Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Jens Stoltenberg (A) : Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsministeren.

       Folketrygden er bærebjelken i det norske velferdssamfunnet. Det er mange hundretusen mennesker som er avhengig av inntekt fra pensjon - alderspensjon, uføretrygd - og det er viktig at folk kan stole på folketrygden og stole på at ytelsene blir som lovet.

       Alle partier har lovet at pensjonene skal reguleres i takt med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Regjeringen anslår i det reviderte budsjettet at lønnsutviklingen i år vil bli 4,5 % i gjennomsnitt for alle grupper. Likevel tilbyr den pensjonistene 4 %. Derfor mener vi at tilbudet fra staten er for dårlig og ikke oppfyller de retningslinjene som også Regjeringen har gått inn for når det gjelder pensjonistoppgjøret. Vi oppfordret Regjeringen til å ta opp igjen drøftingene med pensjonistene for å se om det var en mulighet til å komme fram til enighet om en avtale om regulering av pensjon i tråd med de retningslinjer Stortinget har fastsatt.

       Mitt spørsmål er: Vil statsministeren ta initiativet til at man på nytt tar kontakt med pensjonistorganisasjonene for å få en regulering i tråd med det som er lovet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg er enig i representanten Stoltenbergs understreking av betydningen av folketrygden og at de som får ytelser fra den, får i samsvar med lov og regelverk. Det sørger Regjeringen for.

       Det tilbudet som staten gav til de trygdedes og pensjonistenes organisasjoner, har for det første fullt ut oppfylt det både Stortinget og Regjeringen, og undertegnede som statsminister, sa om å etterregulere for tidligere underregulering av grunnbeløpet som har skjedd under skiftende regjeringer, også arbeiderpartiregjeringen. Det har vi gjort ved å etterregulere for en underregulering i 2001 med 0,6 % og i 2002 med 0,5 %, og det har jeg skjønt at det er tilfredshet med. Utover det har vi foreslått en regulering av selve grunnbeløpet med 4 %. Vi garanterer at pensjonistene skal få på linje med andre. Derfor er det lagt inn en etterreguleringsklausul, akkurat som i oppgjøret for de statsansatte, ved at de fra 1. januar, hvis dette betyr mindre enn i LO- og NHO-området, skal få etterregulering garantert. Og fra 1. mai neste år, når man har bedre oversikt over utviklingen for alle grupper, skal de i henhold til Stortingets regler også få en etterregulering dersom de da ikke har fått en inntektsutvikling på linje med andre. Dette garanterer Regjeringen. Dette er i samsvar med Stortingets retningslinjer og våre egne løfter.

       De to etterreguleringene pluss reguleringen av grunnbeløpet gjør at de vil få en inntektsutvikling i 2003 på 4,7 %. Selve G-reguleringen skal også bringes på linje med de andre, korrigert for særskilte forhold. Derfor er det i dag ikke mulig å si at dette blir 4,5 %, slik representanten Stoltenberg sier. Stortinget har selv sagt at det skal korrigeres for særskilte forhold.

Jens Stoltenberg (A) : Det er ikke til å komme forbi at Regjeringen har skapt mye forvirring om hva den egentlig mener om pensjonistoppgjøret. Det er skapt unødvendig usikkerhet. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, oppfattet alle det dit hen at man ikke ville etterregulere. Siden sa statsministeren at det var en misforståelse, men den misforståelsen hadde finansministeren skapt. Det er noe av problemet, at Regjeringen åpenbart har kommunisert to ulike budskap.

       Det er bra at det nå etterreguleres. Problemet er at det foretas en ny underregulering, fordi man i budsjettet sier at lønnsveksten er forutsatt å være 4,5 %. Vi er villig til å se på om det finnes dokumentasjon i forhold til om den eventuelt er lavere - hvis Regjeringen kan dokumentere det. Men ingen tror at den skal bli 4 %. Likevel tilbyr Regjeringen 4 %

       Arbeiderpartiet fikk til enighet med pensjonistorganisasjonene ved alle oppgjør på 1990-tallet, også da vi satt med regjeringsmakt i 2000 og 2001. Det har blitt brudd de gangene Bondevik har vært statsminister, simpelthen fordi man ikke har tatt alvorlig nok betydningen av at folk kan stole på at pensjonen blir regulert, slik alle partier har lovet.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Når det gjelder å skape forvirring, tror jeg representanten Stoltenberg skal være litt forsiktig. Han har faktisk selv bidratt til det i betydelig grad. Jeg tror det er klokt for noen og hver, også Stoltenberg, å avvente den proposisjonen som etter planen kommer på fredag. Der skal vi redegjøre for de ulike tall. Dette er komplisert, men med de etterreguleringer som er gitt, med den reguleringen av grunnbeløpet som foreslås, kommer en opp i en inntektsutvikling på 4,7 %. Hvis en i tillegg også tar med den ekstraordinære innsatsen for gifte og samboende pensjonister, som riktignok gjelder noen og ikke alle pensjonister, vil en komme ytterligere 0,5 % høyere.

