Grethe Fossli (A) (ordfører for saken):

       Jeg vil starte innlegget mitt med å gi honnør til de ansvarlige for stortingsmeldingen vi behandler i dag. Honnøren går både til tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen, som startet arbeidet med meldingen, til landbruksminister Lars Sponheim som fullførte arbeidet, og ikke minst til dem som har vært med og forfattet den. Meldingen er veldig oversiktlig og gir etter komiteens mening et godt bilde av de utfordringer vi har når det gjelder dyrevern og dyrehelse i Norge.

       Komiteen har brukt relativt lang tid på behandlingen. Dette har vært nødvendig, da det har vært et stort engasjement, både fra interesseorganisasjoner på dyrevernssiden og fra organisasjoner og institusjoner på næringens side. På vegne av komiteen er det grunn til å takke alle dem vi har hatt kontakt med. Det har ikke vært vanskelig å få opplysninger og utdypende informasjon når vi har bedt om det. Dette gjelder alle dem vi har vært i kontakt med. Vi skulle nok gjerne ha vært enda mer ute på befaringer, men når det gjelder informasjonsmengden i papir, kan i hvert fall jeg fylle flere hyller på kontoret.

       Som det framgår av innstillingen, er komiteen i de fleste sammenhenger enstemmig. I noen tilfeller går SV noe lenger i tiltak enn det resten av komiteen gjør. De vil selv begrunne sine forslag.

       En etisk plattform som skal være førende for det videre arbeidet med dyrevern og dyrehelse, er et viktig element i meldingen. Plattformen inneholder følgende elementer:

       Denne etiske plattform er grunnlaget for innholdet i meldingen og for komiteens merknader.

       Forskning, informasjon og kunnskapsformidling er viktig for å kunne følge opp de tiltak som foreslås. For en rekke dyr har forskning ført til store endringer. Et eksempel er løsdrift for kyr. Hvem kunne for 15 år siden si at kuene skulle gå løse rundt i fjøset og ligge på madrass?

       Flere steder i innstillingen følger vi opp og understreker at kunnskap om dyrenes atferdsbehov er viktig for dyrevelferden. Derfor har vi i en del sammenhenger understreket at vi som eier dyr, har et ansvar for å tilegne oss kunnskap om dyrene vi eier. Samtidig har de som selger dyr, enten det er via butikker eller oppdrettere, et ansvar for å gi kjøperne den informasjonen de trenger. Som dyreeier har man tatt på seg et ansvar som en skal være seg bevisst.

       For mange arter foreligger det allerede forskrifter og handlingsplaner. Det gjelder for nesten alle produksjonsdyrene våre. Når det gjelder familie og hobbydyr, er ikke dette tilfellet. Komiteen ber derfor Regjeringen sammen med interesseorganisasjoner for de forskjellige dyreslagene, som f.eks. Norsk Kennel Klub og Huskattforeningen, utarbeide en mal for hvorledes informasjon og kompetanseoppbygging skal foregå. Dette er viktig fordi vi er opptatt av at slik informasjon skal være mest mulig lik i oppbygging, og ikke være avhengig av f.eks organisasjonenes ressurser.

       Norsk landbruk har lave forekomster av smittsomme sykdommer og produksjonssykdommer. Det er viktig at vi fortsatt fokuserer på dette når det gjelder driftsformer og ikke minst på at vi har en rådgivnings- og veterinærtjeneste som sikrer dyrs velferd.

       Det nye Mattilsynet som nå er under oppbygging, skal overta ansvaret for dyrehelse og dyrevelferd. Komiteen er svært opptatt av at arbeidet med dyrevern får en solid forankring på alle nivåer i det nye tilsynet. Dette gjelder også de dyrene som går under betegnelsen familie- og hobbydyr. I den forbindelse vil jeg ta opp den bekymring en del av oss har når det gjelder antall lokalkontorer i det nye Mattilsynet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er fremdeles engstelige for at det nå planlegges for få lokalkontorer. Vi håper derfor at statsråden følger opp det han lovet da vi debatterte dette sist her i Stortinget, nemlig at dette skulle vurderes.

       Dyrevernnemndene har vært en tradisjon her i Norge, som lekmannsskjønn. Regjeringen foreslår i meldingen at disse i framtiden skal være rådgivende. Det er flertallet av oss ikke enig i. Jeg har registrert at det allerede er sendt ut på høring endringer i dyrevernloven på dette området. Da forutsetter jeg at statsråden endrer dette. Det gjelder for en statsråd ikke å være for utålmodig. Det kan lønne seg å vente til Stortinget er ferdig med behandlingen av saken før han sender den ut på høring. Da slipper han å få et storting som blir litt irritert.

       Så til de enkelte tiltak og dyrearter. Det har i flere sammenhenger vært fokusert på håndtering av dyr under transport. Årsaken til dette er at det har blitt lengre og lengre avstander mellom gårder og slakterier. Dette har ført til lange transportetapper, og dermed tilbringer dyrene lengre tid under transport. Flere mobile slakterier, gårdsslakterier og lokale slakterier er tiltak komiteen foreslår satt i verk mot dette.

       Regjeringen har i meldingen også rettet fokus på hvordan dyrene håndteres i slakteriene, og vi støtter de tiltak som Regjeringen foreslår.

       Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge, en næring som har hatt en voldsom ekspansjon de seinere årene. Fra å drive med oppdrett av laks og ørret, jobbes det nå med nye arter. Tidlig i fasen var oppdrettsnæringen preget av infeksjonssykdommer. Dette er nå bekjempet gjennom vaksinering og god smittehygiene. Men det er fremdeles utfordringer, og vi ser fortsatt tilfeller av produksjonssykdommer, som f.eks grå stær og misdannelser. Derfor understreker vi viktigheten av at vi fortsetter å bygge opp en nasjonal kompetanse, og at vi fortsetter den satsingen som har vært på forskning i næringen. Dette er spesielt viktig nå som vi satser på nye arter. Regjeringen peker i meldingen på de områder som det er viktig å følge opp.

       Storfe er et spennende område hvor det nå skjer mye, fra driftsformer som båsfjøs, med kuer som er bundet og med kutrener over ryggen, til løsdrift og madrasser og kravet om uteliv og mosjon i minst åtte uker i året. Regjeringen foreslår at innen 20 år skal alle driftsbygninger ha løsdrift. Komiteen er ikke uenig i at dette skal være målet, men ser at de som nettopp har bygd nytt fjøs og har satt seg i stor gjeld, kan få problemer med å bygge nytt allerede innen 20 år. Vi har derfor lagt inn en formulering om fleksibilitet. Vi understreker at en dispensasjonsordning skal være streng, og at kravene til god dyrehelse og dyrevelferd skal stå i fokus når en vurderer dispensasjon. Jeg har nettopp besøkt et nytt fjøs nord i landet. Bonden kalte løsningen et kombifjøs. Kuene stod på bås med madrass og var ikke bundet, derimot hadde de et tau bak rumpa som holdt dem inne i båsen. Disse ble luftet daglig både sommer og vinter, dersom været tillot det. Han ville ikke kunne bygge nytt fjøs innen 20 år, da dette fjøset nettopp var nytt. Løsningen for ham ville være å legge ned driften, noe som jeg vurderer som en dårlig løsning. Jeg er overbevist om at næringen, Landbruksdepartementet og dyrevernmyndighetene kan finne fram til regler for dispensasjon som vil kunne fungere bra, også på dyrenes premisser.

       Når det gjelder grisen, har en tidligere sak i Stortinget om forbud mot knavring kommet opp. Flertallet vil opprettholde forbudet mot knavring. Knavringen hindrer grisen å bruke trynet til graving, en av de syslene grisen virkelig trives med når den er ute.

       Sau er en art det knytter seg en del utfordringer til. En av årsakene er at sauen er det dyret som om sommeren lever det frieste livet av alle husdyrene våre. Dette frie livet medfører en del farer som en bør sette sterkere krefter inn på å redusere. I meldingen framkommer det at ca 120.000 dyr dør på beite hvert år, dvs. nesten 6 % av landets besetning, og de fleste av dem er lam. Dette må vi ta tak i. Ca. to tredjedeler av dyrene omkommer som følge av sykdom, inntak av den giftige planten rome som forårsaker sykdommen alveld, flått påfører sykdommen sjodogg, og til slutt kan vi nevne infeksjoner som følge av fluelarver som eter seg inn i kjøttet. Alt dette påfører dyrene smerte og store lidelser. I tillegg kommer ulykker som også gjør at dyrene lider unødig. Dette må det gjøres noe med. Sau på beite er positivt både for dyrene og for kulturlandskapet, men utmarksbeiting må foregå under trygge forhold, og en må få et mer effektivt tilsyn i beiteperioden. Samtidig må en innse at det er enkelte beiteområder som har så store tap at de ikke kan brukes. Dessuten er det registrert en økning i forekomst av sykdom på sau. Oppslutningen om sauekontrollen har til nå vært for lav, og det er derfor vanskelig å danne seg et godt bilde av sauens helse. Dette må det også settes inn tiltak mot. Næringen må bli flinkere til å gjøre bruk av sauekontrollen.

