Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka):

       Saka om kraftutbygging i Hattebergvassdraget har vore til behandling og avgjersle fleire gonger tidlegare. Konsesjonssøkjaren, Kvinnherad Energi AS, har i medhald av vassdragsreguleringslova § 8 kravd at departementet sitt avslag på søknaden om utbygging og opprusting av Muradalen kraftverk blir lagt fram for Stortinget.

       Muradalen kraftverk er ein kraftstasjon inst i Muradalen. Årleg produksjon i kraftverket er i dag om lag 8,5 GWh. Noverande Muradalen kraftstasjon blei sett i drift i 1954, og røyrgata må av tryggleiksomsyn skiftast ut innan få år.

       Kvinnherad Energi, som er eigd av Kvinnherad kommune, søkte i 1998 om løyve til å rusta opp og utvida Muradalen kraftverk i Hattebergvassdraget.

       Olje- og energidepartementet gjorde i juni 2001 vedtak om å avslå søknaden om ytterlegare regulering av Svartavatnet og om å byggja nytt Muradalen kraftverk. Samstundes blei kraftselskapet sin tidsavgrensa reguleringskonsesjon i vassdraget gjord om til å bli evigvarande. Søkjaren fekk òg løyve til å gjera nødvendige sikringstiltak ved dammen i Svartavatnet, slik det var søkt om.

       Etter en søknad om ombygging av kraftverket uten endring av fallhøyden, men med økt slukeevne, kom NVE til at det ikke var nødvendig med konsesjon i forhold til vannressursloven. Den eksisterende kraftstasjonen ligger i en dalbunn ca 3 kilometer fra Baroniet, og den berørte fossen ligger enda lenger bort. Stasjonen ligger forholdsvis utilgjengelig til og er ikke synlig fra Baroniet eller fra bygda Rosendal. Det er kanskje bra, fordi eksisterende kraftstasjon i området er gammel, og den er også litt skjemmende i naturen.

       Komiteen har vært på befaring i området og i den sammenheng også blitt gjort oppmerksom på at det etter pålegg er planlagt å bygge et renseanlegg for vannverket i området. En kan kanskje mene at dette er en sak som burde ha vært ordnet opp i fra departementets side. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall i merknads form skriver at en vil være positiv til en samordning av kraftverket og vannverket, under forutsetning av at dette ligger innenfor de rammene som verneverdiene i området krever. Jeg regner med at Regjeringen sammen med utbygger og NVE greier å komme fram til løsninger som de fleste kan være fornøyd med.

       I Rosendal og ellers i området finner vi mange flotte og viktige kulturminner. I tillegg er det store landskapsområder med uberørt natur. Folgefonna utgjør en kjerne i det som vil bli Folgefonna nasjonalpark. Jeg er glad for at det er et flertall som vil gi Folgefonna nasjonalpark økonomisk støtte, og på den måten bekrefter innstillingen til budsjettet for inneværende år. Men jeg stiller meg litt undrende til at det samme flertallet ikke vil stille seg positiv til at nasjonalparksenteret kan få midlertidig autorisasjon. At flertallet heller ikke ser verdien i å styrke kompetansen når det gjelder å ta vare på de viktige kulturminnene i området, er også noe vanskelig å skjønne.

       Vi vet at det i dette lokalsamfunnet er et stort engasjement for å utvikle disse verdiene også i reiselivssammenheng på en bærekraftig måte. Derfor skulle jeg ønske at stortingsflertallet i dag hadde gitt noe mer positive signaler enn det som er tilfellet.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er nå i ferd med å renne ut, og vi avslutter formiddagsmøtet. Stortinget settes igjen kl. 18.