       Men vi har også sagt at grunnbeløpet skal reguleres i tråd med inntektsutviklingen for andre. Det garanterer vi gjennom disse etterreguleringsbestemmelsene.

       Selv har jeg aldri brukt ordet misforståelse. Det har mediene gjort. Men vi har sagt at noen har forsøkt å skape inntrykk av at vi ikke ville oppfylle Stortingets forutsetning om etterregulering. Det har vi gjort, og det hadde vi lagt inn i vårt opprinnelige budsjett.

       I innstillingen heter det:

       « Ved drøftingene legges forventet lønnsvekst for alle grupper (« lønnstakere i alt ») kommende år til grunn, slik det framkommer i Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2003. »

       Som kjent er lønnsanslaget fra Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett i 2003 på 4,5 %. Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Hvordan er det i det hele tatt mulig å misforstå det Stortinget har sagt om denne saken?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Vi har selvsagt nøye lest både innstillingen og de vedtak Stortinget har gjort om dette. Hvis jeg ikke husker helt feil, har også stortingsflertallet sagt at en skal kunne korrigere for særskilte forhold. Det gjør at tallet ikke nødvendigvis blir 4,5 %. Dette vil vi gjennomgå i den proposisjonen som blir framlagt for Stortinget. Jeg tror kanskje det er klokt for noen og hver at en avventer den gjennomgangen av proposisjonen.

       Hvis det organisasjonene er tilbudt på nyåret, likevel skulle vise seg å bli under det som er gjeldende for andre grupper, er de sikret etterregulering, garantert, om nødvendig i to omganger - i første omgang i tråd med statsoppgjøret for å komme på linje med LO/NHO-området og i andre omgang i tråd med gjennomsnittet for andre grupper når det gjelder inntektsutvikling. Proposisjonen kommer til Stortinget. Da vil Bjarne Håkon Hanssen og andre få god anledning til å drøfte den der. Jeg tror det er klokt å gå inn i tallmaterialet før en blir for bombastisk.

       Fremskrittspartiet fremmet forslag om et høyere grunnbeløp ved begge oppgjør, fordi det den gang var åpenbart at det var for lav regulering. Det som imidlertid er det merkverdige, er at både statsministeren og for så vidt Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, som også innrømmer at reguleringen har vært for lav, bare etterregulerer, men ikke foretar noen etterbetaling. Når man innrømmer at pensjonistene i 2002 og frem til 2003 har mottatt for lite penger i forhold til det de skulle ha hatt, hvorfor i all verden etterbetaler man ikke da det beløpet på ca 800 mill. kr? Fremskrittspartiet fremmet forslag om å etterbetale den etterreguleringen da dette ble behandlet sist onsdag. Hva er årsaken til at statsministeren aksepterer at man ikke etterbetaler det man skylder pensjonistene?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg anbefaler også Carl I Hagen at en kommer tilbake til dette når Regjeringen fremmer sin proposisjon for Stortinget. Da vil vi kunne diskutere virkningsdatoer for de ulike etterreguleringene.

       Jeg vil også minne Stortinget om at vi er inne i et år med et inntektspolitisk samarbeid. Det er viktig å forankre alt som skjer når det gjelder inntektsutvikling - enten det er for denne gruppen, for ulike arbeidstakergrupper eller for ulike selvstendige, som f.eks bøndene - i en ramme som innpasses det inntektspolitiske samarbeidet, for å bringe kostnadsutviklingen under kontroll. Det har også Regjeringen lagt vekt på i det vi har presentert. Det lå også til grunn for det tilbudet de trygdedes og pensjonistenes organisasjoner ble tilbudt.

       Men jeg gjentar her: Vi har gjennom etterreguleringsbestemmelser garantert at pensjonistene og de trygdede skal få en inntektsutvikling minst på linje med de øvrige i samfunnet.

       Er det slik at statsministeren ønsker at det er Stortinget som skal ta pensjonistoppgjøret framover?

Presidenten: Kristin Halvorsen - jeg må be om at man respekterer taletiden. Når presidenten gir ordet til en annen, må man slutte å prate.

       Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg skal være raus i så måte.

       Vi har blitt enige om et nullpunkt. Regjeringen har fullt ut oppfylt Stortingets forutsetninger om en etterregulering på grunn av tidligere underregulering av G, med 0,6 % i 2001 og med 0,5 % i 2002. Underreguleringen har skjedd under skiftende regjeringer med skiftende partifarge. Nullpunktet er skapt.

       Så har Stortinget vedtatt retningslinjer for framtidige reguleringer av grunnbeløpet. De vil også Regjeringen følge. En skal være litt forsiktig med å fastslå bombastisk hva som blir inntektsutviklingen for andre grupper. Det vet vi på dette tidspunktet ikke når det gjelder 2003. Dessuten har Stortinget også sagt at en skal korrigere for særskilte forhold, f.eks det ekstraordinære løftet for lærerne. Det kan også være andre særskilte forhold. Derfor vet vi i dag ikke nøyaktig hva inntektsutvikingen i 2003 blir, og derfor har vi lagt inn en garantibestemmelse som gjør at pensjonistene skal få minst på linje med andre grupper. Det lover statsministeren.

