MoBasA - hvis jeg ikke husker helt feil. Nå registrerer jeg at man har skiftet standpunkt og har « sett lyset » lenger sør i Europa. Det antydes at man ønsker å gå for et EVI-system. Da hadde det også vært fristende å spørre: Hva blir det neste?
Jeg håper og tror at justisministeren og departementet i sin tilnærming til dette er ryddige og ser på kvalitetene i de ulike systemene, og derigjennom trekker den konklusjonen som går på at vi til slutt får det mest funksjonelle systemet. Om det blir et EVI-system, om det blir MoBasaA, om det blir et system basert på MicroMark, vet jeg ikke. Det som er intensjonen vår, er å få utprøvd det, så vi iallfall er sikre på de kvalitetene som MicroMark har. Det er forslagsstillernes intensjon her.
Da tror jeg foreløpig at jeg skal ta opp forslaget mitt. Så vil jeg så langt si takk og avvente tilbakemelding fra justisministeren.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslaget
han refererte til. Einar Holstad (KrF) : Forslaget fra
Fremskrittspartiet om å iverksette et prosjekt for utprøving av elektronisk
merking av kjøretøy har som mål å effektivisere og modernisere politiets
kontrollrutiner. Kristelig Folkeparti er ikke uenig i selve målet, men
finner det vanskelig å støtte tiltaket nå.
Prosjektet er basert på systemet
MicroMark. Regjeringen bes om å gi tilbakemelding til Stortinget for
iverksettelse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003. Den korte
fristen dette innebærer, står ikke i forhold til den gode hensikt med selve
formålet med forslaget.
Forslaget har sin bakgrunn i de
positive erfaringer som politiet og tollvesenet har gjort med kontroll av
kjøretøy i felten og på grenseoverganger. MicroMark er et hjelpemiddel for
politiet og tollvesenet i de tilfeller hvor et kjøretøy er stanset.
Systemet letter kontrollen med de data som er samlet om kjøretøyet i
politiets og Vegdirektoratets baser, henholdsvis ELYS og Autosys. Det er
planlagt å være et elektronisk hjelpemiddel for politiet i
kontrollsituasjoner. MicroMark fremhever fortrinn ved systemet: Det er
ressursbesparende, samfunnsøkonomisk og servicevennlig, gir bedre
rettssikkerhet og bidrar til å modernisere offentlig sektor.
Justisdepartementet henviser i sin
tilbakemelding på forslaget til at man i EU satser på et nytt system for
elektronisk merking av kjøretøy med vidt anvendelsesområde. Departementet
mener det er lite hensiktsmessig å teste ut nye norske systemer for lignende
formål nå, og anbefaler at vi avventer resultatet fra EU. Vi slutter oss til
denne vurderingen.
Det vil være stor usikkerhet knyttet
til et norsk prosjekt før vi vet mer om utviklingen på dette området innen
det EU jobber med. Jeg imøteser derfor departementets tilbakemelding til
Stortinget om denne saken etter at nødvendige vurderinger er gjort.
Kjell Engebretsen hadde her gjeninntatt presidentplassen. Linda Cathrine Hofstad (H) : For Høyre
er det viktig hele veien å legge til rette for at politiets arbeid er så
effektivt som mulig, og at ressursene prioriteres i forhold til å forebygge
og bekjempe kriminalitet.
Vi som justispolitikere her i salen
bør være åpne for å vurdere nye metoder for å forbedre politiarbeidet.
Elektronisk merking av kjøretøy for å effektivisere og modernisere politiets
kontrollrutiner er et eksempel på det. Ikke minst er det også et eksempel
på å være i forkant av de metodene som kriminelle tar i bruk, og kanskje få
et mer effektivt system enn det som eksisterer nå.
Årsaken til at vi likevel ikke ønsker
å gå inn for dette forslaget er at vi fra regjeringspartienes side, i likhet
med saksordførers parti, mener det er lite hensiktsmessig å teste ut norske
systemer når EU nå satser på et nytt system med et vidt anvendelsesområde.
I forbindelse med EUs arbeid deltar
Norge i et EU-prosjekt om elektronisk kjøretøyidentifikasjon. Det har
potensial som kriminalitetsbekjempende virkemiddel og kan både forbedre
håndhevelsen og forsterke effektiviteten for offentlige myndigheter. Som
saksordføreren nevnte i sitt innlegg, ønsker også regjeringspartiene en
helhetsvurdering når det gjelder valg av system, i tillegg til hensynet som
må tas for Norge som en del av Schengensamarbeidet. Det prosjektet som ble
igangsatt i 2003, skal kartlegge behov, både i forhold til de mulighetene
systemet gir for mer effektive kontroller, og sett opp mot det hensyn som
personverninteressene krever. Regjeringspartiene mener det derfor er unødig
bruk av ressurser å ha flere prøveprosjekter gående samtidig, som i
realiteten skiller seg lite fra hverandre.