       Så til et område som skaper meget sterkt engasjement: sauetap som følge av rovdyr. Regjeringen har foreslått en del tiltak for å redusere dette, og komiteen har brukt tid på disse tiltakene, bl.a i høringene. En av utfordringene i denne debatten er at det er så veldig stor uenighet om virkningen av tiltakene. Mens noen sier at de vil bli effektive bare vi har utviklet dem nok og fått mer erfaring, sier andre at de ikke er brukbare i det hele tatt. Dette gjelder både gjeting, bruk av vokterhund, gjerding osv. Komiteen mener at vi bør gi disse tiltakene flere sjanser, og at det bør brukes tid og penger på å utvikle dette videre. Mange av disse tiltakene har med hell vært i bruk i andre land gjennom mange år. Kostnadsnivået her i landet har vært til hinder for at det er lønnsomt å bruke slike midler. Men tap koster også penger i tillegg til at dyra lider.

       Komiteen er positiv til at det i Landbruksdepartementet settes inn tiltak i forbindelse med problemstillingen sau og rovvilt. Flertallet har likevel valgt å utsette behandlingen av denne delen, og ber om at alle slike tiltak sees i sammenheng og at det drøftes i forbindelse med stortingsmeldingen om rovdyrpolitikk som er varslet til høsten. Dette vil ikke være til hinder for at Landbruksdepartementet kan sette inn midler i tiltakene dersom de blir anbefalt der.

       Hønsenes ve og vel er et vanskelig område. Høner er ikke snille mot hverandre når de er mange sammen. Men frittgående høner er blitt et begrep når det gjelder eggproduksjon, og de fleste forbrukere vil jeg tro ser etter egg fra frittgående høner. Alle er enige om at målet må være løsdrift også for høner som produserer egg. Imidlertid er det slik at en del vurderer det slik at løsdrift fremdeles ikke er godt nok utviklet til at vi kan si at det er løsningen.

       Jeg har registrert at ikke alle er enige i dette, og i den forbindelse har vi mottatt mange henvendelser i løpet av den tiden vi har jobbet med meldingen. Jeg har også registrert at Dyrevernalliansens argumentasjon om at løsdrift er best for flertallet av hønene. Dette betyr at de også ser at ikke alt er optimalt med løsdrift. Vårt svar blir derfor at det må forskes mer. Det må prøves ut forskjellige former for løsdrift, og det må forskes fort. Det er mulig at vi burde ha satt en tidsfrist for avvikling av burdrift, men vi har valgt å overlate dette til Regjeringen når en har fått ennå bedre kunnskaper og kan si hvilke løsdriftsformer som er best og som en bør satse på.

       Pelsdyr er et annet område det er debatt om, og hvor komiteen har valgt å dele seg. Vi som tilhører flertallet, har valgt å følge Regjeringens anbefalinger om at næringen får ti år på seg til å satse videre på å bedre forholdene for reven og minken. Det pågår forskning på dette området i flere land, og det er viktig at næringen også gjør seg nytte av denne forskningen. Komiteen har omfattende merknader, og jeg vil derfor ikke bruke mye tid på dette her. For øvrig vil andre fra Arbeiderpartiet si noe mer om dette senere.

       Det har vært en debatt om det ikke bør innføres forskrifter for hold av familie- og hobbydyr. Vi valgte å begrense dette til forskrift for spesielt hundehold.

       Vi har også fått mange henvendelser om huskatten, eller nærmere bestemt de kattene som ikke lenger har et hus å gå til. Det er dessverre slik at det er altfor mange katter som blir etterlatt av eierne. Respekten for katten er ikke god nok. Derfor ber vi Regjeringen, sammen med de organisasjonene som har engasjert seg i dette arbeidet, om å finne fram til tiltak - først og fremst i byene - som kan redusere antall husløse katter.

       Men det er grunnlag for å se på en del av disse dyrenes ve og vel. I høringene lærte vi bl.a om akvariefisk, og at en i enkelte butikker kan få fisk som f.eks er farget og også endret på andre måter. Dette er ikke bra. I den forbindelse viser jeg til at Regjeringen foreslår å oppheve forbudet mot import av krypdyr også, og vil heller lage en positiv liste over dyr som det blir lov å importere. Vi støtter forslaget om den positive listen, men det er ikke flertall for å oppheve importforbudet. Krypdyr som slanger og øgler hører ikke hjemme her hos oss. Vårt klima er ikke noe for disse dyrene. Da må de holdes innendørs i bur eller akvarier, og det fortjener de ikke.

       Bruk av dyr i forsøk er omdiskutert, og i Norge bruker vi veldig mange. Målet er å redusere bruken av forsøksdyr.

       I Sverige har de et fond hvor midlene brukes til tiltak for å redusere antall forskningsdyr. Vi ber Regjeringen etablere et slikt fond i tillegg til at vi etablerer en nasjonal plattform for dette arbeidet.

       Forsøksdyrutvalget er viktig, og deres rolle må framheves. Det er de som innehar nøkkelrollen i dette arbeidet.

       Sirkusdyr har vært et hett tema i debatten, i hvert fall i avisene. Under høringen fikk vi se en liten film om to sirkuselefanters hverdag i Kongsvinger. De hadde det bra, så det ut til. Men det filmen ikke viste, var hvordan de var dressert til å bli så flinke sirkuselefanter som det de var. Flertallet av oss har nok innrømmet at vi ikke vet nok om elefanter, og dermed overlater vi til Regjeringen å vurdere om elefanten skal være en del av den positive listen over dyr som skal kunne opptre i sirkus eller ikke. Fremskrittspartiet og SV mener de vet nok om elefanter, og har dermed sine egne merknader.

       Jeg ser at tiden er over, så jeg gir meg nå. Men jeg kommer tilbake med et kort innlegg senere.

       Michael Momyr (H) : Jeg vil starte med å slutte meg til saksordfører Fosslis positive omtale av prosessen, den positive medvirkningen som vi har fått fra alle organisasjoner som har vært med på høringene, og dem som vi har besøkt under arbeidet.

       Det er mer enn 30 år siden en regjering sist inviterte Stortinget til en bred debatt om dyrehold og dyrevelferd. I St.meld.nr.12 fremmer Regjeringen en melding som tar opp alle typer dyrehold, både langsiktige mål og konkrete forslag til tiltak som kan bedre forholdene til dyrene. Målene og tiltakene blir utledet fra det syn Regjeringen har på dyr som medskapninger og dyrehold som en del av vår kultur.

       Dyr inngår som en viktig del av vårt samfunn og vår kultur, og har gjort det i uminnelige tider. Menneskene holder dyr for å dekke grunnleggende behov for mat og klær, men dyr og produkter av dyr brukes også til en lang rekke andre formål. I dagens samfunn holder vi dyr ikke minst for hygge, underholdning og sport, og bruksområdene utvides stadig. Hunder læres stadig vekk opp til nye hjelpefunksjoner, alt fra å påvise lekkasjer i rørledninger til å hjelpe folk som har mistet synet. Genteknologien setter oss i stand til å tilpasse og bruke dyr som produsenter av legemidler og organer i transplantasjonsmedisinen. Uansett bruksområde er dyret prisgitt det stell og den omsorg det får fra oss mennesker. Det legger et spesielt ansvar på hver og en av oss til å ivareta dyrenes ve og vel. Spørsmålet blir derfor hva vi kan tillate oss, og hva myndighetene ikke kan tillate av bruk og utnyttelse av dyr til menneskenes fordel.

       Dette er vanskelig fordi engasjementet vårt og empatien vi har for dyr, er forskjellig, og fordi vi reagerer ulikt på ulike dyrearter. Arter som regnes som intelligente i menneskelig målestokk, som f.eks delfiner og menneskeaper, har generelt en høyere status enn det vi kan kalle for « dumme » dyr. De ytre trekk ved dyr som vi legger vekt på, har ofte liten sammenheng med dyrenes naturlige atferdsbehov, ernæringsbehov og den følelsen de har av frykt og smerte. Det er slike velferdsparametere som på en objektiv måte gjør det mulig å vurdere om et dyr har det bra eller ikke, og som setter oss i stand til å utarbeide lovhjemler og mer detaljerte forskrifter.

       Fagfolks kunnskaper om dyr og dyrenes atferd har økt betraktelig. Faget etologi, som er læren om dyrenes atferd, har blitt et anerkjent fag innenfor naturvitenskapene. Vi har i løpet av de siste årene fått økt kunnskap om dyrenes naturlige atferd og behov, og om hva ytre stress og påvirkning kan gjøre med deres væremåte og oppførsel. Det har vi nå gjennom denne meldingen satt på dagsordenen, og det vil være med på å endre lovene og forskriftene for dyrehold.