       I forbindelse med statsbudsjettbehandlingen for 2003 sa et samlet storting at underreguleringen skulle justeres og etterreguleringen dekkes før man tok opp forhandlinger om pensjon i 2003. Det har ikke skjedd. Sist uke, onsdag, behandlet vi retningslinjene for pensjonsoppgjøret. Da kunne ikke statsråd Norman svare på om disse pengene var lagt inn eller ikke, i hvert fall ikke hvor pengene stod og hvor mye det var lagt inn for etterbetaling. I likhet med Carl I Hagen er jeg også interessert i: Kommer disse pengene, og skal de etterbetales?

       Senterpartiet har også lagt inn forslag om at dette skal dekkes opp og etterbetales, 857 mill. kr har vi forslag om. Det er ikke bare Fremskrittspartiet som er med på dette. Det synes som om både Fremskrittspartiet og media har oversett at vi er med på dette. Vi ønsker at dette skal etterbetales, og jeg vil ha et klart svar fra statsministeren nå: Skal dette betales før påplussingen på 4,5 %, eller skal det bare legges inn som en symbolikk?

       Mitt spørsmål går mer på Regjeringens prioritering nå i forbindelse med revidert budsjett. Statsministeren har flere ganger understreket behovet for stramhet, behovet for å være forsiktig med pengebruken og behovet for en meget, meget nøye prioritering. Da reagerer jeg på at man helt passivt tilleggsbevilger 1 milliard kr - 1.000 mill. kr - til innvandringspolitiske formål uten å gjøre noe forsøk på å stramme inn på regelverket i den sektoren, for å begrense asylinnvandringen. Vi er omtrent europamester i asylinnvandring i forhold til innbyggertallet. Andre land har ikke lenger råd til å bruke så mye penger på dette området. Hvorfor er det slik at den norske regjering sier at dette er det kanskje høyest prioriterte området å bruke penger på, i stedet for å bruke dem på nødvendige formål her hjemme?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Først - siden Carl I Hagen kom tilbake til pensjonistoppgjøret - viser nok det opposisjonens talsmenn har sagt i dag når det gjelder pensjoner, at det kan være klokt å avvente proposisjonen og se de nøyaktige beregninger. Det var tydelig at noen her trodde at etterreguleringen vil koste 800 mill. kr. I realiteten koster den omtrent det dobbelte. Jeg sa heller ikke 1,1 milliarder, som representanten Hagen sa. Jeg sa 143 mill. kr ganger 11. Det er som kjent betydelig mer enn 1,1 milliarder. Det er disse forhold Regjeringen må forholde seg til. Det vil derfor være klokt at en nå får proposisjonen og får gått inn i tallene, virkningsdato, osv.

       Det jeg har sagt, er at etterreguleringen blir foreslått av Regjeringen, slik vi foreslo det for organisasjonene. Så er vi på et nullpunkt, og så skal vi komme videre når det gjelder reguleringen av grunnbeløpet. Der har vi lagt inn sikkerhetsklausuler som gjør at inntektsutviklingen, hvis den er lavere enn for andre grupper, etter hvert skal komme minst på linje med andre.

       Så til innvandring. Jeg vet ikke om representanten Hagen her forsøkte å lage en kobling mellom utbetalinger til pensjonister og bevilgninger til innvandrere. I tilfelle synes jeg det er en særdeles uheldig kobling. Jeg håper ikke det var det som var meningen.

       En regjering plikter å legge inn i budsjettet de faktiske utgifter som går med til den asyltilstrømming vi faktisk må håndtere. Men det er ikke riktig at ikke Regjeringen har gjort noe for å redusere problemet med åpenbart ubegrunnede asylsøknader. Tvert om, Regjeringen har drevet aktivt informasjonsarbeid, bl.a gjennom TV-filmer som nå er sendt i flere av de aktuelle land, og vi registrerer nå en klar nedgang i søknader og tilstrømming fra personer som ikke har noen god grunn til å søke opphold i Norge. Så dette begynner nå å virke.

Carl I Hagen (FrP) : Først vil jeg gjøre oppmerksom på at det beløpet, 857 mill. kr, som vi fremmet forslag om skulle etterbetales til pensjonistene, er kommet fra Finansdepartementet og ikke fra oss selv, bare så statsministeren er klar over det. Men jeg er også glad for at han i sitt foregående svar lovet etterbetaling - ikke regulering, men etterbetaling.

       Når det gjelder innvandring, sier han at Regjeringen har plikt til å fremme forslag om å dekke de faktiske utgifter som går med. Da skulle det i tilfelle vært en overslagsbevilgning, for Regjeringen gjør det ikke slik når det gjelder bevilgninger til sykehus, sykehjem eller andre formål. Det kommer ikke da automatisk tilleggsbevilgninger for å dekke det som går med, basert på behovet.

       Vil statsministeren ta konsekvensene av det han nå har sagt? Vil han gå inn for det samme prinsippet om at man skal bruke de penger som går med etter den politikken som har vært ført, også på disse andre områdene (presidenten klubber), og ikke bare når det gjelder innvandringspolitikken, som det kunne vært strammet inn langt mer på?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Det gjenstår åpenbart å få noen synlige resultater av denne treningen. Og dessuten er det Stortinget som har fastsatt ettminuttsbestemmelsen, det har Regjeringen intet med.

