Sak nr. 6
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om tilsagn om statstilskudd til Stavanger og Sandnes kommuner og Rogaland fylkeskommune til delfinansiering av driftsutgifter ved gjennomføring av det europeiske kulturhovedstadsåret (Innst.S.nr.248 (2002-2003), jf. St.prp.nr.69 (2002-2003))

TALERE:

       Olemic Thommessen (H) (ordfører for saken):

       Det er med stor glede jeg kan konstatere at det er bred oppslutning i Stortinget om å støtte Stavangers kandidatur til å bli europeisk kulturhovedstad i 2008.

       Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, vil støtte det forhåndstilsagnet om statstilskudd som er nødvendig for at Rogaland fylkeskommune, sammen med Sandnes og Stavanger kommuner, skal komme videre i søknadsprosessen. Det å være europeisk kulturhovedstad er et meget stort løft for Stavanger-regionen, og det er et stort løft for Norge. Her vil norske kulturmiljøer møte den internasjonale oppmerksomhet på en krevende måte. Anledningen inviterer til prosjekter som kan strekke våre ambisjoner med spennende bidrag, også satt inn i en større europeisk sammenheng.

       Når Høyre helhjertet støtter opp under Stavangers kandidatur, er det fordi vi er overbevist om at dette er en riktig satsing nå, og fordi vi vet at Stavanger-regionen vil mestre oppgaven.

       Gjennom en langsiktig kultursatsing har Stavanger-regionen vist at de vil noe med kunst og kultur. Kulturverkstedene på Tou Bryggeri, virksomheten i Sola kulturhus, eller Stavangers byinnstallasjon « Broken Colomn » som oppfølger av Antony Gormleys installasjoner på Solastrand, forteller om politisk vilje og et kulturmiljø med evne til satsing og perspektiv for nytenking.

       Stavanger-regionen vil gå over i en ny fase etter oljeepoken. Regionen har tydelige mål og strategier for å utvikle en moderne og økonomisk robust plattform for regionens videre vekst. Kunst og kultur er pekt ut som viktige satsingsområder for å få dette til.

       I dette bildet faller kulturhovedstadsprosjektet riktig inn. Det vil styrke byens generelle anseelse, områdets internasjonale nettverk og bidra til lokal entusiasme. Samtidig vil man se at det kommer til å utløse en rekke kreative prosesser i hele Stavanger-samfunnet.

       Et kulturhovedstadsprosjekt må i kraft av sin internasjonale anseelse, og økonomiske omfang, også håndteres som et nasjonalt anliggende. Prosjektet må innebære store nasjonale prosjekter, der våre fremste skapende miljøer trekkes inn. Skal dette bli en realitet, må planleggingen legge til rette for dette fra første stund.

       Stavanger-regionen ber om tillit og støtte til å ta på seg et viktig oppdrag for Norge. Lykkes de i å bli europisk kulturhovedstad, er det viktig at så vel de nasjonale myndigheter, som nasjonale kultur- og næringsmiljøer, ikke mister prosjektet av syne i årene som kommer, men makter å holde fokus på de mange mulighetene dette prosjektet bærer i seg.

       Hele Norge må gi et prosjekt som dette konstruktiv motstand gjennom ønsket om deltakelse, og stille opp med bidrag, krav og forventninger til hva den europeiske kulturhovedstaden skal være for oss alle.

       Vi står foran innspurten i søknadsarbeidet. Jeg regner med at Regjeringen stiller opp med den drahjelpen som skal til, og ønsker Stavanger-regionen lykke til med arbeidet videre.

Tore Nordtun (A) : Kommunene Stavanger og Sandnes og fylkeskommunen har søkt om at Stavanger-regionen i 2008 får status som europeisk kulturhovedstad. Jeg er svært glad for at det ikke bare er regionen, men nå også Regjeringen, som støtter fullt opp om en slik søknad, noe også flertallet her i Stortinget gjør i dag. Fra Arbeiderpartiets side er det helt klart at den søknaden og det arbeidet som ligger foran oss hvis vi skulle lykkes, skal få stor og helhjertet støtte.

