Ivar Kristiansen (H) (ordfører for saken):

       Det er med ett unntak en enstemmig komite som står bak hele innstillingen. Fremskrittspartiet har på ett område fremmet et mindretallsforslag, som står i innstillingen.

       Bakgrunnen for saken er at DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA har fremforhandlet en plan om å fusjonere de to bankene. Forholdet er at staten i dag eier 47,78 % av aksjene i DnB Holding gjennom Statens Bankinvesteringsfond. I dag ligger det fullmakt til å redusere denne eierandelen til 34 %

       Forslaget om integrering av de to selskapene innebærer at dagens aksjonærer i DnB Holding ASA vil eie 58,8 % av det fusjonerte konsernet, mens aksjonærene i dagens Gjensidige NOR ASA vil eie det resterende. Dette medfører da at statens eierandel i utgangspunktet vil komme til å bli redusert til under 34 %

       Det legges i saken til grunn at staten skal opprettholde sin eierandel på 34 % i det nye finanskonsernet. Dette kan skje ved en rettet emisjon eller ved kjøp av aksjer i markedet eller i det såkalte annenhåndsmarkedet. Dette skjer da forutsatt kombinert med en aksjonæravtale som ivaretar statens behov for kontroll i en overgangsperiode.

       Stortinget samtykker i innstillingen til at staten i en overgangsperiode etter at fusjonen er gjennomført, eventuelt kan ha en lavere eierandel, dog ikke under 28 % i DnB Holding ASA, som det overtakende selskap gir en fremforhandlet fusjonsplan. Videre samtykker Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kan utgiftsføre kjøp av aksjer i det nye selskapet og herunder tilføre Statens Bankinvesteringsfond nødvendig egenkapital som ledd i å nå en eierandel på 34 %. Samtidig med dette har vi til behandling i dag en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i lov om Statens Bankinvesteringsfond, hvor det fremmes forslag som også kommer til å passere med unison tilslutning til å endre bankinvesteringsfondloven slik at investeringsfondet også kan kjøpe aksjer i annenhåndsmarkedet. Hensikten er å gi staten økt fleksibilitet når det gjelder å komme gjennom et opplegg for å sikre 34 % eierandel i det nye finanskonsernet. Dette akter jeg å understreke som svært viktig, også i den sammenheng at vi i eierskapsmeldingen som tidligere har vært behandlet av Stortinget, fremhevet likebehandling som viktighetsfaktor nr. én blant ti prinsipper for godt eierskap, og også godt statlig eierskap. Jeg er derfor glad for at vi har fått til en løsning der staten kan kjøpe aksjer på Børsen eller i annenhåndsmarkedet etter at fusjonen eventuelt er gjennomført, og at en eventuell konsesjon er kommet på plass.

       Til slutt vil jeg bare understreke at også det norske finansmarkedet er betydelig endret gjennom de siste år. Det som før var avgrensede nasjonale markeder, er nå i beste fall nordiske eller også fullt og helt internasjonale markeder. Nye, teknologiske løsninger og myndighetenes fjerning av regelhindringer for grenseoverskridende virksomhet har bidratt til å styrke konkurransen i finansnæringen. Det er også for å møte disse utfordringene at DnB og Gjensidige NOR ønsker å fusjonere. Konsernets hovedfokusering skal som det fremstilles, i første omgang være rettet mot det norske markedet, men konsernet vil også få en større styrke som gjør det mulig med en ekspansjon også utenfor Norges grenser. Det blir en ruvende skikkelse i norsk og nordisk sammenheng.

       Komiteen konstaterer at den nye enheten vil få en forvaltningskapital på 1.070 milliarder kr. Den omhandler 11.600 årsverk. Basert på børsverdi av 17. mars vil selskapet ha en verdi på 39 milliarder kr og vil da bli det sjette største finanskonsern i Norden.

Øystein Hedstrøm (FrP) : Landets største og nest største bank satser på etablering av en større enhet gjennom sammenslåing. I den forbindelse er det inngått en fusjonsavtale 18. mars mellom styrene i DnB og Gjensidige NOR.