       Når det gjelder hva jeg har sagt, mener jeg helt klart at jeg har snakket om etterregulering. Virkningsdatoene for etterreguleringen vil en selvsagt redegjøre for i proposisjonen.

       Når det så gjelder bevilgninger til asylsøkere og innvandring, som nå blir koblet til bevilgninger til sykehus, er det faktisk, etter det jeg vet, håndtert nokså likt. Vi må i det reviderte nasjonalbudsjettet orientere Stortinget om endringer i bevilgningsbehov når det gjelder asylsøkere og innvandrings- og integreringspolitikk. Det har vi gjort, og vi har kommet med forslag. Det er det samme vi gjør når det gjelder sykehus. Både i fjor og i år foreslo Regjeringen økte bevilgninger til sykehusene fordi det viser seg at aktiviteten og behovene er større.

       Tror statsministeren at disse tre tiltakene, som gjelder et prioritert område for Regjeringen, vil øke eller minske asylinnvandringen eller innvandringen generelt til Norge i framtiden?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Det er feil at Regjeringens tiltak ikke virker. I flere land har vi gjennom en TV-film informert om de faktiske forhold, og tallet på asylsøkere fra disse land har gått klart og kraftig ned. Tiltakene virker, situasjonen er i ferd med å komme under bedre kontroll.

       Men jeg må si at jeg blir noe forbauset - selv om det er en del ting ved Fremskrittspartiets politikk på dette området som kanskje etter hvert ikke forbauser - når representanten Sandberg bl.a nevner kjønnsbasert forfølgelse, at det skulle være så veldig galt å åpne for at mennesker kommer hit til Norge på det grunnlaget. Da må jeg virkelig spørre meg selv: Er det slik at Fremskrittspartiet ikke mener at vi skal gi beskyttelse til mennesker som er forfulgt? For dette er altså mennesker som er forfulgt på bakgrunn av kjønn. Er det virkelig slik at de ikke skal ha beskyttelse? Det trodde jeg selv ikke Fremskrittspartiet stod for.

       Jeg vil igjen spørre statsministeren: Er det slik at dette blir dekket opp og etterbetalt og ikke bare trukket inn som en reguleringssak i årets oppgjør? Slik er i hvert fall vedtaket fra Stortinget, og det bør etterleves.

       Lavere arbeidsgiveravgift på arbeidsplasser i distriktene har vært det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet vi har hatt, og uten det er det ikke liv laga for tusenvis av arbeidsplasser i distriktene. I 1999, da Bondevik var statsminister sist, ble Norge dømt, og denne ordningen er nå ulovlig i Norge fordi vi er medlem av EØS. Tre regjeringer har nå hatt fire år på seg til å få på plass en ny ordning som kan berge arbeidsplassene i distriktene. Regjeringen har nå sendt sitt forslag til ny ordning til ESA, og de har tydeligvis gjort en veldig dårlig jobb, for det svaret er dramatisk. Det er stor usikkerhet omkring alle de ordningene som Regjeringen nå har foreslått, også overgangsordningene - om det blir fritak for landbruk og fiske, om det blir transportstøtte for bedrifter i distriktene. Regjeringen har ikke engang prøvd å få godkjent transportstøtte for hele det området av landet som kan få det. Kan Regjeringen nå garantere at de minst får på plass det de har søkt om?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Regjeringen har faktisk redegjort for Stortinget for hvilke kompensatoriske tiltak vi akter å sette inn. Nå synes jeg kanskje eksempelet Finnmark fra representanten Djupedal var lite velvalgt, for som kjent legger Regjeringen til grunn at vi opprettholder nullsatsen for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen som omfatter Finnmark og Nord-Troms. Dette trodde jeg representanten Djupedal var fullstendig klar over, og en bør ikke da forsøke å skape et helt annet bilde og en frykt for en situasjon som Regjeringen ikke akter å gå inn i.

       Det er også viktig at når det gjelder transportstøtteordningen, som har vært spesielt omdiskutert når det gjelder det sentrale østlandsområdet, Hedmark og Oppland, er det bare en del av en kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Vi har redegjort for Stortinget også for andre tiltak vi akter å sette inn, og vi vil nå vurdere ytterligere ekstra innsats for omstilling og nyskaping i de regioner som berøres av omleggingen. Dette kommer som forslag til Stortinget.