       Våre holdninger til dyr dreier seg om etikk og moral, det vil si hva som oppfattes som rett eller galt i vår omgang med og bruk av dyr. Spørsmålet blir derfor hvilken verdi vi skal tillegge dyrene i dagens moderne samfunn. Det er uten videre gitt at vi tillegger dyrene en nytteverdi ut fra at de produserer mat, råstoff til klær og en hel del andre goder. Spørsmålet blir om de har en egenverdi, en verdi i seg selv. Basert på nyere kunnskap om dyrenes naturlige atferd, deres behov, smertefølelse osv. sammenholdt med det som er dagens verdisyn, mener jeg at dyrene har både en nytteverdi og en egenverdi. Det må prege det praktiske arbeidet med å forbedre dyrevelferden her i landet. Det er også en tilnærming som vi ser er utbredt i mange andre land. Det grunnleggende for praktisk forvaltning blir da at det ikke er prinsipielt galt å holde og avlive dyr for viktige menneskelige hensyn. En undersøkelse Opinion gjennomførte for Dyrevernalliansen for et par år siden, viser at rundt 90 % av befolkningen er positiv til at vi bruker dyr i matproduksjonen. Det viktige blir den måten vi behandler dyrene på mens de lever, og at avlivingen skjer på en mest mulig smertefri måte. Tilstrekkelig store nyttehensyn for mennesker kan forsvare at hensynet til dyr må vike, men selv gode formål kan ikke forsvare en hvilken som helst bruk av dyr.

       Problemstillingen vil jeg oppsummere slik: Hvor stor ulempe og hvor stor smerte kan det forsvares at et dyr påføres i forhold til nytteverdien for mennesker? Hvis vi overfører det til ordlyden i dagens dyrevernslov, blir spørsmålet: Hva er « unødig lidelse »? Det er ikke ulovlig å påføre dyr belastning, men det er den unødvendige belastningen som er forbudt. Det aller viktigste med denne meldingen er derfor at den trekker opp og vurderer de etiske prinsippene for en ny plattform. Den plattformen skal reflektere holdningene vi skal ha til dyr, og retningslinjene vi skal ha i forhold til fremtidens dyrehold.

       Hvis jeg skal trekke frem tre viktige punkter fra den etiske plattformen, er det følgende:

       Som saksordfører sa, har det vært stor og bred enighet i komiteen i forbindelse med behandlingen av denne stortingsmeldingen. Av de nyansene som vi har diskutert, vil jeg nevne krav til forskrifter/retningslinjer. Vi har kommet fram til en god ordlyd når vi i vår kommentar sier at vi ønsker at departementet i samarbeid med organisasjonene skal utarbeide maler for retningslinjer for hold av dyr, for vi vet at selv om vi har bedt Regjeringen om å lage forskrifter, har det vært vanskelig, for ikke å si umulig, å ha noe system for å følge opp at slike forskrifter blir fulgt. Derfor er det et viktig fremskritt at vi nå ber departementet, sammen med organisasjonene, lage en mal for retningslinjer for hvordan folk skal holde dyr.

       Jeg vil avslutte med å gi honnør til statsråden for det arbeidet som departementet har lagt ned i meldingen, og at vi nå endelig har fått denne debatten, som har vært en bred og god debatt. Jeg tror jeg kan avslutte med at først og fremst er dette en god dag for dyrene.

Øystein Hedstrøm (FrP) : Meldingen om dyrehold og dyrevelferd er et godt grunnlag for at Norge kan ligge i tet på disse nevnte områdene. Den omtaler forslag og har fremtidsrettede vurderinger for å nå det oppsatte mål om sunne dyr i et godt miljø.

       De fleste former for dyrehold gir ulike grader av frihetsberøvelse eller frihetsinnskrenkning. I den forbindelse er det viktig å skille mellom ville dyr som blir holdt i fangenskap, og husdyr som har vært underlagt avl fra lang tid tilbake. Selv de mest hardføre husdyr kan ikke bli ville igjen fordi arveegenskapene gjennom avl har medført til dels betydelige endringer. For disse dyrene vil ikke frihetsinnskrenkning være negativt, fordi de har vanskelig for å klare seg uten hjelp fra menneskene. De blir spart for påkjenninger og lidelser som ville arter blir eksponert for i naturen. Det er derved ikke sagt at det er en nødvendig løsning å stenge dyrene inne med maksimal kontroll og frihetsberøvelse og helt eliminere risikomomenter i naturen. Det vil være en hindring for dyrenes naturlige atferd, og kan resultere i vantrivsel, sykdomsutvikling og lidelser. Maksimal styring, kontroll og innestengning er ingen løsning hvis det er velferd for dyrene som er målet.

       Dyreslagene er heller ikke like og krever derfor særskilt behandling. Hvert dyreslag har egne krav som må oppfylles hvis man skal oppnå et godt dyrehold. Eksempelvis bruker planteetere mye tid på å ete og fordøye fôret, mens rovdyr som inntar føden i mer konsentrert form, bruker langt mindre tid på denne oppgaven. Til gjengjeld bruker rovdyrene mer tid på sporing, jakt og lagring av bytte. Disse ulikheter gjør det derfor til en langt vanskeligere oppgave å innfri rovdyrenes behov for naturlig atferd, enn det det er for en del andre dyr.

       Det er bred politisk enighet om at det er viktig å finne frem til former for dyrehold som tar hensyn til trivsel, helse og sikkerhet både for dyrene, men også for menneskene som omgir dem. Likevel er det viktig at tiltakene som gjennomføres, baserer seg på realisme knyttet til de praktiske og økonomiske begrensninger som finnes.

       Man skal ikke gå på akkord med dyrevelferden. Likevel, for produksjonsdyrene i landbruket vil dyrevelferdstiltak være en del av landbrukspolitikken. Selv om vi er opptatt av best mulig velferd, må dyrevelferdsmessige forbedringer avveies mot en rekke andre forhold som produksjonsøkonomi, strukturendringer og inntektsmuligheter.

       På den ene siden kan god dyrevelferd være et viktig konkurransefortrinn for norsk landbruk. Høye standarder for dyrevelferd kan medføre høyere kostnader, men dermed også høyere priser som til slutt vil være avhengig av forbrukernes betalingsvillighet. Produktprisene er på den annen side alt i dag svært høye i norsk landbruk. Kostnadskrevende tiltak som forbedrer dyrevelferden, må ikke gå så langt at norsk produksjon av høy kvalitet på grunn av ytterligere standardforbedringer skal bli utkonkurrert av import fra land med lave standarder, land som legger liten vekt på dyrevelferd.

       Interessen for dyr og dyrs livssituasjon er stor og økende både fra organisasjoner, enkeltmennesker og ikke minst fra mediene. Selv om reaksjonene som kommer, oftest er velmenende og har en god intensjon, må eventuelle tiltak for å bedre og sikre velferden for dyr baseres på fakta og kunnskap. Vi må unngå at emosjonelle feiloppfatninger får gjennomslag om de er aldri så velmente. Hvis det skjer, kan det føre til ulemper for dyrene, risiko for mennesker som steller dem, og gi praktiske og økonomiske vanskeligheter som resultat.

       Skal vi ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd, er kunnskap et nøkkelord. Derfor er det viktig og fornuftig, slik det foreslås i meldingen, å utvikle en etisk plattform som legger grunnlag for våre holdninger til dyr, og hvor kravet til kunnskaper står sentralt. Ulike interessegrupperinger vil da gis mulighet til å ha innflytelse og gi innspill i forhold til det som skal bli retningsgivende for fremtidens dyrehold.

       Fremskrittspartiet mener Regjeringen har gjort et grundig og omfattende arbeid med meldingen, og den gir et godt grunnlag for Stortingets behandling. Alle dyrearter som omfattes av dyrevernsloven, er tatt med i gjennomgangen, både fra et etisk og velferdsmessig synspunkt. Vi sier oss enig i de aller fleste vurderingene og forslagene som fremkommer i denne meldingen.

       Vi registrerer at Regjeringen ikke har hatt noe lett arbeid. Mange vanskelige avveininger har vært nødvendige på områder der det er sterke fronter, motsetninger og følelser i befolkningen. For eksempel gjelder dette synet på pelsdyravl i Norge. Vi støtter Regjeringens forslag om ikke å avvikle pelsdyrholdet. Det skal stilles strengere krav til avl av rev og mink. Forbedrede driftssystemer som dekker dyrenes atferdsbehov skal gjennomføres. Målet skal være oppfylt i løpet av en tiårsperiode. Det blir akseptert av pelsdyrnæringen, som har sagt seg villig til å strekke seg langt for å innfri kravene.