       Øyvind Vaksdal (FrP) : Denne saken er dessverre nok et eksempel på at symbolpolitikken er langt viktigere enn realitetene, og også i denne saken står Fremskrittspartiet dessverre helt alene om å støtte innstillingen fra vår fremste faginstans, NVE. NVE har etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelser funnet at fordelene og nytten av tiltakene etter alternativ 5 er større enn skadene for allmenne interesser. NVE anbefaler derfor at Kvinnherad Energi får tillatelse til bygging og drift av nytt Muradalen kraftverk etter alternativ 5 og til ekspropriasjon av nødvendig grunn til ny kraftstasjon og hjelpeanlegg. Det anbefales òg at det gis tillatelse til den omsøkte planendringen, dvs. at nåværende hevert i Svartavatnet blir erstattet med en tappetunnel. Det anbefales i tillegg at Kvinnherad Energi får tillatelse til å erverve de deler av fallet som ikke allerede er ervervet, og til ekspropriasjon av de fallrettigheter som ikke allerede er ervervet. I NVEs helhetsvurdering inngår òg konsekvensene av elektriske anlegg som er nødvendig for bygging av nytt Muradalen kraftverk, og at disse etter NVEs vurdering ikke medfører skader av et slikt omfang at det har avgjørende betydning for om det omsøkte tiltak kan tillates.

       Hordaland fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet har begge støttet NVEs innstilling. Kvinnherad kommune stiller seg også bak denne innstillingen, med unntak av nedtapping av Svartavatnet.

       Som jeg sa innledningsvis, må det være symbolpolitikk som er årsaken til at to statsråder har avslått søknaden fra Kvinnherad Energi. Jeg stiller meg spørsmålet om de har vært på stedet og sett hva dette egentlig dreier seg om. Jeg vil derfor be om at statsråden i sitt innlegg redegjør for om han har vært på stedet og satt seg inn i saken, og hva som er den egentlige årsaken til avslaget. Jeg kan ikke se at dette er godt nok begrunnet av departementet.

       Komiteen har vært på befaring og sett ved selvsyn at dette ikke er noe inngrep av betydning. Mange av de endringene som er planlagt, vil faktisk bedre dagens situasjon, med en stygg betongkloss av en gammel kraftstasjon og med skjemmende rør oppå bakken.

       Det har åpenbart gått prestisje i saken, så realitetene i saken har åpenbart ingen betydning.

       Saken har blitt omtalt i media som om denne moderniseringen og opprustingen skulle ødelegge inntrykket av den flotte bygda Rosendal med Baroniet som turistmagnet. Det omtalte prosjekt ligger langt fra Baroniet og vil så absolutt ikke ha noen negativ betydning for dette. Medias makt er imidlertid stor. En TV-kanal viste for en tid tilbake vakre bilder fra Baroniet, og løftet så kameraet mot den flotte fossen i bakgrunnen. Seerne kunne få inntrykk av at denne fossen skulle legges i rør, noe som selvfølgelig ikke er riktig, for den ligger på et helt annet sted og blir ikke berørt av dette prosjektet i det hele tatt. Når slike feilaktige visuelle virkemidler blir brukt, har jeg faktisk forståelse for at noen setter seg imot prosjektet. Jeg hadde imidlertid forventet at Stortinget under behandlingen av saken la til grunn de faktiske forhold og ikke slike feilaktige inntrykk når vedtak skal fattes.

       Denne saken viser igjen at Regjeringens og stortingsflertallets fagre ord om at man skal satse på opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk, dessverre er fullstendig uten betydning når det kommer til stykket.

       Med dette fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

       Eg vil berre visa til ein merknad som SV ikkje er med i, som knyter seg til ei samordning av Rosendal og omland vassverk sine planar om eit vassbehandlingsanlegg, og som ein enno ikkje har teke stilling til om ein skal byggja. Derfor vel SV å stå utanfor denne merknaden med omsyn til ei slik samordning.

Hans Seierstad (Sp) : Kraftutbygging i Hattebergvassdraget med en produksjon på 8,5 GWh - hvordan kunne en slik sak havne i Stortinget? Det var min første reaksjon da jeg leste St.meld.nr.23. Årsaken til at dette er en sak i Stortinget, er departementets avslag og utbyggers bruk av § 8 i vassdragsreguleringsloven etter at to statsråder i ulike regjeringer har avslått søknaden.

       Kvinnherad kommune er eneeier av Kvinnherad Energi, som er et distribusjonsselskap, et selskap som gir god avkastning inn i en slunken kommunekasse. Av den grunn ser vi at lokalpolitikere fra flere politiske partier har endret syn i retning av å ta i bruk mer av lokale verdier gjennom økt kraftproduksjon. Eierskapet i energiselskapet tilsier at det er en politisk beslutning å fremme denne saken for Stortinget.