       Det er forståelig at fusjonsforslaget har kommet. Blant begrunnelsene som er gjengitt i proposisjonen, er de betydelige endringer som har funnet sted i det norske finansmarkedet. Lokale og nasjonale markeder er erstattet av grenseoverskridende virksomhet og sterkere konkurranse også i finansnæringen. Størrelsen trekkes frem som et mulig konkurransefortrinn. De mest åpenbare fordeler med en fusjon er rasjonaliseringsgevinstene, i tillegg til at det nye konsernet DnB NOR i kraft av sin størrelse og styrke vil fremme mulighetene for oppbygging av et norskbasert kapitalforvaltningsmiljø. Videre er det tenkelig med en ekspansjon på spesifikke forretningsområder utenfor landets grenser. Utviklingsmulighetene vil være helt avhengige av det nye konsernets evne til å vinne posisjoner gjennom sin egen dyktighet. Det sammenslåtte selskapet vil tross alt bare ha halvparten av forvaltningskapitalen til Svenska Handelsbanken og en tredjedel av forvaltningskapitalen til Nordea, som overtok Kreditkassen.

       Fremskrittspartiet støtter det fremlagte forslag til fusjon mellom DnB Holding og Gjensidige NOR. I den forbindelse vil jeg minne om hva en samlet komité gav uttrykk for i merknads form ved behandlingen av eierskapsmeldingen. Alle partier var enige om at det er av betydning at staten bidrar til å sikre kompetansearbeidsplasser og hovedkontorfunksjoner i Norge. Ved hovedkontoret samles kompetanse, og viktige strategiske beslutninger av betydning for virksomhetene i konsernet fattes der.

       Fremskrittspartiet mener en sterk norsk forankring innenfor viktige sektorer som finansnæringen kan være gunstig for den øvrige næringsvirksomheten i landet. Mye taler for å ha sterke norske enheter som kan ivareta norske interesser. En stor og tung norsk finansiell aktør er nå i ferd med å bli til virkelighet. Det er positivt, fordi vi må regne med at fjernstyrte banker gjør helt andre vurderinger av norske bedrifter fordi de ikke er kjent med dem og den norske bedriftskulturen.

       Fremskrittspartiet er derfor tilfreds med at det nå ligger an til å bli etablert en slagkraftig norsk enhet som også kan konkurrere i nordisk sammenheng, og som kan utvikle et potensial for videre vekst. Her står innretningen med et blokkerende statlig eierskap sentralt for å sikre norsk tilknytning. Historien viser at det er nødvendig. For ti år siden gjaldt et stortingsvedtak om at vi skulle ha tre sterke bankmiljøer i dette landet, i tillegg til regionale og lokale banker. Nå er det bare DnB igjen, og det skyldes antakelig at banken har hatt et statlig innslag siden bankkrisen i begynnelsen av 1990-årene.

       Dagens innstilling viser at Stortinget ser det som ønskelig med et stort norsk finanskonsern hvor staten beholder kontrollerende makt over hvor hovedkontoret skal ligge. La oss nå håpe at rasjonaliseringsgevinster, stordriftsfordeler og økt styrke ikke bare vil slå positivt ut gjennom å skape verdier for eierne. La oss håpe og tro at fusjonen vil bli til glede også for innskytere, låntakere og forsikringstakere i form av bedre service og tjenester til fornuftige priser.

       Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag som er referert i innstillingen.

       Vi har i dag ei regjering som på område etter område etter område ønsker å selge seg ut, som ønsker å fjerne den statlige kontrollen over viktige samfunnsinstitusjoner. For oss i SV er det usedvanlig viktig at staten er eier på mange av de samfunnsområdene som er viktige for landet. Det gjelder infrastruktur, slik som tele, jernbane, strøm, men også viktige naturressurser. Vi syns også at vi bør ha styring med en så stor bank som det her er snakk om. Derfor er vi veldig opptatt av at vi ikke må selge oss ned under 34 %. Således fikk vi til en avtale med Regjeringa for ca ett år siden der vi sa at DnB i denne stortingsperioden ikke skulle selge seg ned under 34 %. Den avtalen har jeg alltid på innerlomma, fordi den er god å ta fram noen ganger når en får spørsmål om det. Nå ble det riktignok en fusjon, og vi har forstått det slik i samtale med regjeringspartiene at den avtalen sjølsagt står ved lag, sjøl om denne fusjonen er inngått. Men man får på en måte et lite mellomrom der man selger seg ned en kort periode til 28 %, mens man venter på at man skal kjøpe seg opp i markedet. Og det har vist seg at det er akseptabelt. Men dersom man ikke får gjort det, skal det foretas en emisjon. Og jeg har forstått det slik på representanten Kristiansen at det ligger fast: Dersom man ikke får kjøpt seg opp, blir det en rettet emisjon innen den tidsfristen som er nevnt i saken.