       Helsetilstanden hos norske pelsdyr er svært god sammenlignet med andre lands - faktisk verdens beste. Dette er resultat av en utstrakt forskningsvirksomhet på pelsdyr ved Veterinærhøgskolen og landbrukshøgskolene på områdene atferd, helse, avl og fôr. Det er enighet mellom pelsdyrnæringen og forskerne om at det fortsatt knytter seg store utfordringer til å gi dyrene tilfredsstillende muligheter for naturlig atferd. Fremskrittspartiet mener det er viktig å få løst disse problemene gjennom endring av de fysiske forholdene rundt dyrene, på samme tid som en avler på dyr som viser evne til tilpasning.

       Pelsdyrhold er en distriktsnæring med salg i verdensmarkedet. Det bør legges til rette for å gi næringen muligheter. Vi vil alltid ha en betydelig etterspørsel etter pels. Spørsmålet er: Hvor i verden er det vi vil at pelsdyrproduksjon skal finne sted? Klarer næringen å nå oppsatte mål, bør den ha en fremtid i Norge. Da kan det ikke være noe poeng i å flytte produksjonen til land med langt lavere krav til pelsdyrhold.

       Det er kun på noen få områder i meldingen at Fremskrittspartiet har andre synspunkter enn Regjeringen, og jeg skal kommentere disse nærmere.

       Når det gjelder forslag om et forbud mot nybygging av båsfjøs fra 2004, sier vi oss enig i det. Men vi er uenig i forslaget om et påbud om løsdriftsfjøs innen 20 år. En driftsbygning har minst en levealder på 30 år. Derfor mener vi at det er et naturlig tidsperspektiv for å innføre løsdrift. Generelt sett vil nybygging av fjøs medføre betydelige investeringer hvor de økonomiske belastningene kan reduseres hvis det er politisk vilje til å gjennomføre en strukturrasjonalisering av melkeproduksjonen.

       Når det gjelder reindriften, har Fremskrittspartiet andre tiltaksforslag enn Regjeringen for å oppnå balanse mellom dyretall og beiteressurser. Utmagrede reinsdyr er et lett bytte ved rovdyrangrep. De siste årene har vi opplevd dyretragedier av et betydelig omfang. Ved Stortingets behandling av reindriftsavtalen i fjor, ble det informert om at departementet i samarbeid med reindriften skulle få fastsatt et tak på vel 63.000 rein tilpasset hvert enkelt reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde innen 1. april 2005. Fremskrittspartiet anbefalte et tak på 40.000 dyr for dette området innen 1. april 2004. Vi mener det haster med tiltaksgjennomføring, ikke minst fordi det tar lang tid for lavbeitene å bygge seg opp igjen.

       Når det gjelder sirkusdyr, mener vi at en positiv liste over arter som det vil være tillatt å fremvise på sirkus, også skal inneholde fjerntlevende dyr, så som elefanter. Rådet for dyreetikk har uttalt at en bevisst holdning og tilrettelegging fra sirkusledelse, dyrepassere og myndigheter gjør det mulig å sikre disse dyrene en akseptabel velferd. Mange veterinærer og dyrevernsnemnder aksepterer sirkusenes transport av dyr. Det bør nevnes at veterinærer foretar hyppige og uanmeldte kontroller. Fremskrittspartiet mener det er mulig å finne løsninger som forener et hensiktsmessig regelverk for god dyrevelferd med lønnsom sirkusdrift. Da må dyrene få gode muligheter til daglig mosjon, f.eks til å bevege seg fritt i en innhegning. Veterinærer og sirkuseiere vil finne frem til praktiske løsninger som øker elefantenes trivsel.

Inge Ryan (SV) : Representanten Michael Momyr sa at dette var en gladdag for dyrene. Det har han delvis rett i. For enkelte dyreslag er det ikke tvil om at det som vi i dag kommer til å vedta, vil bli en veldig positiv utvikling. Vi i SV syns også at det er mye bra i det som er lagt fram i meldinga fra statsråden, og at det er mange bra vedtak vi kommer til å fatte i løpet av dagen. Men det er ikke på alle områder at vi er fornøyd. Det skal jeg komme mer tilbake til etter hvert.

       Jeg tror at vi må ta en grunnleggende debatt om hvorfor vi i så stor grad har behov for å diskutere dyrevelferd. Det er fordi vi har satt i gang en ganske intensiv produksjon på mange områder, som vi mennesker har skapt. Måten vi i dag f.eks driver på inne i fjøsene, blir mer og mer avhengig av å få størst mulig lønnsomhet. Det fører til at vi utsetter dyrene for større og større produksjonspress. Det skjer også på andre områder, enten det gjelder travløp eller hva det måtte være. Det er viktig at vi har med oss i bunnen at årsaken til at vi har dyrevelferdsproblem, er menneskeskapt, fordi vi vil ha størst mulig enten gevinst eller andre ting ut av dyrene. Derfor er det viktig når vi diskuterer dette spørsmålet, at vi både har det for øye og stiller oss spørsmålet: Skal vi fortsette i denne tralten, at det skal melkes mer og mer pr. ku, at det skal produseres mer og mer kjøtt pr. kylling, eller at hestene skal springe fortere og fortere?

       Det neste viktige spørsmålet vi må stille oss, er: Hvordan skal vi klare å gi dyrene som vi har blant oss, et optimalt liv fra de blir født til de dør? Vi i SV i hvert fall er opptatt av at vi må finne metoder som gjør at dette blir så bra som overhodet mulig. Dessverre når man på en måte ikke det målet på alle områder i meldinga.

       Så skal jeg begynne med noen av de punktene som vi er kritiske til.

       La meg starte med fjøsene. Der kommer vi i dag til å få til et vedtak som går på at vi skal innføre løsdrift innen 20 år. Det mener vi er helt rett. Vi mener også at det er akseptabelt at vi venter i 20 år. Men det er ikke akseptabelt at vi skal vente så lenge som Regjeringa og flertallet legger opp til med at dyrene skal luftes mer enn i dag. Det er fullt mulig innenfor dagens båsdriftssystem at dyrene kommer ut noe oftere. Derfor er vi skuffet over at man ikke legger opp til det.

       Likeså er vi skuffet over at kyrne fortsatt skal måtte stå med såkalt kutrener eller strøm over ryggen hver eneste dag de står på båsen. Den belastningen som det er, syns vi er uverdig. Der burde man kunne ha tatt enkle grep. Derfor foreslår vi et forbud mot kutrener innen få år, slik at kyrne kan unngå den belastningen.

       Vi er glad for at man nå har fått innført madrasser for kyr. Det ble latterliggjort da folk begynte med det, men nå kommer det et påbud om det. Det syns vi er veldig positivt.

       Så over til kanskje en av de mest alvorlige sakene i meldinga. Det gjelder kylling- og hønseproduksjon. På det området burde vel komiteen ha gått lenger, fordi det omfattes av veldig mange dyr. Det at man ikke er villig til å gå over på løsdrift, men skal fortsette med den produksjonen man har i dag, syns vi er svært beklagelig. Vi syns også det er beklagelig at man ikke går inn og kikker på fôring og måten man avler opp kyllinger på, der de omtrent vokser fra bena sine og har store lidelser i den korte tida de lever. Det er det heller ikke tatt tak i i meldinga.

       Så over til pelsdyr. Pelsdyr er et stridsspørsmål, og flertallet i komiteen ønsker ikke å avvikle pelsdyrholdet, men ønsker å lage forbedringer. Vi tror at de forbedringene man legger opp til her, er så beskjedne at det ikke vil bedre livskvaliteten til rev og mink vesentlig. Det er sagt at de skal få såkalte lekeobjekt i burene, men jeg tror verken reven eller minken blir lykkeligere av at de har en trekloss å bite i når de sitter i de trange nettingburene. Det tror jeg er minimal forbedring. Jeg tror i hvert fall ikke at det er en gledens dag for pelsdyrene. Jeg tror de fortsatt flagger på halv stang, hvis de flagger. Derfor vil i hvert fall SV fortsatt arbeide og slåss for at vi skal få et forbud mot pelsdyr så raskt som mulig. Vi syns at i en dyrevernsnasjon som Norge, som ønsker å være tydelig på at vi er en dyrevernsnasjon, er det ikke verdig at vi fortsetter med pelsdyroppdrett, i hvert fall ikke i den formen som vi gjør det i dag. Vi har ikke sagt at de som driver innen pelsdyrnæringen, er barbarer, eller at de er dyremishandlere på noen måte. Det sier vi overhodet ikke, for de har tilpasset seg et system, og vi er villige til å gi omstillingsmidler til pelsdyroppdretterne i ti år, slik at de har mulighet til å begynne med en annen type næring.

       En ny næring vi har fått, er oppdrett. Her har vi store utfordringer, som også komiteen peker på, ved at vi samler fisk i merder som står såpass tett som de gjør i dag. Ved slakting av oppdrettsfisk tror jeg vi har store utfordringer som vi egentlig ikke ser helt konturene av enda. Vi har fått opplysninger om at det er store skader på fisk som står i oppdrettsmerder. Vi vet også at det er mange som setter spørsmålstegn ved slaktemetodene, og derfor har vi et langt løp å gå før vi har fått dette helt på sporet. Samtidig er det en relativt ny næring, som vi trenger mer kunnskap om. SV har ingen egne merknader i den forbindelse, men vi er enige med komiteen i at dette er et område som vi bør ha i fokus framover, slik at også dyrevelferden innenfor denne nye store næringen som oppdrettsfisk er, blir satt skikkelig i fokus.