       Det er viktig at en region, et land og en landsdel løfter blikket, ser framover og tar initiativ, ikke minst i denne tiden, på nye områder også. Vi skal bygge i fellesskap. Derfor er kulturen, den regionale, den nasjonale og den internasjonale, viktig, og vi må gjøre dette i et samspill.

       Jeg synes også at søknaden så langt inneholder gode økonomiske betraktninger. Jeg synes regionen, både fylket, kommunene og de private, stiller ganske sterkt opp her, og det skulle bare mangle at ikke vi her i Stortinget sammen med Regjeringen allerede nå gir et forhåndsløfte om minst 100 mill. kr.

       Alle kjenner til at Stavanger-regionen har lange og sterke tradisjoner kulturelt og historisk. Det er tradisjoner som går langt utover de nasjonale grensene våre, både til Storbritannia og øyriket der, nedover mot kontinentet og i Østersjøområdene. Dette vil i aller høyeste grad være med på å styrke vår søknad og - for å si det slik - gjøre den lettere å behandle i Brussel.

       Status som kulturhovedstad vil også kunne ha stor positiv betydning ikke bare for det lokale og regionale kulturlivet, men også når det gjelder å bygge dette sammen med det nasjonale, slik at det blir en helhet, og det blir en impuls for hele nasjonen å ta dette løftet.

       Vi har en viss erfaring fra Bergensregionen da de søkte om å bli - og fikk være - kulturhovedstad. Det kan stilles spørsmål ved visse sider av dette. Men det er viktig å legge det inn i de videre betraktningene når vi nå kjører videre i dette opplegget her for å få et best mulig utgangspunkt dersom det skulle bli ja.

       Det er viktig å minne om hva det egentlig er denne regionen har vært og kan bli framover. I innstillingen står det noe som jeg synes er veldig betegnende, nemlig:

       « Stavanger som fremtidig europeisk kulturhovedstad må bli en kulturell utskipningshavn for hele Norge. »

       Det er viktig når vi ser på hvor internasjonal denne regionen er. Der har vi mye å bygge på i fellesskap. Et slikt arbeid er viktig, med alle de internasjonale kontaktene man allerede har. Det arbeidet og de kontaktene må det også bygges på her.

       Den endelige avgjørelsen vil, som kjent, bli tatt i løpet av tidlig neste år. Jeg ser fram til den avgjørelsen. Vi må alle sammen være gode ambassadører for å få dette til, slik at den avgjørelsen går i positiv retning, ikke bare for regionen, men for hele Norge. Det er særdeles viktig her å bygge på ulike pilarer i vår samfunnsbygging framover.

Karin S Woldseth (FrP) : Med fare for å sette i gang den helt store debatten kan jeg allikevel ikke la være å gi en kort forklaring på hvorfor vi vil stemme imot i denne saken.

       Det går vel ikke mange minuttene, vil jeg anta, før en representant fra et eller annet parti straks kommer opp på denne talerstolen og hevder at Fremskrittspartiet er kulturmotstandere, men så er ikke tilfellet. Jeg representerer Hordaland, og det er ikke så mange år siden Bergen var kulturby. Det er ikke så mange år siden den prislappen som var satt, ble betydelig overskredet. Jeg må først si at både Stavanger og Sandnes er praktfulle steder. De vil helt sikkert komme til sin rett når det blir en kulturhovedstad der. Det blir det, men det blir mot Fremskrittspartiets stemmer.

       Det som bekymrer meg, er de 100 mill. kr som staten skal bevilge. Det går vi sterkt imot. Her skal vi bruke skattebetalernes penger på et kjempeprosjekt, hvor prislappen neppe stopper på 150 mill. kr. Når Stortinget i dag bevilger 100 mill. kr til Stavanger og Sandnes kommuner, har Stavanger allerede bevilget 50 mill. kr, samtidig som politikerne i Stavanger skal kutte 150 mill. kr. i kommunebudsjettet sitt. Det rammer først og fremst primæroppgavene. Det er det som bekymrer Fremskrittspartiet.