Olaf Gjedrem (KrF) : Den norske Bank og Gjensidige NOR har forhandla fram ein fusjonsplan for dei to bankane. Dette er viktig og vesentleg for å sikra nasjonal eigarskap innan finansnæringa. Det er òg av stor verdi at Stortinget no ser ut til å samla seg om ei samrøystes støtte til dette initiativet. No får me ein stor og viktig aktør i Noreg og for Noreg.

       Det blir i denne saka gjort framlegg om å gje fullmakt til å redusera statens eigardel ned til 34 %, mens det blir bede om tilslutning til at staten i ein overgansperiode eventuelt kan ha lågare eigardel, men ikkje under 28 %. Samtidig blir det skissert to løysingar for korleis ein igjen kan kjøpa seg opp og dermed sikra statens eigarinteresser på best mogleg måte. Det er viktig å understreka kor viktig det er at ein beheld og vidareutviklar dei eksisterande miljøa rundt fusjonspartnarane i Bergen og i Trondheim.

       I Odelstinget seinare i dag blir dette følgt opp med ei endring i lov om Statens Bankinvesteringsfond som følgje av fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. Dette heng saman med at staten tillèt eit nedsal til 34 % eigardel og opnar opp for at ein i ein overgangsperiode endåtil kan ha eigardel ned mot 28 %. For å sikra at staten skal kunna kjøpa seg opp igjen til 34 %, kan ein anten delta i ein retta emisjon og/eller kjøpa aksjar i marknaden, kombinert med ein aksjonæravtale som varetek statens behov for kontroll. Dette burde vera svar på representanten Inge Ryans spørsmål i føregåande innlegg.

       Sidan Statens Bankinvesteringsfond i dag ikkje har høve til å kjøpa aksjar i annanhandsmarknaden, vil den lovendringa som det her vil bli opna for, auka statens fleksibilitet når det gjeld å velja kva for eit opplegg ein ynskjer for å sikra eigardelane. Det synest derfor fornuftig at Statens Bankinvesteringsfond vil kunna erverva aksjar og andre eigenkapitalinstrument ferda ut av norske bankar og av morselskap i norske finanskonsern der bank inngår, uavhengig av om instrumenta blir teikna i ein emisjon eller blir erverva i annanhandsmarknaden.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Det er en enstemmig komite som står bak innstillingen, som innebærer at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å øke statens eierandeler i DnB og Gjensidige til 34 % etter fusjon. Denne innstillingen og dette forslaget til vedtak er Senterpartiet særdeles godt fornøyd med.

       Det er nødvendig med et statlig eierskap for å opprettholde et nasjonalt eierskap. Uten en statlig blokkerende andel ville vi utvilsomt ha endt opp med at denne banken - på samme måte som for en rekke av de andre bankene hvor bl.a. Høyre har vært pådriver for nedsalg - etter relativt kort tid ville ha kommet på utenlandske hender.

       Det er ikke selve fusjonen vi behandler i Stortinget i dag, men statens eierandel. Jeg har likevel lyst til å knytte noen få kommentarer til fusjonen, i og med at det med hensyn til den statlige eierandelen er en enstemmig innstilling som foreligger.

       Vi har i løpet av noen få år opplevd en sterk konsentrasjon i norsk finansnæring. Mangfoldet i bankstrukturer er blitt borte, og det har utvilsomt betydning for den risikovurdering og den kredittprofil som bankene nå har lagt seg på. I den siste tiden har vi sett at DnB har kjøpt opp Nordlandsbanken, og vi får nå en fusjon mellom de to store gigantene i norsk finansverden, DnB og Gjensidige. Det er altså selvstendige banker med en selvstendig risiko- og kredittvurdering som nå slås sammen. Det innebærer ensretting, og det innebærer at det er få personer som skal vurdere risiko i forhold til ulike deler av landet og i forhold til ulike næringer.