       Et område som ikke er særlig mye omtalt i meldingen, er travsport, konkurransesport osv., og tilsynet med det. Jeg vet at det ligger planer på bordet om at man nå skal endre litt på tilsynet i forbindelse med galopp, trav og andre typer idretter av samme slag, om at tilsynsmyndigheten på en måte skal overlates til aktørene selv. Det er vi sterkt kritiske til. Vi ønsker at man fortsatt skal ha et tilsyn fra det offentlige med at det som foregår på travbanen og galoppbanen, er forsvarlig, og at det ikke er næringen sjøl som skal ha ansvaret for den type kontroller. Det tror vi vil være svært uheldig.

       Avslutningsvis vil jeg ta opp de tre forslagene som SV har fremmet.

       Eg vil fyrst få takka saksordføraren for eit grundig og godt arbeid. Eg vil òg gje ein honnør til landbruksministeren som ved avrøystinga i dag vil få fleirtal for dei aller fleste av forslaga sine. Dette vil i sum føra til ein betre situasjon for dyrehaldet i Noreg. Det vil medverka til auka merksemd kring situasjonen til dyra og ein levande debatt, noko som er den beste tryggleiken for velferda til dyra.

       Mykje har skjedd sidan lova blei vedteken, både når det gjeld synet på dyra og haldningar til dyr. I forhold til norsk husdyrbruk har det òg gått føre seg store strukturendringar, og me har fått ei utvikling i retning av aukande effektivisering, mekanisering og dermed òg mindre kontakt mellom folk og dyr.

       Kunnskapen om dyr har i stor grad auka. Me har lært meir om den naturlege åtferda til dyra og deira behov, og me har lært korleis stress og ytre påverknader endrar deira åtferd og veremåte. Dette er forhold som det må leggjast vekt på når regelverka skal endrast.

       Når det gjeld befolkninga i samfunnet, har ho fått ein auka avstand til og reduserte kunnskapar om husdyrbruk generelt. Me har likevel fått ei aukande interesse for dyr ut frå eit velferdssynspunkt. Frå forbrukarane si side har det blitt sterkare fokusering på å forsikra seg om at dyra som er opphav til mykje av den maten som me et, har hatt det godt medan dei var i live, og at dei blei avliva på ein etisk akseptabel måte. Dette har i sin tur medført aukande krav til merking og opplysning om opphav. Dette er trekk me ser i fleire industrialiserte land.

       Alle desse nemnde forholda gjer at dyrevelferda har fått ein svært sentral plass på vår politiske dagsorden. Det er både rett og nødvendig at me har fått ein gjennomgang og ei vurdering av dyrehaldet ut frå eit synspunkt om etikk og dyrevelferd. Det er mi vurdering når det gjeld etikk og velferd for dyra, at det no blir lagt til rette for ei plattform som vil gje eit godt grunnlag for dyrehaldet vårt og våre haldningar til dyr.

       Det er viktig å leggja til rette for at utforminga av miljøet møter dyra sine åtferdsbehov, og at dyra ikkje blir påførte unødige belastningar. Samfunnet generelt - i alle fall spesielle grupper - vil ha ei stor merksemd retta mot spørsmål om dyrevelferd. Dette er positivt for alle partar. Det gjev tryggleik for dyra og det skjerpar dyreeigarane si merksemd om slike viktige spørsmål.

       Det er viktig at me får høg kompetanse hos personar som er gjevne ansvar for levande dyr. Det er i meldinga teke opp ein del spørsmål med omsyn til å innføra kompetansekrav. Eg tykkjer det vil vera positivt med innføring av kompetansekrav for næringsbasert husdyrhald. Ein må sjå eit slikt kompetansekrav i ein breiare samanheng og primært forankra eit slik kompetansekrav innanfor grunnutdaninga i landbruket. Eg meiner at departementet bør vurdera å leggja til rette for etablering av eit opplæringsråd for landbruket som m.a. må sørgja for definering av aktuelle kunnskapskrav innan landbruket samt innarbeida desse i grunnutdaninga. Eg meiner at det er naturleg med eit samarbeid mellom Landbruksdepartementet, dyreeigarane og landbruksutdaningsinstitusjonane for å få til eit best mogleg opplegg for framtidig dyrehald.

       I debatten om dei forskjellige dyra har debatten om pelsdyr vekt mest merksemd. Det er i dag ca 1.000 som driv med pelsdyr, og det har i løpet av dei seinare åra vore ein tett debatt om og stor merksemd retta mot forholda for dyra i desse pelsdyrfarmane. Næringa sjølv er klar over at etiske spørsmål vil bli dregne sterkt inn i debatten om pelsdyrhald, og det har i dei seinare åra blitt gjennomført ei rekkje forbetringar som har ført til betre forhold. Dyra har det i dag trygt, dei får mat, og det er meir og meir vanleg med oppvarma vatn. Det er òg ein del andre utviklingstrekk som gjer at me kan seia at pelsdyra har fått ein betre situasjon.

       I lys av pelsdyrdiskusjonen har me òg hatt ein diskusjon om mennesket sin rett til å ha dyr i det heile. Dette er ein diskusjon som eg tykkjer er noko ekstrem. Sjølv i skaparskildringa blir det slått fast at mennesket er herre over dyra, med forvaltaransvar. Det er eit ansvar me skal ta på alvor, med ei etisk innstilling.

       Eg meiner at med dei konklusjonane me har trekt i vår innstilling til Stortinget i dag, har me lagt til rette for ei god utvikling òg innan pelsdyrnæringa. Me har sett opp visse ynske og krav til næringa når det gjeld utviklinga i åra framover, og me har grunnlag for å tru at desse vil bli infridde. Me har òg sagt at når det gjeld livdyrutstillingar med pelsdyr, vil me be Landbruksdepartementet og næringa sjå på om desse kan gjennomførast på ein meir dyrevenleg måte, ved at transporttida blir kortare, transportmetodane blir endra og handteringa av dyra går føre seg på ein annan måte. Dersom dette ikkje lèt seg gjera, bør livdyrutstillingar bli forbode.

       I spørsmålet om lausdrift er det eit generelt trekk ved denne meldinga og dei forslaga som er fremja for Stortinget, at ein går over til lausdrift generelt, fordi det gjev auka høve for dyra til å bevega seg fritt. Dette er i dei aller fleste samanhengane eit gode for dyra, men det er klart at det er visse avgrensingar som gjer at ein må ha merksemda retta mot uheldige utslag av eit slikt lausdriftskrav, som mobbing av dei veike dyra og ytre påkjenningar som kan vera med og redusera dyrevelferda. Men eg går ut frå at regelverket blir utforma slik at ein tek omsyn til slike moglege negative verknader.

       Det har vore ein del diskusjon om endeleg tidsfrist for innføring av lausdrift for storfe. Etter dei reglane som gjeld i dag, er det ein nedskrivingsrate på 2 % for driftsbygningar, dvs. at ein går ut frå at ein driftsbygning skal vara i iallfall 50 år. Det krev jamn avkastning på garden, elles blir det endå lengre tid. Då er det vanskeleg å møta den same bonden, eller landbruket generelt, med eit krav om at relativt nye driftsbygningar plutseleg må byggjast om etter under halvparten av tida. Derfor har me i innstillinga til Stortinget i dag sett fram eit forslag om dispensasjonsordningar. Ein ber om at det i samarbeid med næringsorganisasjonane må bli utarbeidd reglar for ei fleksibel overgangsordning eller ei dispensasjonsordning. Ei overgangsordning eller ei dispensasjonsordning må baserast på at dei fjøsa som blir unnatekne frå kravet om lausdrift, elles må vera i ei slik forfatning at dei oppfyller kravet om god dyrevelferd. Ein må leggja inn krav til lufting og mosjon, godt stell og god handtering av dyra.

       Eg vil òg få leggja til at eit stort fleirtal i komiteen ber om at ein ser ein gong til på kravet om liggjeplass for oksar. Ein er skeptisk til dette, for dersom ein forlangar liggjeplass, krev det òg stell, og det kan utgjera ein stor risiko med omsyn til tryggleiken for røktaren.

       Det er klart at dei forslaga om forbetring av dyrevelferda som blir vedtekne her i dag, vil kunna ha til dels betydelege konsekvensar når det gjeld økonomi og marknader, for både landbruksnæringa og for andre. Det er viktig at me er både realistiske og pragmatiske på dette området, slik at me ikkje gjer forholda så vanskelege at det går ut over målsetjinga om ei betre dyrevelferd.