       Det har ryktes at Stavanger planlegger å bygge et nytt konserthus i forbindelse med kulturhovedstadsarrangementet. Det ser ut til å få en prislapp på 1,1 milliarder. Erfaringer har vist at en kulturby er et bunnløst sluk, og at det er primæroppgavene det går ut over. Man bør ikke starte på slike enorme prosjekter som en kulturbysatsing er, før man har alle primæroppgavene løst. Det tror jeg faktisk verken Stavanger eller Sandnes har.

       Hva sluttsummen egentlig ble i Bergen, skal jeg ikke si for sikkert. Men jeg vet at det dreide seg om svært mye penger utover det som var det opprinnelige budsjett. Fremskrittspartiet ønsker ikke at Stavanger og Sandnes skal få de samme utfordringene som Bergen fikk, og derfor ønsker vi å advare dem.

Magnar Lund Bergo (SV) : Jeg hadde ikke tenkt å kommentere Fremskrittspartiet som et kulturfiendtlig parti, men når invitasjonen kommer så åpent, er det vanskelig å la være. Det er egentlig unødvendig å kommentere det, for den jobben synes jeg Fremskrittspartiet fikser best selv. Det er ikke det at de er kulturmotstandere, men det er litt vanskelig å finne noen linje med hensyn til hva som får støtte, og hva som ikke får støtte. De skal alltid bruke litt mindre penger enn oss andre, men så er det andre tiltak enn på kultursiden der de vil bruke mye mer penger. Jeg synes utviklingen i og for seg er bra. De er villige til å bruke mer penger enn før, men det hadde vært greit å finne en kurs snart.

       Så til Stavanger: SV støtter ideen om Stavanger som europeisk kulturhovedstad i 2008. Vi slutter oss til saksordførers betraktninger om de muligheter som ligger i en slik status. Vi vil også vise til erfaringene fra Bergen og peker i den sammenheng på nødvendigheten av at staten spiller en aktiv rolle dersom den går inn. Det betyr at det må være nok ressurser til å gjennomføre prosjektet, slik det er tenkt. Det betyr da nok penger.

       Dette blir et løft som er tyngre enn Stavanger-regionen kan klare alene, og da er det viktig at det blir, som saksordfører sa, « et nasjonalt anliggende » og et felles « løft ». Vi forutsetter også at en slik involvering fra statens side betyr friske midler, at de ikke tas fra, eller svekker, eksisterende kulturbudsjetter og tiltak, og at det samme gjelder lokalt, at det ikke rammer andre planlagte kulturtiltak eller nødvendige velferdstiltak i kommune og fylke.

Bjørg Tørresdal (KrF) : Så er det heldigvis et klart flertall for tilsagn om statstilskudd til tidenes kultursatsing i Stavanger- og Sandnes-regionen. Det er ingen dramatikk i dagens debatt, fordi alle partier utenom Fremskrittspartiet har stilt seg positive til kulturministeren og en samlet regjerings flotte vurdering av å gå inn for at Stavanger-regionen blir tildelt status som europeisk kulturhovedstad i 2008, og ikke minst at det gis tilsagn om statlig støtte på inntil 100 mill. kr for arrangementet.

       Det er ikke bare Stavanger by det dreier seg om, det er hele Stavanger-regionen. Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune.