       Opplevelser vil være etterspurt i framtida. I en tid da de fleste av oss forbruker mer enn vi egentlig har godt av, blir spørsmålet om livskvalitet mer synlig når alle grunnleggende behov er dekket.

       Området vi befinner oss i, har store kvaliteter - fra fjorden utenfor Rosendal, forbi Baroniet, gjennom Muradalen, forbi kraftverket og opp på fjellet, en perle i norsk natur som ikke må ødelegges. Å gi konsesjon til utbygging ut fra NVEs anbefaling, alternativ 5, vil føre til at Svartavatnet må senkes, og vil være et betydelig inngrep i dette området. Senterpartiet kan derfor ikke stille seg bak et slikt forslag.

       Befaringen komiteen var på den 19. mai, understreket kvalitetene i området. Departementet har gjort rett ved å vise til de nasjonale hensynene til landskap og natur- og kulturminnemiljøet i området.

       Det var derimot to områder som ble belyst, og som ikke er en del av grunnlaget som behandles i denne saken, naturlig nok, da dette er momenter som er kommet inn i ettertid og ikke formelt ligger inne i søknaden.

       For det første, ingen kan vel si at selve kraftstasjonen er noen estetisk nytelse der den ligger i dag. Jeg skal ikke påstå at skjønnheten var fraværende da stasjonen ble bygd for 50 år siden, men det vil være feil å si at bygningen bidrar til forskjønning av området. Det må derfor finnes løsninger som gjør at en ny kraftstasjon som er langt bedre integrert i landskapet, kan bygges. Det er altså ikke bare innmaten i kraftstasjonen som det er behov for å skifte ut.

       Det andre området som det ble orientert om, var kommunens behov for nytt vannrenseanlegg. Vassverkets planer går ut på å bygge renseanlegg rett nedenfor der kraftstasjonen ligger i dag. Brevet fra Rosendal og omland vassverk datert den 26. mai bekrefter dette.

       Senterpartiet slutter seg til flertallet i innstillinga som sier at det er uråd for Stortinget å ta stilling til realitetene i det nye brevet som en del av behandlinga av stortingsmeldinga. Men vi kan nok regne med at det vil komme en formell søknad til Olje- og energidepartementet om å se på muligheten for å samordne renseanlegg og opprusting av Muradalen kraftverk.

       All fornuft tilsier at en her må finne fellesløsninger som ivaretar begge interessene. Det vil også være en gevinst dersom det linjenettet som i dag går gjennom Muradalen, blir lagt i jordkabel, samtidig som det legges nye rør for vannforsyningen. I et slikt samspill burde det være mulig på nytt å se på alternativ 6 utarbeidet av Kvinnherad Energi. Foruten det at en kan ta ut noe mer rein kraft, framstår dette alternativet positivt bedre for miljøet i sin helhet, sammenlignet med slik det oppleves i dag.

Statsråd Einar Steensnæs : Spørsmålet om ytterligere utbygging i Hattebergvassdraget har vært gjenstand for et betydelig engasjement også etter at vassdraget ble vernet av Stortinget i 1993. I stortingsmeldingen om kraftutbygging i Hattebergvassdraget har det vært nødvendig for Regjeringen å be Stortinget si nei til vassdragsregulering og utbygging, slik Kvinnherad Energi går inn for.

       Her har Regjeringen derfor kommet til et annet resultat enn i den andre vassdragsutbyggingssaken Stortinget har behandlet i dag. Bakgrunnen for Regjeringens standpunkt er at sterke verne- og miljøhensyn tilsier at Hattebergvassdraget ikke skal bygges ut.

       Representanten Vaksdal stiller et retorisk spørsmål om jeg har vært ved det vassdraget. Han får dessverre ikke det svaret han håpet på. Jo, jeg har vært der, jeg har sett kraftverket, og jeg har også gått opp Muradalen, men har ikke vært på en ordinær befaring. Jeg var der i egen interesse. Det er litt spesielt å befare et kraftverk fra komiteens side som har så få GWh med seg. Det er vel 18-20 ganger større det som Stortinget kommer til å vedta når det gjelder Sauda.