       Me i Kristeleg Folkeparti er tilfredse med den grundige gjennomgangen og oppdateringa av regelverket som me har fått, og er sikre på at dette vil vera til det beste for dyra si velferd i åra som kjem, men me vil framleis ha ein levande debatt for å utvikla ei betre dyreetisk bevisstgjering og ei betre dyrehelse.

Odd Roger Enoksen (Sp) : De fleste av innleggene i dag har dreid seg om dyrevern i forbindelse med ervervsmessig dyrehold. Det vil også mitt innlegg komme til å gjøre. Men det er allikevel viktig å få slått fast det ansvar man påtar seg som dyreeier, uavhengig av om det er til ervervsmessige formål eller man anskaffer dyr som familie- eller hobbydyr. Jeg vil bare i denne sammenheng vise til saksordførerens innlegg og den tilnærming som saksordføreren hadde til nettopp de problemstillingene som går på hobby- og familiedyr.

       Det er i betydelig grad en samlet komite som står bak denne innstillingen. Det synes jeg er særdeles positivt, for det tilsier at vi kan få forutsigbarhet i forhold til hvilke rammevilkår man har å forholde seg til i framtiden, og da tenker jeg først og fremst på det ervervsmessige dyreholdet. En rekke av forslagene vil utvilsomt få store økonomiske konsekvenser for norsk husdyrhold og norsk landbruk.

       Det er grunn til uro over utviklingen i norsk landbruk, der presset på matvarepriser og struktur øker uten at lønnsomheten øker tilsvarende. Kostnadskrevende tiltak som har til hensikt å forbedre dyrevelferden, kan utvilsomt bidra til at vår miljøvennlige og desentraliserte produksjon blir utkonkurrert av land som produserer billigere og mindre dyrevennlig. Senterpartiet forutsetter derfor at staten bidrar med finansieringstiltak som muliggjør de investeringer som kreves som følge av nye regler.

       Det er viktig å understreke at dyrevelferd vil være svært avhengig av hvilken landbrukspolitikk som føres. Kraftige strukturendringer med store besetninger og lange transporter av levende dyr fram til slakteri svekker dyrevelferden. En landbrukspolitikk som har ensidig fokus på konkurranse med de land som produserer maten billigere enn oss, vil automatisk føre til en dårligere dyrevelferd.

       De forslag som foreligger med hensyn til løsdrift, hvor det framsettes et krav om overgang til løsdrift i løpet av 20 år, vil sannsynligvis bli langt mer kostnadskrevende enn det Regjeringen har lagt til grunn i sine utredninger. Senterpartiet ønsker primært en overgangsperiode på 30 år, men i og med at dette ikke får flertall, ser vi 20 år med den nødvendige fleksibilitet som et brukbart alternativ til en lengre overgangsperiode. Det viktigste er at regelverket praktiseres med nødvendig fornuft i forhold til den situasjon den enkelte gårdbruker er i når det gjelder den forutsatte overgangsperiode, og at det utvises nødvendig fleksibilitet i forhold til dette.

       Senterpartiet mener videre at det med bakgrunn i de omfattende investeringer svineprodusentene har gjort gjennom 1990-tallet, legges opp til en for kort innfasingsperiode for full løsdrift i svinebesetningene. De fleste svineproduksjonsbruk har bygninger og innredning av ny dato, der det allerede er lagt til rette for at purker skal holdes i løsdrift i drektighetsperioden. Derfor finner vi det urimelig at man har lagt opp til en såpass kort innfasingsperiode for full løsdrift i svineproduksjonen.

       Avslutningsvis vil jeg si at jeg er svært godt fornøyd med at flertallet i komiteen henviser spørsmål som angår dyrevern i forhold til rovdyrskade, til rovviltmeldingen. Det hører naturlig hjemme der. Det er nødvendig å se rovdyrforvaltningen i en helhetlig sammenheng. Man kan ikke føre en rovdyrpolitikk som fortrenger beitebruk og utmarksnæring i store deler av landet. Dette må ses i sammenheng, og det er nødvendig å føre en rovdyrpolitikk i framtiden som legger til rette for at vi skal ha sauehold i deler av landet.

       Så kunne det helt avslutningsvis, siden jeg har litt tid igjen, være interessant å starte en diskusjon med representanten Inge Ryan om - hvis nå, som Inge Ryan sa, mink og rev flagger på halv stang over flertallsinnstillingen - hvorvidt SVs forslag om fullstendig forbud mot den samme driften vil føre til at flaggene går til topps hos de samme dyrene. Jeg er vel sterkt tilhenger av å tvile på det. At man i andre kretser vil flagge, er så sin sak, men at minken og reven vil gjøre det, tviler jeg sterkt på.

       Alle mål og strategier vil bli fulgt opp for å sikre at Norge fortsatt skal være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd. Jeg vil arbeide for best mulig samarbeid med næringen og alle relevante organisasjoner for å sikre dyrevelferdsarbeidet en god forankring hos alle berørte parter. Et stort og viktig arbeid har startet, og mange oppgaver ligger nå foran oss.

       Arbeidet med en gjennomgripende gjennomgang av dyrevernsloven vil bli satt i gang umiddelbart, og jeg vil arbeide målrettet for å søke å iverksette tiltakene på riktig måte og til riktig tidspunkt i forhold til de interesser som er involvert. Det er allerede utarbeidet et forslag til en prioritering av oppfølgingen av alle de forslagene Regjeringen har fremmet, en prioritering som vil bli koordinert med underliggende etat og andre berørte parter.

       Oppdrettsnæringen er en ny næring i husdyrbruket vårt, en sterkt voksende næring med store muligheter for videre ekspansjon. Velferd hos fisk er for mange av oss en ny tanke, og legger en ny dimensjon til arbeidet med dyrevelferd.

       Jeg har med glede registrert at næringskomiteen støtter den vurdering at vi som ledende havbruksnasjon bør ha et særskilt ansvar for å ivareta dyrevelferden i havbruksnæringen, og at næringens arbeid med dyrevelferd følges opp spesielt.

       Jeg noterer den debatt forslaget om overgang til løsdrift for alt storfe har skapt. Tiltakene som ligger i dette forslaget, er viktige for å bedre velferden for et stort antall dyr som har minimal bevegelsesfrihet i inntil ti måneder i året. Jeg er glad for den tilslutning forslaget har fått, og vil i samarbeid med næringen drøfte dispensasjonsmuligheter og søke å etablere fleksible overgangsordninger.

       Komiteen ber Regjeringen vurdere å innføre en tidsfrist for avvikling av burdrift for høns og vurdere krav om tilgang til badevann for and og gås. Disse kravene vil bli vurdert ved gjennomgang av regelverket.

       Jeg er tilfreds med at næringskomiteen mener at dyrevern må være et viktig element i rovdyrforvaltningen, og at forebyggende tiltak nevnt i meldingen er gitt tilslutning.

       Jeg noterer at komiteens flertall, fordi det er vanskelig å se helheten i rovdyrpolitikken, ønsker å behandle alle forhold i rovdyrpolitikken i forbindelse med den bebudede rovviltmeldingen, som er varslet av Regjeringen i løpet av høsten 2003. Jeg føler likevel behov for å presisere at de tiltak som er foreslått i meldingen, ikke griper inn i rovdyrpolitikken. Det er tiltak for å bedre og sikre velferden for beitedyrene.

       Det holdes et stort antall kjæledyr her i landet, og antallet eiere av slike dyr er langt større enn det antallet som har tradisjonelle husdyr. En del av dette husdyrholdet er problematisk. Dette gjelder hold av så vel hund og katt som andre arter.

       Jeg har merket meg at komiteen ikke støtter forslaget om en oppmykning av forbudet mot innførsel og hold av herptiler. Vi vil derfor spesielt vurdere hvilke tiltak det er naturlig og mulig å sette inn for å forsøke å redusere den omfattende ulovlige import og hold av disse dyrene som eksisterer i dag.

       Antallet dyr som brukes i forskning og forsøk, er stort hos oss, og har vist en økende tendens. Dette skyldes i det alt vesentlige en økning i bruk av fisk som forsøksdyr, mens bruk av konvensjonelle forsøksdyr reduseres. Når individer telles også i forsøk med fisk, må antallet naturlig nok bli stort. Ønsket om en økt satsing på forskning innen fiskeoppdrett kommer lett i konflikt med ønsket om å redusere antallet forsøksdyr.

       En vei å gå for å søke å redusere antallet forsøksdyr og satse mer på metoder som ikke krever bruk av dyr, er Regjeringens forslag om etablering av en nasjonal plattform for alternativer til dyreforsøk. Det er gledelig å registrere at næringskomiteen støtter dette forslaget og foreslår økt satsing på dette området.

       En bedring av velferden for dyrene i landet vårt vil og må kreve ressurser, også økonomiske. Jeg registrerer at næringskomiteens flertall mener at kostnader i forbindelse med gjennomføringen av nye dyrevelferdstiltak i husdyrbruket skal følges opp i de kommende jordbruksavtaler.

