TALERE:
Aud Gaundal (A) (ordfører for saken):
Mitt innlegg i denne saken blir veldig kort.
En samlet komite viser til at Regjeringa arbeider med en egen stortingsmelding om bredbånd, og at det derfor er naturlig at Dok.nr.8:113 (2001-2002) fra representantene Arnstad og Enoksen vedlegges protokollen.
Komiteen har i sine få merknader formulert litt om hva vi mener stortingsmeldinga bør omhandle. At det er få merknader, er ikke det samme som at det ikke er politiske forventninger eller politiske meninger knyttet til meldinga om bredbånd. Disse vil komiteen komme tilbake til når meldinga foreligger.
Komiteen har brukt litt tid på dette Dok.nr.8-forslaget. Det har vi gjort fordi komiteen har behov for å sette seg inn i problematikken om bredbånd i Norge, men vi har også besøkt Sverige og hørt hva de har gjort på området. Vi imøteser meldinga med forhåpninger om at bredbåndsutviklinga får et løft i denne, ikke minst i forhold til distriktene.
Inge Ryan (SV) : Helt kort: Fra SVs side vil vi presisere spesielt to ting
som det er viktig å komme tilbake til når man får framlagt dette for
Stortinget på nytt. Det ene er utnyttelse av eksisterende nett, som vi vet
det fins mye av, og som fins parallelt. Det andre er at man faktisk er
opptatt av å nå hele landet med bredbånd. Vi vet i dag at det er enkelt å
bygge ut der det bor mye folk, meget krevende der det bor lite folk, for det
er ikke noe marked, så det er vanskelig å få til kommersiell utbygging der.
Vi fra SV forventer at når man kommer tilbake med en sak, har man en
fullstendig sak som dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes.
Odd Roger Enoksen (Sp) : Ikke mindre enn tre regjeringer har jobbet med sine
eplaner og sine planer for utbygging av bredbånd. Til tross for at det har
vært utvist et såpass stort engasjement fra disse regjeringene i forhold til
å legge planer, ser vi at vi er forskrekkelig langt fra å nå de mål som man
i ulike sammenhenger har satt seg for utvikling av bruk av elektronisk
infrastruktur, og ikke minst utbygging av elektronisk infrastruktur.
Komiteen har, som også saksordføreren
sa, brukt særdeles lang tid på denne saken, og har bl.a besøkt Sverige,
Stockholm, for å studere prinsippene for bredbåndsutbygging i Sverige. Jeg
tror det er tvingende nødvendig at man nå er i stand til å tenke nytt og
komme bort fra en tenkning som innebærer at man tror at markedet skal løse
alle de utfordringene som vi står overfor i forhold til å få utbygd denne
infrastrukturen over hele landet, og ikke minst kunne ha en prising av bruk
av disse tjenestene som gjør det mulig for næringsliv og brukere over hele
landet å kunne nyttiggjøre seg de muligheter som ligger i ny teknologi,
innenfor samme kostnadsramme. Det er synd at vi som er en nasjon med store
avstander og med store muligheter, ikke har klart å prioritere dette høyere
og ikke har klart å komme lenger.
Vi ser at i den perioden som det nå er
bygd ut betydelig mange kilometer med bredbånd, har man i enkelte deler av
landet en overdekning, en dekningsgrad som gjør at de aktørene som opererer
i dette markedet, sliter med økonomiske problemer. Man klarer rett og slett
ikke å utnytte sin infrastruktur. På samme tid mangler store deler av
landet tilgang på bredbånd og mangler det til fornuftige priser som gjør det
mulig å utnytte det som ligger her.
Jeg håper derfor at det ikke vil ta
spesielt lang tid nå før denne stortingsmeldingen foreligger, og, på samme
måte som Inge Ryan sa i sitt innlegg, at denne stortingsmeldingen også har i
seg en del konkrete forslag til hvordan vi skal komme videre, både med
hensyn til offentlig deltakelse i utbygging - ikke bare i å etterspørre
tjenester, men også i å delta i utbygging - å se på kapasitetsutnyttelse i
de nett som allerede er bygd ut, og ikke minst å se på virkemidler for å
sørge for at vi har en prisfastsettelse som gjør det mulig for alle deler av
landet å ta denne teknologien i bruk.
Så bare til slutt: Vi vil komme
tilbake til denne debatten bredere i neste omgang, og jeg er glad for at det
er en enstemmig komite som har sluttet seg til at man vil ha seg en slik sak
forelagt. Jeg vil bare utfordre statsråden til å si noen få ord om hvor
langt han er kommet i arbeidet med denne stortingsmeldingen, og når
Stortinget kan forvente å få seg den forelagt.
Statsråd Ansgar Gabrielsen : Det var et spørsmål konkret knyttet til når
denne meldingen kommer. Jeg tror jeg får referere Skriften og si at dagen
og timen kjenner ingen. Men jeg antar at enten umiddelbart før eller
umiddelbart etter at Stortinget trer sammen på « første Søgnedag i October »,
vil denne stortingsmeldingen foreligge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3074) Jørgen Kosmo gjeninntok her
presidentplassen.