       Jeg hører nå at statsministeren sier at Regjeringa har slåss det den kan i denne saken. Jeg må si at jeg setter et lite spørsmålstegn ved det, i forhold til både å slåss for ordningen og for kompensasjon. Karin Andersen har her vært inne på at det mangler kompensasjonsordninger f.eks i forhold til Hedmark og Oppland. Jeg synes det er underlig at Regjeringa vier innlandet, også i denne saken, vil jeg si, så lite oppmerksomhet som den gjør. Vi vet at det vil være dramatisk, bl.a for disse to fylkene, hvis en f.eks ikke blir kompensert med transportstøtte og en mister den differensierte arbeidsgiveravgiften. Kan vi nå forvente at Regjeringa, særlig også fordi det kommer litt andre signaler fra ESA enn det statsministeren her nå sier, går nøye gjennom dette og ser på om det går an å gi kompenserende tiltak som monner? Så langt har vi ikke sett det fra Regjeringa.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Svaret på det er ja, og det er gitt i hvert fall to ganger tidligere i denne spontanspørretimen. For det første har Regjeringen vært aktiv, og for å bruke representanten Sylvia Brustads uttrykk: Vi har slåss - både for å opprettholde den differensierte arbeidsgiveravgiften, som hadde vært det klart beste og enkleste, og for andre tiltak, når dette ikke lenger viser seg mulig. Finansministeren har personlig vært i to møter med EUs konkurransekommisjonær om dette, og vi har selvsagt tatt det opp på en rekke andre nivå - statsministeren har også personlig tatt det opp i møter.

       Vi har også viet innlandet stor oppmerksomhet. Vi er klar over de problemene blant annet Hedmark og Oppland kan få ved bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, og vi hadde derfor sett det som ønskelig om det f.eks hadde vært mulig med transportstøtte. Det har vi fått nokså klare signaler fra ESA om at ikke vil være mulig. Men kommer det nye signaler, kan jeg forsikre at vi griper enhver sjanse.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Regjeringen tar den økende arbeidsledigheten med stort alvor, også uavhengig av eventuelt bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Det er hele bakgrunnen for vår budsjettpolitikk, hvor hovedproblemet er et høyt kostnadsnivå, gjennom høye renter og sterk kronekurs. Nå faller renten, nå faller kronekursen, dette er det viktigste bidraget vi kan gi, og det er viktig at rammene for budsjettet kan opprettholdes, slik at denne positive utviklingen nå kan fortsette som et hovedvirkemiddel i kampen mot ledighet.

       I kampen mot ledighet har vi også redusert betydelig på skatter og avgifter for bedrifter. Situasjonen ville ha vært mye verre hvis ikke disse avgiftene og skattene hadde falt bort. Derfor øker vi rammevilkårene for forsknings- og utviklingsarbeid - i bedriftene.

       Når det gjelder gasskraft, kjenner alle Regjeringens posisjon i forhold til det. Det er akseptert konsesjon for tre gasskraftverk, ytterligere gasskraftverk må i tilfelle være med CO₂-håndtering. Vi kan ikke følge Fremskrittspartiets oppskrift på budsjettpolitikk. Da vil vi stanse rentenedgangen og ødelegge tusener av arbeidsplasser.

       Det er ikke tvil om at den økende arbeidsledigheten er det aller største problemet vi står overfor i samfunnet vårt for tiden. Ledigheten øker i samtlige bransjer, og den øker over hele landet. Aller hardest rammet er norsk industri. Stadig flere permitteres, og stadig flere står nå i fare for å bli oppsagt. I dag står representanter for norsk verftsindustri fram og ber statsministeren om drahjelp. Industrien trenger tiltak utover det som lavere kronekurs og lavere rente bidrar med. Jeg er helt enig med statsministeren i at det er avgjørende å lykkes med det, men industrien ber om drahjelp til tiltak utover det.

       Mitt spørsmål er derfor: Vil statsministeren og Regjeringen ved behandlingen av revidert budsjett i vår støtte konkrete tiltak som kan sikre arbeidsplasser i verftsindustrien, som bygging av ferger, gassferger og andre helt konkrete tiltak?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Nå er revidert nasjonalbudsjett presentert for Stortinget. Drøftingene foregår nå her, og regjeringspartiene er åpne for samarbeid med andre. Nå er det Arbeiderpartiet det skal føres drøftinger med om et budsjett som aktivt skal bekjempe ledigheten - men innenfor ansvarlige rammer, som også er viktig i kampen mot ledigheten. Der har jeg skjønt at Arbeiderpartiet har en felles forståelse med Regjeringen. Fra Arbeiderpartiets side har vi stort sett så langt i prosessen fått presentert en rekke forslag som vil øke utgiftene, det må i tilfelle motsvares av forslag som vil redusere utgiftene tilsvarende, slik at rammene kan holdes for å fortsette med en rente- og kronekursnedgang. Men innenfor de rammene er selvsagt regjeringspartiene åpne for å drøfte med Arbeiderpartiet tiltak som ytterligere kan hjelpe oss i kampen mot ledigheten.

       Regjeringen har også selv kommet med forslag. Vi har lagt til grunn 3.500 tiltaksplasser, av disse 1.000 plasser til såkalt jobbklubber og jobbsøkingsaktiviteter som kan gi 6.000 ledige kompetanse til på egen hånd å komme seg tilbake i jobb. Jeg nevnte i sted hva vi har gjort for forskning, for skatte- og avgiftslettelser, for bedriftene - her har for øvrig Arbeiderpartiet gått en annen vei. De vil påføre bedriftene større kostnader enn det Regjeringen har foreslått, noe som vil være farlig for ledighetsutviklingen. Vi har også fått i stand et inntektspolitisk samarbeid som har brakt inntektsutviklingen under kontroll, noe som kanskje er et av de aller viktigste tiltakene i kampen mot ledigheten.