       Konsekvensene av dette blir utvilsomt at vi både ved f.eks boligfinansiering og næringsfinansiering vil kunne risikere at det er geografiske områder og bransjer som vil få problemer med finansieringen. Det ser vi nå innenfor fiskerinæringen, en av våre viktigste framtidsnæringer, hvor bankene trekker fingrene sine tilbake, og hvor veldig få personer står for risikovurderingen. Vi opplever også at boligfinansiering, selv i utkanten av Tromsø by, er vanskelig å få til i de bankene som ikke er representert lokalt, og som ligger langt unna. Dette er en utvikling som vi i aller høyeste grad bør være oppmerksom på hvis vi ønsker å ivareta et lokalt næringsliv og opprettholde en spredt bosetting. Noe av det mangfoldet forsvinner med den ensrettingen som vi nå får innenfor bankvesenet.

       Det er altså slik som representanten Hedstrøm nevnte i sitt innlegg. Det vi nå opplever innenfor de fusjonerte bankene, er også en form for fjernstyring. Men det er tross alt - må også jeg innrømme - en fjernstyring som er bedre enn om disse bankene skulle ha kommet på utenlandske hender og man måtte til et hovedkontor i Stockholm eller i København for å få innvilget kreditt til norsk næringsliv og norsk boligfinansiering. Av to onder er en fusjon som innebærer en norsk løsning, selvsagt bedre enn om en av disse bankene skulle ha blitt solgt ut.

       Så til slutt: Gjensidige NOR var den sparebanken som banet vei for at sparebankene skulle kunne ta i bruk aksjeselskapsformen i sin organisering. Et flertall i Stortinget gav tilslutning til det for et års tid siden, til tross for advarsler bl.a fra Senterpartiet om hva den utviklingen ville føre til. Gjensidige NOR var den første sparebanken som tok aksjeselskapsformen i bruk, og er også nå den første sparebanken som er blitt fusjonert inn i en forretningsbank som følge av en organisasjonsmodell som legger til rette for oppkjøp på den måten som vi nå har sett. Dessverre er det vel grunn til å tro at også andre sparebanker med tiden vil stå for fall, med det vedtaket som Stortinget har gjort også på det området.

Statsråd Ansgar Gabrielsen : Staten er en betydelig eier i norsk næringsliv, og Regjeringen legger vekt på å opptre som en profesjonell eier i de ulike selskapene hvor vi har eierandeler.

       Videre er det et mål å redusere statens innflytelse i norsk næringsliv. Utvikling av et mer profesjonelt eierskap innebærer bl.a å ta stilling til selskapenes industrielle utvikling, da særlig i situasjoner der eier må uttrykke sitt synspunkt gjennom generalforsamlingen. Fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR til DnB NOR er en slik sak.

       Staten eier i dag gjennom Statens Bankinvesteringsfond 47,78 % av aksjene i DnB. Regjeringen har varslet i eierskapsmeldingen at den ønsker å redusere statens eierandel til 34 %, i tråd med tidligere vedtak i Stortinget. Det er på denne bakgrunnen Regjeringen har fremmet forslag om at staten skal ha en eierandel på 34 % i det fusjonerte konsernet DnB NOR ASA. Forslaget innebærer at statens eierandel i en overgangsperiode kan være ned mot 28 %. Gjennom en avtale mellom Statens Bankinvesteringsfond og Stiftelsen Gjensidige NOR har vi imidlertid sikret kontroll over vesentlige forhold i en periode som anses tilstrekkelig til igjen å oppnå 34 %. Samtidig er det lagt frem et forslag til endring i lov om Statens Bankinvesteringsfond som tillater fondet å erverve aksjer i annenhåndsmarkedet. Dette vil gi større fleksibilitet for å nå målsettingen om 34 % eierandel i DnB NOR ASA.