       Hattebergvassdraget har en unik plassering mellom fjord og fjell. Det ligger mellom Folgefonna og Baroniet i Rosendal. Det har betydelige naturkvaliteter, også i et nasjonalt perspektiv. Det er denne sentrale plasseringen i dette området, kombinert med at det der er betydelige kulturminner, som gjør at Regjeringen har kommet til denne konklusjonen. Det er viktig å legge til rette for naturopplevelser i slike områder, uten ytterligere utbygginger.

       Regjeringen er ikke negativ til å utnytte våre rike vannkraftressurser enda bedre så lenge dette skjer uten uakseptable negative miljøvirkninger. Vi må også se på størrelsen på prosjektene. Vi viser til vårt standpunkt i Sauda-saken som vi nettopp har behandlet, og som altså er 18-20 ganger større enn det vi snakker om her.

       At vi er villig til å se på vannkraftressursene, betyr likevel ikke at Regjeringen vil bygge ut vannkraft for enhver pris. Hver sak må vurderes på selvstendig grunnlag. I dette tilfellet har også en tidligere regjering vurdert prosjektet. Vurderingskriteriet etter vassdragsreguleringsloven er om skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses å være av mindre betydning i forhold til fordelene med tiltaket. Prosjektet i Hattebergvassdraget, som Kvinnherad Energi har anket inn for Stortinget, er riktignok plassert i kategori I i Samlet Plan, men jeg vil minne om at det ikke automatisk skal medføre at konsesjon gis. Alle skader og ulemper må avveies konkret mot fordelene under konsesjonsbehandlingen.

       Når det gjelder kraftutbyggingsprosjektet i Hattebergvassdraget, fant vi, etter en helhetsvurdering av de ulike hensyn, at hensynet til miljø og naturkvaliteter måtte veie tyngre enn hensynet til å få noe mer ny kraft i det norske kraftsystemet. Regjeringen kan derfor ikke gå inn for et prosjekt for opprustning og utvidelse som får uakseptable negative miljøvirkninger, slik vi mener er tilfellet i denne saken.

       Jeg er klar over at Kvinnherad Energi er opptatt av å få til en opprustning av Muradalen kraftverk. Jeg er for så vidt enig i alle beskrivelsene av mangel på estetisk skjønnhet ved kraftverket. Jeg viser til de uttalelsene som flertallet i komiteen har samlet seg om når det gjelder en mulig samordning av planene til Rosendal og omland vassverk for et vannbehandlingsanlegg i Muradalen kombinert med en eventuell opprustning av kraftverket. En slik eventuell søknad må selvfølgelig på vanlig måte vurderes ut fra kriteriene i vannressursloven når det gjelder inngrep i vernede vassdrag. Et eventuelt tiltak må derfor ikke være i strid med verneverdiene i vassdraget. Jeg går ut fra at Kvinnherad Energi vil merke seg Stortingets synspunkter og konklusjoner i dag, som en rettledning for senere muligheter.

       Det er viktig at vi tar vare på verneverdiene i Hattebergvassdraget. Jeg er derfor svært tilfreds med at et så bredt flertall i komiteen deler min vurdering når det gjelder områdets naturkvaliteter, og har sluttet seg til Regjeringens tilråding om å avslå klagen om ytterligere utbygging i dette vassdraget.

       Vi er på den ene side enig med statsråden i at det er store verneverdier i Rosendalsområdet. På den annen side er det helt klart, som det også kommer frem i merknadene, som er meget malerisk beskrevet:

       « Sjølve kraftstasjonsbygningen kan knapt seiast å vera ei estetisk nyting ».

       Det slutter jeg meg helt til. Og jeg synes det er veldig bra hvis statsråden nå tar med seg denne muligheten til en samordning med vannrensingsanlegget, slik at man får en god løsning på dette som ikke ødelegger naturressursene, men som samtidig gjør at man får en mer moderne og bedre kraftutnyttelse og slipper å ha noen rustne rør og en stygg bygning stående der.

       Jeg håper derfor at vi ikke ser denne saken igjen, men at det blir en løsning på dette som partene kan finne akseptabel.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 3437)