       Sist vi diskuterte Mattilsynet, bad en del av oss statsråden om å vurdere antall lokalkontorer. Jeg har lyst til å spørre ham: Hvordan går den vurderingen?

Statsråd Lars Sponheim : På generelt grunnlag må jeg få gi uttrykk for at jeg er utålmodig med hensyn til å bedre dyrevelferden, og kommer til å være utålmodig og følge opp alle de viktige vedtak som Stortinget gjør i dag. Jeg opplever det faktisk også som min oppgave å gjøre hva jeg kan for å få gjennomført vedtakene så fort som mulig. Når det gjelder den spesielle høringen som er nevnt noen ganger her, er dette knyttet først og fremst til å overholde Stortingets føringer med hensyn til innføring av Mattilsynet fra 1. januar neste år, og det vil være noen titler innenfor det offentlige veterinærvesenet vårt som forsvinner og må tilpasses en ny organisasjon. Men det er klart at de forhold som kommer fram under behandlingen av denne meldingen som påvirker dette, vil selvsagt ligge til grunn for det videre arbeidet.

       Når det gjelder lokalkontorene innen Mattilsynet, er det slik at det nye Mattilsynet, som nå styres av en interimsorganisasjon, har fått beskjed om de signaler som ble gitt av meg og Stortinget under behandlingen, og de vil opprette det antall lokalkontorer som er nødvendig for å få et godt mattilsyn. Da vil ikke et bestemt tall være det som vil begrense.

Øystein Hedstrøm (FrP) : Når det gjelder fremvisning av dyr på sirkus, gis det tillatelse i form av dispensasjon pr. sesong pr. dyreslag etter dyrevernsloven. Så vidt jeg vet, finnes det ikke forskrifter verken i Norge eller i en rekke andre europeiske land for dette, og nå skal det utarbeides en positivliste. Fremskrittspartiet mener at elefanter i sirkus er naturlig, og at det bør kunne finnes løsninger for dette. Vi har fått innspill fra veterinærer, medlemmer av dyrevernsnemnder, Rådet for dyreetikk osv. om at god dyrevelferd bør kunne forenes med lønnsom sirkusdrift.

       Vil statsråden søke å finne plass for elefanter, kanskje også andre dyr fra fjerntliggende områder, på denne positivlisten som skal utarbeides?

Statsråd Lars Sponheim : La meg gi uttrykk for at det er ingen tvil om at pelsdyr som husdyr nok stiller oss overfor de vanskeligste dyrevelferdsmessige avveiningene. Jeg legger ikke skjul på at da denne meldingen ble lagd og de siste avveiningene gjort, var det nettopp politikken for framtidig pelsdyrhold som var det vanskeligste å legge for en statsråd som er en dyrevenn og veldig opptatt av dyrevelferd. Det er klart at rovdyr som pelsdyr, som i fangenskap av mange grunner må ha såpass begrenset frihet, stiller oss overfor veldig mange vanskelige avveininger. Jeg legger ikke skjul på det.

       Når jeg likevel valgte å falle ned på den konklusjon at vi bør gi pelsdyrnæringen en mulighet til å bedre forholdene betydelig innenfor en tiårsperiode, gi næringen en akkord for å komme fram til et pelsdyrhold som må kunne sies å ha mye bredere aksept og legitimitet enn i dag, er det ut fra den tro at det er mulig. Pelsdyr som husdyr er en ganske ung næring. Veldig mye av den tiden har gått med til å løfte fram pelskvalitet - man har ikke først og fremst sett på dyrenes egenskap til å håndtere det å være i fangenskap og berøves så mye frihet, selv om vi kan si at driftsmåten gjør at vi har en veldig god helsetilstand fordi dyrene er vekk fra bakken og i stor grad isolert fra hverandre. Men jeg kommer til - det skal jeg love - å være veldig opptatt av å følge opp at næringen nå tar tak i dette. Det er raske generasjonsskifter og muligheter til raskt å komme fram til genetiske forbedringer. Jeg vil også følge opp arbeidet med de fysiske forhold for pelsdyr.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Statsråden sa i sitt innlegg at han registrerte at komiteen ber om at økonomiske konsekvenser av meldingen innarbeides i de årlige jordbruksavtalene. Jeg vil gjerne høre hvordan statsråden har tenkt i forhold til denne utfordringen, som utvilsomt kommer til å bli ganske stor både med hensyn til å finansiere investeringer og ikke minst med hensyn til økte kostnader som følge av de tiltak som nå blir satt inn. Det var det ene spørsmålet.

       Det andre er tilgang på veterinærtjenester. Omorganisering av veterinærtjenesten fører til at veterinærtilbudet i mange distrikter kan komme til å bli forringet. Dette vil ha store konsekvenser både for dyrevern og dyrevelferd. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på hva slags tiltak han har tenkt å iverksette for å sikre at alle deler av landet får den nødvendige tilgang på veterinærtjenester innenfor det nye regimet.

Statsråd Lars Sponheim : Staten har gjennom mange år bidratt til betydelig investeringsstøtte for dem som satser innenfor husdyrhold, og ikke minst innenfor mjølkeproduksjon, og det er gjort store investeringer gjennom mange år og med betydelig offentlig støtte. Det vil fortsette. I fjor fikk vi en ny ordning med en betydelig grad av rentestøtte, og med det rentenivået som vi nå er i ferd med å få, begynner rentekostnaden å nærme seg null. Vi vil selvsagt videreutvikle de investeringsvirkemidler som er nødvendige for å få dette til, og så får vi løpende vurdere hvilke investeringsbehov som måtte være.

       Det er uenighet om kostnadene ved dette. Det er farlig å se et 20-årsperspektiv for statisk. Det skal skje mange forandringer, mange forbedringer, det blir mye ny teknologi med nye måter å bygge på - forhåpentligvis billigere og enklere måter å bygge på, hvilket ikke minst mjølkeproduksjonen kommer til å trenge framover, skal den kunne ha en fornuftig økonomi. Man må altså forstå litt av dynamikken som er i et samfunn i løpet av en 20-årsperiode.

       Tilgang på veterinærtjenester vil vi fortsatt sørge for gjennom de vaktordninger og vaktdistrikter som er.

       Det vil være helt naturlig på en dag som denne, etter de utallige høringsrundene vi har hatt, å stille spørsmålet: Går vi langt nok i reformer? Eller som andre vil gi uttrykk for: Har vi gått for langt på noen områder? Det er noen små diskusjoner som i store trekk går på noe uenighet på pelsdyrnæringens vegne, men også om det som angår løsdrift - om en overgangsperiode frem til 2024 er tilstrekkelig eller ikke. Etter hvert som det brede flertall konkluderer med at man har en 20-årsperiode å omstille seg på, vil dette være et greit kompromiss.

       Selv om norsk landbruk står foran betydelige investeringer i årene som kommer, tror jeg denne stortingsmeldingen er svært positiv, ikke minst på vegne av norsk landbruk. De tiltak som foreslås, kan nok av noen anses for å være kosnadsdrivende tiltak som beviselig kan sies å medføre større kostnader for norsk landbruk, men jeg tror at det med økt fokus på det som går på dyrehold og dyrevelferd, vil vise seg at Norge er et foregangsland på dette området, og at vi i større og større grad vil kunne vekke internasjonal oppslutning for den måten vi ønsker å ivareta dyrenes velferd på.

       Jeg tror også det fortsatt er en lang vei å gå også i Norge - store avstander, den type drift vi har, og de klimatiske forhold vi også har, gjør at det ikke ligger en utstrakt rød løper som gjør at dyrene unisont vil rope i skogen på grunn av denne behandlingen i dag. Men likevel tror jeg at med økt dyrevelferd vil også de som skal leve av husdyrhold, kunne se for seg en inntektsside som må bli positiv i årene som kommer.

       Til slutt: Jeg er glad for at rovdyrsproblematikken, som også har stått i fokus, blir behandlet særskilt, i en egen sammenheng der den virkelig hører hjemme. I likhet med representanten Enoksen håper jeg at vi når vi nå får denne rovviltmeldingen til behandling, også vil kunne være i stand til å trekke opp klare grenser når det gjelder rovvilt og husdyrhold - i trygg forvissning om at vi skal få ryddet opp en gang for alle på dette kompliserte området, for disse gråsoneområdene er til stor skade for det som går på dagens dyrehold og dyrevelferd som sådan.

       Så har jeg lyst til å si, siden dette er mitt siste innlegg i dag, at jeg som saksordfører har hatt god kontakt med veldig mange organisasjoner. Jeg har lyst til å rose flere av dyrevernsorganisasjonene som virkelig har stått på og gitt oss mye informasjon. Og som jeg sa før i dag, jeg kan lage et bibliotek over hvordan man ser for seg at de fleste dyrearter her i landet bør ha det.