       Det er som eier vi her har tatt stilling til denne fusjonen. Da er det viktig at den er solid forretningsmessig og industrielt begrunnet. En sammenslåing av de to finanskonsernene vil gi betydelige rasjonaliseringsmuligheter og forbedret evne til lønnsomhet og vekst. Fusjonen vil også gi styrket konkurransekraft og bidra til å trygge arbeidsplassene på sikt.

       Styret i de to selskapene har varslet at fusjonen også innebærer omfattende nedbemanninger, som vil søkes gjennomført ved naturlig avgang og frivillige ordninger.

       Konsesjonsbehandling hos relevante offentlige myndigheter vil skje på ordinær måte.

       Videre er det slik at kunnskapskapitalen som finansinstitusjoner besitter, har stor betydning for norsk næringslivs konkurranseevne. En fusjon mellom DnB og Gjensidige NOR vil resultere i et norsk finanskonsern på størrelse med nordiske konkurrenter, med en klar norsk forankring.

       Det var ikke mulig å vente med å avholde generalforsamlingene i DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA til etter at Stortinget hadde behandlet St.prp.nr.59. Det ble derfor nødvendig for meg å instruere fondet til å stemme for fusjonsforslaget. Jeg vil redegjøre for instruksjonen av fondet i neste egnede stortingsframlegg, i henhold til loven om Statens Bankinvesteringsfond.

       Generalforsamlingen i DnB ASA vedtok 20. mai en rettet emisjon mot Statens Bankinvesteringsfond på inntil 117 millioner aksjer. Ved å tegne i denne kan staten sikre seg 34 % eierandel. Dersom Stortinget i dag vedtar Regjeringens forslag, vil imidlertid Statens Bankinvesteringsfond og departementet ha anledning til å kjøpe aksjer i annenhåndsmarkedet. Næringsdepartementet vil i samråd med Statens Bankinvesteringsfond løpende vurdere hvilket av disse alternativer som sikrer statens eierinteresser på den beste måten. Med dette som utgangspunkt vil vi se hen til at erverv av nye aksjer i størst mulig grad gjennomføres på en måte som anses positiv også av andre markedsaktører.

       Jeg vil gjerne få foreta en liten presisering i forhold til Innst.S.nr.212, som vi nå behandler.

       Det fremgår av innstillingen at avtalen mellom Statens Bankinvesteringsfond og Stiftelsen Gjensidige NOR Sparebank forutsettes å gjelde i 18 måneder fra generalforsamlingsvedtaket,^* mens det formelt sett er fra undertegnelsesdato, dvs. frem til 6. oktober 2004.

* Ifølge innstillingen skal avtalen gjelde i inntil 18 måneder fra undertegnelsesdato.

       Jeg noterer meg videre fra innstillingen at komiteen forutsetter at staten har ervervet 34 % av aksjene i DnB NOR ASA ved utløpet av avtalen med stiftelsen, og at dersom dette ikke har skjedd, må det legges til rette for en rettet emisjon. En rettet emisjon som medfører utvanning av de øvrige aksjonærene, krever 2/3 flertall på generalforsamlingen. Jeg understreker derfor at det ikke er slik at staten er i en posisjon til å betinge seg en rettet emisjon på det tidspunktet.

       Ved å støtte det fremlagte forslaget gir Stortinget nødvendig fleksibilitet når det gjelder virkemidler for å nå en statlig eierandel på 34 % i DnB NOR ASA. Jeg anser det som nesten helt usannsynlig at staten ved utløpet av avtalen med stiftelsen ikke skulle ha ervervet et tilstrekkelig antall aksjer. Halvannet år bør være tilstrekkelig. Dersom en slik situasjon likevel skulle oppstå, vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan staten bør agere.

       Øystein Djupedal (SV) : Det siste statsråden sa, er i grunnen noe av det viktigste. For det som har ligget i den avtalen vi har med Regjeringen, og som går fram av innstillingen, er at staten skal ha 34 % i dette fusjonerte selskapet. Vi har akseptert at man kan kjøpe seg opp i markedet. Det er mulig at man sparer penger på det, og det er mulig at dette kan være en hensiktsmessig måte, men vi forutsetter uten videre at det betyr at man ved utløpet av perioden skal ha nådd 34 %. I den grad det ikke skulle skje at man får en rettet emisjon for å komme opp på 34 % - når statsråden nå sier at de ikke har det nødvendig antall stemmer for å pålegge dette, og at han da vil komme tilbake på egnet måte for å sørge for det - forutsetter vi uten videre at det må bli en realitet. For det som ligger både i avtalen og i Stortingets vedtak, er at man ikke skal vanne ut statens eierandel under 34 %, og det simpelthen på bakgrunn av de erfaringer vi har fra statlig eide banker gjennom de siste år. Kreditkassen og Fokus Bank er to gode eksempler på norske banker der staten har hatt betydelige eierandeler, som er solgt, og som i dag har hovedkontor i henholdsvis Helsingfors og København.