Som jeg sa innledningsvis, ønsker vi
et slikt system for politiet, slik at de er bedre i stand til å bekjempe den
nye typen kriminalitet. Vi har store forventninger til resultatet av det
EU-prosjektet som Norge deltar i, og er tilfreds med at den norske
personvernlovgivningen blir ivaretatt ved at norsk juridisk ekspertise blir
knyttet til prosjektet.
Statsråd Odd Einar Dørum : Den totale kostnadsrammen for pilotprosjektet
basert på MicroMark er 21 mill. kr. Forslaget er positivt og
gjennomarbeidet, og faller for så vidt godt inn i politireformens hovedmål
for effektivisering av politiet. Av hensyn til et lengre strategisk
perspektiv, der også muligheter for standardisering og økt etatssamarbeid
med andre europeiske land inngår som et vesentlig moment, vil jeg likevel
vektlegge politidirektørens tilråding om ikke å igangsette et eget norsk
prosjekt på dette området nå. Bakgrunnen er at EU satser på et nytt system
med et vidt anvendelsesområde. Jeg finner det derfor lite hensiktsmessig å
teste ut norske systemer for liknende formål nå, men vil i stedet avvente
resultatet av dette arbeidet.
Norge deltar i et EU-prosjekt om
elektronisk kjøretøyidentifikasjon - Electronic Vehicle Identification, EVI.
Prosjektet ble igangsatt i januar 2003, og rapport er forutsatt å foreligge
sommeren 2004. EVI er definert som en elektronisk innretning som tillater
en fjern og pålitelig kommunikasjon av identifiserbare parametre i selve
kjøretøyet. Systemet inkluderer viktige egenskaper som kreves av offentlige
myndigheter, som elektroniske kjennemerker, kjøretøyregistrering og
klassifikasjoner mv. Den elektroniske enheten som skal sitte i kjøretøyet,
bygges inn av bilprodusenten og følger dette i hele kjøretøyets brukstid.
Også utenlandske biler vil kunne registreres/kontrolleres med EVI, og
systemet vil derfor være et mer effektivt virkemiddel i bekjempelse av
organisert kriminalitet. Systemet kan ha et potensial til å kunne redusere
kjøretøybedragerier og tyverier som har sitt utspring i Norge eller
utlandet, forbedre håndhevelsen og forsterke effektiviteten for offentlige
myndigheter. Teknologien gir store muligheter for økt effektivitet, men
personvernhensyn vil kunne begrense utnyttelsesområdet. Det er derfor for
tidlig å ha noen formening om hele gevinstpotensialet.
Ved implementering av EVI i kjøretøyer
skal det legges til rette for koblinger mot nasjonale
forvaltningskontrollsystem og øvrig infrastruktur som veg- og
politimyndighetene disponerer. Et elektronisk forvaltningskontrollsystem er
videreutviklet i regi av Statens vegvesen. Kontrollsystemet har en
IT-basert løsning for periodisk kjørekontroll i hall. Det er nå satt i gang
et prosjekt som vil innlemme etatens øvrige kontrollvirksomhet i et
tilsvarende IT-system. Dette vil gi en vesentlig effektiviseringsgevinst
ved at løsningen også legger til rette for gjennomføring av kontroller ute
ved bruk av håndterminaler. Ved kontroller ute vil man kunne hente ut en
rekke opplysninger i kjøretøyregisteret, Autosys. I dette registeret ligger
det opplysninger om kjøretøyet, eier, eventuelle anmerkninger angående
manglende framstilling til kontroll, manglende omregistrering, at kjøretøyet
er meldt stjålet, mv. Uttesting av systemet skjer i løpet av 2003, og er
for Statens vegvesen planlagt tatt i bruk fra 1. januar 2004. Endelig
stilling til politiets framtidige anvendelse av systemet vil bli tatt etter
denne utprøvingen.
Det pågår, som nevnt, allerede arbeid
med flere elektroniske systemer for kontroll av kjøretøy.
Hovedutfordringene blir å kartlegge behov, både i forhold til de muligheter
systemet gir for mer effektive kontroller, og sett opp mot de hensyn som
personverninteressene krever. Jeg mener det på dette grunnlag ikke er grunn
til å igangsette et nytt norsk prosjekt.
Jeg har også merket meg at komiteen
ønsker en aktiv tilbakemelding. Det skal selvfølgelig Stortinget få.