       Stavanger-regionen har lange og rike kunst- og kulturtradisjoner, og regionen har blitt et internasjonalt møtested. Regionen har opplevd en kulturell oppblomstring de senere år gjennom internasjonalisering av regionen og gjennom en flott tilvekst av kunstneriske produksjonsmiljøer. Allerede i dag utmerker regionen seg positivt, med et rikt kulturliv, med stor bredde og høg kvalitet. Denne store satsingen på å bli europeisk kulturhovedstad er en gigantisk økonomisk dugnad, der både Stavanger og Sandnes kommuner, fylkeskommunen, næringsliv og organisasjoner bidrar i tillegg til statsstøtten. At Stortinget i dag vedtar støtte til søknaden, er en flott honnør til initiativtakerne i Stavanger, med ordfører og kultursjef i spissen, men også til alle de miljøer og organisasjoner i Stavanger- og Sandnes-regionen som gjør denne kultursatsingen, med barn og unge i fokus, mulig:

       Dersom søknaden kommer gjennom nåløyet, vil vi få en spennende og inspirerende tid, med forberedelser, gjennomføring og - kanskje mest av alt - varig kulturinvestering i regionen.

       I søknaden står det at det legges opp til tema som litteratur og ytringsfrihet, film, TV, ny teknologi, vern av kulturminner, utvikling av Bjergsted Musikkpark til et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst samt å invitere operahus i Europa til gjesteframføringer i Sandnes kulturhus. Rekken er lang, det er mye spennende som står i søknaden.

       Fremskrittspartiet er det eneste partiet som går imot, og jeg tillater meg å komme med noen kommentarer til Fremskrittspartiets merknad. Fremskrittspartiet vil ikke bruke statlige midler for å søke om status som europisk kulturhovedstad av frykt for at en slik status kan virke mot de gode hensikter. Fremskrittspartiet sår tvil om resultatene ved en slik kultursatsing og er kritiske til å bruke penger for å arrangere en folkefest. Å bli europeisk kulturhovedstad er mye mer enn en folkefest! Fremskrittspartiet har vanligvis penger til det meste, ikke minst for å sette ned avgifter på alkohol i flere hundremillionersklassen. Er det fordi de i slike saker er tryggere på resultatene? Det er synd at ikke Fremskrittspartiet kan se at hver krone investert i kultur, er en krone investert i livskvalitet.

       Europeisk kulturhovedstadssøknaden har fått støtte fra de største byene i Norge. Det er ikke bare et Stavanger- og Sandnes-prosjekt, men det er en kultursatsing for hele landet. Vi kan bare minne om verdien av et vellykket OL-arrangement for snaut ti år siden, med den gode lillehammer- og norgeseffekten. På samme måte vil et vellykket prosjekt som europeisk kulturhovedstad ha stor markedsverdi for regionen og for landet for øvrig. Men aller mest vil og skal en kultursatsing som denne gi inspirasjon og honnør til kulturaktørene og gi økt livskvalitet til barn og unge - ja, til hele befolkningen.

       La oss krysse fingre og håpe at Stavangers søknad når fram. Det vil bli en velfortjent seier og en flott utfordring for hele regionen!

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er omme. Derfor heves nå formiddagens møte, og Stortinget settes igjen kl. 18.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Dette er ein gledeleg dag både for Rogaland og for Noreg. Det er teke eit veldig spennande initiativ til ein søknad frå Stavanger og Sandnes kommunar og Rogaland fylkeskommune i fellesskap om status som europeisk kulturhovudstad for Stavanger-regionen i år 2008.

       Det var inga sjølvfølgje at Regjeringa følgde opp denne søknaden så utvitydig som ho gjorde. Det å vera kulturminister kan jo innebera at ein som ein del av eit kollegium må gjera smålege kutt, og her var det spørsmål om garanti for ein stor sum. 100 mill. kr i statleg støtte til kultur inneber jo at ein kan utløysa svært mykje, særleg i det fellesskapet som her er lagt. Her er altså 100 mill. kr lagt til grunn frå Stavanger og Sandnes kommunar og Rogaland fylkeskommune og eit tilsvarande beløp frå private aktørar. Regjeringa har lagt eit veldig godt grunnlag, og det er også kjekt at kulturkomiteen følgjer opp så tverrpolitisk som det her er gjort. Det har eg lyst til å understreka frå Senterpartiet si side.