       Men utover dette er vi åpne for å drøfte med Arbeiderpartiet ytterligere tiltak hvis det kan skje innenfor forsvarlige rammer, og med en inndekning som også regjeringspartiene kan stille seg bak.

Hill-Marta Solberg (A) : Man må konstatere at til tross for alle de ting som statsministeren nå listet opp at Regjeringen har foretatt seg, er det et uunngåelig faktum at vi står overfor en økende ledighet - den vil fortsette å øke ut dette året, og også inn i neste år. Det betyr at det er nødvendig å vurdere tiltak utover det som Regjeringen har skissert i revidert nasjonalbudsjett.

       Jeg registrerer at statsministeren er unnvikende til å svare på konkrete prosjekt rettet inn mot industrien, som er hardest rammet, og jeg kan forsikre statsministeren om at når Arbeiderpartiet kommer til å foreslå slike prosjekt, kommer de også til å være finansiert innenfor ansvarlige budsjettrammer.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Ja, Regjeringen tar like alvorlig som Arbeiderpartiet den økende ledigheten. Vi ønsker å bekjempe den, for vi ønsker f.eks ikke å komme opp i en så høy ledighet som det var under Arbeiderpartiet tidlig på 1990-tallet. Vi har aldri hatt så høy ledighet i Norge i moderne tid som under Arbeiderpartiet. Det vil vi unngå, og derfor fører vi en politikk for aktivt å søke å unngå å komme opp i den situasjonen.

       Vi er som sagt åpne for ytterligere tiltak, også rettet mot industrien, dersom dette kan skje innenfor forsvarlige budsjettrammer. Det skjønner jeg at Arbeiderpartiet er enig i, og da må vi få presentert konkrete inndekningsforslag fra Arbeiderpartiet før jeg over Stortingets talerstol kan ta standpunkt til utgiftsøkninger.

       Finansministeren og arbeidsministeren har uttrykt at norsk industri svartmaler egen situasjon og at sysselsettingssituasjonen er sterkt overdrevet, mens næringsministeren tidligere har lagt skylden på de gode lønnsoppgjørene.

       Mener statsministeren at det er bekymringsfullt når solide bedrifter i ulike områder i Norge legger ned og flagger ut produksjonen, og at hele lokalsamfunn sitter igjen uten arbeid?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Svaret er ja. Det er bekymringsfullt. Siden representanten Nortun nå nevnte det faktiske ledighetstall, skal jeg være hensynsfull mot ham og hans parti og ikke nevne det faktiske ledighetstallet under Arbeiderpartiet i 1993. Det var dessverre veldig mye høyere. Men vi skal gjøre hva vi kan for å unngå å komme opp på Arbeiderpartiets rekordhøye ledighetsnivå. Derfor er vi som sagt åpne for tiltak som ytterligere kan forsterke kampen mot ledigheten.

       En skal ikke kimse av det problemet som lønnsutviklingen i Norge har skapt for kostnadene for næringslivet. En skal ikke reise rundt på mange bedrifter for å få høre at det faktisk har vært en del av problemet. Derfor var det inntektspolitiske samarbeidet som Regjeringen fikk i stand, så viktig. Det har også Landsorganisasjonen vært positiv til, vært en positiv medvirker til. Nå har vi brakt lønnsutviklingen under bedre kontroll. Det skal alle være glade for.

       Men i går kom sentralbanksjefen med helt nye signaler i forhold til rentepolitikken i tiden fremover. Det er nå i hvert fall slik i mange sammenhenger at betydelig rentefall betyr at det går dårlig for økonomien. Hvordan harmonerer dette med denne såkalte oppskriften til Regjeringen på en vellykket økonomisk politikk, når kraftige rentefall i så fall er et signal om at det går betydelig dårligere i økonomien enn det man har lagt til grunn? Er det ikke da slik at det vil være bedre å slakke noe opp på disse såkalte stramme budsjettene, stimulere økonomien, særlig på områder hvor vi har ledig kapasitet, få anleggsarbeidere ut i gaten for å bygge veier, lage optimisme og skape aktivitet, fremfor å sitte musestille, som Regjeringen gjør?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg har hørt at representanten Siv Jensen snakker om at Regjeringen sitter musestille. Det blir jo ikke riktigere om hun gjentar det stadig vekk. Regjeringen har - jeg tror ikke jeg skal gjenta den listen nå - en rekke tiltak for å bekjempe ledigheten. Men jeg vil ikke anbefale å følge Fremskrittspartiets oppskrift og sprenge alle ansvarlige budsjettrammer ved å legge fram forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som i realiteten koster mellom 5 og 6 milliarder kr. Og det kommer i forbindelse med en justering av et budsjett, og ikke i hovedbehandlingen om høsten!

       Det hørtes nesten ut som om Siv Jensen nå ikke var noe særlig happy for at renten trolig kommer til å gå ytterligere ned. Er det slik at Fremskrittspartiet ønsker en høyere rente? Det henger igjen etter Siv Jensens spørsmål.