       Jeg er sikker på at ikke alle er like fornøyd med det komiteen gjør i dag. Men jeg har også lyst til å si at arbeidet med dyrevern og dyrehelse ikke er over i Stortinget. Vi får loven til behandling, og vi skal jobbe videre med det arbeidet som er gjort. Det som har vært viktig for oss, er at dette er et skritt på veien. Vi skal ha med oss alle de næringene som er opptatt av dyr, som jobber med dyr til daglig, og som har like mye dyrevern og dyrehelse på sitt program som alle andre. Jeg har lært veldig mye. Det var enkelte av disse næringene jeg ikke kunne noe om, bl.a pelsdyrnæringen, og jeg har lyst til å gi honnør til de organisasjonene som har brukt mye tid på å informere meg og lære meg opp.

       Så har jeg en liten oppfordring å komme med. Det har vært en del aksjoner i forbindelse med dyrevernsarbeidet - aksjoner som har ført til at dyr som har levd i fangenskap, har blitt sluppet ut. Dette er ikke måten å føre en diskusjon om dyrevern og dyrehelse på. Måten å føre en diskusjon om dyrevern og dyrehelse på, er å jobbe slik som de fleste organisasjonene gjør: ha dialog, kontakte oss på Stortinget og jobbe sammen for å gå enda flere skritt videre i framtiden. Det er min oppfordring. Aksjoner som ødelegger både for dyrene og for de som eier dem, ødelegger også dyrevernssaken.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) : Det er ein allmenn aksept her i landet for at dyr blir bruka til både mat og klede. Men det er òg slik at det er ein aksept for at dyr har ein eigenverdi utover det å ha ein nytteverdi. I media ser ein av og til døme på at dyr blir vanskjøtta. Dette kan ingen forsvare. Min påstand vil vere at når me ser dyretragediar, ligg det ofte òg menneskelege tragediar bak.

       Pelsdyrnæringa har vore ei vellykka og velorganisert eksportnæring i over 80 år. Eksportverdien er på i overkant av 350 mill. kr. I Distrikts-Noreg er det i tillegg ei viktig kombinasjonsnæring som sysselset om lag 2.300 menneske heilt eller delvis. Pelsdyrnæringa var den første husdyrnæringa i Noreg med eige forskingsprogram på dyrevelferd. I 2001 blei det laga ein eigen handlingsplan for dyrevelferd som ein konsekvens av dei nye forskriftene på slutten av 1990-talet. Eg vil påstå at denne næringa, så langt eg kjenner til, er seriøs, og at den tek dyrevelferd på alvor.

       Mange gjer eit nummer av at andre land no innfører forbod mot pelsdyrhald. England var eit av dei landa som gjorde det frå 1. januar i år. Konsekvensen ser me; næringa flaggar ut til land som ikkje har like stor fokusering på dyrevelferd.

       Pelsdyra kjenner ingen landegrenser. Dersom ein skulle gå til det steget å forby pelsdyrhald òg i Noreg, ville det truleg innebere at produksjonen ville ta seg opp i andre land der det ikkje er same fokusering på dyrevern, og der regelverket er mykje dårlegare.

       Mange dyrevernsorganisasjonar engasjerer seg sterkt i denne næringa. Det er mange flinke og seriøse dyrevenner rundt om i Noreg. Det arbeidet dei utfører, er både prisverdig og nødvendig i eit demokratisk samfunn. Men det finst dessverre òg dei som er både useriøse og udemokratiske. Det er ofte slik i vårt samfunn at dei som veit minst, er dei som ropar høgast og er sterke i sine påstandar. Sanninga blir då både forvrengd og uklar.

       Eg vil òg peike på det viktige miljøarbeidet som pelsdyrnæringa gjer i samfunnet. Kvart år blir nemleg om lag 80 millionar kilo avfall frå fiskeri, fiskeoppdrett, slakteri og næringsmiddelindustrien renovert. Dette er avfall som ikkje kan brukast til anna enn dyreføde, på grunn av fare for kugalskap. Alternativet hadde vore destruering, som ville ha kosta næringsmiddelindustrien fleire titals millionar kroner.

       Til slutt vil eg hevde at norsk pelsdyrnæring er leiande i verda innan dyrevelferd, og at Noreg er eit føregangsland for andre pelsskinnproduserande land. Slik sett kan norsk pelsdyroppdrett vise veg internasjonalt innan både dyreomsorg og dyrevelferd.

Michael Momyr (H) : I mitt første innlegg snakket jeg generelt om dyr og om den etiske plattformen. I debatten har den enkelte dyreart blitt tatt opp, så nå vil jeg si litt om høner.

       Det er sagt at vi har som mål at egg skal produseres av frittgående høner. Mange av oss som ikke har gått inn i denne debatten, har nok en litt romantisk forestilling om de frittgående hønene - som f.eks i Emil i Lønneberget og slike framstillinger. Faktum er at hvis man skal drive produksjon i en stor besetning med frittgående høner, oppstår det problemer som dyrevelferdsmessig minst er like alvorlig som det burdrift fører til. Derfor har vi gått inn for at det i fortsettelsen skal forskes på hvordan slike besetninger skal holdes. Det er ikke noe hokuspokus å gå inn for at produksjonen skal skje i frittgående besetninger.

       Jeg har også lyst til å si et par ord om pelsdyr. Norges Pelsdyravlslag har selv utarbeidet en handlingsplan for dyrevelferd - de var tidlig ute med det. Det som preger pelsdyrnæringen, er at den har en omsorg for sine dyr og for måten de gjennomfører denne driften på. Som alle andre her i landet som driver med ervervsmessig dyrehold, vet også pelsdyrnæringen at forutsetningen for en god produksjon er at dyrene trives.

       Representanten Ryan snakket i sitt innlegg om at denne dyregruppen kanskje flagget på halv stang i dag. Én ting er jeg i hvert fall sikker på - om man plutselig hadde sluppet dyrene fri, tror jeg ikke det hadde gitt noen grunn til å flagge på hel stang. Dyrene er nemlig gjennom avl i 80, snart 100, år domestisert, som det kalles, på en slik måte at de er avhengige av den omsorgen de som driver med pelsdyroppdrett, kan gi.

       Komiteen sier i en merknad at den ønsker å se videre på å bedre velferden til pelsdyrene. Det er også næringen enig i. Jeg er helt overbevist om at bransjen selv, Pelsdyravlslaget, aktivt vil gå inn for ytterligere å bedre forholdene for sine dyr.

Inge Ryan (SV) : Aller først noe som jeg ikke rakk i mitt hovedinnlegg - det gjelder transport og slakting. Et av de områdene jeg tror vi må ha enda mer fokusering på framover, er problemene med den lange avstanden til slakteriene og måten dyrene blir transport på. Vi må huske at det ofte er gamle dyr som skal fraktes til slakteriet. Det at vi har en slakteristruktur i dag som gjør at det blir lenger og lenger å frakte dyrene til slakteriet, er en stor belastning for dyrene. Vi vet at det er mange eksempler på dyredødsfall som burde vært unngått under denne transporten. Derfor bør landbruksministeren se nærmere på dette med mobile slakterier, og kanskje også dra inn i landbruksforhandlingene hva man kan gjøre for å få redusert avstandene til slakteriene - altså opprettholde en mer desentralisert og tettere struktur når det gjelder slakteri. Jeg rekker dessverre ikke å si noe mer om det akkurat nå.

       Jeg må kommentere to andre forhold. Jeg syns det var gledelig det landbruksministeren sa, at man skulle ta det inn i jordbruksforhandlingene. Han støtter med andre ord Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, som har en merknad om det i innstillingen, mens de andre partiene, fra hans egen regjering, ikke støtter det. Derfor er vi veldig glad for at statsråden er med oss på at dette skal inn i landbruksforhandlingene.

       Helt til slutt til representanten Grethe Fossli: Jeg vil bare sitere hva flertallet - der SV ikke er med - sier i en merknad. Det er følgende:

       « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringen i at løsdrift bør være et mål for næringen, videre er flertallet kjent med at de velferdsfaglige vurderinger som i dag legges til grunn for arbeidet, tilsier at løsdrift ikke er godt nok utviklet til å fremstå som et klart bedre alternativ til burdrift. »

       SV sier derimot følgende:

       « På dette grunnlag ønsker disse medlemmer at tradisjonelle 3-hønersbur må forbys fra 2010 og erstattes med løsdriftssystemer. »

       SV ønsker altså å være mye mer konkret og forby burhøns fra 2010. Her har vi ikke fått støtte fra Arbeiderpartiet og de andre partiene.

Statsråd Lars Sponheim : Jeg forstår at det gjøres et politisk poeng ut av hvilket flertall statsråden har støtte av her.

       Jeg vil bare understreke at investeringsmidler til bygninger i landbruket - ikke minst til husdyrbygninger - har vært en del av landbrukspolitikken i flere tiår og fortsatt kommer til å være det. Når det da ikke er sagt noe eksplisitt om dette, legger man til grunn at denne politikken vil bli videreført, og det kan jeg bekrefte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 3039)