       Så kan vi då unna oss å minna kvarandre om at det hender det er nokre som føler seg litt ille ved fordi dei tykkjer at Noreg i for liten grad blir rekna med i Det europeiske fellesskapet. På dette punktet er det altså høve til å søkja EU om slik status anten ein er medlem i EU eller ikkje medlem.

       Framstegspartiet har uttrykt si bekymring i dag - ja, ikkje berre bekymring, men også motstand. Eit av argumenta, slik eg forstod det, var at desse to kommunane som her er involverte, frå før ikkje løyser primæroppgåvene sine. Eg skjønar at slik tenking kan førekoma, men då går det jo faktisk an for Framstegspartiet å engasjera seg endå meir for at kommunane skal ha høve til å løysa primæroppgåvene sine. Akkurat i dag har kommunalkomiteen avgitt innstilling om kommuneproposisjonen for neste år, og dersom Framstegspartiet der hadde lagt endå meir pengar inn i forslaget sitt, hadde dei fått fleirtal i lag med parti som vil yta endå meir til kommunane. Det betyr at desse to kommunane og mange andre hadde hatt høve til å løysa fleire av primæroppgåvene sine utan å måtta venta til 2008.

       Frå Senterpartiet si side ynskjer vi både å styrkja kulturen og å styrkja kommunane si moglegheit til å utføra primæroppgåvene sine. Kulturen er på mange måtar limet i samfunnet og ein plattform som det er godt for dei fleste å orientera livet sitt ut frå. I søknaden vart nemnt både litteratur, kunst, film, musikk, opera og vern av kulturminne. Det betyr fokus på fortida, på tradisjonelle verdiar, på notida og på ei spennande framtid.

       Det er sagt i proposisjonen at Stavanger-regionen lenge har vore møtestad både for heimlege tradisjonar og for framande impulsar. Det finst jo eit knippe med eksempel på det. Går vi til næringslivet og nemner skipsfart og sardinar, eller til notida og nemner oljen, så ser vi det. Ser vi på u-landsengasjement og at det fyrste misjonsselskapet vart stifta i Stavanger, då tek vi med oss ein annan bit av historia. Og frå notida kan vi også nemna det internasjonale forfattarparlamentet sitt nettverk som fristad for forfølgde forfattarar - altså over lang tid både tradisjonar og nytenking. Dette vil jo fokusera på det ypparste. Det er viktig å ta vare på det folkelege. Dette betyr at vi tek for gitt at desse 100 mill. kr kjem i tillegg til den støtta som frå før er gitt til kultur.

       Frå Senterpartiet ser vi på dette både som ein kulturell og ein økonomisk gevinst, og vi ser på det som viktig i ei tid der denne regionen misser tradisjonelle industriarbeidsplassar. Dette kan gi regionen ein opptur og danna eit grunnlag for nye arbeidsplassar for regionen og for landet.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : EUs kulturhovudstadsprogram, som vart etablert av kulturministrane i EU i 1985, har vore viktig for å synleggjera kulturen sin plass i Europa og styrkja oppfatninga av ein felles europeisk kulturtradisjon. Erfaringa viser at det å få status som europeisk kulturhovudstad har gitt både kulturell og økonomisk gevinst for dei aktuelle byane og også for vedkomande land. Programmet er også ope for land utanfor EU. Som kjent fekk Bergen status som europeisk kulturby saman med åtte andre byar i 2000.

       Basert på ein søknad frå kommunane Stavanger og Sandnes og Rogaland fylkeskommune går Regjeringa inn for å søkja EU om at Stavanger-regionen får status som europeisk kulturhovudstad i 2008. Føresetnaden er at Stortinget sluttar seg til forslaget i denne proposisjonen. Svært mange kulturaktørar i Stavanger-regionen er involverte i prosjektet, og søknaden er støtta av dei største byane i Noreg. Stavanger by og Stavanger-regionen har dei beste føresetnader for å gjennomføra prosjektet på ein måte som vil gi positiv internasjonal merksemd, og som vil inkludera norsk kulturliv generelt. Stavanger-regionen har lenge vore ein møtestad både for heimlege tradisjonar og framande impulsar. Kontakten med dei britiske øyane, kontinentet og med landa rundt Austersjøen har vore tette og omfattande. Stavanger har sidan 1997 vore medlem av det internasjonale forfattarparlamentet sitt nettverk av fribyar for forfølgde forfattarar. Byen og regionen kan i dag visa til eit rikt kulturliv, med stor breidd og høg kvalitet.