       Vi er glad for de signalene som kom fra sentralbanksjefen i går. Fortsatt er det en klar renteforskjell mellom Norge og utlandet, de land vi konkurrerer med. Det vil fortsatt være et problem. Derfor er det viktig å få renten ytterligere ned. Hele verdensøkonomien er i ulage og går for sakte. Det slår også inn hos oss.

       Innenfor byggebransjen har vi nå doblet arbeidsløsheten siden juli i fjor. Nå er det over 8.000 mennesker som går arbeidsløse. Samtidig har vi fått en kvartalsrapport fra Husbanken som viser en dramatisk nedgang i byggingen av utleieboliger - en dramatisk nedgang på 72 %. Det er altså bare bygget 16 boliger til bostedsløse, og det er bare satt i gang 25 boliger i opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Dette er mye mindre enn behovet.

       Da er spørsmålet mitt: Hva har statsministeren tenkt å gjøre med at vi samtidig som det er 8.000 arbeidsløse bygningsarbeidere, mangler penger til å satse storstilt på å løse boligproblemene for dem som trenger det aller, aller mest?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Først til spørsmålet om å bruke mer penger målrettet. Ja, Regjeringen gjør faktisk det. Vi bruker mer penger enn det en såkalt mekanisk avkastning av Petroleumsfondet nå skulle tilsi, nemlig 4 %. Les budsjettdokumentene og se at Regjeringen både i fjor og i år bruker mer enn en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier, gjennom en såkalt glatting av handlingsregelen, altså at en ser dette over flere år. Vi tar ut mer nå, bl.a fordi vi er i en nedgangskonjunktur. Det gjør Regjeringen.

       Så er det spørsmål om dosering. Vår oppfatning er at hvis vi skulle gå enda mye lenger, slik særlig Fremskrittspartiet, men som jeg har forstått at også SV ønsker, kan vi motvirke den rentenedgangen som nå er på plass. Jeg viser til sentralbanksjefens foredrag i går, der han sier at Regjeringens reviderte nasjonalbudsjett er slik anlagt at det hindrer den innelåsingen av kronekursen vi ellers kunne fått. Altså var det en positiv karakter til Regjeringens forslag.

       Byggebransjen får jeg komme tilbake til.

       Derfor skal jeg utfordre statsministeren på fire konkrete forslag og spørre om Regjeringen akter å støtte de fire konkrete forslagene:

       Vil Regjeringen reversere det kuttet på næringsrettet forskning på 53 mill. kr som nå er foreslått, og som vil ramme forskningsmiljøene i Norge sterkt?

       Vil Regjeringen endre permitteringsloven, slik at en øker permitteringstiden fra 26 til 52 uker?

       Vil Regjeringen bidra til at en gjennom garantier eller tilskudd kan få bygd gassferjer og utviklet gassteknologi gjennom det i Norge? (Presidenten klubber.)

       Jeg skal følge opp spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift. Statsministeren sa at han ville vurdere alle tiltak, og da kan det være fristende å spørre om han kunne tenke seg å si opp en avtale som ikke lar oss få lov til å beholde en så effektiv og god ordning som differensiert arbeidsgiveravgift er. Men jeg skjønner jo at svaret på det er litt for enkelt å forutse.

       Men det har nå kommet en juridisk utredning fra advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund, som viser til at de mener vi bør bruke den unntaksklausulen i EØS-avtalen - ikke bare i Nord-Troms og Finnmark, men i hele det området som i dag har avgiftsfritak for arbeidsgiveravgift. Det begrunnes i den rettsutviklingen som har vært i EU sjøl angående bruk av en parallell bestemmelse i EUs lover. Er statsministeren og Regjeringen villige til å vurdere en slik mulighet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Vi studerer selvsagt med interesse alt materiale som kommer, og som kan hjelpe oss i arbeidet for å opprettholde gode distriktspolitiske ordninger for å motvirke de negative følgene av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.

       Nå tror jeg representanten Arnstad spurte om vi kunne tenke oss å vurdere dette innført i hele det området som har hatt fritak for arbeidsgiveravgift - hun mente vel redusert, vil jeg anta. Det er jo bare Nord-Troms og Finnmark som har fritak. Der legger altså Regjeringen til grunn at vi opprettholder det fritaket.

       Vi har fått klare meldinger fra ESA, også bygd på domsavsigelser, om at vi ikke kan regne med å opprettholde den differensierte arbeidsgiveravgiften i ytterligere områder - er det nytt materiale som skulle tilsi noe annet, så vil vi selvsagt studere det - det har vært det klare inntrykket vi har fått etter at vi har ført denne saken helt til topps i EU- og EFTA-systemet. Så det vi nå har konsentrert oss om, er å utvikle andre distriktspolitiske virkemidler, som vil være akseptable innenfor EUs og ESAs konkurranseregime. Det vil vi komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om når vi har kommet lenger, men de er allerede offentlig varslet, en del av de ordningene vi i så måte vurderer nå.