Så har jeg fått et litt utradisjonelt
spørsmål fra en stortingsrepresentant, om hva som egner seg best for den
videre saksbehandling. Jeg har lært meg at en statsråd skal være veldig
varsom med å gi Stortinget råd, men jeg tillater meg å komme med en mer
alminnelig refleksjon fra min egen tid som representant. Det hendte at det
var saker som var så viktige for meg at jeg måtte ha dem opp til votering
selv om de kunne risikere å falle, for det skulle jeg nå stå for. Så hendte
det at det var saker hvor jeg følte litt på pragmatikken at det kanskje
ville øke sakens muligheter hvis jeg gjorde forslaget om til et
oversendelsesforslag. Jeg har benyttet begge arbeidsformer og velger å
legge fram disse mer alminnelige refleksjoner i salen. Jeg synes - for å si
det prinsipielt - at det vil være litt spesielt av meg som statsråd å gå inn
på den helt konkrete saken, men jeg har gjort meg visse refleksjoner. Det
gjorde jeg fordi representanten Ellingsen har en direkte og kontant form, og
da prøver jeg å møte det så godt det lar seg gjøre, med den avveining av
hensyn som jeg nå har gjort.
Presidenten: Da har Stortinget fått ta del i statsrådens refleksjoner fra
hans tid som stortingsrepresentant.
Det blir replikkordskifte. Jan Arild Ellingsen (FrP) : Man skal
lytte til kloke folk, er det sagt, og så får hver enkelt av oss vurdere hvem
som er klok.
Når det gjelder innlegget fra
justisministeren, oppfatter jeg på ny at vi til intensjonen har samme
tilnærming. Det er likevel målet som ser ut til å være forskjellig.
Ministeren redegjør kort for EVI-systemet, hva man gjør i Europa, og at man
ønsker å gå den veien. Nå skal vi kanskje ikke ta en EU-debatt her, men jeg
registrerer jo at man ønsker å legge til side det forslaget som en av de
etatene som ministeren er leder for, har jobbet fram, at man - slik
oppfatter jeg det - iallfall skal legge det på is.
Det ministeren også var inne på, som
jeg synes er veldig interessant, er overvåkingsaspektet. Det blir sagt at
det er personvernbegrensninger i EVI-systemet - slik oppfattet iallfall jeg
ministeren - som man må hensynta. Det kunne jeg tenke meg å få ministeren
til å si noe mer om. Er det slik å forstå at det i EVI-systemet er
overvåkingsaspekter som er i strid med den praksis vi i dag har i Norge? Og
betyr det at ministeren i forhold til en eventuell innføring av EVI er
bekymret for at Datatilsynet kan sette seg på bakbeina?
Og så skal jeg stille et konkret
spørsmål til justisministeren: Betyr det at døren stenges hvis forslaget fra
Fremskrittspartiet om et prøveprosjekt for utprøving av MicroMark faller
under avstemningen i dag? Eller vil systemet likevel vurderes sammen med de
ulike typene som finnes, jf. saksordførerens innlegg?
Statsråd Odd Einar Dørum : Det jeg tok opp om personvernhensyn, var mer
alminnelige refleksjoner fordi teknologi generelt gir enorme muligheter.
Dagens spilleregler er jo EUs personverndirektiv, og det er implementert og
ligger til grunn i norsk lovgivning - så det er bakteppet. Om det skulle
oppstå dilemmaer i framtiden, vil de måtte komme på bordet og bli behandlet
som sådanne.
Når det så gjelder det konkrete
spørsmålet, handler dette altså om et arbeid som også Politidirektoratet som
etat skal styre med. Det er helt riktig, som representanten Ellingsen sa,
at jeg lot gründeren bak dette møte både Politidirektoratet og
Vegdirektoratet for at de skulle bli nøye kjent med prosjektet. Det avfødte
også at jeg i innledningen av mitt hovedinnlegg sa at det var et
gjennomarbeidet og svært positivt prosjekt, og at det falt innenfor rammen.
Jeg vil nødig fra Stortingets
talerstol bli oppfattet som om jeg instruerer underliggende etater, enn si
forskutterer framtidige løsninger. La meg si det slik: Presidenten
registrerte at jeg hadde gjort meg noen alminnelige refleksjoner. Jeg
gjorde meg noen alminnelige refleksjoner - jeg kunne jo selvfølgelig ha latt
være å gjøre det - men jeg føler at jeg ikke vil si noe mer enn akkurat det.
Det er jo slik at når et forslag er nedstemt, så er det nedstemt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har
en taletid på inntil 3 minutter. Jan Arild Ellingsen (FrP) : Sannhetens
øyeblikk: Virkeligheten har innhentet meg. Etter å ha hørt på de klare/vage
antydninger og hentydninger - eller hva man skal kalle det - underveis, har
jeg, for ikke å gå skoene helt av meg, kommet til at jeg for sikkerhets
skyld ønsker å omgjøre det forslaget som jeg har tatt opp tidligere, til et
oversendelsesforslag.
[Neste innlegg av Statsråd Odd Einar Dørum]
[Neste innlegg av Jan Arild Ellingsen]