       Jeg skal ikke dra hele historien om bankmiseren på 1990-tallet og hvordan staten ble en stor bankeier. Om denne banken blir en lykke for det norske samfunn, det gjenstår å se. Dette vil være en gigant etter norsk målestokk. Etter nordisk målestokk vil det også være en betydelig bank. I europeisk sammenheng vil det være en liten og relativt ubetydelig bank. Men det er ikke noe mål for oss å vinne nordisk eller europeisk mesterskap i bankstørrelse. Det som er viktig, er at vi har banker som tjener det norske samfunnet. At dette vil bli en lykke for aksjonærene, er hevet over tvil. Men det som bør være Stortingets ståsted, og som må være Stortingets ståsted, er hva som tjener det samfunnet vi er satt til å tjene. Etter mitt skjønn gjenstår det å se. La meg si det slik: Det er opp til den fusjonerte banken DnB NOR å vise at dette blir en bank som tjener det samfunnet den er satt til å betjene. Hvorvidt dette blir en lykke, gjenstår som sagt å se, men jeg har ikke tenkt å ta hele den historien nå. Jeg vil bare understreke dette ene viktige poenget: I det øyeblikket vi ikke lenger har kontrollerende mindretall i denne banken, vet vi av erfaring at banken godt kan selges. Kreditkassen er i så måte et godt eksempel. Den banken var ikke engang til salgs. Staten hadde ikke bare 34 %, de hadde over 60 % i denne banken. Likevel valgte Stortinget å selge når det kom et bud.

       Jeg er glad for at et enstemmig Storting står bak innstillingen. Jeg er glad for at avtalen vi har med Regjeringen, følges opp. Jeg forutsetter uten videre at næringsministeren vil komme til Stortinget ved utløpet av denne perioden, gitt at man ikke da har 34 %, som statsråden har forsikret Stortinget om. Det betyr at avtalen følges, og det er vi tilfreds med.

Ivar Kristiansen (H) : Vi har jo fått et visst fokus på dette med kjøp i annenhåndsmarkedet kontra en rettet emisjon. Jeg synes ikke den tvilen som søkes skapt her av representanten Djupedal, skal få henge i lufta, for det ligger et resonnement bak det som foreslås, som hele komiteen har tatt hensyn til, ikke bare for å unngå å skape tvil.

       Det er inngått en avtale mellom stiftelsen Gjensidige NOR Sparebank og Statens Bankinvesteringsfond som ikke er til å misforstå, og som det ikke finnes et fnugg av grunn til å dra i tvil. Når statsråden også understreket at han anser det som helt usannsynlig at man i løpet av en 18-månedersperiode ikke skulle være i stand til å kjøpe seg opp til 34 %, og tatt i betraktning også den økonomiske ryggsekken som enkelte ønsker å påpeke at enhver statsråd, spesielt i denne sammenhengen, er utstyrt med, bør man ikke dra dette resonnementet og denne avtalen i tvil. Den soleklare begrunnelsen er jo at også staten er nødt til å opptre med en ryddig aksjonærpolitikk.

       I denne sammenhengen, der vi ser at den ene etter den andre påpeker at norske politikere er i stand til å prate ned verdien av norske selskap nesten hver gang de ber om ordet, må man prøve å unngå å skape denne tvilen. Ikke bare det at man ved en rettet emisjon sørger for utvanning av aksjer i et betydelig omfang, men når man også gjennom å opptre i annenhåndsmarkedet ut fra dagens børsverdi vil spare den norske stat for sannsynligvis 1,5 milliarder norske kroner, vil jeg anbefale at man ikke bidrar til å skape tvil om at disse to økonomiske gigantene - i hvert fall i Norge - er i stand til å inngå en forpliktelse rundt den avtalen som faktisk er inngått.