Marit Arnstad (Sp) : Jeg mente sjølsagt redusert arbeidsgiveravgift, og jeg mente redusert arbeidsgiveravgift i fjellregionen i Sør-Norge, i deler av statsministerens egen valgregion, Møre og Romsdal, og jeg mente sjølsagt utover på Fosen og i Namdalen. Det er jo de som blir hardest rammet av den omleggingen som nå Regjeringen legger opp til. Det er sjølsagt også et spørsmål om Regjeringen får åpning for det fritaket den ønsker i Nord-Troms og Finnmark. Men uansett om den får det, kommer disse andre regionene, som også har store problemer i forhold til næringsutvikling, svært dårlig ut. Det er en stor usikkerhet hos dem med tanke på utviklingen framover når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften og eventuell kompensasjon.

       Men det Thommessen Krefting Greve Lund sier i sin betenkning, er at det er mulig, basert på EUs egen rettsutvikling, å ta i bruk unntaksregelen etter ODA protokoll 3 og gjøre den gjeldende for hele det distriktspolitiske området. Og når Regjeringen får en slik betenkning på bordet, håper jeg at Regjeringen gjør det den kan overfor EØS-organet for å ta denne regelen i bruk?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg er klar over at bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift isolert sett vil ha betydelig negativ virkning både i mitt eget fylke og i fjellregioner, men også i andre regioner i Sør-Norge. Det er derfor vi nå er så opptatt av å finne mest mulig målrettede tiltak som kan kompensere for de distrikter det her dreier seg om. Samtidig må vi innrette dem slik at vi har grunn til å tro at de blir akseptert innenfor EU/EFTAs konkurranseregime.

       Og som sagt: Er det ny informasjon - kunnskap - som kan gjøre at en står sterkere i denne kampen, eventuelt også når det gjelder å bruke differensiert arbeidsgiveravgift i større områder, vil vi studere det. Men dette har jo vært diskutert på høyeste politiske hold, også i EUs kommisjon. Og vi har der overhodet ikke fått slike signaler - tvert om. Men vi studerer det gjerne.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg kjenner jo godt til den avgjørelsen representanten Enoksen nevnte fra sentrumsregjeringens tid. Så er det viktig å gjøre oppmerksom på at den godkjennelsen en da fikk, var ut 2003. Det var helt klart at vi kunne komme til å stå overfor et nytt regime etter 1. januar 2004, og det er der vi nå er. Alle drøftinger tyder på at det ikke er til å unngå.

       Når Regjeringen ikke har anbefalt en ny rettssak, som selvsagt er en mulighet, er det fordi prosessrisikoen er meget høy, og en kan også eventuelt risikere at bedriftene da må betale tilbake for lite innbetalt arbeidsgiveravgift. Det vil virkelig påføre norsk næringsliv i de aktuelle områdene et stort problem. Den risikoen ønsker ikke Regjeringen å ta. Den belastningen ønsker vi ikke å risikere å pålegge bedriftene i distriktene. Så det anbefaler ikke vi. Vi vil isteden jobbe for andre virkemidler som kan motvirke den negative effekten.

       Når det gjelder norsk geografi, kan jeg opplyse at f.eks. Tolga, Os og Engerdal ikke tilhører det sentrale Østlandet, men er tvert imot ganske langt unna sentrum.

       I brevet fra ESA, som ligger på departementets hjemmeside, står det dessverre når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften i Nord-Norge - jeg skal oversette det til norsk, for jeg skjønner at det må man her - at det er slik at direktoratet ikke kan se at det på noen måte kan godkjenne en slik ordning, heller ikke for Nord-Troms og Finnmark. Dette er meget dramatisk.

       Jeg registrerer også at statsministeren nå sier at det kanskje er noen muligheter her som vi ikke har brukt. Vi forventer en regjering som slåss for sine posisjoner og for interessene til de norske distriktene, og ikke reiser til en forhandlingsmotpart og sier: Hvis du ikke godkjenner dette med en gang, bryr vi oss ikke om å søke om det engang! Jeg vil spørre statsministeren: Har statsministeren f.eks selv lest dette brevet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg er godt informert om sakens realiteter. Jeg har for øvrig aldri sagt at de tre navngitte kommunene tilhører det sentrale østlandsområdet. Hvor representanten Karin Andersen har det fra, vet ikke jeg. Det trenger hun ikke ta opp i det hele tatt.

       Hvis hun forventer en regjering som slåss, får hun innfridd den forventningen. Regjeringen har slåss, og den kommer til å slåss for best mulig distriktspolitiske virkemidler. Dette er forsøk på å skape inntrykk av at Regjeringen sitter passiv og bare godtar det første svaret vi får fra ESA. Det er totalt misvisende, fullstendig galt. Det vet jeg selv. Jeg har selv som statsminister tatt opp disse spørsmålene. Finansministeren har gjort det. Andre statsråder har gjort det. Vi har gjort det på ulike nivåer, og vi slåss alt vi kan for å opprettholde best mulig ordninger. Nå bør vi sammen slåss mot de motkreftene vi har, istedenfor å slåss internt og forsøke å skape inntrykk av at Regjeringen er passiv når den er det stikk motsatte.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er over.