       Som fleire er kjende med, er Stavanger utpeikt av Norsk Kulturforum som Noregs kulturkommune i 2003. Status som europeisk kulturhovudstad vil gi ytterlegare drivkraft for å forsterka denne positive utviklinga.

       På dette tidspunktet har søknaden frå Stavanger og regionen karakter av å vera ei meir generell ramme for arrangementet. Prosjektplanen vil bli vesentleg meir detaljert dei nærmaste åra dersom søknaden blir innvilga i Brussel. Verdiar som blir framheva i søknaden, er kunstnarleg fridom, kulturelt mangfald og fellesskap, og at den viktigaste målgruppa for arrangementet vil vera born og unge.

       I medhald av rådsavgjerda av 25. mai 1999 med nye føresegner om dei europeiske kulturhovudstadene, er det Storbritannia blant EUs medlemsland som skal nominera kulturhovudstad i 2008. Stavanger-regionen har valt året 2008 på grunn av sine noverande og historiske band til Storbritannia. Stavanger har alt invitert til samarbeid med Liverpool, som nyleg vart nominert som kulturhovudstad.

       Stavanger-regionen har søkt om eit statleg tilskot på 100 mill. kr av eit totalbudsjett på 300 mill. kr til gjennomføring av arrangementet. Resten vil bli dekt av dei tre regionale partane, private sponsorar og eigeninntekter. Regionen vil ha ansvaret for den inntektsdelen som skal koma frå private sponsorar og eigeninntekter. Aktiviteten i prosjektet vil bli redusert dersom dei ikkje greier å skaffa heile beløpet. Det vil med andre ord ikkje bli søkt om ekstra støtte frå staten for å dekkja inn eventuelle mindreinntekter. I denne proposisjonen blir det foreslått å gi tilsegn til Stavanger og Sandnes kommunar og Rogaland fylkeskommune om eit statstilskot på inntil ein tredjedel av driftsutgiftene ved gjennomføring av det europeiske kulturhovudstadsåret. Stønaden er avgrensa oppetter til 100 mill. kr og vil bli fordelt over åra 2006-2008, dersom Brussel går inn for Stavanger.

       Det er frå EU si side enno ikkje avklara om det på bakgrunn av utvidinga av EU frå 1. mai 2004 vil bli lagt opp til om det skal vera inntil to eller tre kulturhovudstader pr. år i tida framover. Eg meiner at ein søknad til EU om kulturhovudstadsstatus for Stavanger-regionen vil gi eit positivt signal om Noreg sin vilje til å delta aktivt i kultursamarbeidet i EU i åra framover. Dette er særleg viktig i samband med utvidinga av EU og EØS-avtalen. Eg er difor veldig glad for at fleirtalet i komiteen ser positivt på dette initiativet. Eg er òg glad for at komitefleirtalet, liksom eg sjølv, har lagt stor vekt på det regionale samarbeidet og den sterke viljen regionen har til å satsa på dette prosjektet. Så få vi håpa at vi får støtte i Brussel, slik at Stavanger verkeleg blir ein kulturhovudstad i 2008.

       En annen ting jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om, er: Foreligger det på statsrådens bord en søknad om støtte til et nytt konserthus i Stavanger?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : For å ta det siste fyrst: Nei, det ligg ikkje nokon søknad om eit nytt konserthus i Stavanger på mitt bord førebels. Eg reknar med at det kjem ein søknad, for ein planlegg å byggja eit nytt konserthus i Stavanger. Men desse to sakene treng ein ikkje å sjå i samanheng. Det går an å få Stavanger som kulturby utan å få konserthus, og det går òg an å gi støtte til eit konserthus uavhengig av kva EU svarar på søknaden om Stavanger som kulturby.