Statsråd Ansgar Gabrielsen : Jeg skal ikke gå inn på en debatt om utenforliggende ting, men konsentrere meg om det som er denne saken.

       Når jeg sa det jeg sa, er det høyst naturlig for meg å påpeke den teoretiske mulighet som Djupedal påpekte, og som er en realitet som vi må forholde oss til. Men nettopp fordi det er en teoretisk mulighet, har vi allerede forberedt strategien i forhold til hva vi skal sette i verk i det øyeblikket presidenten lar klubben falle når voteringen har skjedd, for at det skal bli en helt overflødig problemstilling.

       Det oppkjøpet vi skal gjøre, er av et slikt omfang at 18 måneder er vurdert som et meget romslig tidsrom i forhold til en så stor enhet som dette, med en så likvid aksje som dette. Jeg tror at det både i debatten og for så vidt i ettertid er liten grunn til å understreke den teoretiske muligheten. Jeg oppfatter at det er et helt unisont storting som mener at vi skal sikre oss 34 %. Gjennom å vedta det som er Regjeringens forslag, har jeg de fullmaktene som skal til for å gjøre det, og vi har allerede en strategi for å gjøre det, slik at dette 18-månedersperspektivet blir helt uaktuelt.

       Jeg vil også påpeke at det er relativt mange sammenfallende synspunkter mellom denne stiftelsen og staten på hvorfor vi skal ha dette eierskapet. Det som ligger i denne avtalen, er krystallklart, og man har i realiteten sammenfallende målsettinger, slik at all tvil bør være feid av banen. I det øyeblikket presidenten lar klubben falle, som sagt, setter vi i gang med å gjennomføre det som her er Stortingets vilje.

Øystein Djupedal (SV) : La meg bare understreke at jeg er meget tilfreds med den redegjørelsen som statsråden nå gav. Det betyr at vi også fra vår side forutsetter at disse 18 månedene er tilstrekkelig til å erverve ca 6 % av de aksjene som måtte finnes i det åpne marked. Men gitt den situasjon at dette ikke lar seg gjøre - og det er klart at dette er en likvid og lett omsettelig aksje, men 6 % av et så stort volum er allikevel et ganske betydelig antall aksjer som skal ut på markedet - er jeg tilfreds med den forsikring som statsråden gir.

       La meg bare kort også replisere til representanten Kristiansen, som hadde et innlegg som jeg overhodet ikke skjønte noe som helst av: Det vi her snakker om, er en understreking av et statlig eierskap, en omplassering av statens formue for å sikre et viktig instrument i samfunnsbyggingen av Norge, nemlig en stor privateid bank med et statlig innslag. Vi har selvfølgelig ingen interesse av å så tvil om denne bankens dyktighet eller å prate ned kursen - eller hva det nå var representanten Kristiansen presterte å si. Vi er opptatt av et langsiktig, trygt eierskap som staten i denne sammenheng representerer. All erfaring fra bankkrisene i løpet av de to siste tiår viser at den eneste garantien vi har for dette, er at staten har en betydelig eierandel. Dette er også banken tilfreds med. Det har overhodet ikke vært noen hemsko for banken i den ekspansjon og den utvikling som DnB har gjennomgått. Gjensidige har i dag ikke et statlig innslag, de vil få det, men Gjensidige har, etter at de selv valgte å be om å få en omdanningsadgang fra et grunnfondsselskap til et aksjeselskap, også valgt å gå i fusjonsforhandling med et aksjeselskap. Det betyr at Gjensidige nå også vil bli en del av den statlige portefølje. Det er vi tilfreds med, simpelthen fordi vi støtter selskapet som et aksjeselskap og vi lett kunne ha opplevd det som man har opplevd med både Fokus Bank og Kreditkassen, nemlig at utenlandske friere kom og kjøpte også Gjensidige NOR ut av Norge. Det betyr at gitt alle de kort som SV ikke bestandig er så glad for er gitt, er utfallet av denne saken best mulig, sett fra nasjonen Norges ståsted.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4

       (Votering, se side 3073)