       At det ikkje gjekk så bra med Bergen som kulturby, er det vel kanskje delte meiningar om. Bergen la opp eit budsjett som var ca ein tredjedel, litt meir, av det som Stavanger-regionen no gjer. Stavanger-regionen ynskjer å satsa større. Bergen var kulturby i 2000, og då var det veldig mange byar som var det. No er det snakk om to, kanskje tre. Det kjem an på om dei utvidar det til å ha ein frå søkjarlanda, ein frå utanfor EU og ein frå EU. Det er mange komponentar her som er ukjende, men eg er heilt sikker på at dei kjem til å ha økonomisk styring på prosjektet i Stavanger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Bent Høie (H) : Det er nå snart fem år siden ideen om at Stavanger-regionen skulle ha ambisjon om å bli europeisk kulturby, første gang ble lansert. Den gangen var det nok mange som lurte på om en hadde tatt seg vann over hodet. Det var imidlertid det som mange nå kaller for et stort hode til mål, og det skapte etter hvert oppslutning og begeistring. Med vedtaket i dag går prosjektet over fra å være Stavanger-regionens søknad til å bli Norges søknad. Nå er det Norge som søker om å gi Europa en kulturby i 2008, som Storbritannia med Liverpool.

       Jeg er glad for at staten har valgt å understreke dette gjennom den solide økonomiske deltakelsen som Regjeringen har foreslått, og jeg vil benytte anledningen til å takke statsråden for det engasjementet hun har vist i denne saken. For dette er ikke bare et kulturelt løft for Stavanger-regionen, det gir oss en unik mulighet til å få norsk kultur ut i Europa, men ikke minst til også å la oss inspirere av andre.

       Stavanger som kulturell frihavn er et begrep som en har knyttet til søknaden, og dette har en dobbel betydning. Stavanger har lange tradisjoner for sine internasjonale forbindelser gjennom både sjøfart, misjon og nå oljevirksomhet. Og der mennesker møtes, der oppstår og utvikles kulturer. Men Stavanger har også en nyere tradisjon, som fristed for forfulgte forfattere. Dermed vil søknaden også være knyttet til at en ønsker å bruke denne anledningen til å markere ytringsfrihet, men ikke minst åpenhet for uttrykk også i andre kunstarter enn litteratur, der en kan komme til Stavanger og vise hva en står for. I år 2000 var det en utstilling på Solastranden, som het « Another Place », ved Anthony Gormly. Den utstillingen var ekstremt omstridt lokalt før den kom på plass. Det var stor motstand, men den skapte, til å være en så alternativ utstilling, veldig stor begeistring og oppslutning i befolkningen etterpå. Det viser at med en slik utstilling åpnet en øynene og fikk et nytt perspektiv. Og på mange måter vil jeg tro at kanskje den utstillingen var med på å berede grunnen for at det var mulig å bære gjennom en såpass stor ambisjon som å bli en europeisk kulturby.

       Vi har dessverre ikke et politisk medlemskap i Europa, men vi kan i hvert fall si og understreke at vi kulturelt er en del av Europa. Og det er kanskje viktigere enn noen gang å understreke det i disse dager når EU skal utvides, og at vi dermed benytter denne anledningen til å markere vår tilhørighet til Europa gjennom å søke om å bli europeisk kulturby.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 3282)

       Vi kommer nå til en rekke saker som er forslag oversendt fra Odelstingets møte, med unntak av sak. nr. 17. Er det noen i salen som har noe imot at presidenten bare refererer sakens nummer, så kommer vi tilbake til navn på forslagsstiller under avstemningen? - Ingen ytrer seg mot det, og da vil presidenten bare referere sakens nummer. Da sparer vi tid.